Om tidligere tiders regulering.
Jeg leser for tiden Thomas Carlyles "The French Revolution". I innledningen skriver han litt om adelens overtramp og hvordan man forsøkte å få bukt med de verste påfunnene. (Hver greve hadde juridisk overherredømme på sine enemarker og kunne forføye som han ville med undersåttene der. Det var, for eksempel, vanlig å ha egne rettersteder der man tok livet av folk som hadde forbrutt seg mot lover man gjerne fant opp på stedet).
Tilgi at jeg måtte le da jeg kom over disse to eksemplene:
For the rest, their privileges every way are now much curtailed. That law authorizing a Seigneur, as he returned from hunting, to kill not more than two Serfs, and refresh his feet in their warm blood and bowels, has fallen into perfect desuetude. (Histoire de la Revolution Francaise, par Deux Amis de la Liberte (Paris, 1793), ii. 212.)
(desuetude - loven anvendes ikke lenger)
No Charolois, for these last fifty years, though never so fond of shooting, has been in use to bring down slaters and plumbers, and see them roll from their roofs; (Lacretelle, Histoire de France pendant le 18me Siecle (Paris, 1819) i. 271.) but contents himself with partridges and grouse.
Det første trenger ingen forklaring, men er gruvekkende nok, men så uhørt i vår trygge verdensdel at man må le.
Charolois ble berømt for sin grusomhet. Passasjen viser til at det han drev med ikke lenger er lov, samme hvor glad man måtte være i å skyte, så måtte man man nøye seg med rapphøner og ryper. Charolois fant god underholdning i å skyte mot taktekkere og blyleggere som arbeidet på takene på slottene hans, de rullet så fint ned av taket.
(Et eksempel så ekstremt at selv Carlyle hadde vansker med å tro det.)
Jeg leser for tiden Thomas Carlyles "The French Revolution". I innledningen skriver han litt om adelens overtramp og hvordan man forsøkte å få bukt med de verste påfunnene. (Hver greve hadde juridisk overherredømme på sine enemarker og kunne forføye som han ville med undersåttene der. Det var, for eksempel, vanlig å ha egne rettersteder der man tok livet av folk som hadde forbrutt seg mot lover man gjerne fant opp på stedet).
Tilgi at jeg måtte le da jeg kom over disse to eksemplene:
For the rest, their privileges every way are now much curtailed. That law authorizing a Seigneur, as he returned from hunting, to kill not more than two Serfs, and refresh his feet in their warm blood and bowels, has fallen into perfect desuetude. (Histoire de la Revolution Francaise, par Deux Amis de la Liberte (Paris, 1793), ii. 212.)
(desuetude - loven anvendes ikke lenger)
No Charolois, for these last fifty years, though never so fond of shooting, has been in use to bring down slaters and plumbers, and see them roll from their roofs; (Lacretelle, Histoire de France pendant le 18me Siecle (Paris, 1819) i. 271.) but contents himself with partridges and grouse.
Det første trenger ingen forklaring, men er gruvekkende nok, men så uhørt i vår trygge verdensdel at man må le.
Charolois ble berømt for sin grusomhet. Passasjen viser til at det han drev med ikke lenger er lov, samme hvor glad man måtte være i å skyte, så måtte man man nøye seg med rapphøner og ryper. Charolois fant god underholdning i å skyte mot taktekkere og blyleggere som arbeidet på takene på slottene hans, de rullet så fint ned av taket.
(Et eksempel så ekstremt at selv Carlyle hadde vansker med å tro det.)
Sist redigert:
