Hva som ligger bak
Når man snakker om kultur og tilskudd osv så hører det også med å fortelle litt om hva som ligger bak veien frem til den dagen man forsøker å livnære seg på musikken.
Det er skrevet en del om den gylne 10.000 timers regelen blant annet som et symbol på hva som kreves for å blir en instrumentalmusiker.
Et viktigere element i denne diskusjonen synes jeg er
erfaringsformidlingen som ligger i de typiske "mentortimene" som man bruker i musikalske individuelle spilletimer. Jeg vil våge å påstå at mesteparten av denne formidlingen om man ikke skal kalle det videreføring av kulturarv ligger i nonverbal kommunikasjon. En erfaren topp musiker har ofte en annen utstråling og autoritet på selv barn enn en flink forelder som spiller i det lokale voksenkorpset.
Siden jeg ikke har detaljkunnskap om veien frem om så mange andre enn meg selv så tenkte jeg å skrive litt om det. Alt jeg har lært viderefører jeg til mine elever i dag.
Jeg begynte i skolekorps som 10 åring og øvde lite de første årene. Jeg fikk en lærer som var nyutdannet fra Chicago og hadde lært hos de store mestrene Adolph Herseth og Chicowitz. Han hadde store ambisjoner og jeg husker han brukte meg som prøvekanin en lærebok han skrev til meg uke for uke. Denne boka ble senere utgitt og var en stund mye brukt lærebok på Østlandet hvertfall. Husker jeg hadde en time hjemme hos han og ble fasinert over at han hadde dusinvis av trompeter hjemme og han kjente Ole Edvard. Det var stort.
Så sluttet han og jeg fikk en lærer da jeg var 12 som tidligere hadde vært musiker i Radiostorbandet (som ble nedlagt
. Vi er et av få land uten et profesjonelt storband)
og han fikk fart på sakene. Jeg begynte å øve jevnt og fikk en øvekamerat jeg øvde duetter med på søndagene. Tipper jeg øvde 15-30 minutter hver dag og ofte 3 timer i helgene. Utover ungdomskolen øvde jeg i snitt 1 time om dagen hvis jeg skal være veldig nøktern.
Musikkskolen startet et storband som de ikke hadde trompetister til, men hadde hørt om meg og min duettøvekamerat så de spurte om vi ikke ville begynne.
I det storbandet hadde vi 3 ledere som byttet på. Alle spilte i Oslo groove company som på den tiden forsøkte hardt å få statstøtte. Aktiviteten på ungdomskolen begynte å blir bra med korps, storband og enetimer + kirkespillinger og egenøving. Alle disse hadde jo spilleoppdrag og konserter i tillegg.
Neste lærer fikk jeg 16 års alderen og han var en hot ung storbandtrompetist på den tiden. Han var jeg også hjemme hos og så på alle remediene hans.
Han fikk meg med på ulike ungdomssatsninger for storband. Spilte blant annet et ungdomsprosjekt med The real thing der vi spilte repertoaret på storbandplata deres "A perfect match". Denne perioden gikk nok snittøvingen opp litt 1.5 sikkert. Så begynte jeg på videregående musikklinje og der fikk jeg solotrompetisten i Operaen til lærer. Der hadde vi også ensemblespill som fag på skolen. Der lå jeg på 20-25 timer egenøving i uka. På videregående spilte jeg i et ungdomssymfoniorkester, voksensymfoniorkester, storbandet og korpset.
Alle stedene jeg spilte bortsett fra korpset var det topp kvalifiserte musikalske ledere med topp internasjonal erfaring og som faktisk var blant landets ledende som trengte noe å spe på inntekten sin med.
Etter videregående spilte jeg i flere voksenstorband og dannet eget coverband og var freelance i den genren. Etter tre år fikk jeg lyst til å få en utdannelse og begynte på klassisk musikkonservatorium og der gikk jeg 7 år og øvde mellom 3 og 6 timer hver dag. I tillegg spilte jeg i korps, brassband, symfoniorkester og hadde faste kammermusikkensembler og freelancet i de lokale profesjonelle institusjonene.
Utdanningen gikk ut på å spille mye solorepertoar med piano, symfoniorkesterstudier og kammermusikk.
Det som er poenget mitt er at alle de som er profesjonelle i Norge også underviser og dirigerer (som jeg skrev i et av de første innleggene) og det har vært en forutsetning for det jeg har lært meg. Den kompetansen er dyrebar hvis nivået i Norge skal fortsette å kunne konkurrere.
For min del så har alle tilført noe som jeg senere har fått god bruk for.
