- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Litt mer Technics linear tracking-porno tåler vi vel? Vet i alle fall at TT sitter i tesalongen og heier på det. 
Når jeg først har publisert en nydelig SL-15 i Technics-brunt, så kan jeg balansere det med et bilde av SL-10 i silver. Min SL-7 var faktisk i silver. "Egenimportert" sammen med annet pikk og pakk i campingvognen på ferie til Danmark og Nord-Tyskland. Før jeg byttet den ut så hadde jeg oppgradert fra silver Technics SU-V4A til NAD 1020/2140 forsterkersett. Da angret jeg en kort stund på at jeg hadde valgt silver i den tyske butikken. Valgte det på grunn av nevnte forsterker, som jeg året før valgte å kjøpe i silver fra samme butikk for å matche mitt entry level Sanyo kassettdeck. Noe som i ettertid kan beskrives som den tåpeligste grunnen for noe estetisk valg jeg har foretatt. Det sier seg selv at det kassettdecket tidlig røk ut av gutterommet, men da jeg foretok det valget hadde jeg hatt ordentlig stereoanlegg i et år, og så for meg at jeg nå hadde funnet den forsterkeren jeg skulle ha i mange år, en endestasjon. Bedre kassettspiller var ikke i tankene engang, bare et endelig valg av platespiller og høyttalere. Så da jeg hadde det anlegget med Technics og AR18 som jeg ofte har referert til var jeg overbevist om at dette var så bra at jeg kom til å være fornøyd i mange år, i alle fall til jeg var ferdig med høyere utdannelse, langt inn i framtiden for en sekstenåring. Da sommerferien mellom ungdomsskole og gymnas var over hadde jeg fått lørdagsjobb på Boahs.
Technics SL-7 var den komponenten av ungdomsskoleanlegget som overlevde lengst inn i gymnastiden. Den ble først skiftet ut sommeren mellom første og andre gymnas, antar jeg. AR18 forsvant like etter at NAD kom i hus og ble avløst av Mission 700. Til slutt røk SL-7 ut til fordel for Michell Focus One. Alle disse tre skiftene (amp/høytt/tt) kan lett kritiseres som forfengelighet. Akkurat da var NAD så "politisk korrekt" som mulig, norsk konstruktør og antisnobbete designfilosofi. Det har alltid vært forfengelig å være uttrykt antisnobbete. Skiftet fra trykkammerne AR18 til bassrefleksene Mission 700 er kanskje lettere å forstå siden det dreier seg om en sekstenårings valg, tror nok det var mer energi å spore i nedre regioner. Skulle jeg valgt å motta et av de parene i gave i dag så ville jeg valgt AR18.
Det får være nok anekdoter om mine første gode hifikomponenter. SL-10 har jeg ikke skrevet så mye om fordi det egentlig ikke er så mye jeg vet om den, men her er en litt gøyal annonse for SL-7 fra Japan. Det gikk på skinner for Technics på første halvdel av åttitallet. De var fortsatt svært innovative, og at de hadde godt renomme utover hifikretser. Technics, Philips og Dual var safe valg for en familiefar som ville bruke mellom et og to tusen på platespiller til sin Huldra 10 med Seas-høyttalere som han bygde i garasjen fordi det var endel å spare på flatpakka høyttalere fra Moss. Det var ikke bare ungdommen som så opp til dj-ene på diskoteket, slik det ofte er med unge Technics-fanboys i dag. Det var onkel Osvald som likte Mozart og folkemusikk, det var fetter Pelle som var punker, det var deg og meg. Technics var synonymt med pålitelige og avanserte platespillere for folk flest, og togfrelste audiofile. Når sant skal sies var jeg litt togfrelst i starten av tenårene - før piker, vin og sang distraherte meg. Min eldre bror hadde Beogram 4000, så det lå litt i kortene at tangential var framtiden i mine øyne. Og siden jeg allerede hadde Technics-forsterker så var jo Technics det opplagte valget. B&O var jålete luksus, Technics var den jordnære arbeiderklassevarianten. En Lada uten å være et nedrig instrument.
Nå lar jeg både eget og andres jåleri være det det er, og tenker på å avrunde min lille Technics-mani for kvelden. Men det føles litt merkelig riktig å være aktivt tilbake i Technics' venneflokk. Jeg skal prøve å få oversikt over hvilke Technics som har vært i familien. Utover mine komponenter hadde min bror en stor integrert fra omtrent 76-78, jeg må finne ut hvilken fordi det var den som fikk meg til å velge Technics. Vi bruker jo ofte våre eldre søsken som forbilder når alt fra fotball-lag til drømmebil velges. Min eldre bror hadde noe jeg opplevde som fantastisk bra da jeg var barn. Før Beo hadde han en entry level Technics, så familiens forhold til merket går nok helt tilbake til midten av syttitallet.
