C
cruiser
Gjest
Du burde tipse udir om at du nettopp har finni opp kruttet.. i samme slengen kan du jo be dem å få ungdommen til å gjøre som foreldrene sier.. så er vi mål
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
C
cruiser
Gjest
Når du er så løk at du går 5 på Dagbladets clickbait så fortjener du ikke stort mer. Du er 20 år på etterskudd med forslagene dine.. minst!
Rart det ikke er innført enda da...
Gå til sengs igjen du.Vurderte å legge ut denne på "galt i Sverige" tråden, men saklig sett passer den mye bedre her. Og jeg tror de fleste av oss HFS'ere som jobber eller har jobbet i skolen vil si at dette faktisk er gammelt nytt! Men å få politkere til å akseptere det.........................?
Pesonlig er jeg meget overasket over at denne rektoren ikke er spikret på korset og brent allerede! Det er jo i Sverige....!
Rektorn införde militär disciplin på svenska skolan – nu skjuter betygen i höjden | Newsner
Lite kontroversielt med "disiplin". Men det er likevel for mykje støy i norske klasserom.CCyber
Gjest
https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2017/august/store-forskjeller-i-strykprosent/
- Bare én av tre besto forprøven for søkere til lærerutdanning som ikke hadde oppfylt kravet om karakteren fire i matematikk
Kravet om 4 i snitt i matte er tåpelig. Er så mange andre faktorer som forteller mer om du blir en god lærer.
Det er ikke akkurat så krevende pensum å få 4 i.
Forventer faktisk såpass så de kan luke ut de verste brødhuene før de begynner å undervise barn.
Mye man ikke blir uten gode karakter, selv kjedelige ting som revisor.CCyber
Gjest
Kjenner du innholdet i faget? Jeg synes man kan forvente såpass allmennkunnskap av en som tar lærerutdannelse og ikke bare PPT/faglærer.
Stor forskjell på å forvente og sette det som en hard grense.
Nå krever det ganske mye å komme seg gjennom 5 år med høyere utdanning, så brødhodene dine lukes ut der.
Mattekarakter forteller absolutt ingenting om hvor god man er med barn. Det er bare så enkelt å måle, så da måler man det...Hvis en har et brennende ønske om å bli lærer men ikke klarer karakteren 4 på gymnaset eller på andre forsøk etter et tilpasset forkurs er det neppe et savn for læreryrke at vedkommende ender opp som vekter eller tilsvarende.
Med tanke på at Norge har lærermangel, så er det definitivt et savn å miste dyktige norsk-, engelsk-, språk- kunst og håndtverk-, historielærere osv.
Personen med 6 i norsk skal ikke få lov til å bli norsklærer, fordi vedkommende har svakhet i matte, er tåpeligCcruiser
Gjest
Karakterkravet er sikkert greit men selvsagt ingen garanti for at man blir en god lærer. Største problemet er vel at det er tilnærmet umulig å gi noen sparken i offentlig sektor for bare å være ræva
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.142
- Antall liker
- 14.689
Nei det gjør det ikke. I Norge er det stort sett mye vanskeligere å komme inn på noe enn å komme ut i andre enden. Kravene til å bestå fag på universiteter er stort sett svært langt fra avskrekkende. Å gjøre der bra kan nok kreve sitt - men å komme seg gjennom? Njet.
Når en ser på strykprosenten på en del steder så sier det svært mye om studentmassen som går der.GGjestemedlem
Gjest
Ligger man på 3-tallet i snittkarakter er man mer eller mindre evneveik og har overholdet ingenting som allmennlærer å gjøre. Da bør man kanskje satse på å bli kroppsarbeider.
Tviler på at det er annerledes i landet utenfor vårt. Dattera til Livlægen var på utveksling der borte i Berkeley og hennes vurdering var at det slett ikke var vanskeligere å få gode karakter der enn ved UiO. Vanskeligere å komme inn, men ikke vanskeligere innafor. Ikke et faktum, men grei anekdote.
En har intet å bidra med om en stryker på universitetet - ser en bort fra medisinske tilfeller hva angår eksamensnerver eller en bare spiller poker i hva en skal prøves i -, da er det nada der!
