Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Larson]

C er ikke en god karakter - den er helt på det jevne!

Men hva diskuterer vi egentlig? Har litt inntrykk av at det hele til syvende og sist - ser vi bort fra de stakkars menneskene - dreier seg om forholdet fag og lære bort (pedagogikk?).

I min verden kan du ikke lære bort noe du selv ikke kan. Derfor er fagkunnskap viktigere enn pedagogikk når vi kjøre en enten eller. Grunnen til at så mange synes pedagogikken er så storveis, er at læring nå mer og mer blir sett i horisonten av å inspirere til læring, noe fagidioter ikke alltid trenger være flink til på basis av fagkunnskapen - er fortsetteslen -, men som han selvfølgelig godt har evnen til. Det er også noe med at faget - det vidunderlige i kunnskapen som sådan - inspirerer.

Så ikke all verdens menneskekunnskap, motivasjonsguruer eller undervisningsunderholdere kommer av flekken - unntatt i pedagogisk ideologi - når det gjelder å lære noen noe. Ah, glemte ut: de skal lære noen å lære (seg selv).

Selv priser jeg meg lykkelig over at jeg unngår standardform - det er intet komma og desimaler i en bokstavkarakter.

C er en god karakter. At det finnes bedre karakterer betyr ikke at den ikke er god. Gå og les karakterbeskrivelse hvis du innbiller deg noe annet. Jobbet ikke du innenfor høgskolesektoren? Det uroer meg at du går rundt og tror at C ikke er en god karakter. Ikke rart det går inflasjon i karaktersystemet

https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterskala/

I prosent er C fra 62% score til 77%. En av AF-skalaen mektige svakheter. 1.0 til 6.0 differensierte i det minste studentene. Fikk du 100% score, fikk du 1.0. Nå får du like god karakter som han som fikk 90% score.


Pensum kan man lære seg. pedagogikk er ikke like lett. Fagkunnskap som læreren har behov for som lærer er vel og bra. Fordypning i universitetsmatematikk er for dumt da det er lysår unna hva elevene i grunnskolen forholder seg til. De toucher kanskje såvidt innom derivasjon.

 

[Dr Dong]

C er bestemt ut fra normalfordelingen også, ikke bare lyriske beskrivelser. Lyrikken bruker «god», normalfordelingen sier «på det jevne». Der jeg jobber har vi de store tall. Karaktergivingen ligger opp mot normalfordelingen. Noen fag bedriver selvsagt hinsides. Det har med å gjøre at det er små tall, og at en kan undres på hva en skal med normalfordeling blant eliten i et system fra F til A.

https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterskala/

Tillegg:

Når jeg sensurer, så gjør jeg ikke det ut fra en normalfordeling i forhold til de besvarelsene jeg gjennomgår - jeg normalfordeler ikke 30 besvarelser. Men det viser seg at når en kjører de store tall, så er det som blir beskrevet som «god» i karakterbeskrivelsen - altså en C - noe som er helt på det jevne i forhold til resten av gjengen.

 

[otare]

Lettere å fullføre en master enn å komme inn... Ja, da er de slepphendte med masteroppgavene på gløshaugen!

Overhode ikke, men det er de flinkeste som kommer inn. De er veldig motiverte og de får veldig tett oppfølging av veilederne. Har de først kommet inn fullfører de.

 

[Larson]

ja, normalfordelingen. Don't get me started

Hvor flinke medelevene dine er bestemmer om prestasjonen din er en B eller en D. tull og tøys. Spesielt på masternivå hvor de har silet vekk kandidatene som er dårligere enn C og ei heller har de store tall.

 

[Dr Dong]

ja, normalfordelingen. Don't get me started

Hvor flinke medelevene dine er bestemmer om prestasjonen din er en B eller en D. tull og tøys. Spesielt på masternivå hvor de har silet vekk kandidatene som er dårligere enn C og ei heller har de store tall.

Hvorfor gidder du å diskutere med folk du ikke gidder å høre på hva sier. Ta deg sammen, mann!

 

[Larson]

ja, normalfordelingen. Don't get me started

Hvor flinke medelevene dine er bestemmer om prestasjonen din er en B eller en D. tull og tøys. Spesielt på masternivå hvor de har silet vekk kandidatene som er dårligere enn C og ei heller har de store tall.

