Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Proffen]

Ofrene for systemet, som larson ville sagt. Nivået for alle bør senkes slik at de som går for halv maskin også mestrer og ingen føler seg utenfor.

Man skal passe seg for å mene at ting var bedre før, men på dette området tror jeg kanskje det er på sin plass.

Løper man 4x4 min intervaller på flatmark med en hastighet på 5 min / km i dragene har man, i følge hjertefolkene på NTNU, form som en gjennomsnittlig 20-årig mann. Det sier ganske mye om 20-årige menn. For den som aldri har prøvd så er det ikke spesielt fort.

Ofrene for systemet?
Tja, kanskje han ville sagt det.
Men jeg håper snart det kommer en dag der det blir litt mer romsrent å pushe kidsa litt mer, enten det er i mattetimen, i gymtimen eller på treningen....
Var litt kjekt å se progresjonen og samholdet som vokste frem i gruppen gutter jeg trente i håndball over en 4-5årsperiode. Men de ble jaggu pusjet, og å gå hjem fra trening uten at svetten rant i strie strømmer, ja, det var ikke aktuelt!
Men de lærte seg samtidig å stå opp også når takene ble tøffe - og de tok jo helt av da de gikk til topps i en av de største turneringene i håndball på Vestlandet! Da kan man snakke om mestringsfølelse!

mvh
Proffen

 

[cruiser]

Når jeg var ung for 30 år siden var det nabokjærringa som var fotballtrener.. nå er det blodig alvor og godt organsiert langt ned i årsklassene. De som mener unge ikke tar seg ut på trening har ikke vært på f.eks fotball og skitrening i bartebyen. Greit nok, lite aktivitet i gata her også, men når man har 2 idretter, speider ungdoms/kode klubb i ukedagene og kamper og samlinger i helgene er det lov å hive seg en time på playstation.

 

[Audiophile-Arve]

Pushing er vel ikkje regelen i dag. Om det bør vere regelen, er også ein diskusjon. Men Proffen sine betraktningar om i kva grad dette er noko som går att (at dei som pushar seg i gym, også pushar seg i matematikk), er sikkert mangesidige. Eg har sett ungar som har det som ein del av sin personlegdom. Andre har alt i 4.klasse bestemt seg for å bli profesjonelle fotballspelarar, slik at dei må stå på i gymtimen, medan det er heilt unødvendig å gjere matematikk (engelsk må dei kunne, fordi dei skal spele i ligaen i England).

I skulen snakkar vi gjerne om ytre og indre motivasjon. Ytre er "gulrotstyring" - ungane får gulrota dersom dei står på (ofte koplinga økonomisk bonus mot gode karakterar). Dette fungerer så lenge eleven er "svolten", men ikkje etterpå, og det gjer sjeldan faget interessant.

Indre motivasjon er den "vaksne" motivasjonen, når noko interesserar deg, når du veit du må jobbe fordi du har bruk for det til å nå mål og ambisjonar. Denne er langt meir seriøs, men det skal mykje til å "påkalle" slikt når du treng det (berre prøv sjølv). Det er også eit spørsmål om kor moden poden er, jfr mine "fotballspelarar". Som regel funkar det ikkje på dei avgjerande, tidlege skule- og barnehageår der arbeidsvanar, interesser og sjølvbilde dannast. Så då må ein finne på noko anna.

Det finnest ein tredje motivasjon. Mange av mine eldre kollegaar har fleire gongar sagt til elevane sine "du gjer ikkje leksene for meg - du gjer det for deg sjølv", og meiner då at dei burde hatt den indre motivasjonen. Eg meiner dette er ein uheldig strategi. Det er mykje betre å la eleven/barnet ditt "gjere det for deg", enn at leksa/arbeidet ikkje vert gjort i det heile tatt. Så sats på relasjonen de har, invester i det minuttet der du "ser" eleven, let praten gå om slikt som eleven er oppteken av, stille nokre spørsmål, eller finne ut noko som eleven/barnet ditt lurer på. Eg trur lærarar flest (om gruppene ikkje vert for store) gjer slikt heile tida, anten av instinkt eller strategisk tenkt. Med å verte "glad i", vil ein elev la seg forplikte i større grad.

