Et smijernsgjerdes historie.
Det er kanskje å dra `an litt langt, men hvorfor ikke starte historien her:
Siljan i Telemark. I venstre hjørne ligger gårdene Hogstad Øvre og Hogstad Nedre. Utenfor bildets høyre hjørne lå husmannsplassen Saga. På Hogstad Øvre ble min oldefar, Arve Nilsen Hogstad født i 1849, og på plassen Saga min oldemor, Maren Corneliusdatter, i 1850. De ble gift i 1872. Arve Nilsen var yngste sønn på Hogstad, og hadde selvsagt ikke odel. Det unge paret prøvde seg som forpaktere på en gård på Bøle i Skien, men uten særlig hell.
I mellomtiden hadde denne mannen giftet seg inn i Cappelen- slekten, og overtatt storgården Borgestad:
Gunnar Knudsen. Statsminister, reder, storagrarier, fabrikkeier.
Gunnar Knudsen grunnla Borgestad Fabrikker, som til å begynne med var et rent teglverk. Historien er en klassiker, min oldefar forlot gårdsdriften for å bli teglverksarbeider, noe han forble til sin (tidlige) død. På Borgestadholmen fikk mine oldeforeldre en jordlapp stor nok til å holde en gris og kanskje en ku, bygde hus, og fikk etterhvert 8 barn, hvorav 7 levde opp.
Jeg synes de ser slitne ut, begge to. Jenta i forgrunnen er attpåklatten Martha, som ble min bestemor.
Hun må ha vært en riktig
babe i sin ungdom, min bestemor. Hun var ikke den kvasseste kniven i skuffen, men hun giftet seg godt over sin stand.
Fortsettelsen er like klassisk. Tre av mine grandonkler emigrerte til Amerika. En døde av tæring da han var 21, en lot aldri mer høre ifra seg, og en gjorde mye mer:
Min grandonkel Nils.
Det gikk ikke så greit på Borgestadholmen. Min oldefar ble syk og døde i en alder av 57 år. Min oldemor ble sittende igjen som enke med svært dårlig økonomi, og det gikk så galt at hun måtte gå fra huset pga. gjeld til kjøpmannen. En kan knapt forestille seg skammen det må ha vært.
Sønnene, i første rekke Nils, spleiset på nytt hus til henne. Nils forble ungkar
over there og forsørget sin mor til hun døde, 70 år gammel. Hun ble begravet her:
Borgestad Kirke, bygget på oppdrag av, og finansiert i sin helhet av Gunnar Knudsen på Borgestad.
Som seg hør og bør, fikk familien Knudsen sin egen gravplass på en haug like nedenfor kirken.
Rundt hele gravplassen går det et gedigent smijernsgjerde:
Min oldemor Maren Nilsen fikk sin gravplass 3 rekker nedenfor Gunnar Knudsen. Min grandonkel Nils sendte penger til gravplass, og til å sette opp et smijernsgjerde rundt graven, adskillig mer unnselig enn Gunnar Knudsens riktignok, men dog.
Der ligger hun fortsatt, like nedenfor Gunnar Knudsen.
Smijernsgjerdet ble fjernet for ca. 30 år siden, men det ble ikke kastet. Mine foreldre tok vare på det, og jeg fant det hengende på garasjeveggen i Porsgrunn. "Et flott gjerde", sa jeg til mor min. "Ja, vil du ha det?" sa hun."Ja takk" sa jeg.
Og slik gikk det til at min oldemors smijernsgjerde fikk nytt liv, nesten 100 år etter at det ble satt opp første gang, og på en helt annen kant av landet:
Som sagt, mer beskjedent enn Gunnar Knudsen sitt. Men jeg synes det er kjempekult, det har både historie og sjel.
Mvh
