Ble i dag igjen minnet på
mine begrensninger som analytisk lytter. I påvente av de nye rundstrålerne er det to anlegg det lyttes til om dagen. Det aktive oppsettet i stua med AVI DM10 og Ken Kreisel-sub, og sonos-oppsettet på kjøkkenet med 2 x Play:1 og en Sonos sub. Det er liksom ingen konkurranse når jeg hører disse opp mot hverandre. Ja, jeg synes Sonos gir ekstremt mye for pengene, og de vinner verdensmesterskapet i brukervennlighet og funksjonalitet lett som en plett. Men likevel - det er relativt dramatisk hvor store forskjellene er. Men hva dreier disse forskjellene seg om? Jeg er sannelig ikke helt sikker på om jeg klarer å sette ord på det.
Den primære forskjellen, synes jeg, vil jeg beskrive som
klarhet. AVI-oppsettet er krystallklart, som en sylhvass kniv. Bakgrunnen er nattsvart, og alt annet fremtrer med store kontraster. Sonos-oppsettet, i sammenlikning, oppleves mer
grumsete og grøtete. Som om den hvasse kniven har blitt sløv og ikke klarer å skjære gjennom.
Men hvilken objektiv virkelighet samsvarer med disse begrepene - klarhet, hvasshet, osv? Usikker. Kanskje er det akustikk og refleksjoner. AVIene står mye mer optimalt plassert. Kanskje er det den automatiske romkorreksjonen til Sonos, som fører til en stor forbedring sammenliknet med uten å ha romkorreksjon, men likevel tilfører ekstra støy? Er det det fasekorrekte åtteorders-delefilteret til AVI som gjør at alt faller mer på plass?
Eller er det så enkelt som forvrengning? Jeg vet ikke.
Jeg har ikke noe problem med å høre forskjell. Den er stor. Men å kunne sette ord på dette, å identifisere det... det har jeg lyst å lære meg