Terje-A
Æresmedlem
Jeg støtter en amerikansk base i Norge, det er logisk og fornuftig.For ikke å nevne å plassere stasjonær amerikansk base på norsk territorium (Værnes) med "fremskutt" lagring av utstyr andre steder. Norge klarte seg godt under den kalde krigen uten dette, men nå skal vi plutselig ha det.Men tjener nåværende regjering ( og den foregående) norske interesser?Nei, men det kan være verdt å ta et lite repetisjonskurs i norske interesser og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er nå engang slik at land har varige interesser, og de er stort sett en funksjon av lokalisering, ressurser og naboskap. Jeg kan anbefale Knut Frydenlunds lille bok "Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid", NUPI (1966). Den gir en bakgrunn for alliansepolitikken, som kort oppsummert har gått ut på at:Ellers er det overhodet ikke slik at man i "denne tråden må være 100% enig med den ene eller den andre part, om man ikke straks skal bli dømt side".
En reell endring siden dengang er at vi har funnet olje og blitt søkkrike med mye mer ressurser som kan tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet, og at Sovjetunionen med Warzawapakten har kollapset og blitt erstattet av et nyautoritært Russland omgitt av liberale demokratier. Ellers er det faktisk ikke så veldig store endringer i norske sikkerhetspolitiske interesser, kald krig eller ikke kald krig. Vi ligger der vi ligger, og det gjør Russland også.
- Norge er et lite demokrati med grense mot en autoritær (da totalitær) stormakt Russland (da Sovjetunionen).
- Norge har potensielle interessekonflikter med naboen i Arktis, i Barentshavet, på Svalbard, og fra russisk side med basene i Murmansk og Severomorsk på Kola.
- Norge har ingen interesse av å provosere frem en konflikt, men vil heller ikke være i stand til å forsvare seg alene mot et overfall.
- Norsk utenrikspolitikk er (naturlig nok) basert på gjensidig forpliktende avtaler og overnasjonale institusjoner som FN, Europarådet, Nordisk Råd og NATO heller enn "jungelens lov" i bilaterale relasjoner.
- Norsk forsvarspolitikk er (like naturlig) basert på å gjøre en hypotetisk invasjon så besværlig og langsom for motstanderen at vedkommende ikke rekker å gjennomføre et fait accompli med fullstendig okkupasjon før allierte forsterkninger rekker frem.
- Hele dimensjoneringen av norsk forsvar hviler på den logikken. Det er f eks derfor vi aldri utviklet egne atomvåpen, selv om vi rent teknisk var i stand til å gjøre det allerede midt på 1950-tallet.
Hvis vi slenger oppi den miksen at USA plutselig ikke lenger kan ses som en like selvsagt sikkerhetsgarantist, ettersom den utøvende makt der borte nå ser ut til være under kontroll av en familie som i beste fall er kompromittert av russisk etterretning, i verste fall opptrer som aktive medløpere for russiske interesser, blir det nokså dramatisk for Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Det er definitivt ikke i vår interesse at autoritære kleptokrater gjør opp bilaterale "deals" på bakrommet. Hvis dette blir en varig ny virkelighet vil det koste oss ganske mye penger i å bygge opp en helt ny forsvarspolitisk positur vs den kjære naboen i nordøst.
Jeg skal kanskje være forsiktig med å dele ut karakteristikker, men norskspråklige klakkører for den dynamiske duoen Trump og Putin imponerer meg ikke så veldig. Det er ihvertfall ikke dette landets interesser de tjener.
De omorganiserer forsvareret, legger ned baser som det har kostet milliarder å bygge, fagpersoner skriker ut om svekkelse av forsvarsevnen. Vi bruker vannvittige summer på F-35 som mange mener er en kalkun. Og nå skal det tunge vedlikeholdet gjøres i Italia. Et land beryktet for tvilsom kvalitet og korrupsjon. Ja,da ser at dette er en avsporing men greide ikke å holde munn
Asbjørn lever fortsatt i 1966.