|
En tanke som slo meg er at når du først tror på Morrison sin høyttalerfilosofi, så er du jo nesten programforpliktet til å tro på stativene hans også.
Selvsagt klarer ikke dempeføtter 100% isolering. For hver kraft må det finnes en motkraft. Men man kan dempe vibrasjoner temmelig mye, og omdanne energien til varme. Stativene «hører jo med».... In for a penny, etc...Tror du har helt rett i det!
Ja, godt mulig sorbothane funker like bra. Men det er vanskelig å vite. Såvidt jeg har skjønt er det vanskelig å få til 100 prosent isolering mellom høyttalere og underlag, nesten uansett hva man gjør. Dersom dette stativet virkelig får til 100 prosent isolering, så blir det uansett ikke bedre enn det. Men ja: Uansett gir det meg fred i sinnet (og en litt tommere lommebok) å gjøre det på denne måten
Godt spørsmål! Jeg vet faktisk ikke. Han har ikke skrevet noe om det, men kanskje han har ment at man bør ha stativene på uansett. Såvidt jeg husker er de 57,5 uten stativer, og 70 cm med stativer. Jeg kan godt tenke meg at 70 cm er en bedre høyde å ha punktkilden på. Spredningsmønsteret er jo som en atomsopp, det vil si at det er helt jevnt horisontalt bortover og oppover - men jeg vil jo tro at det da vil bli noe ikke-jevn lydspredning nedover mot gulvet. Da kan det godt være det er bra å heve punktkilden litt mer opp, slik at gulvrefleksjonene kommer litt senere. Kanskje også - hvis man virkelig vil optimalisere alt - å ha tepper som dekker hele gulvet.En tanke som slo meg er at når du først tror på Morrison sin høyttalerfilosofi, så er du jo nesten programforpliktet til å tro på stativene hans også.
Skriver han noe om høyden på høyttaleren også eller er det likegyldig med så jevn spredning?
Takk! Interessant!Kanskje av interesse? Se s. 38, kapitlet om «decoupling» i denne:Tror du har helt rett i det!
Ja, godt mulig sorbothane funker like bra. Men det er vanskelig å vite. Såvidt jeg har skjønt er det vanskelig å få til 100 prosent isolering mellom høyttalere og underlag, nesten uansett hva man gjør. Dersom dette stativet virkelig får til 100 prosent isolering, så blir det uansett ikke bedre enn det. Men ja: Uansett gir det meg fred i sinnet (og en litt tommere lommebok) å gjøre det på denne måten
https://www.resolutionmag.com/wp-content/uploads/2017/05/Monitoring-Supplement-2017.pdf
Helt santSelvsagt klarer ikke dempeføtter 100% isolering. For hver kraft må det finnes en motkraft. Men man kan dempe vibrasjoner temmelig mye, og omdanne energien til varme. Stativene «hører jo med».... In for a penny, etc...Tror du har helt rett i det!
Ja, godt mulig sorbothane funker like bra. Men det er vanskelig å vite. Såvidt jeg har skjønt er det vanskelig å få til 100 prosent isolering mellom høyttalere og underlag, nesten uansett hva man gjør. Dersom dette stativet virkelig får til 100 prosent isolering, så blir det uansett ikke bedre enn det. Men ja: Uansett gir det meg fred i sinnet (og en litt tommere lommebok) å gjøre det på denne måten
Vil tro at forskjellen på Sonos og AVI/Kreisel først og fremst handler om grad av kompresjon, ja – altså kompresjon i ht-elementer og/eller forsterker. Lydbeskrivelsene dine er ihvertfall en indikasjon på det. Du synger i kor? Vel; AVI/Kreisel har nok vesentlig større "lungekapasitet" som gir utslag i overlegen kontroll og klarhet.Ble i dag igjen minnet på mine begrensninger som analytisk lytter. I påvente av de nye rundstrålerne er det to anlegg det lyttes til om dagen. Det aktive oppsettet i stua med AVI DM10 og Ken Kreisel-sub, og sonos-oppsettet på kjøkkenet med 2 x Play:1 og en Sonos sub. Det er liksom ingen konkurranse når jeg hører disse opp mot hverandre. Ja, jeg synes Sonos gir ekstremt mye for pengene, og de vinner verdensmesterskapet i brukervennlighet og funksjonalitet lett som en plett. Men likevel - det er relativt dramatisk hvor store forskjellene er. Men hva dreier disse forskjellene seg om? Jeg er sannelig ikke helt sikker på om jeg klarer å sette ord på det.
