Mat, drikke og røyk Hva lagde du til middag i dag?

[Svein Arne]

Mener jeg har sett oppsynet på han i hin hårde dager. Skal se hva jeg får til, nå er det mat her.

 

[Gjestemedlem]

Signe maten.

 

[weld77]

Jeg las en gang en sak om at det skjer noe med fetter ved damping utover se normale to-tre timene. Smelter inn i kjøttet på en annen måte eller hva det var. Jeg pleier å dampe rundt fem timer.

I Norge blir det pinnekjøtt av lam og av kje. Pleier å laste opp på dumpingsalget ut på vinteren. Holder lenge i romtemp og en evighet i fryseren.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Har vært kjøttbutikken og handlet entrecote. Etter en runde i sous-vide'en blir kjøttet så mørt at du "ikkje skulle tru at noke...kunne bli mørare".

 

[cruiser]

Sorry, men det der er den kjipeste entrecoten jeg har sett på lang tid.

Slik skal den være..

 

[Pink_Panther]

^Det der er vel mer en fettklump enn et kjøttstykke...

 

[weld77]

Nei. Det er slik en entrecôte skal se ut. Innimellom ligger det biter på rema med slik marmorering, men der krever at man graver litt i haugen.

Om man vil ha kjøtt uten marmorert fett er det nok av andre cuts å ta av. Fett er smak. Fett er godt.

 

[Gjestemedlem]

Ja og nei. Sous Vide og en liten svirunde for skorpe til slutt tillater magrere stykker å bli saftige og gode de også. Det er en sosialdemokratisk måte å lage mat på.

 

[weld77]

Regnes knapt som føde i andre land enn karrige Norge. I resten av den siviliserte verden går dette i pølsene eller til dyra. Kokefaglig er det også et hån mot håndverk og finesse.
Vi er et barskt folkeferd preget av nøysomhet og max utnyttelse av ressursene. Mye bra å si om det, men vi har lite, om noe, å tilføre verden av kulinariske gleder.

Engelsk sosialantropolog vurderte norsk stasmat: It's all intended for safe storage, in order to preserve life through hardship.

Saltet, spiket, tørket, på lake osv, maten vår er overlevelsesmat som skal klare seg gjennom måneder og kuldegrader og likevel være næringsrik og trygg, til matjorda igjen er til å sette såkorn og frø i.

Dra på Maaemo om vinteren. Det er speket, saltet, tørket, fermentert junameit. Hva som i prinsippet skal være så mye mer høyverdig med den franske confiteringen kontra den norske saltingen eller sprekingen har jeg vanskelig for å se. De speker jo i Italia og Spania også. Fenalår er godt. Norsk tørrfisk er en delikatesse lengre sør i Europa. At noe opprinnelig er laget for å konserveres betyr ikke at det ikke smaker godt.

At Norge og Norden ikke har noe å tilføre verden? De siste årene har vel knapt noe vært hottere innen den bransjen enn det nye nordiske kjøkken. Jeg har spist på restauranter med flere Michelin-stjerner i Frankrike, England og Tyskland. De er gjennomgående ganske dølle sammenlignet med tilsvarende i Norge. De norske ble virkelig interessante først når de sluttet å lage fransk mat men heller rendyrket det lokale og det spesielle. Nå har forsåvidt det blitt mainstream det også, men godt er det åkke som.

 

[Stein 99]

Regnes knapt som føde i andre land enn karrige Norge. I resten av den siviliserte verden går dette i pølsene eller til dyra. Kokefaglig er det også et hån mot håndverk og finesse.
Vi er et barskt folkeferd preget av nøysomhet og max utnyttelse av ressursene. Mye bra å si om det, men vi har lite, om noe, å tilføre verden av kulinariske gleder.

Engelsk sosialantropolog vurderte norsk stasmat: It's all intended for safe storage, in order to preserve life through hardship.

Saltet, spiket, tørket, på lake osv, maten vår er overlevelsesmat som skal klare seg gjennom måneder og kuldegrader og likevel være næringsrik og trygg, til matjorda igjen er til å sette såkorn og frø i.

