Svein Arne
Hi-Fi freak
Mener jeg har sett oppsynet på han i hin hårde dager. Skal se hva jeg får til, nå er det mat her.
Dra på Maaemo om vinteren. Det er speket, saltet, tørket, fermentert junameit. Hva som i prinsippet skal være så mye mer høyverdig med den franske confiteringen kontra den norske saltingen eller sprekingen har jeg vanskelig for å se. De speker jo i Italia og Spania også. Fenalår er godt. Norsk tørrfisk er en delikatesse lengre sør i Europa. At noe opprinnelig er laget for å konserveres betyr ikke at det ikke smaker godt.Engelsk sosialantropolog vurderte norsk stasmat: It's all intended for safe storage, in order to preserve life through hardship.Regnes knapt som føde i andre land enn karrige Norge. I resten av den siviliserte verden går dette i pølsene eller til dyra. Kokefaglig er det også et hån mot håndverk og finesse.
Vi er et barskt folkeferd preget av nøysomhet og max utnyttelse av ressursene. Mye bra å si om det, men vi har lite, om noe, å tilføre verden av kulinariske gleder.
Saltet, spiket, tørket, på lake osv, maten vår er overlevelsesmat som skal klare seg gjennom måneder og kuldegrader og likevel være næringsrik og trygg, til matjorda igjen er til å sette såkorn og frø i.
Ja, og så har jo norske kokker vunnet priser også i mange år, kanskje litt merkelig.Dra på Maaemo om vinteren. Det er speket, saltet, tørket, fermentert junameit. Hva som i prinsippet skal være så mye mer høyverdig med den franske confiteringen kontra den norske saltingen eller sprekingen har jeg vanskelig for å se. De speker jo i Italia og Spania også. Fenalår er godt. Norsk tørrfisk er en delikatesse lengre sør i Europa. At noe opprinnelig er laget for å konserveres betyr ikke at det ikke smaker godt.Engelsk sosialantropolog vurderte norsk stasmat: It's all intended for safe storage, in order to preserve life through hardship.Regnes knapt som føde i andre land enn karrige Norge. I resten av den siviliserte verden går dette i pølsene eller til dyra. Kokefaglig er det også et hån mot håndverk og finesse.
Vi er et barskt folkeferd preget av nøysomhet og max utnyttelse av ressursene. Mye bra å si om det, men vi har lite, om noe, å tilføre verden av kulinariske gleder.
Saltet, spiket, tørket, på lake osv, maten vår er overlevelsesmat som skal klare seg gjennom måneder og kuldegrader og likevel være næringsrik og trygg, til matjorda igjen er til å sette såkorn og frø i.
At Norge og Norden ikke har noe å tilføre verden? De siste årene har vel knapt noe vært hottere innen den bransjen enn det nye nordiske kjøkken. Jeg har spist på restauranter med flere Michelin-stjerner i Frankrike, England og Tyskland. De er gjennomgående ganske dølle sammenlignet med tilsvarende i Norge. De norske ble virkelig interessante først når de sluttet å lage fransk mat men heller rendyrket det lokale og det spesielle. Nå har forsåvidt det blitt mainstream det også, men godt er det åkke som.
Ehm. Rå er bare en temperatur og det er ingen mer nøyaktige måter enn sous vide. Sorry.En annen ting, hvorfor _må_ biffen være så jævlig mør alltid? Lei av det mørmaset og at det alltid er det første og ofte eneste som kommenterest. Mager og mør biff er det kjipeste jeg kan spise. En biff skal ha skikkelig med fett og struktur som gir skikkelig smak. Stekegrad skal selvsagt være rå.. så sous vide utgår.
Ja det er et bra triks. Bestiller du den rå får du det beste stykket. Elles kan du jo ikke spise den fordi den er seig, og dermed reservert til mer stekte gjester som ikke bryr seg eller forstår.Jeg bestiller alltid biffen rå - et av de få kulinariske begrepene jeg kan på spansk - muy jugoso eller hvordan det nå skrives. Bortsett fra i Argentina spør folk som om de lurer på om jeg faktisk mener det. Hederlig unnatak for kokken på en svensk kro, kelneren sa at kokken var så glad for at noen endelig bestilte rå at han lovde å finne fram sine aller beste stykker.
Edit: litt Google tilsier at jugoso muligens ikke betyr rare, men mer «just right» i Argentina resulterte det i det minste i noe som etter ethvert landemerke ville blitt klassifisert som rare.
Sous vide er bare tøys på slike kjøttstykker når vi snakker så lave temperaturer.. med mindre du er avhengig av et veldig dyrt termometer. Skjer lite med cellestrukturene sub 50 grader celsius som den må være før den havner i panna for å få stekegraden "rå"Ehm. Rå er bare en temperatur og det er ingen mer nøyaktige måter enn sous vide. Sorry.En annen ting, hvorfor _må_ biffen være så jævlig mør alltid? Lei av det mørmaset og at det alltid er det første og ofte eneste som kommenterest. Mager og mør biff er det kjipeste jeg kan spise. En biff skal ha skikkelig med fett og struktur som gir skikkelig smak. Stekegrad skal selvsagt være rå.. så sous vide utgår.
Mør.. er idealet seig? Å tygge tygge tygge en kjøttklump til den blir til mat er vel det kjedeligste jeg gjør.
