Jeg har aldri påstått at det er umenneskelig å få seg en akademisk grad. Jeg bare er uenig med ditt utsagn om at det letteste er å komme inn. At det å fullføre ikke krever noe, og at alle kan gjøre det.
Siden du har gjentatt dette såpass mange ganger og åpenbart ikke har skjønt poenget skal jeg prøve å illustrere det med et enkelt eksempel som endatil er litt personlig: Det norske medisinstudiet. Det er som kjent vanskelig å komme inn på siden det er mange søkere til relativt få plasser. Krever høye snitt. Det burde være mulig å skjønne at et lass av de folkene som
ikke kom inn greit hadde fullført om de faktisk hadde kommet inn. Det er ikke slik at medisin er den mest krevende akademiske aktiviteten man kan begi seg inn på her i landet.
Min søster kom ikke inn på medisin i Norge til tross for ganske gode karakterer fra videregående (eller ekstremt bra som du ville sagt, over 5 i snitt). Hun søkte en rekke universiteter i Tyskland. En dag ringte telefonen fra universitetet i Kiel. Hun kunne starte. Om en uke. Jeg er relativt habil i Tysk, hadde jeg ikke vært det eller ikke vært hjemme akkurat da hadde hun neppe kommet inn, de hadde ikke Samordna Opptak i Tyskland for over 20 år siden. Mamma og pappa var begge tysklærere så mitt hovedbidrag var strengt tatt å være hjmme og ta telefonen som kom.
Å bestå medisin i Tyskland var, i følge min søster, mye vanskeligere enn å gjøre det samme i Norge. Ikke fordi kroppen er annerledes enn i Norge eller fordi selve innholdet i utdannelsen er særlig annerledes, men fordi systemet baserte seg på færre eksamener med en enorm pensummengde, og strøk man var man mer eller mindre fucked. Ikke som her i landet hvor man stort sett kan prøve flere ganger (jeg kjenner ikke til medisin spesifikt i Norge, men på Gløshaugen var "sommerlekene" slang for de som strøk og tok eksamen på nytt i sommerferien).
Min søster hadde
garantert fullført medisin i Norge. Utdannelsen ville endatil foregått på morsmålet hennes. Men hun kom altså ikke inn.
Det er poenget mitt. Nåløyet er å komme seg inn på det man vil inn på. Ikke å komme seg ut når man først er inne. Selv med begrensede evner og hederlig innsats kommer man seg stort sett gjennom. Er man i tillegg flink kan man surfe gjennom til et ganske anstendig sluttresultat. Skal man gjøre det bra må det som regel en del innsats til.
Da kan man snakke om at snøballen har begynt å rulle i riktig retning.