Hvorfor gidder du å diskutere med folk du ikke gidder å høre på hva sier. Ta deg sammen, mann!

Unnskyld, jeg trodde du skrev store volum. Som innføring i matematikk, kjemi, fysikk osv hvor det er 2-300 kandidater. For ikke å nevne de gangene noen har du et sterkt/svakt kull foran deg så er det blodig urettferdig om du får lettere karakter, for over 5 år skal karaktergivingen følge normalfordelingen.

Normalfordeling av karakterer er noe tøys, fullt av svakheter og urettferdigheter.


Ellers var det et skriv 2 år tilbake om at NTNU skulle begynne å normalfordele masterstudentene sine "bedre". Hva som tidligere var en svak B risikerte nå å bli en sterk D. Hele skalaen skulle benyttes (selv om man har silet vekk alle de svakeste gjennom opptak). Rettferdig much. Om de endte opp med å den nye praksisen vet jeg ikke.

 

[weld77]

Larson har alltid fasit så ingen vits å diskutere eller forvirre med basale fakta.

 

[Larson]

Lettere å fullføre en master enn å komme inn... Ja, da er de slepphendte med masteroppgavene på gløshaugen!

Overhode ikke, men det er de flinkeste som kommer inn. De er veldig motiverte og de får veldig tett oppfølging av veilederne. Har de først kommet inn fullfører de.

Ja, NTNU får gjerne de beste studentene, men jeg kjøper fortsatt ikke utsagnet om at det er lettere å fullføre masteren enn å komme inn. Skulle det være sant må ledelsen gå i seg selv og begynne å stryke folk selv om det koster dem noen kroner.

43% av masterstudenter fullfører til normert tid, sier statistikken. Så det er mange som ikke fullfører. Flere av dem må gå på NTNU også.

 

[Dr Dong]

Jeg kjenner ikke talla, men det er forskjell på å fullføre til normert tid og det å fullføre. Jeg fullførte i min tid, men ikke akkurat normert.

Tillegg:

De talla Larson viser til er selvsagt ikke gode tall på noen som helst måte.

Men; når vi snakker om lettere å fullføre en master - eller hva det nå er -, så må en jo også tenke om det ikke er vanskelighetsgraden på faget, men mulige andre faktorer som spiller inn. Såfremt vi ikke har undersøkelser på slikt - fins det? - så blir det litt fekting i luft. Altså:Vet vi om det er fagets vanskelighetsgrad som er årsaken til talla?

Nok et tillegg:

For en som underviser i et fag, og som også sensurerer i faget, så er det ikke fagets vanskelighetsgrad som gjør at folk ikke kommer videre. Muligens er det annerledes i andre fag.

 

[Larson]

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/hugjen/aar/2016-06-28

Fant nyere tall over:
45% fullfører til normert tid på 2 år og ytterligere 20 % fullfører inntil 2 år forsinket. -> 1/3 har ikke fullført sin 2-årige mastergrad etter 4 år.

Det er såpass mange at utsagnet om at det er lettere å fullføre enn å komme inn, er ute og sykler.

 

[Larson]

tallene er fra tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2015 gjengitt på
link universitetsavisa

Hva er det med dem som gjør at de ikke er gode tall på noen som helst måte?

Utsagnet som startet det hele var weld77s innlegg 2337 hvor han påstår det uthevede.

Nå krever det ganske mye å komme seg gjennom 5 år med høyere utdanning, så brødhodene dine lukes ut der.

Nei det gjør det ikke. I Norge er det stort sett mye vanskeligere å komme inn på noe enn å komme ut i andre enden. Kravene til å bestå fag på universiteter er stort sett svært langt fra avskrekkende. Å gjøre der bra kan nok kreve sitt - men å komme seg gjennom? Njet.

Når en ser på strykprosenten på en del steder så sier det svært mye om studentmassen som går der.

Å komme seg gjennom et studie er så mye mer enn å bestå en håndfull fag.

Over og ut for meg i kveld.