Tillegg: uttrykket »bidra med» er ikke helt heldig. Selvfølgelig har de noe å bidra med i andre sammenhenger.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.142
- Antall liker
- 14.689
Jeg har studert i Sveits - der var det lett (som i nesten helt åpent å komme inn). Første året var tøft - de kvitter seg med 3/4 eller noe slikt. Deretter var det lungt (jeg gikk kun på den lugne biten da jeg var på utveksling). Litt samme greia i Frankrike.
Om man synest det er en prestasjon å ta høyere utdannelse i Norge kan man umulig ha vært på universitetet selv i nyere tid (dvs de siste 20 årene i alle fall)GGjestemedlem
Gjest
Når det gjelder kravet til matematikk er dette sterkt relatert til en persons intelligens. Det nærmeste man kommer en IQ test i opptakskrav. Barn fortjener ikke å få en dum lærer i noen fag. Man bør ikke fjerne dette kravet noensinne.
Men de som er for uintelligente til å bli lærer kan sikkert gjøre nytte for seg på andre områder.
Litt forskjellige anekdoter. Hva vi uansett kan enes om; det er ingen prestasjon å komme igjennom det hele - toppresultater er alltid prestasjoner. Når jeg stryker folk, så er det fordi det intet er der; F er et kunnskapsmessig svart hull!
Nå er det like mye IQ som kreves for god mestring av språket, da...
Jeg er allikevel enig i at mattekarakteren er viktig her. Det handler ikke bare om å kunne undervise i matte, men om å forstå en læringsprosess som stikker litt dypere enn å pugge det man tror man får til eksamen.
Jeg tror nok de fleste som prøver seg på lærerutdanningen er intelligente nok til å klare matematikken. Det er nok helst selvtillit, motivasjon og arbeidsinnsats det skorter på. Hvis man ikke tror at man får det til, så får man det ikke til.
Og da tenker jeg at de som må jobbe hardt for å fikse matten blir bedre pedagoger enn de ellers ville blitt - fordi de får en positiv lærings- og mestringserfaring som kommer godt med når de står på den andre siden. Lærere er også rollemodeller, og mange elever trenger forbilder som har klart å overskride sine egne matte-barrierer.
Vanskeligere å komme inn enn å fullføre..... oksemøkk!
Korrekt at det er null problem å bestå et og annet fag. Korrekt at det er noen enkle fag ute og går. Men det er langt fra det til at å fullføre 5 år masterstudier er simpelt, noe alle kan gjøre. langt derifra! Ser nå vekk fra BI som man kan ta på kveldstid ved siden av jobben.
Norske studenter sliter med å fullføre studiene -Universitetsavisa
40 % fullfører bachelorstudier på normert tid og 43% for masterstudenter. Kun ytterligere 15 %-poeng fullfører etter normert tid.
Hva med Finland forresten. Så noe med Michael Moore på Fjesboka om utdanningen i Finland, at det er storveis. Veldig korte dager, skjønte jeg. Mye lek. Og gode resultater.... Hva er greia der borte i de tusen sjøers land?Matematikk er jo i utgangspunkt et fag som trener logisk tenkemåte. Hvis man ikke greier å få en 4 i vgs eller bestå opptaksprøve er det mye som tyder på at man ikke bør bli lærer.
NB: 4-kravet gjelder kun for de som ikke har tatt S1, S2, R1 eller R2, altså de som ikke har valgt realfags- eller samfunnfagsmatematikk. Har du tatt et av de 4 nevnte fagene er kravet at du har stått:
"I matematikk er det gjennomsnittskarakteren for fellesfaget 1P/1T + 2P/2T fra videregående skole (224 timer), som må være minimum 4. Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har minimum karakteren 2 i ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2 (140 timer)."
Så vidt jeg har forstått er 1P/1T stort sett repetisjon av ungdomsskolepensum, og 2P/2T et praktisk regnefag. Klarer du ikke å få 4 i dette har du store mangler i din evne til å tenke logisk, og da har du lite å gjøre som lærer.
Man bør kanskje ta en kikk på prøven det ble strøket i?
