Det handler om evne til å betale for tjenestenivået folk tror de har rett til, men som samfunnet ikke lenger har råd til. Du tegnet deg en fin alderdomstilværelse som det simpelthen ikke er penger til, selv med oljeproduksjonen i full gang. Og en sentral årsak er at samfunnet har sluttet å finansiere seg selv - og der er Third Way "maset" en sentral faktor. Kommunenes ekstreme gjeldsopptak skyldes at man ikke lenger har tilgang til "egenfinansiering av velferdstjenester" gjennom hardere beskatning, koblet til økning i antallet personer som trenger intensivert omsorg pga befolkningsvekst og en alderspyramide som er snudd på hodet.
Det er et våkenattproblem for dem som arbeider med det.
Whoa, there... Hold your horses.
På slutten av 70-/tidlig 80-tall, så endret Stortinget lovverket rundt dette med gamlehjem. Før 1980, så lå sykehjem under samme ordning som sykehus, og staten refunderte en andel av dette - først 75%, så 50%.
Fra 1988, så ble det endret igjen - Før, så var finansieringen slik at kommunen tok beslag i pensjon, trygd, leie- og renteinntekter og ikke minst formuen som den eldre hadde, og så inngikk dette i finansieringsgrunnlaget til sykehjemsplassen med en sum pr dag, og den gamle fikk en viss prosentandel av pensjonen i lommepenger, helt til bankkontoer og annet var tomt. Så måtte kommunen skjøte i av egne budsjetter, det som den gamles pensjon ikke dekket.
Nå tar de fremdeles pensjonen, og alle andre inntekter (bl.a. avkastning på formue og aksjer) og betaler ut lommepenger (en viss prosentandel av det du tjener), som før, men de har ikke anledning til å tømme bankkontoene. Iom at lommepengene er prosentbasert, så er mao en gamling med stor aksjeformue med god avkastning en inntektskilde, mens en minstepensjonist er et nettotap.
Beløpet som regnes pr døgn er vel omlag 875kr....
Johan-Kr