Er vel på nippet til å forelske meg i økonomiutgaven av den grå Donegal-saken. Innenfor rekkevidde hos Harvie&Hudson, og om den passer og ikke skuffer ved selvsyn, så kjøper jeg nok en.
Harvie & Hudson sine skjorter kjenner jeg godt, de er faktisk min første kjærlighet.
Da jeg for en del år siden ville ta steget opp fra ferdigsydde skjorter til målsøm (MTM) så var det ingen andre valg for meg enn Harvie & Hudson.
Jeg bare digget skjortene deres, hadde kjøpt mange ferdigsydde, men strevde med å få passformen helt på plass. Derfor ble de mitt første step up i den sartoriale verden.
Når det er sagt, så har jeg aldri kjøpt jakker eller dresser fra dem. Jeg har kjøpt chinos, som jeg er veldig fornøyd med. De er helt som en kan forvente av kvalitetsbukser, både når det gjelder passform og utførelse. Mange slips og, de er også helt førsteklasses.
Du bør ikke handle på nett før du vet om dressen passer, det vet du ikke før du har hatt den på.
Bedre å vente til du har vært i butikken, og de siste årene har nok Harvie & Hudson blitt mer strømlinjeformet, de og merker nok presset fra giganter som Charles Tyrwhitt og prøver å tilpasse seg.
Gå over gaten og ta en kikk på New & Lingwood, like ved inngangen til Piccadilly Arcade, der vil du finne mye gøy tweed. Dyrt, men gøy.
For gøy for mange gjerne. Jaja, ikke for Deff, da.
Eller rusle videre og kjøp barbersaker hos Taylor of Old Bond Street, de ligger bare noen hus forbi. Eller kjøp sko av aller beste kvalitet, en hatt, en paraply, you name it.
Hvis du har mulighet, sett av en minst en halv dag i Jermyn Street, det er mye å se på og ta inn.
Det er ikke så mange vannhull i selve Jermyn Street; pubene finner dere i sidegatene.
Det blir ikke uprøvd handling på nett. En trio fra OVK skal over om snaue to uker, så den blir i så fall med hjem da. Om man kan tillate seg så alt for mye tid opp og ned Jermyn street, er vel noe usikkert. Og når det gjelder penger, så bør det jo være igjen en slant til plater på music mania også.
Fordelen med å prøve i butikk er temmelig åpenbar. Så får man ta med seg litt, etter hva man har råd til. Senere er det jo mulig å finne annet fra samme på nettet, på tilbud, til og med, så lenge størrelse og smitt er kjent. Kontoen kommer ikke til å være kampklar igjen før etter at årets black friday er passert, dessverre.
Ikke bare skal man ha plater heller. Det skal bygges høyttalere for en god slant fremover. Det er nesten så man får lyst på en jobb med ordentlig lønn....
Slips, forresten. Jeg synes å dra kjensel på CT sine stadig vekk i tråden? Jeg kjøpte et par derfra i fjor, og er veldig fornøyd, noe i nærheten av de eneste jeg klarer å lage skapelige knuter på. Er de veldig bra (for en fornuftig pris), eller er det bare jeg som er veldig lite bortskjemt fra før?
CT sine slips er i hovedsak gode for prisen, og mange av mine har vart i årevis.
Men ikke alle er like pene, så bruk litt tid på å finne noen som passer til resten av antrekket. Gå for silke eller ull i ulike blandinger. Hold deg unna syntetisk materiale. Ikke fint.
Harvie & Hudson har også mange gode og fine slips, og er en klasse opp fra CT.
De beste er fra Turnbull & Asser, men de er også de sarteste og de slites fort - akkurat som skjortene deres.
Når det er sagt, så tror jeg neppe noen av butikkene i Jermyn street selger elendig kvalitet, til det er konkurransen for stor.
I dag har jeg på en dress jeg fikk laget i 2014, i ett ullstoff fra Holland & Sherry i en vev som kalles 'pin head' - veft og renning (trådene som går på tvers og de som går på langs) er i ulike farger og slik danner en slags mikro-rutemønster.
Dressen er klassisk i snittet, med to knapper, rette skulderlinjer. Litt innsving i midjen, korrekt plassering av festeknappen, bredden på slagene er tilpasset bredde på skuldre og størrelsen på hodet. Jakkelengden er til ca fingrenes 2.ledd.
Jakkeermene skal vise ca 1-1.5 cm av mansjetten, og siden dette er en ferdigskjorte, og den ene skulderen min er lavere enn den andre, blir det i dag for mye mansjett på høyre erme og for lite på venstre. Det er et skjorteproblem, skredderen har kompensert for denne vanlige skavanken - nesten ingen er symmetriske - ved å lage dressen asymmetrisk og dermed skapt visuelt inntrykk av like langt erme på begge sider. Ermene kunne vært tatt inn litt rundt bicepsen jeg ikke har; litt mye stoff der i slik de er nå.
Skjortekragen ligger fint under slaget.
Buksene har doble legg for komfort, og de har oppbrett for best fall. Strengt tatt kunne buskene vært noe videre for bedre balanse mellom over og underdel av antrekket. Lengden er helt perfekt; buksene lander akkurat på skolissen for å oppnå optimale linjer.
Fargevalg: spille på blå og brune variasjoner.
Skjorte og slips er nesten cheesy i sin matching og så safe at det grenser til utspekulert. PS tar igjen fargen i slipset, men spiller også på fargen i dressen.
Selene er blå, og sånn bidrar de til å skape helhet og ro over antrekket.
Strømpene holder seg i brunskalaen, men har vertikale striper for å skape litt variasjon.
Pleine sko uten noe dikkedering.
Ur med brun skinnreim.
Det vi ikke ser er håndarbeidet; håndsydde knapphull, krage, ermer og fôr er festet for hånd - og dressen er selvsagt tilskjært for hånd.
Dress - MTM - Whitcomb & Shaftesbury
Skjorte - CT
Slips - Brooks Brothers
PS - Kent Wang
Sler - Albert Thurston
Strømper - Falke
Sko - Allen Edmonds
Endelig frikkin' helg. Phju, for en travel uke; det har gått i ett.
Nei - for noen travle uker det har vært. Men tre uker så er det å reise til Jersualem. Der kan sjelen kanskje finne ro.
I dag er jeg rett og slett skuffet over antrekket. Fargene er holdt i samme fargetone og fokus var lav kontrast, og det funker fint - men buksene sitter bare ikke godt. Å blande formelt og uformelt er ikke alltid lett, og dette er rett og slett ikke pent. Gjør ikke dette igjen.
Jakke - El Corte Inglese
Skjorte og bukse - CT
Slips - Herring shoes
PS - Kent Wang
Strømper - Falke
Sko - Loake
Mulig det ikke er helt kosher i slike kretser, men jeg synes nå det er kanskje de buksene du har vist som best viser din beste side. Nettopp fordi de er noe smalere enn de fleste andre. De ser ut som benklær noen har på seg i stedet for masse stoff med noen inni. Fint å se deg som en moderne, slank mann i klassisk dress heller enn å tendere til å minne om figuren til Vaktmestern.
Buksene har doble legg for komfort, og de har oppbrett for best fall. Strengt tatt kunne buskene vært noe videre for bedre balanse mellom over og underdel av antrekket. Lengden er helt perfekt; buksene lander akkurat på skolissen for å oppnå optimale linjer. Vis vedlegget 465915
Hehe. Takk, takk. Buksene på det bildet er nok tettere opp til moten.
Men hvis du ser antrekket som helhet, så ser du at det er en ubalanse mellom oppe og nede, skuldre og føtter; antrekket er visuelt for topptungt, delene henger heller ikke godt nok sammen over hoftene da buksene er så mye smalere enn jakka.
Men i seg selv er buksene fine, og med en genser til eller noe annet veldig fritidsaktig hadde det vært riktigere med så smale bukser. Til dress blir feil med så smale bukser, det er tross alt ikke jeans.
Kunne vært interessant om du har noen betraktninger rundt bruken av "tverrsover", kontra slips. Kun halspryd for gamle forfinede menn, eller noe som også kan brukes av yngre. Nå ser jeg bort fa de obligatoriske antrekkene smoking/kjole & hvitt.
Tverrsover er helt i orden, og spesielt pent med tredelt dress, på en to-delt kan det bli litt vel mye bar skjorte.
Samme farge-, stoff- og mønsterregler som med slips; den må ta igjen noe av fargene i resten av antrekket, eventuelt mønster må være betydelig større en det som måtte være i skjorten, og stoffet bør passe med resten av avtrekket - du kommer f eks ikke i smoking med en sløyfe i dongeri. Silke er alltid fint, ull ofte bra til kraftigere dresstoffer.
Sjøl har jeg kun én sløyfe, men jeg bruker den aldri. Det er liksom ikke meg.
Om en herremann velger å bruke sløyfe, må den selvsagt knyttes - ingen med forstanden i behold ville velge ferdigknyttet, verken sløyfe eller slips. Nei - fysja mei!
Om en herremann velger å bruke sløyfe, må den selvsagt knyttes - ingen med forstanden i behold ville velge ferdigknyttet, verken sløyfe eller slips. Nei - fysja mei!