Dra på Maaemo om vinteren. Det er speket, saltet, tørket, fermentert junameit. Hva som i prinsippet skal være så mye mer høyverdig med den franske confiteringen kontra den norske saltingen eller sprekingen har jeg vanskelig for å se. De speker jo i Italia og Spania også. Fenalår er godt. Norsk tørrfisk er en delikatesse lengre sør i Europa. At noe opprinnelig er laget for å konserveres betyr ikke at det ikke smaker godt.

At Norge og Norden ikke har noe å tilføre verden? De siste årene har vel knapt noe vært hottere innen den bransjen enn det nye nordiske kjøkken. Jeg har spist på restauranter med flere Michelin-stjerner i Frankrike, England og Tyskland. De er gjennomgående ganske dølle sammenlignet med tilsvarende i Norge. De norske ble virkelig interessante først når de sluttet å lage fransk mat men heller rendyrket det lokale og det spesielle. Nå har forsåvidt det blitt mainstream det også, men godt er det åkke som.

Ja, og så har jo norske kokker vunnet priser også i mange år, kanskje litt merkelig.

 

[weld77]

De beste restaurantene i Norge holder svært høyt nivå, uavhengig av om de har stjerner eller ikke. Ingen av de jeg har spist på i Europa med to stjerner er bedre en palace grill for eksempel. Spiste hos roubouchon i london i høst. Det var bra det, men ingen ting spesielt utover svært solid håndtverk og ganske standard smakskombinasjoner.

I motsetning til hva som er populært å tro finnes råvarer av svært høy kvalitet i Norge, til tider endatil på rema og kiwi. Norske rotgrønnsaker er top notch, i sesongen er det fersk sopp å få, lam er godt nesten uansett, eplene er legendariske og jordbærene finnes ikke bedre. Om man lever litt i pakt med sesongene er det ikke noe problem å spise godt her i landet. Man må dog kunne å lage mat og ikke late som man befinner seg i Spania, Italia eller Frankrike.

Trenger ikke nødvendigvis noen fancy dessert om man kan lage tilslørte bondepiker eller en eplekake på sesongens epler om høsten. Det er enkelt og det er veldig godt.

 

[Gjestemedlem]

Enkleste varmretten jeg kan har to ingredienser. Kok bra pasta i lite vann for å få denne klebrige sleipheten. Når den er klar så ta vare på litt av vannet og så smelt inn en god Gorgonzola (eller til og med en danablue om du er tom for godbitene). Spe med litt av vannet om nødvendig for å få riktig konsistens.

Hvis man får alt til å stemme her har man en underlig god rett. Den krever litt håndlag og intuisjon men finner man ut av denne så kan man lage mat i min bok.

Kødder ikke, prøv og bli overrasket.

Tør ikke en gang tenke på hvordan det kan bli med en av den nye norske blåmuggostene som har fått hederlig omtale.

 

[Chalshus]

Forrige fredag var jeg og en god kamerat i skogen og lagde middag. To nydelige nakkekoteletter fra den nærmeste gården. Vi kjøpte en halv gris hver av to som ble slaktet. En type gris som har gått ute siden mars og har spist utelukkende god mat og null kraftfór. Noe helt annet enn betonggrisen man kjøper i butikken. Vi hadde med brun saus, søtpotetmos, syltede ingefær, kandiserte eplebåter og kaldt øl hjemmefra. Et festmåltid!

 

[cruiser]

En annen ting, hvorfor _må_ biffen være så jævlig mør alltid? Lei av det mørmaset og at det alltid er det første og ofte eneste som kommenterest. Mager og mør biff er det kjipeste jeg kan spise. En biff skal ha skikkelig med fett og struktur som gir skikkelig smak. Stekegrad skal selvsagt være rå.. så sous vide utgår.

 

[weld77]

Jeg bestiller alltid biffen rå - et av de få kulinariske begrepene jeg kan på spansk - muy jugoso eller hvordan det nå skrives. Bortsett fra i Argentina spør folk som om de lurer på om jeg faktisk mener det. Hederlig unnatak for kokken på en svensk kro, kelneren sa at kokken var så glad for at noen endelig bestilte rå at han lovde å finne fram sine aller beste stykker.

Edit: litt Google tilsier at jugoso muligens ikke betyr rare, men mer «just right» i Argentina resulterte det i det minste i noe som etter ethvert landemerke ville blitt klassifisert som rare.

