H
Hardingfele
Gjest
Det er interessant at de progressive partiene i Europa og USA er blitt kapret av finans og industri.
Martin Kolberg snakker om et Ap i krise, som om det måtte et valg til før partiledelsen anerkjente problemet; i USA stritter demokratenes ledere mot den opplagte konklusjonen: partiet representerer ikke arbeidere og vanlige mennesker.
Motkreftene spiller langsjakk og har steg for steg snevret inn på rettigheter som sosialdemokratisk politikk på begge sider av Atlanterhavet innførte i etterkrigstiden. Eisenhowers politiske plattform på 1950-tallet var langt mer radikal enn hva Ap prøver seg på her hjemme nå. Kampen for å segregere utdanning og fjerne enhetsskolen, som Dr Dong med rette fremhever som krumtappen i norsk vertikal mobilitet, er i tråd med hva motkreftene trenger: uopplyste og lettpåvirkede velgere.
Aps ledelse kommer ikke til å ta erkjennelse av at man ikke ser stor forskjell på Ap og H om man er velger. Demokratenes ledelse kommer ikke til å akseptere at Clinton representerte noe velgerne ikke ville ha, i mange dimensjoner, der de fleste hadde sitt utspring i at hun representerte etablissementets topp. Vi har en parallell her hjemme med Gahr Støre.
Det er gjort en "rettsmedisinsk undersøkelse" av demokratenes utfordringer. Denne fnyser demokratiske leder av. Man kan bytte ut demokratene med Ap og den vil i stor utstrekning gjelde her også.
Viktige institusjoner er under systematisk angrep, fellesgoder selges til underpris, rettigheter raseres, sikkerhetsnettet fjernes.
Her er undersøkelsen. Den er i sammendrag og som full rapport:
https://democraticautopsy.org/
Republikanere på 1950-tallet:
Martin Kolberg snakker om et Ap i krise, som om det måtte et valg til før partiledelsen anerkjente problemet; i USA stritter demokratenes ledere mot den opplagte konklusjonen: partiet representerer ikke arbeidere og vanlige mennesker.
Motkreftene spiller langsjakk og har steg for steg snevret inn på rettigheter som sosialdemokratisk politikk på begge sider av Atlanterhavet innførte i etterkrigstiden. Eisenhowers politiske plattform på 1950-tallet var langt mer radikal enn hva Ap prøver seg på her hjemme nå. Kampen for å segregere utdanning og fjerne enhetsskolen, som Dr Dong med rette fremhever som krumtappen i norsk vertikal mobilitet, er i tråd med hva motkreftene trenger: uopplyste og lettpåvirkede velgere.
Aps ledelse kommer ikke til å ta erkjennelse av at man ikke ser stor forskjell på Ap og H om man er velger. Demokratenes ledelse kommer ikke til å akseptere at Clinton representerte noe velgerne ikke ville ha, i mange dimensjoner, der de fleste hadde sitt utspring i at hun representerte etablissementets topp. Vi har en parallell her hjemme med Gahr Støre.
Det er gjort en "rettsmedisinsk undersøkelse" av demokratenes utfordringer. Denne fnyser demokratiske leder av. Man kan bytte ut demokratene med Ap og den vil i stor utstrekning gjelde her også.
Viktige institusjoner er under systematisk angrep, fellesgoder selges til underpris, rettigheter raseres, sikkerhetsnettet fjernes.
Her er undersøkelsen. Den er i sammendrag og som full rapport:
https://democraticautopsy.org/
Republikanere på 1950-tallet: