Som påpekt over, står statseide selskaper for 80% av utslippene. Så politikernes uvilje handler nok mer om å sikre statens inntekter slik at valgløftene faktisk kan innfris. Selv med en blåblå regjering vokser offentlig sektor i Norge langt raskere enn privat sektor, så det er der vekstskoen trykker hardest.Markedskapitalismens mantra om å utnytte alt utnyttbart, la kortsiktig vinning trumfe langsiktige hensyn er så sterkt at man reelt ikke har vilje til å se på alternativer.
Og så lenge det å bli gjenvalgt er viktigere enn å redde verden, så vil det nok forbli slik.En treåring som står med halve fjeset og begge hender fulle av sjokolade og blånekter for å ha stjålet i skapet er jo rasjonell og forutsigbar i forhold til verdens politikere. Poden vil etter hvert akseptere de uomtvistelige bevis på hendelsesforløpet, innrømme skyld og la være å gjøre det igjen. Det kommer vi aldri til å se fra politikerne. De skylder på bikkja. Gordon Gekko heter den.
Nå går det litt i surr ser jeg.Jeg likte innlegget ditt til jeg kom til hvordan vi skal dekke inn "hundrevis av milliarder i tapte inntekter". På den annen side illustrerer det noe folk flest ikke har fått med seg. Det er en grunn til at Helge Lund stakk.
Vi tjener ikke penger på oljen lenger og kommer heller ikke til å gjøre det i fortsettelsen. .
Det er den dyre oljen som gjenstår å utvinne hos oss og den har vi ikke råd til å ta opp. Til slutt skjønner vi det nok.
Norge i underskudd for første gang på over 25 år - Norge - Makro og politikk - E24
For Norge er oljeutvinning et tapsprosjekt herfra og ut. En atomkrig i Den arabiske gulf kan muligens bedre på det. Operatørselskap vil fortsette å melke statskassen til dette går opp for oss.
Enig i mye her, Hardingfele. Og altså: Jeg er selvfølgelig helt enig i at det vi må starte med er å redusere utslippene drastisk. Den enkleste måten å gjøre det på er å innføre en høy og stigende karbonavgift, fordi den på sikt vil gjøre det tilnærmet økonomisk umulig å fortsette å bruke og utvinne fossile energikilder. Dersom det ikke blir nok, må hardere lut til. Jeg mener at man må ta sikte på fullstendig avkarbonisering av økonomien innen 10-15 år, maksimalt 20. Det er mulig, hvis man bare prøver hardt nok.Det uansvarlige ligger i å fortsette å tviholde på fossil energi nå som vi kjenner konsekvensene. Hvorvidt det er ansvarsfullt å fabulere om tenkte og p.t. ikke gjennomførbare avlatsløsninger som skal gjøre det mulig å fortsette som nå kan diskuteres. Ellers syns jeg du tar utspillene fra både Odd og meg litt for personlig. Vi argumenterer alle fra ulike ståsted.
Energi er en konkret ting. Den måles med stor presisjon. Vi vet hvor mye energi vi har tilgjengelig i ulike stadier, til bruk for å drive vår økonomi. Man kan se på problemet på en annen måte:
1. Energi til opprettholdelse av nåværende økonomiske status - der alle nasjoner ønsker ekstremvekst.
2. Nødvendig energitilgang for overgang fra energikilder med påviste skadefølger til fornybare energikilder.
3. Energi som vi vil trenge for å trekke CO2 og andre drivhusgasser ut av atmosfæren i tilstrekkelig omfang, samt for å forebygge konsekvensene av global oppvarming (havstigning, sikring av bygg og infrastruktur mot ekstrem hete, kulde, stormer, osv).
Samtidig som vi skal stenge ned noen energikilder skal vi erstatte disse med nye, og i tillegg ha overskudd til å foreta et hypotetisk uttrekk av CO2 fra atmosfæren, som må være så stort som to ganger hva alle plantevekster (inkl plankton i havet) trekker ut hvert eneste år. Og det skal vi gjøre år etter år etter år, i over hundre år, med start i 2. halvdel av dette århundret, i følge IPCC.
Vi trenger altså energi til en gigantisk infrastrukturomlegging, til opprettholdelse av folks økonomiske forventninger og til et karbonfangstprosjekt uten sidestykke.
(...)
Vi bør ikke slutte å lete etter løsninger, Olav, men noen ganger kan det være klokt å sette spørsmålstegn ved gjennomførbarheten.