Den primære forskjellen, synes jeg, vil jeg beskrive som klarhet. AVI-oppsettet er krystallklart, som en sylhvass kniv. Bakgrunnen er nattsvart, og alt annet fremtrer med store kontraster. Sonos-oppsettet, i sammenlikning, oppleves mer grumsete og grøtete. Som om den hvasse kniven har blitt sløv og ikke klarer å skjære gjennom.
Men hvilken objektiv virkelighet samsvarer med disse begrepene - klarhet, hvasshet, osv? Usikker. Kanskje er det akustikk og refleksjoner. AVIene står mye mer optimalt plassert. Kanskje er det den automatiske romkorreksjonen til Sonos, som fører til en stor forbedring sammenliknet med uten å ha romkorreksjon, men likevel tilfører ekstra støy? Er det det fasekorrekte åtteorders-delefilteret til AVI som gjør at alt faller mer på plass? Eller er det så enkelt som forvrengning? Jeg vet ikke.
Jeg har ikke noe problem med å høre forskjell. Den er stor. Men å kunne sette ord på dette, å identifisere det... det har jeg lyst å lære meg
Enig med deg her. Tror det rett og slett er mangel på headroom et sted (antagelig høyttalerne) som er problemetVil tro at forskjellen på Sonos og AVI/Kreisel først og fremst handler om grad av kompresjon, ja – altså kompresjon i ht-elementer og/eller forsterker. Lydbeskrivelsene dine er ihvertfall en indikasjon på det. Du synger i kor? Vel; AVI/Kreisel har nok vesentlig større "lungekapasitet" som gir utslag i overlegen kontroll og klarhet.Ble i dag igjen minnet på mine begrensninger som analytisk lytter. I påvente av de nye rundstrålerne er det to anlegg det lyttes til om dagen. Det aktive oppsettet i stua med AVI DM10 og Ken Kreisel-sub, og sonos-oppsettet på kjøkkenet med 2 x Play:1 og en Sonos sub. Det er liksom ingen konkurranse når jeg hører disse opp mot hverandre. Ja, jeg synes Sonos gir ekstremt mye for pengene, og de vinner verdensmesterskapet i brukervennlighet og funksjonalitet lett som en plett. Men likevel - det er relativt dramatisk hvor store forskjellene er. Men hva dreier disse forskjellene seg om? Jeg er sannelig ikke helt sikker på om jeg klarer å sette ord på det.
Den primære forskjellen, synes jeg, vil jeg beskrive som klarhet. AVI-oppsettet er krystallklart, som en sylhvass kniv. Bakgrunnen er nattsvart, og alt annet fremtrer med store kontraster. Sonos-oppsettet, i sammenlikning, oppleves mer grumsete og grøtete. Som om den hvasse kniven har blitt sløv og ikke klarer å skjære gjennom.
Men hvilken objektiv virkelighet samsvarer med disse begrepene - klarhet, hvasshet, osv? Usikker. Kanskje er det akustikk og refleksjoner. AVIene står mye mer optimalt plassert. Kanskje er det den automatiske romkorreksjonen til Sonos, som fører til en stor forbedring sammenliknet med uten å ha romkorreksjon, men likevel tilfører ekstra støy? Er det det fasekorrekte åtteorders-delefilteret til AVI som gjør at alt faller mer på plass? Eller er det så enkelt som forvrengning? Jeg vet ikke.
Jeg har ikke noe problem med å høre forskjell. Den er stor. Men å kunne sette ord på dette, å identifisere det... det har jeg lyst å lære meg
Og du; Tydelig å lese at du har en god bevissthet i forhold til egne lydopplevelser, så bekymringer omkring egen utilstrekkelighet som lytter kan du trygt parkere.
mvh espen
Tusen takk! Hyggelig kommentar. Men det er vel noe med at jo mer man lærer, jo mer innser man sine begrensninger. For noen år siden hadde jeg sikkert sagt at jeg var en superlytter, tipper jeg.Vil tro at forskjellen på Sonos og AVI/Kreisel først og fremst handler om grad av kompresjon, ja – altså kompresjon i ht-elementer og/eller forsterker. Lydbeskrivelsene dine er ihvertfall en indikasjon på det. Du synger i kor? Vel; AVI/Kreisel har nok vesentlig større "lungekapasitet" som gir utslag i overlegen kontroll og klarhet.Ble i dag igjen minnet på mine begrensninger som analytisk lytter. I påvente av de nye rundstrålerne er det to anlegg det lyttes til om dagen. Det aktive oppsettet i stua med AVI DM10 og Ken Kreisel-sub, og sonos-oppsettet på kjøkkenet med 2 x Play:1 og en Sonos sub. Det er liksom ingen konkurranse når jeg hører disse opp mot hverandre. Ja, jeg synes Sonos gir ekstremt mye for pengene, og de vinner verdensmesterskapet i brukervennlighet og funksjonalitet lett som en plett. Men likevel - det er relativt dramatisk hvor store forskjellene er. Men hva dreier disse forskjellene seg om? Jeg er sannelig ikke helt sikker på om jeg klarer å sette ord på det.