 

[cruiser]

Min søster forsøkte å bestille en biff well done på et bedre brasserie i Paris under en graviditet og fikk beskjed om å finne seg noe annet på menyen eller ta den medium. Hærlig fransk arroganse.

 

[Svein Arne]

Sånn ble det.

 

[Gjestemedlem]

En annen ting, hvorfor _må_ biffen være så jævlig mør alltid? Lei av det mørmaset og at det alltid er det første og ofte eneste som kommenterest. Mager og mør biff er det kjipeste jeg kan spise. En biff skal ha skikkelig med fett og struktur som gir skikkelig smak. Stekegrad skal selvsagt være rå.. så sous vide utgår.

Ehm. Rå er bare en temperatur og det er ingen mer nøyaktige måter enn sous vide. Sorry.

Mør.. er idealet seig? Å tygge tygge tygge en kjøttklump til den blir til mat er vel det kjedeligste jeg gjør.

 

[Gjestemedlem]

Jeg bestiller alltid biffen rå - et av de få kulinariske begrepene jeg kan på spansk - muy jugoso eller hvordan det nå skrives. Bortsett fra i Argentina spør folk som om de lurer på om jeg faktisk mener det. Hederlig unnatak for kokken på en svensk kro, kelneren sa at kokken var så glad for at noen endelig bestilte rå at han lovde å finne fram sine aller beste stykker.

Edit: litt Google tilsier at jugoso muligens ikke betyr rare, men mer «just right» i Argentina resulterte det i det minste i noe som etter ethvert landemerke ville blitt klassifisert som rare.

Ja det er et bra triks. Bestiller du den rå får du det beste stykket. Elles kan du jo ikke spise den fordi den er seig, og dermed reservert til mer stekte gjester som ikke bryr seg eller forstår.

 

[cruiser]

En annen ting, hvorfor _må_ biffen være så jævlig mør alltid? Lei av det mørmaset og at det alltid er det første og ofte eneste som kommenterest. Mager og mør biff er det kjipeste jeg kan spise. En biff skal ha skikkelig med fett og struktur som gir skikkelig smak. Stekegrad skal selvsagt være rå.. så sous vide utgår.

Ehm. Rå er bare en temperatur og det er ingen mer nøyaktige måter enn sous vide. Sorry.

Mør.. er idealet seig? Å tygge tygge tygge en kjøttklump til den blir til mat er vel det kjedeligste jeg gjør.

Sous vide er bare tøys på slike kjøttstykker når vi snakker så lave temperaturer.. med mindre du er avhengig av et veldig dyrt termometer. Skjer lite med cellestrukturene sub 50 grader celsius som den må være før den havner i panna for å få stekegraden "rå"

Idealet er selvsagt best og mest smak, hvor mange ganger jeg må tygge hver bit havner lenger ned på prioriteringslista.

 

[Hardingfele]

Regnes knapt som føde i andre land enn karrige Norge. I resten av den siviliserte verden går dette i pølsene eller til dyra. Kokefaglig er det også et hån mot håndverk og finesse.
Vi er et barskt folkeferd preget av nøysomhet og max utnyttelse av ressursene. Mye bra å si om det, men vi har lite, om noe, å tilføre verden av kulinariske gleder.

Engelsk sosialantropolog vurderte norsk stasmat: It's all intended for safe storage, in order to preserve life through hardship.

Saltet, spiket, tørket, på lake osv, maten vår er overlevelsesmat som skal klare seg gjennom måneder og kuldegrader og likevel være næringsrik og trygg, til matjorda igjen er til å sette såkorn og frø i.

Dra på Maaemo om vinteren. Det er speket, saltet, tørket, fermentert junameit. Hva som i prinsippet skal være så mye mer høyverdig med den franske confiteringen kontra den norske saltingen eller sprekingen har jeg vanskelig for å se. De speker jo i Italia og Spania også. Fenalår er godt. Norsk tørrfisk er en delikatesse lengre sør i Europa. At noe opprinnelig er laget for å konserveres betyr ikke at det ikke smaker godt.

