Tilbake i hjemlandet etter en kræsjlanding av en hjemtur. Først var det visst ringt inn en terrortrussel fra IS som meldte at de ville slå til mot "sentrale deler av Stockholm" mens vi var der. Da det ble gjengitt i Dagbladet, fikk vi noen lettere nervøse meldinger fra venner og famile. Da var det altså det som var grunnen til alle helikoptrene og den litt hektiske politiaktiviteten rundt Centralen de siste dagene. Jeg kan bekrefte at sånt gjør noe med en. Vi kom oss hjem, men ikke før min relativt dyre skinnbag med kameralader, briller, toalettsaker og klær ble borte mens vi drakk kaffe før toget gikk. Faen så irriterende, men reiseforsikring er heldigvis noe man har. Oppholdet har vært strålende uansett.
Ettersom jeg da må ty til det jeg har liggende i mangel av noe bedre, barberte jeg meg i dag morges med en tysk kvalitetshøvel av gammel, klassisk type,noe som i og for seg burde være nærmest optimalt. Det er denne type høvel jeg vanligvis bruker også. Men akkurat denne fra Germania har en vektfordelig for spesiellt interesserte, og har dermed fått plass i roteskuffen. Effektiv som pokker er den, når man først har lært seg balansen.Før man kommer så langt kan det gå riktig ille. Det er som å barbere seg med en miniatyrisert skarpretterøks. Det gikk heldigvis bra i dag også. Hue er på plass. Såvidt.
Så var det byturen i går for å ordne litt småtteri. Selvfølgelig falt hjemturen sammen med NSBs episke helveteskveld. Man kan jo etterhvert lure på hva i himmelens navn de driver med. Strømløst både her og der, jordfeil og brann. Samtidig. Totalt kaos på Oslo S, ingen informasjon bortsett fra all den totalt misvisende, som sendte passasjerer i alle retninger med løfte om busser og alternative transportmidler som selvfølgelig aldri dukket opp. Jeg gikk ned på Nationaltheateret Stasjon 16.50 for å ta toget 20 min senere. Det var innstilt. Det var også neste. Og neste. NSB Kundeservice var misinformasjonens episenter. De kunne fortelle at toget mot Moss kl. 19.42 hadde forlatt Ski stasjon i rute. At jeg og sikkert åtti andre fremdeles sto der en time etter som et påtagelig bevis på det motsatte, og hadde gjort det i halvannen time uten å ha sett nevnte tog, gjorde ikke inntrykk på skrekkøgla fra Kundeservice. Hun kunne se på skjermen at toget var gått, og da var det gått, må vite. Jeg kjente et øyeblikkelig behov for nitroglyserin og bestemte meg for å finne en bil med lys på taket. Det tok sin tid. Jeg var ikke alene om å søke den løsningen. Jeg var hjemme først kl. 21.40, lettere stressa og oppgitt, for å si det diplomatisk. Det ble jo ikke bedre av at jeg la igjen mobilen i taxien jeg måtte ta for i det hele tatt å komme hjem.
Jeg avreagerte med Dylan på platespilleren og den siste slanten med Glenmorangie Port Wood Finish jeg hadde i hus.
Det låt så hinsides bra at jeg ble sittende å spille plater til 03.15 i dag morges.
Selvfølgelig våknet jeg med trang hjelm og desperat behov for kaffe, men det lar seg jo ordne. Tilløpet til pelstryne ble også relativt raskt ekspedert, som jeg har vært inne på, selv om søvnunderskuddet gjorde prosessen litt i overkant spennende.
Telefonen er tilbake, familiære plikter unnagjort, og jeg har spilt enda flere plater. Van The Man, Marianne Faithful, Bowie, TWOD, Sting før han ble en gymsokk, Tony Banks,Dr. John, Randy Newman og andre artister det er så lett å gripe til når en mann på min alder skal nyte en søndagskveld foran platespilleren og anlegget.
Å gå til innkjøp av en Bergmann Magne var helt åpenbart det helt rette å gjøre, for den passer symbiotisk inn i resten av riggen og spiller så helt hinsides bra at den makter å kombinere kvalitetene til tre av mine favorittspillere, WB ACT, WB Circle 25 og Well Tempered Classic, for så å skru til skruen en god del flere runder. Den låter så kontant og med så maktfull, naturlig og elegant substans og så mye dreiemoment at å flire vantro i lyttesofaen er noe jeg har gjort hele søndagen.
Så intenst levende, fysisk, fargerikt, dynamisk og fullstendig motstandsløst, tredimensjonalt og kroppslig at det er helt umulig å løsrive seg for heller banale ting som måltider og andre trivialiteter. . Det er detaljer og informasjon i rillene på platene mine jeg ikke var klar over, samtidig som ting jeg bare før har ant, nå er utvetydig til stede. Jeg vet om veldig mange langt dyrere spillere som ikke når Magne til anklene engang.
Det er så sant at det kan hugges i stein først som sist, det LMC nevnte tidligere i tråden. Har du først fått smaken på luftlagret tangensial, er det ingen vei tilbake.
O lykke! ;D ;D ;D