Å øve lyttemuskelen
Har tenkt litt på
lyttemuskelen de siste par dagene. Tross alt er det den vi audiofile benytter til en subjektiv bedømming av et oppsett. Tankene mine ble i gangsatt av en kort diskusjon på tråden til TrompetN, om tendensen de siste årene til at en del folk - meg selv inkludert - har trukket i tvil om lytteopplevelsene til audiofile alltid sier noe om noe objektivt, eller om man lurer seg selv.
Når det gjelder hvor mye vekt man skal legge på lytting, så er jeg relativt schizofren. Én del av meg - som er den delen av meg som fikk meg til å begynne med hifi - blir utgjort av musikkelskeren og hobby-musikeren i meg. Den delen av meg blir nesten utelukkende styrt av lyttemuskelen. Når jeg synger, eller spiller, eller improviserer - så er det lytting alt springer ut av. I koret mitt må jeg lytte meg inn til folka rundt meg. Jeg må følge med på dirigenten. Når jeg improviserer på pianoet, "lytter" jeg til melodien og akkordene, og prøver å kjenne intuitivt hvor ting er på vei. Denne delen av meg har jeg selvfølgelig med meg inn i hifi-verdenen, når jeg lytter etter om noe høres ut som musikk eller ikke.
Men så har jeg den profesjonelle delen av meg - som blir utgjort av en forsker og vitenskapsnerd. Den delen av meg er skeptisk til "anekdotiske erfaringer". Den krever systematikk og logikk. Den reagerer når det blir fremmet påstander som strider mot etablert fysisk forståelse av virkeligheten. Osv.
Disse to delene er ikke alltid i harmoni med hverandre når det gjelder hifi og min egen lytting. Men jeg har vel konkludert med at begge de tingene er verdifulle - både subjektiv lytting
og vitenskap og rasjonaliet.
******
I tiden fremover har jeg ambisjon om å bli en bedre lytter når det gjelder både hifi og musikk. Jeg tror sant og si ikke jeg er en veldig god lytter. Det er flere grunner til det. I koret jeg synger i kan jeg sammenlikne meg med dirigenten feks, som er et unikum med en enorm følelse for klang og musikk. Han
hører stadig ting jeg ikke er i nærheten av. Overtoner. Små klangfarger. Fraseringer. Rytmikk. Små, små ting som jeg aldri ville tenkt over - og noen ganger ikke forstår selv om han sier det - men de er der. Og han hører det.
Og når det gjelder hifi. Selv om jeg har hørt en del gode oppsett etter hvert, har jeg aldri lært meg å lytte systematisk. Jeg har aldri gjennomgått en
lytteskole à la dne Harman og Floyd Toole sendte lytterne sine på før blindtestene de arrangerte. Jeg er helt sikker på at det er veldig mye jeg fortsatt går glipp av når jeg lytter til oppsett. Spesielt når det gjelder detaljer tror jeg at jeg er håpløs. Jeg dras bare inn i helheten av musikken når jeg lytter, og glemmer de små tingene.
Den ene tingen jeg tror jeg er ganske bra på, er en form for intuitiv og helhetlig lytting. Jeg hører veldig raskt hvor godt jeg liker et oppsett. I løpet av noen minutter, egentlig. Det jeg lytter etter da, er helheten - høres det ut som ekte musikk? Det vil si, høres det ut som ekte musikere, ikke som høyttalere? Jeg har såpass bred erfaring med å være tett på ekte akustiske musikere, at jeg vet hvordan det høres ut. Og det er ikke så alt for mange oppsett som virkelig får meg til å tro at jeg det jeg hører er ekte.
Men utover det - når det gjelder detaljer og mikro-ting innenfor hvordan et anlegg spiller - tror jeg det er mange som har mye bedre ører enn det jeg har. Men håper å øve lyttemuskelen opp videre!
*******
Og mens vi først er inne på lytting: Vil invitere alle lesere av tråden som befinner seg i Bergensområdet til konsert neste onsdag. Koret mitt skal ha en konsert i domkirka som jeg tror blir veldig spesiell. Vi var på turné på Orknøyene med dette programmet før sommeren, og det var en stor musikalsk opplevelse for meg. Mye av programmet er faktisk
lyttet fram - det er improvisert fram av oss i koret, mens vi lytter til hverandre. Artig, utfordrende og givende.
Facebook-link til eventen!