Den første delen av denne påstanden forstår jeg, den andre er litt merkelig. Energi kan måles som arbeid omsatt i et legeme. Men vi vet også fra termodynamikkens første lov at energi omsatt i arbeid endrer tilstand, og at energi hverken kan oppstå eller forsvinne (energibevaring). Hvor mye energi vi har "tilgjengelig til bruk" er med andre ord avhengig av hvordan vi omsetter den til arbeid vi kan benytte oss av. Hvileenergien i enhver masse er abnormt stor, og det vi omsetter gjennom forbrenning er forsvinnende lite av den. Så "tilgang på energi" er i seg selv ikke noe problem, det er å omsette den i nyttig arbeid (uten skadelige biprodukter) som er utfordringen. Men det er ikke noen fundamental hindring for at ny teknologi kan forbedre dette ad infinitum. Hvis det hadde vært sånn så er i hvert fall svaret på Fermiparadokset såre enkelt.Energi er en konkret ting. Den måles med stor presisjon. Vi vet hvor mye energi vi har tilgjengelig i ulike stadier, til bruk for å drive vår økonomi.
Jeg heller mer mot Occam's Razor på den der. Avstandene mellom sollike stjerner, for ikke å snakke om planeter innenfor habitable zone rundt sånne, er formidable. Selv om man hadde hatt teknologien til å få romskip opp i nær lysets hastighet snakker vi om tusenvis eller millioner av år i reisetid. Og der er ikke vi i nærheten, vi har ikke engang klart å komme oss til Mars. Så teknologien for intergalaktiske romreiser er uendelig mye lengre unna enn teknologien for evig tilgang på ren energi på jorden. En hyperavansert sivilisasjon vil etter all sannsynlighet utvikle teknologi for (nær) uendelig tilgang på ren energi lenge før den utvikler teknologi for intergalaktiske romreiser. Ikke minst fordi det siste forutsetter det første.Mange her kjenner sikkert til Fermi-paradokset.
https://en.wikipedia.org/wiki/Fermi_paradox
Gitt antallet stjerner og galakser i universet burde det være like mye liv og aktivitet "der ute" som i StarTrek-filmene. Vi finner fint lite og mange har teorier om hvorfor. En teori er at vekstsivilisasjoner, som menneskets, dør ut i eget avfall før de kommer avsted.
Oppstillingen min er nok såpass enkel at vi ikke behøver å ta veien innom termodynamikkens lover.Den første delen av denne påstanden forstår jeg, den andre er litt merkelig. Energi kan måles som arbeid omsatt i et legeme. Men vi vet også fra termodynamikkens første lov at energi omsatt i arbeid endrer tilstand, og at energi hverken kan oppstå eller forsvinne (energibevaring). Hvor mye energi vi har "tilgjengelig til bruk" er med andre ord avhengig av hvordan vi omsetter den til arbeid vi kan benytte oss av. Hvileenergien i enhver masse er abnormt stor, og det vi omsetter gjennom forbrenning er forsvinnende lite av den. Så "tilgang på energi" er i seg selv ikke noe problem, det er å omsette den i nyttig arbeid (uten skadelige biprodukter) som er utfordringen.Energi er en konkret ting. Den måles med stor presisjon. Vi vet hvor mye energi vi har tilgjengelig i ulike stadier, til bruk for å drive vår økonomi.
Rent praktisk sett er det foreløpig slik at hydrogen er et blindspor. Rett og slett fordi det er vesentlig billigere å produsere hydrogen fra hydrokarboner enn ved elektrolyse. Energieffektiviteten blir også vesentlig dårligere enn et batteribasert system, fordi en taper energi under elektrolysen, en taper energi under komprimering for transport, en taper energi på å transportere hydrogen og en taper energi i en forbrenningsmotor som går på hydrogen.Men min brors svigerfar mener at det nå har skjedd teknologiske gjennombrudd som gjør at utvinning av hydrogen egentlig løser disse problemene. Hydrogen kan nemlig utvinnes fra vann gjennom elektrolyse. Så kan hydrogen brukes i en forbrenningsmotor, som bare gir vann som avfall.
I prinsippet kan man dermed bruke solenergi til å utvinne hydrogen, som kan lagres, og som så kan brukes i forbrenningsmotorer for å skape ny strøm når man ikke har fornybar energi direkte tilgjengelig. Dermed har du i prinsippet "evig" energi: Sol, hydrogen, sol, hydrogen. Batterier, derimot, må produseres på nytt og på nytt, siden de mister lagringskapasitet etter hvert som de blir eldre.
Problemet med dette som en kommersiell løsning så langt har vært at elektrolyse-prosessen har krevd veldig mye energi, og at elektrolyse-dingsene (eller hva man nå skal kalle det) har vært like store som en buss, omtrent. Det har gjort at hydrogen ikke har vært et veldig realistisk alternativ. Men nå har det skjedd teknologiske gjennombrudd. I Norge settes det snart i gang produksjon av elektrolyse-dingser som krever ekstremt mye mindre energi enn forrige generasjons elektrolyse-dingser. Dessuten er de mye mindre, man kan få det så små som kjøleskap, som vil kunne passe inn i mange hjem. Dette har det så langt nesten ikke vært skrevet noe om i pressen, så nytt er det. .