Dette er ein vesentleg årsak til at eg er i mot time- og faglærarstrukturar i grunnskulen (på VG treng vi djupare fagleg innsikt, men på barne- og ungomdsskule, der "den store mentale ombygginga" skjer, må vi fyrst og framst ha menneskeleg innsikt. Eg vil også ha ein skulestruktur der skulane ikkje har fleire elevar enn at alle kjenner namnet på kvarandre - iallfall lærarar og elevar. Då snakkar vi om eit godt grunnlag for relasjonslæring.

 

[Proffen]

Jau, AA, fotballspelarar var kan hende ikkje det mest heldige dømet, då dei, klisje, ikkje alltid er dei skarpaste knivane....
Men eg trur likevel at der er ei viss grad av samanheng i det eg skreiv. Eg trur at prestasjonsmotivering ofte smittar.

Mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Ja, sjølvsagt, må eg nesten seie. Og så har vi meistringsgleda - få ting motiverar meir.

 

[Proffen]

Ny episode med X-files:

Da går vi spennende tider i møte, skjønner jeg.
Anslagsvis 33000 lærere "avskiltes" pga for få studiepoeng i noen av fagene som var mer eller mindre obligatoriske i lærerstudiet.
Da regner jeg med at de fra Stortingets side har kvalifiserte vikarer klare, når alle disse skal etterutdanne seg......
Snakker om Molbopolitikk......
Kanskje vi i samme slengen snart kan få krav om mer enn ex.phil for å sitte på Tinget......?

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Det vert dyrt, dette her, vil eg tru. Om ein ikkje reduserer lærarløna til det halve. Altså 180 kkr.

 

[Gubra]

Siste uke før juleferie, som vanlig bare fjas og ingen lekser (som må rettes). I norsk skole har man god tid!

 

[Proffen]

Siste uke før juleferie, som vanlig bare fjas og ingen lekser (som må rettes). I norsk skole har man god tid!

Det du skriver, er jo det rene skjære visvas.
For å si det sånn; den siste halvannen uken har jeg stått for alt arbeid som normalt utføres av 3 stk (pga 2 sykemeldinger). I tillegg til å ha vært bortimot eneansvarlig med oversikt over 3 klasser med elever, har jeg dessuten fått i oppdrag å lose vikarene gjennom dagene. Så, jada, i norsk skole har man god tid......

mvh
Proffen

 

[Gubra]

Har jeg nevnt deg med ett ord? Jeg bare registrerer at uka før jule (og sommer)ferie blir det ikke gjort noe fornuftig i grunnskolen.
Så da må man jo ha god tid?

 

[Proffen]

Har jeg nevnt deg med ett ord? Jeg bare registrerer at uka før jule (og sommer)ferie blir det ikke gjort noe fornuftig i grunnskolen.
Så da må man jo ha god tid?

Ja, det er jo godt at du har oversikt over det som foregår i grunnskolen da. Du har ikke nevnt meg, men samtidig generaliserer du farlig mye. Og en slik generalisering inkluderer både meg og det jeg foretar meg disse dagene. Og at du påstår at det ikke skjer eller blir gjort noe fornuftig, og det er riiimelig misvisende.
Mine/våre elever har lekser, om enn av en noe annen art - men som likevel fremmer kvaliteter jeg håper og tror du mener er til samfunnets beste.
Og vi klarer faktisk å opprettholde læringstrykket rimelig greit, f eks med matteprøve i dag.

mvh
Proffen

 

[cruiser]

Med unntak av 1 time i kjærka(som mine ikke er med på) på torsdag og noe rydding på slutten fredagen har ungene mine helt vanlig skoleuke denne uka

 

[Cyber]

Har jeg nevnt deg med ett ord? Jeg bare registrerer at uka før jule (og sommer)ferie blir det ikke gjort noe fornuftig i grunnskolen.
Så da må man jo ha god tid?