Dette var jo imponerende i 1980, i alle fall hvis du ikke var en erfaren audiofil. Og strengt tatt er det et imponerende pakket teknologisk under. Akkurat den ekstreme kompaktheten vil jeg ikke få med QL15, men det er kanskje en fordel mtp pålitelighet.
Nå har den gode ragwo hjulpet meg tilbake til mitt første favorittmerke igjen med noe jeg anser som en fornuftig erstatning av den tangentialspilleren jeg var så stolt over som sekstenåring. Jeg kunne tenkt meg en SU-V4A også, både silver og svart. Men silver ble ikke importert til Norge, så svart er vel mest sannsynlig. Alternativt kunne jeg tenkt meg en litt større modell fra samme år eller eldre, for det handler om drømmene fra barndom/ungdom, og det jeg faktisk realiserte og var stolt over å eie. Derfor er Technics-forsterkere lansert lenger ut på åttitallet enn 1982 ikke aktuelle, de har ikke vært i min bevissthet som attråverdige. For jeg er ingen fanboy, bare en nostalgiker som ønsker å besøke gamle idealer og drømmer. QL15 er jeg trygg på at ikke kommer til å skuffe, jeg er nok litt mer åpen for det meste hvis jeg får forsterkeren i hus igjen. Men jeg husker at jeg hørte den på ny tre år etter at jeg hadde solgt den da han som kjøpte den av meg oppgraderte selv. Og da ble jeg overrasket over hvor gutsy den lille sekstiwatteren låt. Ikke at det burde overraske, jeg hadde jo tross alt NAD på den tiden, men jeg tror det var mine nytilegnede fordommer mot japanske forsterkere som spilte inn. Allerede før jeg byttet Technics i NAD tror jeg at jeg hadde en negativ bias mot japanske forsterkere og positiv mot alt som hadde med Europa og Amerika å gjøre. I ungdommen går tiden tilsynelatende sakte, hadde jeg bare visst hvordan jeg 35 år senere synes at livet fyker forbi i et rasende tempo... akk ja. Til slutt sniker jeg inn en ønskereprise jeg selv har ønsket meg, et fint bilde av en SL-7 som er helt make til den jeg hadde. De er jo fine i børstet aluminium/silver også, eller hva synes dere?
Når jeg først har publisert en nydelig SL-15 i Technics-brunt, så kan jeg balansere det med et bilde av SL-10 i silver. Min SL-7 var faktisk i silver. "Egenimportert" sammen med annet pikk og pakk i campingvognen på ferie til Danmark og Nord-Tyskland. Før jeg byttet den ut så hadde jeg oppgradert fra silver Technics SU-V4A til NAD 1020/2140 forsterkersett. Da angret jeg en kort stund på at jeg hadde valgt silver i den tyske butikken. Valgte det på grunn av nevnte forsterker, som jeg året før valgte å kjøpe i silver fra samme butikk for å matche mitt entry level Sanyo kassettdeck. Noe som i ettertid kan beskrives som den tåpeligste grunnen for noe estetisk valg jeg har foretatt. Det sier seg selv at det kassettdecket tidlig røk ut av gutterommet, men da jeg foretok det valget hadde jeg hatt ordentlig stereoanlegg i et år, og så for meg at jeg nå hadde funnet den forsterkeren jeg skulle ha i mange år, en endestasjon. Bedre kassettspiller var ikke i tankene engang, bare et endelig valg av platespiller og høyttalere. Så da jeg hadde det anlegget med Technics og AR18 som jeg ofte har referert til var jeg overbevist om at dette var så bra at jeg kom til å være fornøyd i mange år, i alle fall til jeg var ferdig med høyere utdannelse, langt inn i framtiden for en sekstenåring. Da sommerferien mellom ungdomsskole og gymnas var over hadde jeg fått lørdagsjobb på Boahs.
Technics SL-7 var den komponenten av ungdomsskoleanlegget som overlevde lengst inn i gymnastiden. Den ble først skiftet ut sommeren mellom første og andre gymnas, antar jeg. AR18 forsvant like etter at NAD kom i hus og ble avløst av Mission 700. Til slutt røk SL-7 ut til fordel for Michell Focus One. Alle disse tre skiftene (amp/høytt/tt) kan lett kritiseres som forfengelighet. Akkurat da var NAD så "politisk korrekt" som mulig, norsk konstruktør og antisnobbete designfilosofi. Det har alltid vært forfengelig å være uttrykt antisnobbete. Skiftet fra trykkammerne AR18 til bassrefleksene Mission 700 er kanskje lettere å forstå siden det dreier seg om en sekstenårings valg, tror nok det var mer energi å spore i nedre regioner. Skulle jeg valgt å motta et av de parene i gave i dag så ville jeg valgt AR18.