 

[Dr Dong]

Å komme seg gjennom et studie er så mye mer enn å bestå en håndfull fag.

Det er det vi har hevdet! Faget tar ikke rotta på en normalforstand. At kvinnfolk, sprit og annet oppbyggelig gjør, det er noe annet.

 

[otare]

Nå er det faktisk en del frafall i høyere studier, men problemet er veldig komplekst. Det er ikke gitt at det er fordi det faglige nivået er for vanskelig. Når jeg har uttalt meg er det på basis av egen erfaring fra mitt institutt. På 2-årig master har vi ikke frafall. Det er veldig vanskelig å komme inn. Har man først kommet inn så fullfører man. På bachelor og 5-årig master har vi en del frafall, men veldig mange av de som ikke fullfører hos oss bytter linje og fullfører studiet, men da gjerne et annet studium enn det de begynte på. Det blir registrert som frafall.

Problemet er ofte at studentene ikke egentlig vet hva de ønsker å studere - man velger litt i blinde. "Jeg har gode karakterer så jeg må velge et studium der det er vanskelig å komme inn". SÅ oppdager man at det kanskje var noe annet enn man trodde, og så mister man motivasjonen.

Men vi er vel veldig OT nå?

 

[Larson]

Å komme seg gjennom et studie er så mye mer enn å bestå en håndfull fag.

Det er det vi har hevdet! Faget tar ikke rotta på en normalforstand. At kvinnfolk, sprit og annet oppbyggelig gjør, det er noe annet.

Et fag i seg selv tar selvsagt ikke rotta på noen. Ei heller to fag. 4 eksamner på 2 uker 2 ganger i året over 3 år kan ta rotta på ganske så mange. Fag du hater og ikke forstår, men som likevel er i din fagplan kan ta rotta på ganske så mange. Livet generelt kan ta rotta på ganske så mange. Eller hva du nevner.

Men allikevel så er det ifølge weld77 lettere å fullføre høyere utdanning i Norge enn å komme inn på dem. Utsagnet var ikke å bestå enkelte eksamner. Det var å komme ut i den andre enden. Fullstendig feilaktig påstand som i samme slengen nedgraderer mastergradsstudier til noe som alle og enhver kan fullføre... Å komme inn på høyere utdanning i Norge er ikke vanskelig. Selv ikke NTNU.

 

[weld77]

Det er heller ikke vanskelig å bestå eksamen. Igjen: har du vært på universitetet?

Om man prøver hardt, jobber mye og likevel stryker er man ganske enkelt for dum. Og da mener jeg virkelig dum. Å bestå er lett.

Du har slengt ut tall for frafall. Alle andre enn du skjønner at det er mange grunner til frafall, du er den eneste som hevder eller insinuerer at det er fordi eksamen er vanskelig å bestå.

 

[AndersR]

Min personlige, subjektive konklusjon ang lærere og egne karakterer:

Jeg vil heller ha dyktige pedagoger som ikke er dønn stødige i matematikk, og at det er nok lærere til å følge opp elevene, enn at lærerstanden er litt for liten, og at de som når opp er robuste matematikere, men ikke særlig gode pedagoger.

 

[palmaris]

Nå er det faktisk en del frafall i høyere studier, men problemet er veldig komplekst. Det er ikke gitt at det er fordi det faglige nivået er for vanskelig. Når jeg har uttalt meg er det på basis av egen erfaring fra mitt institutt. På 2-årig master har vi ikke frafall. Det er veldig vanskelig å komme inn. Har man først kommet inn så fullfører man. På bachelor og 5-årig master har vi en del frafall, men veldig mange av de som ikke fullfører hos oss bytter linje og fullfører studiet, men da gjerne et annet studium enn det de begynte på. Det blir registrert som frafall.

Problemet er ofte at studentene ikke egentlig vet hva de ønsker å studere - man velger litt i blinde. "Jeg har gode karakterer så jeg må velge et studium der det er vanskelig å komme inn". SÅ oppdager man at det kanskje var noe annet enn man trodde, og så mister man motivasjonen.

Men vi er vel veldig OT nå?

Det var slik då eg gjekk på fysioterapistudiet i si tid, forhaldsvis høge krav til å koma inn og latterleg enkelt studie.