Den primære forskjellen, synes jeg, vil jeg beskrive som klarhet. AVI-oppsettet er krystallklart, som en sylhvass kniv. Bakgrunnen er nattsvart, og alt annet fremtrer med store kontraster. Sonos-oppsettet, i sammenlikning, oppleves mer grumsete og grøtete. Som om den hvasse kniven har blitt sløv og ikke klarer å skjære gjennom.
Men hvilken objektiv virkelighet samsvarer med disse begrepene - klarhet, hvasshet, osv? Usikker. Kanskje er det akustikk og refleksjoner. AVIene står mye mer optimalt plassert. Kanskje er det den automatiske romkorreksjonen til Sonos, som fører til en stor forbedring sammenliknet med uten å ha romkorreksjon, men likevel tilfører ekstra støy? Er det det fasekorrekte åtteorders-delefilteret til AVI som gjør at alt faller mer på plass? Eller er det så enkelt som forvrengning? Jeg vet ikke.
Jeg har ikke noe problem med å høre forskjell. Den er stor. Men å kunne sette ord på dette, å identifisere det... det har jeg lyst å lære meg
Og du; Tydelig å lese at du har en god bevissthet i forhold til egne lydopplevelser, så bekymringer omkring egen utilstrekkelighet som lytter kan du trygt parkere.
mvh espen
På mer tradisjonelle høyttalere er jo høyde eller vinkling en vesentlig faktor for lyden og gain fra gulvet er jo noe man kan beregne i høyttalerdesignet, så å ha lavere stativer virker nok som en dårlig ide. Tror du har gjort klokt valg i konklusjonen din jeg.Godt spørsmål! Jeg vet faktisk ikke. Han har ikke skrevet noe om det, men kanskje han har ment at man bør ha stativene på uansett. Såvidt jeg husker er de 57,5 uten stativer, og 70 cm med stativer. Jeg kan godt tenke meg at 70 cm er en bedre høyde å ha punktkilden på. Spredningsmønsteret er jo som en atomsopp, det vil si at det er helt jevnt horisontalt bortover og oppover - men jeg vil jo tro at det da vil bli noe ikke-jevn lydspredning nedover mot gulvet. Da kan det godt være det er bra å heve punktkilden litt mer opp, slik at gulvrefleksjonene kommer litt senere. Kanskje også - hvis man virkelig vil optimalisere alt - å ha tepper som dekker hele gulvet.En tanke som slo meg er at når du først tror på Morrison sin høyttalerfilosofi, så er du jo nesten programforpliktet til å tro på stativene hans også.
Skriver han noe om høyden på høyttaleren også eller er det likegyldig med så jevn spredning?
Da er det nok bra, til og med om lyden skulle komme fra en bordradio.
Hehe... hvis dette er årets begivenhet på sentralen, så synes jeg det er dårlig stelt ellers!Ankomsten av disse høyttalerne må vel være årets største begivenhet her på sentralen. Synd vi alle ikke kan være med på å bivåne utpakkingen.
Du er jo en ærlig sjel, og jeg er uvanlig spent på hva som blir første reaksjon her i tråden fra din side. Håper selvsagt at du blir strålende fornøyd - bokstavelig talt. Men jeg er også forberedt på at førstebeskrivelsen blir litt mer avmålt og nølende.
Si fra når du får en ankomstdato. Dette skal følges med argusøyne.