Det får være nok anekdoter om mine første gode hifikomponenter. SL-10 har jeg ikke skrevet så mye om fordi det egentlig ikke er så mye jeg vet om den, men her er en litt gøyal annonse for SL-7 fra Japan. Det gikk på skinner for Technics på første halvdel av åttitallet. De var fortsatt svært innovative, og at de hadde godt renomme utover hifikretser. Technics, Philips og Dual var safe valg for en familiefar som ville bruke mellom et og to tusen på platespiller til sin Huldra 10 med Seas-høyttalere som han bygde i garasjen fordi det var endel å spare på flatpakka høyttalere fra Moss. Det var ikke bare ungdommen som så opp til dj-ene på diskoteket, slik det ofte er med unge Technics-fanboys i dag. Det var onkel Osvald som likte Mozart og folkemusikk, det var fetter Pelle som var punker, det var deg og meg. Technics var synonymt med pålitelige og avanserte platespillere for folk flest, og togfrelste audiofile. Når sant skal sies var jeg litt togfrelst i starten av tenårene - før piker, vin og sang distraherte meg. Min eldre bror hadde Beogram 4000, så det lå litt i kortene at tangential var framtiden i mine øyne. Og siden jeg allerede hadde Technics-forsterker så var jo Technics det opplagte valget. B&O var jålete luksus, Technics var den jordnære arbeiderklassevarianten. En Lada uten å være et nedrig instrument.
Nå lar jeg både eget og andres jåleri være det det er, og tenker på å avrunde min lille Technics-mani for kvelden. Men det føles litt merkelig riktig å være aktivt tilbake i Technics' venneflokk. Jeg skal prøve å få oversikt over hvilke Technics som har vært i familien. Utover mine komponenter hadde min bror en stor integrert fra omtrent 76-78, jeg må finne ut hvilken fordi det var den som fikk meg til å velge Technics. Vi bruker jo ofte våre eldre søsken som forbilder når alt fra fotball-lag til drømmebil velges. Min eldre bror hadde noe jeg opplevde som fantastisk bra da jeg var barn. Før Beo hadde han en entry level Technics, så familiens forhold til merket går nok helt tilbake til midten av syttitallet.
Dette var jo imponerende i 1980, i alle fall hvis du ikke var en erfaren audiofil. Og strengt tatt er det et imponerende pakket teknologisk under. Akkurat den ekstreme kompaktheten vil jeg ikke få med QL15, men det er kanskje en fordel mtp pålitelighet.
Nå har den gode ragwo hjulpet meg tilbake til mitt første favorittmerke igjen med noe jeg anser som en fornuftig erstatning av den tangentialspilleren jeg var så stolt over som sekstenåring. Jeg kunne tenkt meg en SU-V4A også, både silver og svart. Men silver ble ikke importert til Norge, så svart er vel mest sannsynlig. Alternativt kunne jeg tenkt meg en litt større modell fra samme år eller eldre, for det handler om drømmene fra barndom/ungdom, og det jeg faktisk realiserte og var stolt over å eie. Derfor er Technics-forsterkere lansert lenger ut på åttitallet enn 1982 ikke aktuelle, de har ikke vært i min bevissthet som attråverdige. For jeg er ingen fanboy, bare en nostalgiker som ønsker å besøke gamle idealer og drømmer. QL15 er jeg trygg på at ikke kommer til å skuffe, jeg er nok litt mer åpen for det meste hvis jeg får forsterkeren i hus igjen. Men jeg husker at jeg hørte den på ny tre år etter at jeg hadde solgt den da han som kjøpte den av meg oppgraderte selv. Og da ble jeg overrasket over hvor gutsy den lille sekstiwatteren låt. Ikke at det burde overraske, jeg hadde jo tross alt NAD på den tiden, men jeg tror det var mine nytilegnede fordommer mot japanske forsterkere som spilte inn. Allerede før jeg byttet Technics i NAD tror jeg at jeg hadde en negativ bias mot japanske forsterkere og positiv mot alt som hadde med Europa og Amerika å gjøre. I ungdommen går tiden tilsynelatende sakte, hadde jeg bare visst hvordan jeg 35 år senere synes at livet fyker forbi i et rasende tempo... akk ja. Til slutt sniker jeg inn en ønskereprise jeg selv har ønsket meg, et fint bilde av en SL-7 som er helt make til den jeg hadde. De er jo fine i børstet aluminium/silver også, eller hva synes dere?
Sist redigert:
