Kan det være så enkelt som:
- liker du det ikke, så lar du være å kjøpe. Betrakt det som en støgg kvinne som du ikke kan tenke deg. Men du kan banne på at noen, i en eller annen setting, hadde glatt høvlet over henne, og du skal ikke utelukke at vedkommende faktisk nøt det også
- er det for dyrt og du har ikke råd, så løser problemet vel seg selv. Betrakt det som en kvinne som er langt utenfor din rekkevidde, helt uavhengig av om du liker henne eller ei. Du får finne en lavere hylle som du rekker opp til, da.
- du har råd og har lyst, men synes at å bruke slike summer på noe sånn er umoralsk. Betrakt det som en luksusprostituert som appellerer til dine lyster, men tanken på feks en straffende Gud eller verdens sultende barn stopper deg.
- du har råd, men fornuften forteller deg at det er dumt å bruke penger på sånt tullball. Betrakt det som en kvinne som byr seg frem for deg, men du takker pent/sint "NEI!" til, fordi du vet at til syvende og sist gjør hun samme nytte som kona di har gjort snart 100 år. For det gikk jo hver gang. Nesten!
- du kjøper ikke fordi du har avslørt "greia", og du føler behov for å fortelle alle om din skarpsindighet. Betrakt det som en nabokjerring som flørter villt med deg, men du gjengjelder ikke hennes hengivenhet. Likevel synes du det er gildt om nabolaget tror at du har draget.
- du har råd og lyst, så du bare kjøper. Betrakt deg selv som en oljesjeik. Du har allerede et harem, men må bare inkludere enda en skjønnhet, helt simpelthen fordi du kan!
