Hyggelig å høre at det kom musikk i kassa, Donnerwetter. Sånt gjør fredagen bedre!
Imponerende, fingers! Savage Rose er ikke et band som er på alles lepper eller alles bevissthet om dagen. Men det swinger som helv.. når det sitter. "plutoniumsnivå" er jo din verbale merkelapp for seks prikker på terningen, så da var det sikkert stratosfærisk.
Fin å se deg i tråden, baluba. Som alltid. Formen er bedre og platene surrer mens jeg sitter og organiserer litt aktiviteter. Dagen er så definitivt til å leve med!
Men så er det jo fredag, og da tenkte jeg det er på sin plass med en liten anbefaling. Sikkert ikke noe som passer alle, men dem som måtte ha en hang i retning klassisk Genesis og gammal prog kan nok fort finne noe å like. Jeg kjøpte denne skiva mens jeg gikk i første klasse på videregående, og det var som kjent ikke i går. Det dreier seg om solodebuten til Genesis´bassist og gitarist Mike Rutherford, "Smallcreep´s day". Et konseptalbum som omhandler en fremmedgjort fabrikkarbeider som sitter isolert og ikke aner hva han lager eller hvem han jobber sammen med, basert på en novelle av Peter Currell Brown fra 1965.Dystopiske greier fra en mann som sikkert hadde lest sin Orwell.
Relativt ambisiøst, kan man si. Men slike formater er jo ikke helt ukjente når det kommer til Genesis.
Rutherford er kjent som en ganske døll gitarist, men har hiver han seg ut i soli som er lengre enn vi er vant med fra den kanten. Lydbildet er ganske dominert av tidligere Genesis-kollega Anthony Phillips´keyboards, låtene er langt mer solid og melodisk enn man kunne frykte. En slags krysning av "Selling England by the pound" og "Duke". Produsert av David Henschel som var ansvarlig for mange av Genesis´utgivelser i midtperioden er det heller ikke mange overraskelser lydmessig. Det er mulig jeg er farget av at jeg var seriøst proghue da denne kom ut, men jøsses, det holder enda, og er sikkert en hemmelig utgivelse for mange. Spilt inn i Poar Studios i Stockholm, med tidligere Manfrd Mann´s Earth Band-vokalist Joel McCalla ved mikrofonen. Trommene er det Simon Collins som dæljer løs på. Han har tidligere jobbet med Satriani, Jagger og Jeff Beck, så ingen løk med stikkene akkurat. Fint etternavn til å være trommis har han jo også.
Dette er noe helt annet en Mike and the machanics, for å si det sånn. Finnes på CD og vinyl, men må nok kjøpes brukt. Det er vel ingen hemmelighet hvilket av de formatene jeg foretrekker, kan jeg tenke meg....
Om du skulle finne den amerikanske førstepressen på Passport Records, vær oppmerksom på at De Forenklede Stater var litt i utakt med vår kant av verden allerede den gang. De surra med merkingen, så side a og b er byttet om..