Her er fjorårets prøve - PDF: https://fido.nrk.no/a081e7fc4f9fe30018f3096feec7515a136aa206045d5a8b6a1c64161426c8f0/matte.pdfHer er noe for norsk skolevesen:
Andrejs Vilks fikk norske skattepenger for å spre russisk løgnpropaganda og høyreekstrem hets
(Se video, anbefales)
Når Norge støtter dette med penger, så burde vi dra nytte av det i skolen?
Dette hadde jeg ikke fått med meg... Da må jeg si jeg er overrasket over alle disse motiverte studentene som ikke klarer å få denne fireren. Også noe overrasket over at enkelte kan mene at dette er et urimelig krav.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.142
- Antall liker
- 14.689
Det er et lass av grunner til at folk ikke fullfører eller bruker mer enn normert tid. At studiene er krevende er ikke en av de. Om man går inn for det (dvs ikke gir fullstendig faen) og ikke klarer å fullføre høyere utdannelse i Norge er man akademisk sett fullstendig evneveik. Det er også en hel del studier som er (svært) vanskelige å komme inn på siden det er mange søkere til få plasser, men som ikke er noen større prestasjon å fullføre når man først har kommet inn. At man har fullført medisin, psykologi, ind.øk, nanoteknologi eller administrasjon og ledelse betyr ikke at man er spesielt akademisk smart - det betyr først og fremst at man var flink på vidergående. Som også er noe annet enn å være akademisk begavet. På vidergående kan man komme svært langt med innsats og pugging.
Det er ikke "noen" enkle fag der ute. Det er omtrent kun enkle fag der ute om man regner i forhold til faktisk å bestå. Et og annet beryktet fag finnes her og der, i min tid på Gløshaugen var det "Algoritmer og Datastrukturer" - der gjorde folk det jevnt over dårlig. Resten var easy as a breeze.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.142
- Antall liker
- 14.689
BI må man i det minste beherske tall på. Ellers holder det stort sett med å kunne lese & skrive, samt ikke være totalt evneveik. Noe mange studenter faktisk er. Dette er stort sett et produkt av at "alle" skal ta utdannelse - lista blir lagt lavt, men det går en grense. Da jeg gikk på Gløshaugen nektet matematisk institutt å senke nivået på eksamen fordi de tross alt skulle opprettholde en viss standard. Var vel kanskje 50% som strøk (en god del av disse stod dog på 2. forsøk). Enkelte Siv.Ing - studier var i praksis åpne så omtrent gud & hvermann kom inn på ett eller annet om de ville.
Har du i det hele vært på et universitet noen gang?
Hjelpe meg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.142
- Antall liker
- 14.689
Eksamen i matematikk på almennlærerutdannelsen er minst like enkel - i alle fall de jeg har sett av sorten. Høye strykprosener der også.
Ikke så lenge før jeg begynte på NTH/NTNU ble det innført obligaoriske øvingsoppgaver i mange fag. Dette var et resultat av høye strykprosenter og at spesielt matematisk institutt ikke ville senke nivået på fagene ytterligere. Opplegget bestod i at en student fra høyere årskurs veiledet og var tilgjengelig for å svare på spørsmål til faste tider og det var obligatoriske øvinge som skulle leveres inn en 8-10 ganger i løpet av et semester. Nå var det en (u)kultur for å godkjenne alle, ofte uavhengig av om de leverte inn eller ikke, men like fullt var det et tilbud for de som var interesserte.
Jeg var veileder for slike grupper da jeg studerte og nivået var til tider skremmende lavt. Jeg hadde (bevisst) ikke grupper fra linjene med det høyeste nivået, men man kunne kanskje forvente at studenter som hadde valgt NTH i det minste behersket hel basal videregåendematematikk som derivering av enkle polynomfunksjoner, men det var det mange som ikke gjorde. Mange var flinke også, bare for å presisere det.
Men med et slikt grunnlag sier det seg selv at møtet med universitetet med store fag, tykke pensumbøker på engelsk, mindre eller ingen obligatorisk undervisning og masse fristelser i form av øl, fitte og hornmusikk kan gjøre det noe utfordrende å faktisk bestå eksamen og å fullføre på normert tid. Det er ikke fordi kravene er høye eller fordi fagene i seg selv er så enormt vanskelige, men fordi så mange tar høyere utdannelse og det finnes mye annet artig man kan bruke studietiden på fremfor å faktisk studere.Sist redigert:CCyber
Gjest
Enig i at høyere utdannelse går nokså greit å gjennomføre på de fleste linjer.