Godt å få det bekreftet fra kvalifisert hold. Jeg er bruker uniform på jobb, med slipstvang til blåskjorta i vinterhalvåret, og sydd knute, strikk, og hempe av sikkerhetsgrunner. Egentlig foretrekker jeg blåskjorta, men ender med piké om vinteren, rett og slett fordi jeg ikke liker juksepynten. Ikke passer det spesielt godt til arbeidsoppgavene heller. Snart er det sommer igjen, og slipsløs blåskjorte kommer på igjen.
Buksene vil nok vekke anstøt her inne, men jeg sendte dem faktisk tilbake for å slimmes. Og skredderen var ikke mer enn passe glad, men han tok dem inn okkesom.
En skikkelig vinterdress i brun-melert stoff fra Hardy Minnis som jeg fikk laget i 2012.
Igjen så handler det om å spille på et fåtall av farger: brunt og blått.
Bukser og vest er MTM fra English Cut
Jakke er MTM fra Whitcomb & Shaftesbury
Skjorte og PS er fra Charles Tyrwhitt
Slips fra Turnbull & Asser
Seler fra Albert Thurston
Strømper fra Falke
Sko fra Allen Edmonds
I dag var jeg i form til å være litt mer iøynefallende. Selv om jeg synes nok det kan minne om pyjamasbukser der de stikker nedfor frakken.
De er klart av det som kalles smale. Høyden i livet derimot - den er klassisk.
Dress - bespoke - W&S
Skjorte, PS og frakk - CT
Slips - Kent Wang
Seler - Albert Thurston
Strømper - Pringles
Sko - Alfred Sargent
Hatt - Borsalino
Dagens antrekk fremstår helt føkka i fargene, og det ser ut som om jeg har på en nesten-dress. Det er no go zone, og skikkelig dask på stumpen med et fingerbøl i sartoriale sirkler.
Men det er altså jakke+bukse-kombo. Helt håpløst for en amatør som meg å ta bilde i full fart disse beksvarte vestlandsmorgenene.
Passformen er det mindre å gjøre med. Jakken er for kort og knappen plassert for høyt. Buksene sitter ikke godt, for lav i livet og for mye stoff foran til å være flat front, og de er ca 1-2 cm for korte. Har flere ganger planlagt å kaste dem, men så blir det aldri til...
Strømpene er for lyse til det antrekket der.
Kunne funnet et bedre slips.
Jakke + bukser - El Corte Inglese
Skjorte - bespoke - W&S
Slips - CT
PS - Berg & Berg
Seler - AT
Strømper - Falke
Sko- Russell & Bromley
Slipset er fra en serie hos CT, jeg har dette i blått, ett i grønt og ett i burgunder. Alle med de samme hvite prikkene.
Kan være de har i andre farger og, det har jeg ikke fått med meg.
Slipset er fra en serie hos CT, jeg har dette i blått, ett i grønt og ett i burgunder. Alle med de samme hvite prikkene.
Kan være de har i andre farger og, det har jeg ikke fått med meg.
Dette er den eneste amerikanske dressen jeg har, fra legendariske Brooks Brothers, kjøpt i NY i 2011.
Det er også den eneste med kun én splitt bak - en amerikansk vederstyggelighet, to splitter er britisk og langt mer tilgivende.
Dressen har vært sydd inn en gang; jakka henger greit, men ferdigbukser sitter bare ikke så fint på meg.
Fargen er så mørkblå at du nesten er nødt til å holde noe sort opptil for å skille fargen. Har egentlig aldri helt likt fargen på denne dressen, men jeg var så besatt på av å skulle skaffe meg en blå BB-dress, at jeg bare kjøpte den okke som. Bruker den praktisk talt aldri, har en langt finer bespoke fra W&S.
Skjorta er bespoke fra W&S.
Slips, frakk og strømper fra CT
PS fra Kent Wang
Seler fra AT
Sko fra Loake
Sjal - husker ikke
Caps - Glen Appin
Hansker - MTM - Chester Jefferey
Dobbelspente dresser er elegante, men litt mer krevende enn enkeltspente. De er ikke pene ukneppet, da blir de forvandlet til noen flagrende flak av stoff. Men vi som har sittejobber trenger å åpne jakka, ellers tar det hardt på knappene. Så det blir å ofre noe stil for komfort.
I dag viser jeg dere også ryggen. Der ser dere en perfekt tilpasset jakke; ganske tettsittende, men uten at den er for trang. Så lang at den skjuler stjerten. Beine og reine skulderlinjer, og en front der stoffet faller fritt og uten særlig skrukker. Kragen kunne kanskje vært 1-1,5 cm høyere i nakken.