Ligger en radiodokumentar om et syrisk "exil"orkester på NRK Radio. Første del her : https://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/MDSP01000217/15-01-2017
Fett! Vi får ta en prat om lydteknologi og musikkproduksjon en dag
Har noen egne musikkprosjekter i skuffen som jeg håper å ta fram igjen snart, og er nysgjerrig på å høre erfaringer fra folk som har holdt på med slikt selv. Det er ikke pengene det står på. Men én del av meg har lyst å se hvor bra det kan bli med sonos connect - "alle" vet jo at transporteren er god som kilde. Så det er ikke like moro. På den annen side kan det jo være ting å hente på å gå for transpoteren.Tror det er mye klokt i det, Karmana! Blir antakelig morsommere å gradvis prøve ut ulike komponenter og se hva de gjør med lydenTror himmelen hadde vært kjedelig lengden. Helvete er et sted hvor ingenting forandrer seg. Steg for steg, spør du meg, for meg er reisen vel så viktig som målet
Skal man tro Toole (på grunnlag av målinger og erfaring) er mennesket best egnet til å justere (i hjernen) for gulv. Gulv og bakke finnes alltid, mens tak og vegger var mindre vanlig.Dagens tilføyelse til stua, i påvente av høyttalerne som stadig kommer nærmere: Nytt teppe som høyttalerne skal stå på! Var 50 prosent høstsalg på Carpetvista, og i og med at de i utgangspunktet har hyggelige priser var det et enkelt valg. Vi fant et teppe som gikk hjem som et kompromiss hos både meg med min nordiske sans for diskresjon og duse høstfarger, og kjæresten min som har en mer orientalsk forkjærlighet for sterke farger.
Vis vedlegget 465742
Jeg er en sucker for tepper, altså. Både estetisk, funksjonelt og akustisk. Estetisk og funksjonelt: Jeg har aldri blitt venn med den nye nordiske minimalismen, som preger så mange hjem i dag. Harde flater, minimalistiske interiører, kjølighet... nei takk. Hjemme hos meg selv vil jeg at det skal føles som et hjem. Jeg vil ha varme og hygge. Tjukke tepper er varme og behagelige, og gir også en varm glød til de fleste rom. (beklager om dette begynner å høres ut som et interiørblad!)
Og akustikken: Jeg synes nesten alltid at godt med tepper i et rom gjør at akustikken blir bedre. Ut fra mine preferanser i hvert fall. Det gjør liksom straks at det blir behagelig å prate. Og når det er behagelig å prate i et rom, er min erfaring at musikken også høres ok ut.
Etter at dette teppet kom på plass i dag, merket jeg med en gang at akustikken ble annerledes. Det forrige teppet var mye mindre, og det var langt mer udekket gulv-flate før. Nå var det som om akustikken i rommet roet seg - det ble mer avslappet og mykt. Jeg er temmelig sikker på at dette vil gjøre at musikken høres enda bedre ut når jeg til slutt får anlegget på plass. Håper i hvert fall det
Hehe, kan være det, Karmana! Har forresten ikke glemt planen om å komme ut til det nordisk-orientalske hjemmet deres på Drottningvik. Bare litt for mye annet som har spist opp tiden i det sisteHøres ut som deres parforhold har de samme utfordringer som mitt med tanke på farger. Kompromisser er sjeldent den optimale løsning, men på farger og innredning er det kanskje det beste og fineste
Jeg har fortsatt ikke lest den siste utgaven av boka til Toole. Men har satt den på bestillingslista! Men inuitivt er jeg usikker på om han har rett i dette. Andre forskere har hevdet motsatt - at gulvrefleksjoner faktisk er de som merkes mest. Leste denne artikkelen for en stund siden for eksempel, som peker ut gulvrefleksjonen som den mest merkbare: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9440331Skal man tro Toole (på grunnlag av målinger og erfaring) er mennesket best egnet til å justere (i hjernen) for gulv. Gulv og bakke finnes alltid, mens tak og vegger var mindre vanlig.
Med andre ord: Heng teppene dine på veggen!
I kapittel 7.4.7 «Floor reflections: A special case» viser Toole til egne tester og målinger, Linkwitz (2009, «...not necessarily audible...» og Fraunhofer Institute («unnatural sounding» etter å ha fjernet gulvrefleksjoner).Hehe, kan være det, Karmana! Har forresten ikke glemt planen om å komme ut til det nordisk-orientalske hjemmet deres på Drottningvik. Bare litt for mye annet som har spist opp tiden i det sisteHøres ut som deres parforhold har de samme utfordringer som mitt med tanke på farger. Kompromisser er sjeldent den optimale løsning, men på farger og innredning er det kanskje det beste og fineste
Jeg har fortsatt ikke lest den siste utgaven av boka til Toole. Men har satt den på bestillingslista! Men inuitivt er jeg usikker på om han har rett i dette. Andre forskere har hevdet motsatt - at gulvrefleksjoner faktisk er de som merkes mest. Leste denne artikkelen for en stund siden for eksempel, som peker ut gulvrefleksjonen som den mest merkbare: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9440331Skal man tro Toole (på grunnlag av målinger og erfaring) er mennesket best egnet til å justere (i hjernen) for gulv. Gulv og bakke finnes alltid, mens tak og vegger var mindre vanlig.
Med andre ord: Heng teppene dine på veggen!
Og generelt er jeg litt usikker på hvor mye man skal lese den psykoakustiske forskningen som en "fasit" - i hvilken grad resultatene fra enkeltstudier er gyldige utenfor laboratoriet. Men ang. tak: Høyere tak er alltid bra, IMO!
Her er forresten en artig ting om akustikk: Er akustikken i skogen egentlig den type akustikk vi mennesker er aller mest vant til?
Varför hör man så bra i skogen? | Auris
(og skogen har jo mykt underlag, og i tillegg masse diffraksjon)
Hehe
Får vurdere å ta dem med opp på Fløyen og se hvordan det funker! Interessant. Får lese boka før jeg uttaler meg noe mer. Generelt blir jo ikke gulvrefleksjonene "fjernet" av et teppe, men de mister noe av den høyfrekvent informasjon. Jeg lurer på om det er det som gjør at jeg liker tepper, kanskje. Høyfrekvent informasjon som flyr fram og tilbake veggimellom er kanskje slitsomt i et lite til moderat stort rom? Så det er kanskje derfor at et teppe "roer ned" et rom?I kapittel 7.4.7 «Floor reflections: A special case» viser Toole til egne tester og målinger, Linkwitz (2009, «...not necessarily audible...» og Fraunhofer Institute («unnatural sounding» etter å ha fjernet gulvrefleksjoner).Hehe, kan være det, Karmana! Har forresten ikke glemt planen om å komme ut til det nordisk-orientalske hjemmet deres på Drottningvik. Bare litt for mye annet som har spist opp tiden i det sisteHøres ut som deres parforhold har de samme utfordringer som mitt med tanke på farger. Kompromisser er sjeldent den optimale løsning, men på farger og innredning er det kanskje det beste og fineste
Jeg har fortsatt ikke lest den siste utgaven av boka til Toole. Men har satt den på bestillingslista! Men inuitivt er jeg usikker på om han har rett i dette. Andre forskere har hevdet motsatt - at gulvrefleksjoner faktisk er de som merkes mest. Leste denne artikkelen for en stund siden for eksempel, som peker ut gulvrefleksjonen som den mest merkbare: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9440331Skal man tro Toole (på grunnlag av målinger og erfaring) er mennesket best egnet til å justere (i hjernen) for gulv. Gulv og bakke finnes alltid, mens tak og vegger var mindre vanlig.
Med andre ord: Heng teppene dine på veggen!
Og generelt er jeg litt usikker på hvor mye man skal lese den psykoakustiske forskningen som en "fasit" - i hvilken grad resultatene fra enkeltstudier er gyldige utenfor laboratoriet. Men ang. tak: Høyere tak er alltid bra, IMO!
Her er forresten en artig ting om akustikk: Er akustikken i skogen egentlig den type akustikk vi mennesker er aller mest vant til?
Varför hör man så bra i skogen? | Auris
(og skogen har jo mykt underlag, og i tillegg masse diffraksjon)
Interessant! Og enig. Preferanser er forskjellige, og rom er forskjellige. Man må prøve ting ut!Kort innpå akustikk, så synes jeg personlig noe av det fine med slike akustikkproblemstillinger som dere er inne på her er at man ganske enkelt kan prøve selv og gjøre seg opp sin egen mening om hva som bør dempes eller ikke. På toppen av det hele er det jo kjempegøy og interessant i tillegg.
Foreldrene mine hadde vegg til vegg teppe i en stor stue før oppussing. Anlegget deres er et helt ok oppsett med bokhyllehøyttalere. Etter oppussing hadde de blank parkett i påvente av tepperens. Det var et helt annet rom uten vegg til vegg teppet og faren min var skrekkelig missfornøyd med at han ikke hørte hva som ble sagt på radio eller tv. Så fikk de et stort og tykt tekke under salongen i motsatt hjørne av anlegget og rommet ble helt forandret. Mye tightere lyd og taletydeligheten kom tilbake. Dette teppet påvirket ingen førsterefleksjoner.
Jepp. Her er en artig liten artikkel om dette: Clap Your Hands If You Are An Audiophile - Audiophile Review
Men Morrison-høyttalerne kommer bare med anbefalt eksternt delefilter, og BYOA - bring your own amplifier. 
Hehe, det er nok et klokt råd! Kanskje å se hvor fornøyd jeg blir aller først med konseptet sånn generelt, før jeg evt bestiller enda mer ja...