Det var nok litt mer slik før, men i ungdomsskolen kjører vi ganske så full spiker frem til siste dag, og er det kun "fagtimer" i klasserom som er fornuftig bruk av tiden?

 

[Audiophile-Arve]

Vi hadde prøve i KRLE/Norsk på måndag - og eg har greidd å rette/karaktersette alle saman i dag (slapp å gå rundt juletreet, men måtte spele gitar i kyrkja)
Men eg retta berre KRLE, altså. Norsken får norsklæraren ta seg av..

 

[Larson]

Vi hadde prøve i KRLE/Norsk på måndag - og eg har greidd å rette/karaktersette alle saman i dag (slapp å gå rundt juletreet, men måtte spele gitar i kyrkja)
Men eg retta berre KRLE, altså. Norsken får norsklæraren ta seg av..

Synd ikke KrF kjører enda hardere på slik at man igjen kan få fritak for KRLE-faget.

 

[Proffen]

Vi hadde prøve i KRLE/Norsk på måndag - og eg har greidd å rette/karaktersette alle saman i dag (slapp å gå rundt juletreet, men måtte spele gitar i kyrkja)
Men eg retta berre KRLE, altså. Norsken får norsklæraren ta seg av..

Synd ikke KrF kjører enda hardere på slik at man igjen kan få fritak for KRLE-faget.

Gi meg noen vetuge argumenter for at man skal kunne få fritak fra KRLE-faget....
Imho er faget i dagens samfunn mer og mer viktig.

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Slik faget -og samfunnet har utvikla seg dei siste åra, må eg seie meg heilt på linje med Proffen.

 

[Spiralis]

En liten hilsen til landets ( og denne trådens ) lærere. Noen av oss forstår hva dere kjemper med.

 

[Cyber]

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/J1xOmb/Tomrerlaring-19-Mitt-farvel-til-yrkesfag



Forventningene står i taket skjønner jeg, alle skal kjapt ut i jobb og tjene 850 tusen i året... For meg i skolevesenet så vet jeg at det kun er få år siden lærere med 10 års ansiennitet og 4-5 år høyere utdannelse passerte 400-430 tusen i årslønn.

 

[Dr Dong]

Leste den; ble det som vel kan kalles litt sjokket. Er de også dumme blitt, disse onga.

 

[Aurora]

Er nok dessverre redd for at nokså mange er det - altfor mange..... det finnes dog noen hederlige unntak... heldigvis, ellers hadde det vært nokså traurige utsikter for framtida..

 

[Larson]

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/J1xOmb/Tomrerlaring-19-Mitt-farvel-til-yrkesfag

Vis vedlegget 479528

Forventningene står i taket skjønner jeg, alle skal kjapt ut i jobb og tjene 850 tusen i året... For meg i skolevesenet så vet jeg at det kun er få år siden lærere med 10 års ansiennitet og 4-5 år høyere utdannelse passerte 400-430 tusen i årslønn.

Vel... tømrere må stå mye ute i all vær og vind, blir sett ned på, blir konkurrert med fra polen, litauen og lønna for alt strevet er ikke å hoppe i taket av. Utrygg jobb med midlertidige stillinger. Og det blir ikke mindre av slik konkurranse heller som presser lønna ned. Har forståelse for at han ser seg om etter en annen karrierevei.

Det er neppe startlønnen som er problemet, for å si det slik. Fremfor at lønnen kompenserer for alle problemene så trekker det en ned. Da kan man like gjerne gå et annet sted.

Fyren er ganske smart egentlig. Fremfor å ta allmenfag og fått generell studiekompetanse så har han brukt et år eller to ekstra, fått seg et fagbrev som faktisk er verdt noe, og litt erfaring, før han nå går til skolebenken igjen for å finne sitt riktige kall. Allmenne fag som så altfor mange tar er kun egnet for dem som nøyaktig vet hva de vil bli og det er innen høyere utdanning, noe de færreste har livserfaring til å vite når de er 16.

