Er ikke helt sikker på om vi (Jeg og du - eller kollektivt vi, som i alle mennesker) er enige om hverken problemets omfang eller hva som skal til for å gjøre noe med det. Det er nettopp den enorme tregheten som ligger i å gå bort fra fossilt som gjør at tidsfaktoren bekymrer meg. Vi har olje som går til fornuftige formål og olje som går til luksuspreget tøys i denne settingen. Du nevner landbruk. Vi holder oss ikke med det for å være snille med bøndene. Moderne landbruk krever enormt med innsatsfaktorer i form av diesel og kunstgjødsel. Her er det faktisk begrenset hvor nye det er å spare så lenge en ikke skal tilbake til hest og ard. Vi må definere hvor resten av det fossile forbruket skal gå og prioritere dette. I det ligger det å måtte skjære ned på det unødvendige forbruket. Og det er her man kvier seg, for det går rett på vestlige folks forbruksvaner, men likefullt må det gjøres. Overgang til elbil og elektrifisert kollektivtransport. Og: en slutt på flytrafikk slik vi kjenner det. PR i dag er det ikke teknisk mulig å elektrifisere flytrafikken og det er ikke nok gammel frityrolje i verden heller. Den der sitter langt inne, jeg vet det. Men det sier noe om hvordan klimaproblemene går rett i strupen på den moderne forbrukskulturen. Som riktig nok ikke er eldre enn et par tiår og derfor burde være mulig å gjøre noe med.
Så er det interessant å legge merke til hvor mye folks ståsted (politisk, utdanning/jobb, samfunnsklasse, personlige økonomi) påvirker hvordan man ser på klimaproblemet. Jeg vokste opp med gårdsdrift og vet hvor lite som skal til for å ødelegge for liv. Avlinger som råtner opp pga unormal nedbør. Avlinger som ødelegges av soppsjukdommer. Avlinger som etes opp av skadedyr fordi telen er borte for godt. Åkerfuglene som jeg vokste opp med er nå borte, yngre folk har hverken sett dem eller kjenner navnene. Jeg flyr ugjerne og tenker at leser jeg ei god bok om Venezia så trenger jeg ikke reise dit, egentlig. Og det går faktisk helt fint. Bøker og hifi er CO2 -frie interesser. Så har jeg en bror oppvokst på samme nøkterne måte på gård. Han har tatt klassereisen inn i legeyrket. Og med det forduftet alle økonomiske bekymringer pluss alle andre bekymringer, egentlig. Hifi og bøker er det knapt plass til, det reises Europa rundt uavlatelig. Med fly til en billig penge selvsagt. Han 'velger' å ikke bekymre seg, som en annen Christian Ringnes. Kaster mat gjør'n og.
En digresjon dette, kanskje. Men vi er pr. i dag slett ikke enige om 'klimautfordringene' som det heter så kjekt. Enormt sprik i folks oppfatning om hvorvidt de er reelle, om de skal tas alvorlig og hvor mye innsats som kan/bør legges i mottiltak.