 

[Larson]

Det er heller ikke vanskelig å bestå eksamen. Igjen: har du vært på universitetet?

Om man prøver hardt, jobber mye og likevel stryker er man ganske enkelt for dum. Og da mener jeg virkelig dum. Å bestå er lett.

Du har slengt ut tall for frafall. Alle andre enn du skjønner at det er mange grunner til frafall, du er den eneste som hevder eller insinuerer at det er fordi eksamen er vanskelig å bestå.

Det er ikke vanskelig å bestå en eksamen, sier du. For mange emner er det helt riktig, men langt fra alle. Enkelte emner er skitvanskelige. Du kan ta innføringsemnet i calculus. 30-40% stryk hvert år. Av høyt motiverte 1. årsstudenter i første semester. Studiesteder/studium hvor det er hardt å komme inn er intet unntak. Emnet mekanikk er også en slik "felle" hvor normalt A-kandidater gjerne tar til takke med E.

Stryker en student i både calculus og i mekanikk er det raskt game over.

Er stryk hovedårsaken til at folk ikke fullfører? Nei, alldeles ikke. Folk får det gjerne til på forsøk nr. 2 eller 3. Ikke alle dog. Uansett så er livet er mer komplisert enn at stryk alene er hva som vipper folk av pinnen. Jeg har aldri hevdet det. Så ta deg en bolle.

Du hevdet at å fullføre norsk utdanning er piece of cake, man nærmest kan gjøre det med en hånd bundet på ryggen. Hvis så var tilfelle burde flere ha maktet å gjøre nettopp det. Fullføre.

Det er ikke særlig vanskelig å komme inn på studier i Norge. inntil 8 alderspoeng, 2 for militæret og inntil 4 for realfag/språk/IT. 14 bonuspoeng! med 4,5 i karaktersnitt kommer du inn på det aller aller meste. 4 var en middels karakter, kunne vi lese. Og skulle det ikke være nok, så kan du søke intern overføring på studiestedet. Har du 5.0 i snitt så kommer du inn på medisin om du bare jobber noen år til du blir 23 år. velkjent strategi.

 

[weld77]

Som om de fleste må ta calculus. Jeg hatør for øvrig tatt det selv (natrmatikk 1 og 4 på gløshaugen i min tid) - ikke spesielt vanskelig. Videregående matte med krydder. Fint fag for å skille puggere fra folk som faktisk skjønner matte, for øvrig. Et sjokk for folk som har pugget seg gjennom videregående men møter veggen når man faktisk må skjønne noe. Dog greit å bestå med litt innsats.

Ellers søtt at du bruker eksempler fra realfag der man faktisk må kunne forholde seg til tall. Stort sett har studenter ikke det problemet siden de ikke studerer realfag. Og vil man bli lærer, som er et slags tema her, så må man beherske matte på ungdomsskolenivå. Differensialregning er ikke noe man trenger å forholde seg til.

Synest du det er urimelig at de som skal studere realfag behersker calculus - eller differensialregning? Hva skulle de ellers lære på grunnleggende kurs i matematikk på universitetet? De fire regneartene?

 

[Larson]

Skal man ta en realfaglig utdanning eller ingeniørutdanning så kommer du ikke utenom calculus. Flere som hopper av fordi de ikke forstår matten. Calculus er 4 steg videre fra videregående ja. Og ja, du har en stor fordel hvis du har steinkontroll på VGS-matten.

Så mange får som du sier sjokk på nivået i matten og ikke minst tempoet det skrider frem. Langt fra umulig å bestå, men for mange kreves det flere forsøk.

Statistikk som ville vært interessant er fullføringsgraden for petroleumsstudentene før og etter det smalt i oljebransjen. Før var det relativt vanskelig å komme inn med konkurransepoeng nærmere 55. Nå fyller de ikke plassene og bare en håndfull begynner. Hvor mange av de som gikk i første, andre og tredje klasse fullførte bacheloren sin etter at det smalt? frafallet er solid! En ting er å bite tenna sammen og ta om igjen vanskelige emner man strøk i når man vet at man er garantert jobb. Noe helt annet når jobbutsiktene er dystre.

