Ja, så har man altså vært en tur i slukoteket igjen, at long last.
Og så skal man prøve å gjøre rede for hva man har hørt. Det er ikke så lett....
Jeg har alltid syntes det er lettest å beskrive lydgjengivelse med utgangspunkt i avvikene fra det naturlige.
Et drøyt døgn etter sitter jeg her og finner fortsatt ikke allverdens å si. Kanskje en smule av en antydning til hornlyd i mellomtonen, men det er også alt.
Alt som skiller slukoteket fra generisk hifi er det jo skrevet side opp og ned om her inne allerede, og det er sant hvert ord.
Kort fortalt: Så usannsynlig uanstrengt. Og så jævla moro!
Dette anlegget hadde jeg kjøpt på dagen, hadde jeg hatt a) pengene, og b) et sted å gjøre av det. Men jeg mangler både a og b, og mesteparten av resten av alfabetet.
Så hva gjør man da? Man takker for lytten, og maten, og laget, og en nett og velformet liten sak av rustfritt stål som man kan sette i sving hjemme. Testet den forresten færste gang i dag, med Elmer Midd som vitne. Spilleren gikk merkbart saktere. Mulig det var et innkjøringsspørsmål (mulig den rett og slett polerte opp lageret på spilleren en smule), for nå er jeg ikke lenger i stand til å reprodusere avviket. I alle fall kommer jeg til å sende en mail til Dr. Feickert før den kommer i regelmessig bruk...
Så lar man seg inspirere litt, og blåser av penger, etter evne, på et lite eget prosjekt som kanskje kan ta en selv et bittelite steg på veien.
Og om doktoren tillater:
Faen så fett. Hjertelig takk!