Jeg kjenner ikke til detaljene her. Jeg tror dette dreier seg om "standard" vannelektrolyse, der man setter strøm i vann, noe som gjør at det spaltes under visse forhold. Men dette skjer altså på helt nye måter, som gjør at det kreves betydelig mindre energi enn hva som har vært tilfelle hittill.Det kan være din brors svigerfar refererer til gjennombrudd innen fotoelektrolyse (der et solcellepanel arbeider med direkte konvertering av vann til hydrogen), noe som vil være meget energieffektivt.
Utskjelte EU har finansiert hele tyve hydrogenelektrolyseprosjekter, siden dette er krumtappen i prosessen om hydrogen skal være et effektivt lagringsmedium for energi. Hittil har man ikke fått de nødvendige gjennombruddene for at det skal være konkurransedyktig med batterier.
Interessant!Beste mellomlagring av overskuddsenergi fra fornybart er vha såkalt pumped storage hydropower. Man bruker overskuddsenergien til å pumpe vann opp i høyereliggende reservoarer, og bruker dette vannet til å produsere vannkraft når man ikke har tilgang til fornybart. Dette er naturligvis en on-grid løsning.
Det er helt riktig at batterier og strøm er mer energieffektive i seg selv. Det sa også svigerfaren til broren min. Hans selskap jobber jo tross alt selv med utvikling av mer effektiv batteriteknologi (de mener at de nå har gjort gjennombrudd som gjør at batteriene kan bli 60 prosent mer effektive enn dagens batterier). Ren strøm vil alltid være den mest energieffektive løsningen. Problemet dreier seg om at at man trenger så store mengder med batterier for virkelig å kunne lagre tilstrekkelig med strøm når de fornybare kildene er "off". Produksjon av hydrogen på de nye effektive måtene er rett og slett enklere.Rent praktisk sett er det foreløpig slik at hydrogen er et blindspor. Rett og slett fordi det er vesentlig billigere å produsere hydrogen fra hydrokarboner enn ved elektrolyse. Energieffektiviteten blir også vesentlig dårligere enn et batteribasert system, fordi en taper energi under elektrolysen, en taper energi under komprimering for transport, en taper energi på å transportere hydrogen og en taper energi i en forbrenningsmotor som går på hydrogen.
Det brukes rett og slett utrolig mye energi på å opprettholde en utdatert verdikjede.
Selv om du kan benytte lokal elektrolyse, så endrer det ikke på det at en forbrenningsmotor basert på hydrogen er nokså ineffektiv, og du må fremdeles bruke energi på å komprimere hydrogen.
Johan-Kr
Den siste setningen i det innlegget er uhyre viktig. Fotosyntesen er pr i dag den eneste mekanismen som trekker CO2 ut av atmosfæren (og delvis fra vann) og omdanner karbonet til solid stoff i form av plantevev. Det var fotosyntesen som skapte de enorme olje- og gassedimentene som vi nå altså frigjør tilbake til atmosfæren og verdenshavene med ødeleggende effekt.Den hellige gralen på området er kunstig fotosyntese. Som det også arbeides med.
Bioteknologi er et viktig område her. Kanskje et bedre utgangspunkt enn å fjerne saltet fra sjøvann er å bruke avlinger som tåler å bli vannet med sjøvann. Enten allerede salttålende planter eller genetisk modifiserte planter som tåler salt.I mellomtiden bør vi hjelpe den naturlige fotosyntesen så godt vi kan. Jeg har vel lest om at enorme avsaltingsanlegg for sjøvann drevet av fornybar energi kan brukes til å skaffe nok ferskvann til tørre områder/ørkener der man kan revitalisere skog og matproduksjon. Himalaya vil miste breene sine i løpet av noen tiår, mye regnskog vil forsvinne og ørkenutbredelsen vil skyte fart pga uttørring og avskoging hvis vi ikke gjør noe. Noe av den viktigste teknologien vi kan utvikle videre de neste tiårene befinner seg innenfor biologi.
Og ikke minst vannkraft hvor er betydelig del er uregulert! Elvekraftverk og konsesjonsbetingelsene som pålegger en vis minstevannføring.Det er ikke bare for atomkraftverk. Vindkraft, bølgekraft og solenergi er alle energikilder med veldig ujevn produksjon, og må ha en buffer.
Johan-Kr
De hisser seg opp over hva som skrives om metan-utslipp, som i neste omgang skal føre til 12 grader oppvarming. Samt en rekke andre scenarier som er strukket til ytterligheter. De ønsker å unngå skremselskommunikasjon og vil vel også gi inntrykk av at det er håp?Gode poenger. Men mesteparten av de faktiske helsefarlige og samfunnstruende mekanismene som blir nevnt i artikkelen er jo basert i forskningen. Dersom vi får 5 til 6 graders oppvarming virker scenariet han tegner opp ganske rimelig på meg. Jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor Mann m.fl. hisser seg sånn opp. Det holder jo å si at det er mye riktig i artikkelen, men at noen av detaljene ikke stemmer.