At Norge og Norden ikke har noe å tilføre verden? De siste årene har vel knapt noe vært hottere innen den bransjen enn det nye nordiske kjøkken. Jeg har spist på restauranter med flere Michelin-stjerner i Frankrike, England og Tyskland. De er gjennomgående ganske dølle sammenlignet med tilsvarende i Norge. De norske ble virkelig interessante først når de sluttet å lage fransk mat men heller rendyrket det lokale og det spesielle. Nå har forsåvidt det blitt mainstream det også, men godt er det åkke som.

Er vel ingen som har sagt at Norge ikke har noe å tilføre verden? Vi har fantastiske råvarer og på kort tid har vi fått mange meget gode kjøkken. Scandi-cooking er tatt imot verden over.
Ved en tilfeldighet gikk jeg inn i en nyåpnet restaurant i 2004,, dengang behøvde man ikke å bestille bord på NOMA. Vi ruslet i området og ble sultne. Slik flaks kan man ha. Siden den tid er det blitt mange fine opplevelser av nordisk mat rundt omkring i Skandinavia og Norge har hevdet seg godt.

Det handler om årstidene, råvarenes kvalitet og i mange tilfeller eldgamle preserveringsteknikker som kan sikre overlevelse til naturen igjen byr på overflod. Teknikker som er fremtredende i det nye nordiske kjøkkenet og som altså ikke behøver bety at maten er dårlig. Den skal bare anvendes rett. (I den britiske antropologen nevnt over sine øyne er disse indikative for "overlevelsesmat).

Men råvarene kommer ikke fra det industrielle norske landbruket. Hellstrøm smuglet franske kyllinger da han åpnet, Holmboe Bang har vært ganske brutal i sin omtale av norske matprodusenter. Ethvert land har mye å by på i matveien, men noen få gode unntak bør ikke unnskylde generell omgang med råvarer som ligger på grensen til matvaredestruksjon her hjemme.

Det er noen år siden jeg brukte "tørrfôr, våtfôr, frossenmat" om hva man finner i norske butikkhyller. Siden den tid har vi fått færre, ikke flere, ferskvaredisker i kjedene. Og ferdigmiddagsegmentet er i sterk vekst.

Det finnes lyspunkt og jeg er så heldig at jeg har fått ta del i mange av dem. Vi får bare håpe (og arbeide for) at utviklingen fortsetter. Bøndene som satser på kvalitet motarbeides merkelig nok fortsatt av statsbudsjett og regulativ.

 

[Hardingfele]

Vuelta y vuelta - lagt på grillen og snudd (vuelta), man kan også si "muy poco cocido". Minst varmebehandlet/stekt/grillet.
Muy jugoso - meget saftig - det britene kaller medium rare.
A punto - medium.
Bien cocido - godt stekt

Enig i at det er et godt triks å be om at den skal være "rett" behandlet så den blir saftigst mulig. Det får ikke kjøkkenet til med et dårlig kjøttstykke. Ellers kan det lønne seg å spesifisere at man ikke er redd for fett på kjøttet. Mange kokker skjærer det bort fordi man har fått klager fra gjester som sier "det er ekkelt med fett" eller "jeg mistet matlysten over alt fettet". Kostholdsrådene har gitt folk feil fokus på matkvalitet og helse og bidratt til å ødelegge råvarene våre.

En del år tilbake jobbet jeg mye i Finland. På Vanda solgte de kjøtt i hele utskjæringsstykker, vakuumpakket. Det ble til at jeg kjøpte mange av disse etterhvert. Finnene hadde romsligere regler enn de norske for hvor lenge kjøttet kunne henge og dermed ble det langt mørere og smaksrikt. Det kom også fra dyr som hadde vært på beite og det kunne man smake. Det blir bedre enn kjøtt fra pellets-kyr. Ellers skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skal ha fokus på mørest mulig kjøtt/behandling så det oppleves mørt? Jeg har fullt tannsett og kan sikkert gnage, men det gidder jeg ikke.

 

[cruiser]

Hvilke land er det egentlig som har disse fantastiske industrilandbrukene?

 

[Hardingfele]

Finnes det fantastiske industrilandbruk? Det tviler jeg på.

 

[cruiser]

Nei ikke vet jeg, men det blir hele tiden trekt frem at det norske er så jævlig dårlig, da må det vel være andre industribruk som er så mye bedre? Eller?

 

[Audiophile-Arve]

Ser det er fleire som peikar på kjøtkvaliteten sin samanheng med korleis dyret har beita. Dette har eg gjort meg erfaringar med har avgjerande innverknad. Min favorittjulemat (pinnekjøt av bukk av vestnorsk kystgeit) produserast av 6 - 7 gardar på Stadtlandet, og berre der. Her fekk eg etter kvart samanlikna kjøtet frå alle gardane, og fann at den garden som var sørvendt med bratte fjell, og lang fjøre med mykje tang/tare hadde dyr med beste kjøtet. Kjøtet vert best når geitene går ute heile året, og livnærar seg ein betydeleg del på taren som vert skylt på land.

Beste kjøtet kjem frå kastrerte hanndyr, helst tre år gamle. Fireåringar er også svært gode, men har relativt mykje feitt. Dette har ypparleg kvalitet til pølser m.m., men vert vel valdsamt til pinnekjøt og spekelår.

Kvaliteten var tidlegare meir varierande, då dyra gjekk meir på sjølvstyr ute heile året, og det var mange fleire geiter. Det fantest ein del magre dyr og dyr med dårleg kvalitet, men når bonden plukka ut dei aller beste (bonden og min bestefar hadde eit utmerka forhold), var det ein kjøtkvalitet som overgjekk alt anna.
Vi kjøpte heile slakt som vi sjølve lemma opp og hadde til spekemat. Eg lærte kunsten av Bestefar, og har prøvd meg fram med nokre sprell (spekepølse, grill, biff) som Bestefar ikkje hadde tru på. For no er det eg som er bestefar...

For mange år sidan var kystgeiterasen utryddingstruga (pga. håplaus landbrukspolitikk), og eg tok til å sjå meg rundt etter alternativ. Prøvde då geit frå Kandal, men var eigentleg skuffa (dagens kvalitet frå Kandal er langt betre). Melkegeita derifrå var innandørs mesteparten av vinteren, og hadde aldri smakt tang, naturleg nok. Heldigvis vart det køyrt ei sterk satsing på kystgeita, og for tida er det ikkje vanskeleg å få tak i geit frå Stadlandet om ein er tidleg ute (dvs no) Prøv https://www.proff.no/selskap/selje-sau-og-geit/stadlandet/veterinærtjenester/Z0IC0HMB/ så kan kanskje nokon der hjelpe deg. Eller Henrik Kvamme Aaland

I dag leverer Kandal geit andre geitekjøtprodukt, t.d. kjekjøt til grilling, som er utmerka. Dei har også eit utval god spekemat, som sjølvsagt ikkje kan samanliknast med det eg lagar etter eige hovud. Men det er ei anna rase dei har i Våtedalen og områda der. Eg trur nok beitet har meir å seie enn rasen (har prøvd villsau som har beita parallelt med kystgeit, og det er mange fasettar av smaken som er lik, trass i to ulike dyreartar), men kystgeit er designa for kjøtproduksjon, og er (nesten) ubrukeleg til melkeproduksjon.

Elles er det kanskje håp for byfolket å få tak i kystgeit? https://www.nrk.no/ostlandssendingen/geiter-fra-selje-flytter-til-oslo-1.13282441 Sikkert interessant å prøve dette, sjølv om dyra har gått på austnorsk granbeite.....

 

[Hardingfele]

Topp innlegg, Arve.

Lofotlam går og beiter nede i fjæra og spiser mye tang, smaken er vidunderlig. Her om dagen var jeg innom en butikk i Oslo som solgte lam fra New Zealand, snakk om å gå over havene etter lam.

Merkelig nok fikk husdyra tang som nødfôr i gamle dager, når høyloftet var tomt!

Kystgeitene på Håøya ved Drøbak har jeg prøvd, de går også i fjæra og det er godt med tang der.
Regionkontor Landbruk » Kystgeita – et forprosjekt for et levende landskap i Oslo

 

[Svein Arne]

Ser ikke video heller. Trodde du visste det var haram.

Obsternasighet kler deg ikke.

Bli kjent med Keith Floyd. Dette er ikke ondsinnethet. Lover.