Er vel ingen som har sagt at Norge ikke har noe å tilføre verden? Vi har fantastiske råvarer og på kort tid har vi fått mange meget gode kjøkken. Scandi-cooking er tatt imot verden over.Dra på Maaemo om vinteren. Det er speket, saltet, tørket, fermentert junameit. Hva som i prinsippet skal være så mye mer høyverdig med den franske confiteringen kontra den norske saltingen eller sprekingen har jeg vanskelig for å se. De speker jo i Italia og Spania også. Fenalår er godt. Norsk tørrfisk er en delikatesse lengre sør i Europa. At noe opprinnelig er laget for å konserveres betyr ikke at det ikke smaker godt.Engelsk sosialantropolog vurderte norsk stasmat: It's all intended for safe storage, in order to preserve life through hardship.Regnes knapt som føde i andre land enn karrige Norge. I resten av den siviliserte verden går dette i pølsene eller til dyra. Kokefaglig er det også et hån mot håndverk og finesse.
Vi er et barskt folkeferd preget av nøysomhet og max utnyttelse av ressursene. Mye bra å si om det, men vi har lite, om noe, å tilføre verden av kulinariske gleder.
Saltet, spiket, tørket, på lake osv, maten vår er overlevelsesmat som skal klare seg gjennom måneder og kuldegrader og likevel være næringsrik og trygg, til matjorda igjen er til å sette såkorn og frø i.
At Norge og Norden ikke har noe å tilføre verden? De siste årene har vel knapt noe vært hottere innen den bransjen enn det nye nordiske kjøkken. Jeg har spist på restauranter med flere Michelin-stjerner i Frankrike, England og Tyskland. De er gjennomgående ganske dølle sammenlignet med tilsvarende i Norge. De norske ble virkelig interessante først når de sluttet å lage fransk mat men heller rendyrket det lokale og det spesielle. Nå har forsåvidt det blitt mainstream det også, men godt er det åkke som.
Til å bli sulten av det der. Fantastisk dedikasjon til maten.Obsternasighet kler deg ikke.Ser ikke video heller. Trodde du visste det var haram.
Bli kjent med Keith Floyd. Dette er ikke ondsinnethet. Lover.
Moderne industrilandbruk er dårlig, punktum. Det er til skade for natur, for matjord og i mange tilfeller for selve produktet. Det har rasjonalisert vekk kvalitet og sikter seg inn på minste felles multiplum. Det bygger på kunstige innsatsmidler som vi nå ser alvorlige konsekvenser av. Jordpakking, avrenning, algeoppblomstring, død matjord, redusert artsmangfold, biedød, generell insektdød er bare begynnelsen om man vil ramse opp.Nei ikke vet jeg, men det blir hele tiden trekt frem at det norske er så jævlig dårlig, da må det vel være andre industribruk som er så mye bedre? Eller?
Sidan du er inne på "naudfor":Topp innlegg, Arve.
Lofotlam går og beiter nede i fjæra og spiser mye tang, smaken er vidunderlig. Her om dagen var jeg innom en butikk i Oslo som solgte lam fra New Zealand, snakk om å gå over havene etter lam.
Merkelig nok fikk husdyra tang som nødfôr i gamle dager, når høyloftet var tomt!
Kystgeitene på Håøya ved Drøbak har jeg prøvd, de går også i fjæra og det er godt med tang der.
Regionkontor Landbruk » Kystgeita – et forprosjekt for et levende landskap i Oslo
Vi kommer til å bevege oss mange kilometer, med syvmilssteg, når alvoret endelig går opp for oss. Moderne, industrielt landbruk er inne i en blindgate som er destruktiv, som reduserer avkastning pr innsatsenhet (helt på tvers av hva som er intensjonen) og som ødelegger landbruksarealer. Det er ikke bærekraftig og det er ikke lønnsomt. I tillegg viser det seg at mange av påstandene som forsvarer slikt landbruk ikke er holdbare.Fundamentalt sett er vi selvsagt helt enige, men slike klovnerier gjør at vi ikke kommer til å bevege oss en millimeter i uoverskuelig fremtid.
Det er ikke noen galt med industrilandbruk per se, man må opp i stor skala om det skal bli nok mat til alle. Vi her i Norge kan unne oss luksus i form av småskaladrift med høy kvalitet, men ikke alle steder er dette farbart.Vi har radikalt misforstått hva jord er, skriver DN, etter en snakk med Dag Jørund Lønning.
https://www.dn.no/magasinet/2017/10/20/1557/Miljo/matjord-kan-bremse-klimakrisen
Kanskje prøve lese artikkelen. Boken Lønning har skrevet handler om globalt landbruk, ikke norsk. Og om mytene omkring det industrielle landbruket "som vi må leve med".Det er ikke noen galt med industrilandbruk per se, man må opp i stor skala om det skal bli nok mat til alle. Vi her i Norge kan unne oss luksus i form av småskaladrift med høy kvalitet, men ikke alle steder er dette farbart.Vi har radikalt misforstått hva jord er, skriver DN, etter en snakk med Dag Jørund Lønning.
https://www.dn.no/magasinet/2017/10/20/1557/Miljo/matjord-kan-bremse-klimakrisen
Men det er enkle måter å forbedre jordsmonnet på, og jordkultur er et viktig felt.
Det er spesielt to metoder i tillegg til det som er åpenbart. Vekselbruk, grønngjødsling, nitrogenfixerende planter, mindre gift og mindre marktrykk (og ikke som det ofte trekkes frem ... midre vekt. Det er en misforståelse)
Det ene er inokulering av marken med soppsporer av nyttesopper.
Midler som dette: https://www.valent.com/agriculture/products/mycoapply/index.cfm
Det andre er at matavfall kan utnyttes som en ressurs. Innsamling til storskala-enheter som driver med bokashifermentering av avfallet for så å bruke dette som gjødsel i landbruket. Her er det et enormt potensiale til å bli kvitt et avfallsproblem og berike jordsmonnet med nyttige mikroorganismer i tillegg til gjødseleffekten.
Her eksempel på småskala, men dette kan vel gjøres i store siloer i stedet. Bokashi Fermenting Industry - Large Scale Composting