Denne fikk jeg laget i 2013, i et stoff fra Holland & Sherry, og da jeg var på vei hjem, seint og ganske trøtt ombord på British Airways, kom jeg i skade for å velte et halvt glass pils over jakka. Den følelsen! Helt flunka ny jakke, og så messe den til. Men kabinpersonalet var kjempegreie og henta masse tørkepapir, og det ble ingen flekker å se.
Det er for øvrig ikke så vanlig å se så lyse stoff i denne tykke kvaliteten - mer vanlig på sommerdresser.
Igjen ser vi problemene med ferdigskjorter på min utviklingshemmede kropp; siden ene skulderen er lavere enn den andre blir høyre mansjett/erme er for lang.
Kunne gått til sy-damen og fikset det, men gidder ikke. Jaffal ikke enn så lenge. Hender jeg tar på en armring om jeg plages for mye.
Dress - MTM fra English Cut
Skjorte, slips og strømper - CT
PS - Berg & Berg
Seler - Albert Thurston
Sko - Allen Edmonds
Flott dobbeltspent dress. Jeg ville hatt den 2 cm kortere og litt lysere knapper.
Jeg har 3 dobbeltspente dresser, den ene er mørk koksgrå. kjøpt ferdig. litt vid for meg men komfortabel og gir meg litt mafia look, og fått mye skryt av den.
( du har så fin grå-dress)
Så har jeg en mørk og en lys grå som ble sydd etter mål men brukes aldri, mislykket, synes jeg.
Felles for disse 3 er at det er ingen splitt bak, ikke en og ikke to, og det synes jeg er det beste på dobbeltspente dresser. Det er i hvert fall en mulighet.Er du helt uenig i det??
I følge 'reglene' skal dobbelspent alltid ha to splitter bak. (Og oppbrett på buskene.)
Det har jeg på alle jakkene jeg får laget, enkelt eller dobbelspent. Synes det er finere, og det er mer arbeid i en jakke med to splitter.
Jeg har hatt én dress uten splitt, en treknapps Armani, som jeg absolutt ville ha fordi Armani var liksom det beste. Det var på 90-tallet, og før jeg satte meg særlig inn i herreklær og stil.
Ulempen med splittløs er at det er vanskelig å ha hendene i bukselommene, og jakken ser ikke fin ut når du sitter.
Er noenlunde studert i økonomisk teori så dette er vel litt som å antyde noe generelt om sammenhengen mellom personlige preferanser og ditto bakdeler. Ikke fordi jeg trenger noen attest, men litt nysgjerrig på hva du egentlig mente her.
Jeg er ikke mer studert enn et valgfag i andre klasse på gymnaset, men mente at pris er produksjonskostnadene, mens verdi er hva en kunde er villig til å betale for varen.
Joda, det er greit. Men jeg forsto deg slik at du antydet en sammenheng mer allment mellom reklamebudsjett og verdi for pengene. Det var det jeg stusset på. Som om enhver håndlagd sportsbil gir mer verdi for pengene enn å kjøpe en fra Porsche eller Mercedes fordi de to sistnevnte har store reklamebudsjett.
Bare at hva en vare koster (pris), og hva folk er villig til å betale (verdi) er to ulike størrelser.
Reklame drar prisen opp, men det kan også øke verdien - men ikke nødvendigvis.
Innfløkte greier, og vi skal kanskje finne ut av det over en pils.
Bare at hva en vare koster (pris), og hva folk er villig til å betale (verdi) er to ulike størrelser.
Reklame drar prisen opp, men det kan også øke verdien - men ikke nødvendigvis.
Innfløkte greier, og vi skal kanskje finne ut av det over en pils.
Du har også den siste delen av regnestykket - produksjonskostnad.
Verdi og pris henger gjerne sammen, men det behøver ikke å ha noen relasjon til produksjonskostnad. For å holde seg innenfor trådens tema, så er jo merkeklær og sko på sportsbutikkene nokså grelle eksempler på at betalingsvillighet og pris ligger skyhøyt over faktisk produksjonskostnad.
En koksgrå dress bør være førstevalget til den som kun skal ha én dress eller den som vil bygge opp en garderobe.
Denne tredelte ble laget i to omganger - i 2013 og -14: først som en enkel bukse som jeg likte så godt at jeg ba om vest og jakke. Det kan være en risikosport da stoffene lages i begrensede mengder.
Bukse - MTM - English Cut
Jakke + vest - MTM - W&S
Skjorte - CT
Slips - Harvie & Hudson
PS - Hawes & Curtis
Seler - AT
Strømper - Pantherella
Støvler - Russell & Bromley