Til å bli sulten av det der. Fantastisk dedikasjon til maten.

 

[Hardingfele]

Nei ikke vet jeg, men det blir hele tiden trekt frem at det norske er så jævlig dårlig, da må det vel være andre industribruk som er så mye bedre? Eller?

Moderne industrilandbruk er dårlig, punktum. Det er til skade for natur, for matjord og i mange tilfeller for selve produktet. Det har rasjonalisert vekk kvalitet og sikter seg inn på minste felles multiplum. Det bygger på kunstige innsatsmidler som vi nå ser alvorlige konsekvenser av. Jordpakking, avrenning, algeoppblomstring, død matjord, redusert artsmangfold, biedød, generell insektdød er bare begynnelsen om man vil ramse opp.

Nå kjemper det for å få beholde brakklegging med glyfosat. På et eller annet tidspunkt våkner vel folk.

16. oktober var det stormøte om problemet og hva vi må gjøre med det. Tettpakket sal og en indikasjon på at "det rör på sig". Jeg anbefaler sterkt "Jordboka" til Dag Jørund Lønning. I november arrangerer jeg en temakveld i Oslo der han er til stede og snakker om mulighetene og utfordringene om vi vil ha kvalitetsmat fra innsatsen i landbruket.

Den nye grøne revolusjonen er i gang – HLB

Ellers anbefaler jeg en kikk på denne dokumentaren. Den er kun tilgjengelig i 13 timer til!

https://www.svtplay.se/video/13357996/sista-skorden/sista-skorden-1

 

[Audiophile-Arve]

Topp innlegg, Arve.

Lofotlam går og beiter nede i fjæra og spiser mye tang, smaken er vidunderlig. Her om dagen var jeg innom en butikk i Oslo som solgte lam fra New Zealand, snakk om å gå over havene etter lam.

Merkelig nok fikk husdyra tang som nødfôr i gamle dager, når høyloftet var tomt!

Kystgeitene på Håøya ved Drøbak har jeg prøvd, de går også i fjæra og det er godt med tang der.
Regionkontor Landbruk » Kystgeita – et forprosjekt for et levende landskap i Oslo

Sidan du er inne på "naudfor":
Dreiv eit prosjekt med 5.klasse i fjor, der vi kartla bruksområda til ulike treslag. Det var visst slik at lauving/stuving av nokre treslag gav utmerka for til dyra. Eg har lagt merke til at husdyr sjeldan et bjørkerenningar, medan dei er ville etter ask, alm og andre varmekjære treslag. Dette må då hatt innverknad på kjøtkvaliteten?

Prøvde også eit kjempespennande opplegg i same prosjektet: elevane fekk lage borkebrød. Vi har eit gammalt almetre på vår lokale prestegard som skal vere planta etter den store hungersnauden i 1812. Presten ville sikre mattilfang om det skulle komme meir hungersnaud. Men ca 1820 starta potetene sitt inntog, og den gamle kunnskapen om borkebrød forsvann til fordel for eit rykte.....jaja, for å hoppe til konklusjonen: Borkebrød i blandingsforhold 1 del kverna underbork av alm (du må styve om våren, når den grøne underborken er på det feitaste. Så må dekkborken fjernast - iallfall ein del av han. Underborken er full av klebrig sevje, som gjer han vanskeleg å arbeide med, men inneheld massevis av smak og sukker) til 6 deler kveitemjøl smakar aldeles utmerka som rundstykke. Grunnen til at dette ikkje brukast meir, er sannsynlegvis at framstillinga av borkemjøl er ekstremt arbeidskrevjande.

Det er svært mange matalternativ som skulle vore utforska nærare.

 

[cruiser]

Barkebrød og bachelor i "hest i næring" here i come! Fundamentalt sett er vi selvsagt helt enige, men slike klovnerier gjør at vi ikke kommer til å bevege oss en millimeter i uoverskuelig fremtid.

 

[Hardingfele]

Fundamentalt sett er vi selvsagt helt enige, men slike klovnerier gjør at vi ikke kommer til å bevege oss en millimeter i uoverskuelig fremtid.