 

[weld77]

Så om calculus er så vanskelig, hvorfor fullfører ikke folk på hf og sv? De har ikke calculus.

Calculus er for øvrig ikke vanskelig å bestå uansett hva dine bekjente har prøvd å innbille deg. Men takler man ikke matte så sliter man nok med det.

 

[Larson]

...
Ellers søtt at du bruker eksempler fra realfag der man faktisk må kunne forholde seg til tall. Stort sett har studenter ikke det problemet siden de ikke studerer realfag. Og vil man bli lærer, som er et slags tema her, så må man beherske matte på ungdomsskolenivå. Differensialregning er ikke noe man trenger å forholde seg til.

Synest du det er urimelig at de som skal studere realfag behersker calculus - eller differensialregning? Hva skulle de ellers lære på grunnleggende kurs i matematikk på universitetet? De fire regneartene?

Det var den gang da. Med lærerløftet må man ha fordypning i matte for å få lov til å undervise. Jeg ser ikke logikken i at en ungdomskolelærer skal/må ha 60 SP med universitetsmatte. 60 SP fordypning i matte og du kommer ikke utenom nevnte emner.


Jeg synes det er høyst rimelig at de som studerer realfag må forstå calculus 1 (og kanskje 2) og litt difflikninger og lineær algebra. Jeg påstår bare ikke at det er simple fag der man nærmest bare trenger å møte opp for å bestå. Opptakskravene er definitvt ikke det vanskeligste.

 

[Larson]

Så om calculus er så vanskelig, hvorfor fullfører ikke folk på hf og sv? De har ikke calculus.

Calculus er for øvrig ikke vanskelig å bestå uansett hva dine bekjente har prøvd å innbille deg. Men takler man ikke matte så sliter man nok med det.

Du får spørre dem. Det var tross alt du som påsto at det var lettere å fullføre enn å komme inn. Du får spørre dem hvorfor de ikke klarer å gjøre noe så enkelt som å fullføre.

 

[weld77]

Mitt svar er at de er for dumme for universitetet. Hvorfor mener du de stryker selv uten calculus?

Eller skal man tolke deg dithen at realfag er vanskelig men ikke annet? Igjen: hvorfor fullfører ikke så mange selv om de ikke tar realfag?

 

[cruiser]

Sorry.. men for en meningsløs diskusjon. Universitetet er lett.. klarer man det ikke er det ikke fordi det er vanskelig men fordi man er dum..

Jeg skjønner at vi er på hifisentralen.. hvor deltakerne har døttre som ender opp med å lære de innfødte engelsk når de er på språkskole og hvor man selv underviser på universitetet når man er student.. man klubber hverandre i huet om å være smartest osv.. men er det dette nivået man skal ha på diskusjonen?

 

[Larson]

Beklager, men jeg kjenner ikke til strykprosenten borte på HF og SF. Så kan ikke uttale meg om hvorfor de stryker. De har nok vanskelige fag der de også. Slik jeg har forstått det er mye mer lesing og langt større pensumlister enn på mat.nat. Studerer du språk skal du gjennom kilovis med literatur. Dårlig med lab-aktiviteter der. Studerer man juss så har man virkelig karakterjaget. Man leverer blankt for å få lov til å ta kontinuasjonseksamen.

Som jeg har sagt meg enig i tidligere i tråden så er det sammensatte årsaker til at folk hopper av et studie. Livet som student er ikke for alle. Det er mye enklere å ha en 8-16 jobb å gå til, der man kan koble av etter jobben og ikke hele tiden ha presset om at man skulle ha lest enda mer hengende over deg. Generasjon prestasjon har sine utfordringer. Ei heller har den ansatte eksamensperioder hvor stressnivået er skyhøyt. Har man 3-4 eksamner så prioriterer man gjerne 2-3 av dem og skyter fra hofta på den 4, eventuelt leverer blankt for å ta kontinuasjonseksamen.

 

[Fenalaar]

Om en nå legger høyere utdanning til side, så er det et stort problem med incentivsystemene i skolevesenet, der det viktige er å få dyttet folk igjennom.

Jeg har bekjente i læreryrket, som underviser på videregående. Der er det nødvendig å kjøre kartleggingsprøve på nye førsteklassinger, fordi det viser seg altfor ofte at de som iht karakterene fra barne- og ungdomsskolen skal ha et greit grunnlag, er totalt utenfor på store deler av pensum. Det er store forskjeller mellom de enkelte barne- og ungdomsskolene elevene kommer fra - noen har greit samsvar mellom karakterbok og faktisk kunnskap, mens andre leverer ut en karakterbok som er rene røverhistorier. Det sier seg selv at en sliter med å komme seg igjennom fagplanen, når en må ta opp store deler av grunnskolepem først.

Problemet følger med på ferden, fordi incentivene til videregående skole er å dytte ut flest mulig elever på normert tid med godkjente karakterer. Det legges derfor press fra ledelse på de enkelte faglærerne på å være lempelig. Det er dog vanskelig å underslå skriftlige eksamener. En god del av de elevene det er snakk om her, er de samme som har utgjort store deker av fraværsstatistikken.

Problemet er neppe nytt - i tidligere tider var dette de folkene som fant seg jobb som ikke trengte mye skolegang. I dag er det NAV neste.

Johan-Kr

 

[otare]

Min personlige, subjektive konklusjon ang lærere og egne karakterer:

Jeg vil heller ha dyktige pedagoger som ikke er dønn stødige i matematikk, og at det er nok lærere til å følge opp elevene, enn at lærerstanden er litt for liten, og at de som når opp er robuste matematikere, men ikke særlig gode pedagoger.

Det er jo ikke vanskelig å være enig i det, men vil du ha en matematikklærer som ikke er i stand til å løse en enkel likning? Klarer du ikke 4-kravet så er antagelig å løse en likning i vanskeligste laget for deg, og er du lærer i grunnskolen kan du risikere å måtte undervise i matematikk.

 

[Audiophile-Arve]

Kva studium som er "enkelt" og "vanskeleg" varierar nok med den som skal ta det. Men det som kan diskuterast, er i kva grad utdanninga realkvalifiserar den utdanna til å gjere ein jobb. Greitt nok at du kan lære differensialrekning om du studerer dette, eller har ganske stor peiling på litteratur om du studerer norsk, men det er ikkje sikkert at dette er fornuftig ballast i det yrket du skal vere i.
Eg starta høgskulelivet ved å studere historie, og har nok meir peiling på Sovjetunionen og Hornsrudregjeringa enn folk flest, men det gjer meg neppe til ein betre lærar.....

 

[Bx]

Det er heller ikke vanskelig å bestå eksamen. Igjen: har du vært på universitetet?

Om man prøver hardt, jobber mye og likevel stryker er man ganske enkelt for dum. Og da mener jeg virkelig dum. Å bestå er lett.

Du har slengt ut tall for frafall. Alle andre enn du skjønner at det er mange grunner til frafall, du er den eneste som hevder eller insinuerer at det er fordi eksamen er vanskelig å bestå.

Med all respekt, så er det en eller to ting i argumentasjonen din som ikke henger helt på greip her. Du går her langt i å hevde at enkelte som kommer inn på siv.ing-studier er for dumme til å komme seg gjennom. Hvordan kan du så mene at det generelt sett er enklere å komme gjennom enn å komme inn?

For noen er det nok enklere å komme gjennom et siving studium enn å komme inn. Det gjelder spesielt folk som har godt hode for matematikk og realfag, men som er middelmådig i språkfag og andre allmennfag. Men for andre er det omvendt.

Så lenge det ligger en normalfordelingsfilosofi i bunnen vil det alltid være en del som må stå på ganske hardt for å bestå de vanskeligste fagene. Det gir seg sjæl.

