Vel,hovedpoenget mitt var at vi sakte men sikker får ny kunnskap.
Å stå for det synet at vi er kommet til veis ende,
det være seg audio relatert eller andre hverdagslige dingser er for meg utenkelig
selv om det for meg ser ut som utviklingen har stått på stedet hvil i snart 100 år.
Rør leverer fremdeles.Solid state utviklingen har stort sett stoppet opp,
digitaliseringen,vel,den rimelige delen låter bedre.
Rimelig audio låter generelt svært bra,men de få som forsøker ta det helt ut
blir oftest forsøkt latterlig gjort,snakket ned og mistrodd og det gjelder ikke bare kabel industrien.
Men plasma elementet,det er noe "nytt" (ikke helt) og det er noe slikt vi trenger
https://www.stereophile.com/content/hill-plasmatronics-type-1-loudspeaker
MBL har godt nye veier.Tenke seg til "å gå og vase mellom utøverne" i sin egen stue.
Utviklingen og forståelsen kan ikke ha kommet til veis ende,selv ikke for kabler.
At f.eks skinneffekt har betydning for nesten alle områder, høyfrekvens kommunikasjon etc,
høyspenning,mellomspenning og lavspenning (230V),men altså ikke for audio er for meg rart.
Tror at "larkus" eksperimentering med mm2 og resultatet der har med dette å gjøre.
Så for meg vil det komme både ny viten,forståelse og tekniske nyvinninger ala plasma,
på samme vis som verden går sakte fremover som i artikkelen.
http://www.hifisentralen.no/forumet/mitt-anlegg-og-billedtra-der/72643-ymirs-audiofile-liv-24.html
https://www.abcnyheter.no/nyheter/2016/09/15/195242420/oppdagelse-kan-sikre-stabil-stromforsyning
Geir Kulia skriver for tiden på en masteroppgave ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, veiledet av professor Lars Lundheim fra dette instituttet og professor Marta Molinas fra Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU
Professor Fosso bidrar i denne sammenhengen med sin erfaring fra systemanalyser, og med utvikling av algoritmer for analyse av det elektriske kraftsystemet.
Ved å bruke tradisjonelle metoder kunne han ikke identifisere de frekvensrelaterte variasjonene i spenningen som målingene viste. Dataene ga ingen mening.
– De ga i hvert fall ingen mening for meg, ler Kulia, og får støtte fra professor Marta Molinas.
Men ved å ta i bruk Hilbert-Huang Transform ble bildet helt annerledes.
Identifiserte feil i stedet for å maskere dem
Metoden viste seg langt mer egnet til å identifisere mulige problemer
kan den for eksempel forsøke å kompensere for frekvenskomponenter som egentlig ikke finnes, men som er et resultat fra algoritmen som analyserer dataene.
En artikkel om funnene med Kulia som førsteforfatter er allerede publisert, og en annen er akseptert for publisering der en av reviewerne hadde følgende kommentar:
«As solid state control equipment continues to expand, traditional «fundamental frequency» analysis is no longer sufficient, especially in microgrids.»
Les også: 75,1 prosent av norsk strømforbruk i 2015 var fossil- og atomkraft
For noen uker siden ble resultatene deres i tillegg publisert på Research Gate, et nettverk for forskere.
Der har funnene fått stor oppmerksomhet.
– Dette kan bli viktig for elektroområdet, mener professor Fosso.
Andre vil si at det kan være en underdrivelse.