Vi kommer til å bevege oss mange kilometer, med syvmilssteg, når alvoret endelig går opp for oss. Moderne, industrielt landbruk er inne i en blindgate som er destruktiv, som reduserer avkastning pr innsatsenhet (helt på tvers av hva som er intensjonen) og som ødelegger landbruksarealer. Det er ikke bærekraftig og det er ikke lønnsomt. I tillegg viser det seg at mange av påstandene som forsvarer slikt landbruk ikke er holdbare.

Jeg skvatt tidligere i år da jeg lyttet til et Ekko-innslag om insektsdød. Opp til 80% av insektmassen manglet i mange områder. Årsakene er mange, men landbruket har en stor del av skylden. Potensielt en katastrofe for oss om dette ikke stanses. Det faktum at man i mange jorder ikke har mikroorganismer, mens levende matjord skal være stinn av slike, er også en potensiell katastrofe. At vi er nede på 1/10 av mengden meitemark man pleide å finne i matjord, om man finner noen, er også potensielt katastrofalt. Vi har slått inn på såpass mange ufarbare veier i forhold til matproduksjon at det til slutt vil være umulig å fortsette å lukke øynene for hvor dette bærer.

Well, I hear you say, we have to feed the world.
Yes, but not this way. As a UN report published in March explained, the notion that pesticide use is essential for feeding a growing population is a myth. A recent study in Nature Plants reveals that most farms would increase production if they cut their use of pesticides. A study in the journal Arthropod-Plant Interactions shows that the more neonicotinoid pesticides were used to treat rapeseed crops, the more their yield declines.
Why? Because the pesticides harm or kill the pollinators on which the crop depends.Farmers and governments have been comprehensively conned by the global pesticide industry. It has ensured its products should not be properly regulated or even, in real-world conditions, properly assessed.
A massive media onslaught by this industry has bamboozled us all about its utility and its impacts on the health of both human beings and the natural world.

The profits of these companies depend on ecocide. Do we allow them to hold the world to ransom, or do we acknowledge that the survival of the living world is more important than returns to their shareholders? At the moment, shareholder value comes first. And it will count for nothing when we have lost the living systems on which our survival depends.

https://www.theguardian.com/comment...astrophe-climate-breakdown-insect-populations

Programmet fra Ekko: https://radio.nrk.no/serie/ekko/mdsp25013617/10-07-2017#t=1m17s

 

[Hardingfele]

Vi har radikalt misforstått hva jord er, skriver DN, etter en snakk med Dag Jørund Lønning.

https://www.dn.no/magasinet/2017/10/20/1557/Miljo/matjord-kan-bremse-klimakrisen

 

[cruiser]

Ingenting av dette som er nytt, for de fleste av oss har dette vært barneskolepensum uten at det har hatt særlig betydning.
Man kommer fortsatt bevisst til å lukke øynene og la andre interesser og hensyn komme først.

 

[Danke]

Da blir det fårikål av ferskt svensk lam, ble også kjøpt et svensk ferskt lammelår, og litt fersk svineknoke..

 

[Gjestemedlem]

Vi har radikalt misforstått hva jord er, skriver DN, etter en snakk med Dag Jørund Lønning.

https://www.dn.no/magasinet/2017/10/20/1557/Miljo/matjord-kan-bremse-klimakrisen

Det er ikke noen galt med industrilandbruk per se, man må opp i stor skala om det skal bli nok mat til alle. Vi her i Norge kan unne oss luksus i form av småskaladrift med høy kvalitet, men ikke alle steder er dette farbart.

Men det er enkle måter å forbedre jordsmonnet på, og jordkultur er et viktig felt.

Det er spesielt to metoder i tillegg til det som er åpenbart. Vekselbruk, grønngjødsling, nitrogenfixerende planter, mindre gift og mindre marktrykk (og ikke som det ofte trekkes frem ... midre vekt. Det er en misforståelse)

Det ene er inokulering av marken med soppsporer av nyttesopper.
Midler som dette: https://www.valent.com/agriculture/products/mycoapply/index.cfm

Det andre er at matavfall kan utnyttes som en ressurs. Innsamling til storskala-enheter som driver med bokashifermentering av avfallet for så å bruke dette som gjødsel i landbruket. Her er det et enormt potensiale til å bli kvitt et avfallsproblem og berike jordsmonnet med nyttige mikroorganismer i tillegg til gjødseleffekten.