 

[otare]

Det har du helt rett i A-Arve, men poenget her er vel at opptakskriteriene skal sørge for at de som kommer inn skal være i stand til å gjennomføre. Dermed skal nåløyet for å komme inn være trangt, men har man først kommet inn skal det være overkommelig, om ikke lett, å komme gjennom. Ut fra dette kommer argumentet om at det er vanskeligere å komme inn enn å fullføre når man først er kommet inn. Det forutsetter selvfølgelig at man har valgt studium ut fra interesse og ikke bare fordi man har gode nok karakterer. Hvis man ikke liker det man har kommet inn på er det lett å fall fra. På Gløshaugen faller man ofte fra i starten av studiet fordi de 2 første årene består av mange fellesfag som skal bygge grunnlaget for fagstudiet de 3 siste årene (for masterløpene på teknologistudiet). Da skjønner man ofte ikke hva man skal med de fagene (den forståelsen kommer senere) - "det var jo ikke dette jeg skulle studere" - og dermed er det lett å falle fra. For mange er det første tid borte fra far og mor og ting føles utrygt, samt at det er mye festing. Dermed er det lett å komme bakpå, og er man først havnet der kan det være vanskelig å ta seg inn. Det betyr imidlertid ikke at fagene i seg selv er så veldig vanskelige.

Bx: De som kommer inn på f.eks. et siving studium har i utgangspunktet et godt hode for matematikk og realfag. Det sørger opptakskriteriene for - det er derfor de er utformet som de er. Studentene våre snakker om såkalte "50-kroners fag". Det er fag som er så enkle at innsatsen for å få en ståkarakter er prisen på bussbilletten til og fra eksamenslokalet. Det finnes få av dem på Gløshaugen (vi har noen), men man har dem enkelte andre steder.

 

[weld77]

Med all respekt, så er det en eller to ting i argumentasjonen din som ikke henger helt på greip her. Du går her langt i å hevde at enkelte som kommer inn på siv.ing-studier er for dumme til å komme seg gjennom. Hvordan kan du så mene at det generelt sett er enklere å komme gjennom enn å komme inn?

For populære studier er det vanskelig, til dels svært vanskelig å komme inn. Men når man først er inne så er det ikke nødvendigvis spesielt problematisk å fullføre. Det var egentlig hovedpoenget. Samt at kravene til å bare bestå, som jo er kravet for å fullføre, er svært lave. Det trangeste nåløyet er å faktisk få seg en plass der man ønsker.

I min tid var det et par linjer på gamle NTH som var åpne, dvs at kravet for å komme inn i praksis var å ha bestått videregående (måtte ha tatt matte/fysikk på gymnaset så vidt jeg husker). Det sier seg vel selv at dersom man har gjort det svært dårlig på gymnaset så sliter man høyst sannsynlig "litt" når man kommer på universitetet.

Et annet fenomen jeg fant fascinerende var at en del hadde gjort det svært bra på videregående, men slet ganske mye når vanskelighetsgraden ble skrudd opp et par hakk fra gymnaset. Så lite som pensum er på videregående kan man komme svært langt med stor innsats, mye lesing/pugging osv. Når pensummengden mangedobles kan man ikke lengre forholde seg til det på samme måte og det blir fort et krav at man faktisk skjønner hva man driver med. Sånn sett er karakterer fra videregående en ganske dårlig indikator på hvordan det går videre - at de er gode betyr ikke nødvendigvis allverden for hvordan man gjør det videre i systemet.

 

[Bx]

Bx: De som kommer inn på f.eks. et siving studium har i utgangspunktet et godt hode for matematikk og realfag. Det sørger opptakskriteriene for - det er derfor de er utformet som de er. Studentene våre snakker om såkalte "50-kroners fag". Det er fag som er så enkle at innsatsen for å få en ståkarakter er prisen på bussbilletten til og fra eksamenslokalet. Det finnes få av dem på Gløshaugen (vi har noen), men man har dem enkelte andre steder.

Jeg har tilbragt 8 år på Gløshaugen og vet hva det går i. Jeg er enig i at det er overkommelig for stort sett alle å fullføre studiet. Men de fleste opplever nok en betydelig brattere lærekurve enn de er vant til fra vgs.

 

[Bx]

Et annet fenomen jeg fant fascinerende var at en del hadde gjort det svært bra på videregående, men slet ganske mye når vanskelighetsgraden ble skrudd opp et par hakk fra gymnaset. Så lite som pensum er på videregående kan man komme svært langt med stor innsats, mye lesing/pugging osv. Når pensummengden mangedobles kan man ikke lengre forholde seg til det på samme måte og det blir fort et krav at man faktisk skjønner hva man driver med. Sånn sett er karakterer fra videregående en ganske dårlig indikator på hvordan det går videre - at de er gode betyr ikke nødvendigvis allverden for hvordan man gjør det videre i systemet.