Jeg tenker heller ikke at alle lærere "trenger matematikk", men de har valgt å søke på allmennlærerutdannelse og det er en bred utdannelse. Regning er også en del i alle fag på ulike måter. Som Deph også poengterer, å klare en middels karakter på en relativt enkel matematikkprøve synes jeg er å forvente av noen som skal ta ansvar for å undervise den oppvoksende generasjon.
For å jævle litt ville jeg sagt at man her bør få vite antallet strøk, siden ett umulig kan være tilstrekkelig.
Ja, det er et lass av grunner. Selvsagt er det det. Livet er ikke enkelt. Og studier er heller ikke enkelt. Du har rett i at det er mulig å gli gjennom systemet, da gjerne med et snitt på D, men det betyr ikke at alle er i stand til å gjøre det. 40 % fullfører aldri. Tallene taler ganske enkelt imot deg.
Nivået på vanskelighetsgrad og hastighet mellom VGS og universitetet er stort. 3 ganger så vanskelig på 1/3 av tiden. Så har du litt feil bakgrunn fra VGS, f.eks skippet kjemien så har du ekstremt mye å hente igjen på innføringsfaget i kjemi på høgskolen/universitetet.
Det er vel ingenting som heter allmennlærer lenger. Den graden er så død at de som har allmennlærerutdanning fra før er avskiltet fra å være lærer. En skandaløs politisk avgjørelse.
Enig i at høyere utdannelse går nokså greit å gjennomføre på de fleste linjer.
Jeg tenker heller ikke at alle lærere "trenger matematikk", men de har valgt å søke på allmennlærerutdannelse og det er en bred utdannelse. Regning er også en del i alle fag på ulike måter. Som Deph også poengterer, å klare en middels karakter på en relativt enkel matematikkprøve synes jeg er å forvente av noen som skal ta ansvar for å undervise den oppvoksende generasjon.
Er 4 virkelig en middels karakter? Det er 67% score.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.142
- Antall liker
- 14.689
Nå var det de akademiske kravene som var tema, ikke hvilke andre problemer man måtte ha i hverdagen. Jeg kjenner mange som ikke har fullført på normert tid fra mine studiedager (jeg er faktisk den eneste i kompisgjengen som faktisk har fullført på normert tid). Felles for alle de andre var at de gjorde noe annet ett år, tok et års pause for å ta andre fag, jobbet heltid og ikke en gang prøvde å alle fagene osvosv. Når de først gjorde et forsøk på å bestå fagene gjorde de det selvsagt uten større problemer.
Du så jo hva Dr. Dong sa - stryker han noen, gir karakteren F, så er det virkelig ingen ting der. Et kunnskapsløst hull.
Jeg vet også om en del som har avbrutt studiene. Ingen av de fordi det var så vanskelige fag.CCyber
Gjest
Grunnskolelærer er den nye beskrivelsen, men er ganske lik, dog spisset mot 1-7 og 5-10 trinn. Det er som regel størst problem for de eldste lærerne i skolen når det gjelder det nye kompetansekravet. De har i flere tilfeller undervist i fag uten formell kompetanse i en årrekke (og sikkert gjort en framifrå jobb).
Det er vel ingenting som heter allmennlærer lenger. Den graden er så død at de som har allmennlærerutdanning fra før er avskiltet fra å være lærer. En skandaløs politisk avgjørelse.
Enig i at høyere utdannelse går nokså greit å gjennomføre på de fleste linjer.
Jeg tenker heller ikke at alle lærere "trenger matematikk", men de har valgt å søke på allmennlærerutdannelse og det er en bred utdannelse. Regning er også en del i alle fag på ulike måter. Som Deph også poengterer, å klare en middels karakter på en relativt enkel matematikkprøve synes jeg er å forvente av noen som skal ta ansvar for å undervise den oppvoksende generasjon.
Er 4 virkelig en middels karakter? Det er 67% score.
1-2 er lav, 3 og 4 middels, 5 og 6 høy måloppnåelse. 67% er da ganske midt på, er det ikke? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…