Her eksempel på småskala, men dette kan vel gjøres i store siloer i stedet. Bokashi Fermenting Industry - Large Scale Composting

 

[Hardingfele]

Vi har radikalt misforstått hva jord er, skriver DN, etter en snakk med Dag Jørund Lønning.

https://www.dn.no/magasinet/2017/10/20/1557/Miljo/matjord-kan-bremse-klimakrisen

Det er ikke noen galt med industrilandbruk per se, man må opp i stor skala om det skal bli nok mat til alle. Vi her i Norge kan unne oss luksus i form av småskaladrift med høy kvalitet, men ikke alle steder er dette farbart.

Men det er enkle måter å forbedre jordsmonnet på, og jordkultur er et viktig felt.

Det er spesielt to metoder i tillegg til det som er åpenbart. Vekselbruk, grønngjødsling, nitrogenfixerende planter, mindre gift og mindre marktrykk (og ikke som det ofte trekkes frem ... midre vekt. Det er en misforståelse)

Det ene er inokulering av marken med soppsporer av nyttesopper.
Midler som dette: https://www.valent.com/agriculture/products/mycoapply/index.cfm

Det andre er at matavfall kan utnyttes som en ressurs. Innsamling til storskala-enheter som driver med bokashifermentering av avfallet for så å bruke dette som gjødsel i landbruket. Her er det et enormt potensiale til å bli kvitt et avfallsproblem og berike jordsmonnet med nyttige mikroorganismer i tillegg til gjødseleffekten.

Her eksempel på småskala, men dette kan vel gjøres i store siloer i stedet. Bokashi Fermenting Industry - Large Scale Composting

Kanskje prøve lese artikkelen. Boken Lønning har skrevet handler om globalt landbruk, ikke norsk. Og om mytene omkring det industrielle landbruket "som vi må leve med".
Bønder har større grøde og større profitt med andre tilnærminger ...

Vi tar det en gang til:

Well, I hear you say, we have to feed the world.
Yes, but not this way. As a UN report published in March explained, the notion that pesticide use is essential for feeding a growing population is a myth. A recent study in Nature Plants reveals that most farms would increase production if they cut their use of pesticides. A study in the journal Arthropod-Plant Interactions shows that the more neonicotinoid pesticides were used to treat rapeseed crops, the more their yield declines.
Why? Because the pesticides harm or kill the pollinators on which the crop depends.Farmers and governments have been comprehensively conned by the global pesticide industry. It has ensured its products should not be properly regulated or even, in real-world conditions, properly assessed.
A massive media onslaught by this industry has bamboozled us all about its utility and its impacts on the health of both human beings and the natural world.

The profits of these companies depend on ecocide. Do we allow them to hold the world to ransom, or do we acknowledge that the survival of the living world is more important than returns to their shareholders? At the moment, shareholder value comes first. And it will count for nothing when we have lost the living systems on which our survival depends.

https://www.theguardian.com/commenti...ct-populations

Og les gjerne artikkelen i DN, eller linken jeg la inn tidligere til møtet 16. oktober i HLB. Det skjer spennende ting globalt og merkelig nok når det også hit:

Den nye grøne revolusjonen er i gang – HLB

 

[Vintage Silver Pioneer]

I dag blir det "sosekjøtt", som det heter på bergensk. Kjøtt fra Angus-okse. Nå står sausen og småputrer en times tid. Kjøttet er djevelsk mørt. Sammen med blomkål, gulrøtter og melne poteter. Skikkelig bergensk retromiddag

 

[weld77]

^ det der er veldig godt. Lagde det samme sist helg, brukte bankekjøtt og oksebog den lokale menyen gjerne ville bli kvitt pga dato. Moderniserte retten noe ved å servere med sellerirotpuré tilsmakt med revet pepperrot og litt trøffelolje og selvsagt mye smør.

 

[Gjestemedlem]

La meg få forstyrre middagen litt siden middagssamtalen i dag handlet om landbruk, jord og tunge ting.

https://gfycat.com/QuaintCreamyAmericanlobster

Ikke så veldig viktig men, litt likevel siden der er misforståelser ute og går.