Jeg kjenner igjen det der. Tror også det handler om læringsstil, analytiske krav og forutsetninger. Det er en del som har gjort det greit på VGS som får en tøff reise. Men det er også enkelte som blomstrer fordi de har et mye større talent for realfag enn det de fikk uttelling for på vgs.

 

[Trondmeg]

Min erfaring er at Gløshaugen er overkommelig å gjennomføre for de fleste. Å prale med at det er lett blir dumprat fra smartinger. Som om ikke sivingers rykte for arroganse er stort nok?

 

[Gjestemedlem]

Kanskje det kunne vært en ide å droppe avgangseksamener helt og holdent og i stedet ha opptaksprøver justert til hva som er best for et hvert studium? I alle fall når det kommer til yrkesutdannelser på høyere nivå.

Jeg tenker at dette ville skjerpe innsatsen elevene legger inn, om de vil noe.

 

[Bx]

1. Iflg en internasjonal studie klarer kun 2% av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53x26.
I Taiwan klarer 88% det samme regnestykket.

2. Hva sier det om kvaliteten på den norske skolen?
3. Har vi kanskje vilt litt vel lenge på laubærene mon tro, og hva mener utdanningsministeren om dette?
4. Er vi i ferd med og kaste fremtiden vår på båten?
5. Men det er jo fremdeles typisk norsk og være norsk da...
6. Setter egentlig den moderne lærer seg i respekt i klasserommene, eller vil han/hun bare være "kul" og lar elevene styre?

1. Interessant. Kva for ein studie?
2. Ingenting. Men det seier noko om kor godt fjerdeklassingar løyser multiplikasjonsoppgåver på dette nivået.
3. Ministeren vår meiner lite, men seier at det er kommunene og Lokaldemokratiet som har ansvaret for kvaliteten. Med inntekssystemet til kommunene vi fekk i 1986, har Lokaldemokratiet kunna gjort akkurat som det ville når det gjeld nedbygging av uvesentlege oppgåver som t.d. dette med ungar og sånt...
4. Flott du ser dette. Det har vore åtvara mot dette sidan 86, og når no generasjonen som er utdanna etter den tid står klar til å ta over roret, er det bra at nokon tenkjer to gonger....har vi gjort noko feil med prioriteringane, eller skal vi ta den vanlege: "Lærarane har skulda".
5. Det er eg slett ikkje sikker på.
6. Og korleis snakkast det om skulen og lærarane heime og på ymse nettstadar? Ta ein sjekk på kor mange treff du får på "skole", "lærer" og t.d. "hate" på Nettby (viktigaste myldreplassen for "fluenes herre"-generasjonen anno 2008)

Veldig bra og innsiktsfullt, Arve.

Det er alltid lærerikt å lese dine innlegg om skole.

 

[otare]

Er dette noe å bli sjokkert over?

https://www.dagbladet.no/nyheter/fi...-trodde-ikke-at-det-kunne-vaere-sant/68714217

Det er da en helt reell problemstilling som det er griet å bruke som et eksempel i en matteoppgave, eller...?

 

[weld77]

Jeg er særdeles skeptisk til at man forbrenner 11kCal på et spensthopp - spesielt om man er jente i 13-14-15-års alderen. Sånn sett er oppgaven egnent til å gi ungpikene urealistiske forvetntinger for hvor mye flesk de kan bli kvitt ved å spensthoppe, alternativt galt inntrykk av hvor mye godteri de kan spise om de allerede spensthopper.

 

[Gjestemedlem]

Et tegn på manglende intelligens og dermed mattepotensiale er vel at man henger seg opp i uvesentligheter, i stedet for å forstå hva spørsmålet er og regne seg fram til et svar. Sjokkerte identitetspolitikere er det første man skal stryke ut.

Dagbladet er vel den mest fordummende kilden i norsk offentlighet for tiden.

hint: det handlet ikke om hverken hoppetau eller sjokolade...