 

[baluba]

Jeg har hørt bekreftede tilfeller på fagarbeidere i verkstedindustrien som har godtatt mange prosent nedgang i lønn her i Karmøy, som en følge av for sterk konkurranse fra Polen og lignende steder. Så den sosiale dumpingen mange har advart mot konsekvensene av får nå de konsekvensene som de forutså.

 

[weld77]

Ja, internasjonal solidaritet i praksis koster mer enn internasjonal solidaritet i ord.

 

[Anonym]

Tjener man 400 000 kroner og ikke har foreldre som har sydd puter under armene tror jeg man kan glemme alt som heter boligmarked og man blir på mange måter utenfor.

 

[Audiophile-Arve]

Tjener man 400 000 kroner og ikke har foreldre som har sydd puter under armene tror jeg man kan glemme alt som heter boligmarked og man blir på mange måter utenfor.

Ein må vere to. Og busette seg i utkanten.
Det finnest nokre kommunar med rekrutteringstiltak der ein får hjelp til å sanere gjeld m.m. Men det er ganske håplause odds for skulen no:
- i laupet av 7 år skal dei fleste lærarar som arbeider med norsk, engelsk og matematikk ta etterutdanning.
- potensielle norsk- engelsk- grunnskulelærarar som ikkje har oppnådd karakter 4 i matematikk, må sjå seg om etter alternative studium. Det er ikkje vanskeleg å finne. Det finnest kortare studum til jobbar der ein tener langt betre.
- Læraryrket får stadig tildelt meir dilleoppgåver, i staden for å vere med elevane, skal vi føre skjema. For å sikre kommunane mot juridiske overfall, og for kontroll.
Eg er rimeleg sikker på at eg får så mykje lærarjobb som eg gidd. Men det vert ikkje billeg. Dette må det gjerast noko med: http://bibforb.no/wp-content/upload...nnstillegg-for-ansiennitet-–-pr.-1.8.2017.pdf

 

[Audiophile-Arve]

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/J1xOmb/Tomrerlaring-19-Mitt-farvel-til-yrkesfag

Vis vedlegget 479528

Forventningene står i taket skjønner jeg, alle skal kjapt ut i jobb og tjene 850 tusen i året... For meg i skolevesenet så vet jeg at det kun er få år siden lærere med 10 års ansiennitet og 4-5 år høyere utdannelse passerte 400-430 tusen i årslønn.

Lærling med 400 000 er då ganske bra, samanlikna med startløna som lærar etter 5 års høgskuleutdanning. Kjem ein rett i jobb som snikkar, vil ein ha tent 6 årsløner meir enn læraren. Læraren vil aldri nå att snikkaren i livsinntekt.
Såleis kan det vere lurt å ta utdanning som assistent. Svært interessant arbeid, mykje praktiske oppgåver saman med elevar, mykje filosofi, og vesentleg kortare utdanning. Løna ligg 50 - 60 000 under lærarløn, men det er då ikkje så ille.
Så har vi førskulelærar/barnehagelærar. Eg håpar dette feltet kjem til å utvikle seg. Lokale tillegg burde gjere jobben attraktiv, og ein får no over 400 000 i startløn. Gjennomsnittet for kommunale barnehagar er på 470 i snitt, medan private ligg noko lågare (sidan dei alltid må gå med overskot til eigaren). Ver også obs på store variasjonar i forsikrings- og pensjonsordningar innan privat sektor.

 

[Anonym]

Jeg leser det som det er 400 000 i årslønn som ferdig utdannet tømrer.

 

[Audiophile-Arve]

Då stiller ting seg ganske annleis.

 

[baluba]

Ja, internasjonal solidaritet i praksis koster mer enn internasjonal solidaritet i ord.

Dette blir vel feil? Dette er jo ikke utslaget av hverken u-hjelp eller innvandringspolitikk, men et resultat av Schengen-samarbeidet og EØS.
Den dagen vårt medlemskap i EØS og Schengen betegnes som internasjonal solidaritet så har begrepet mistet alt sitt innhold.

 

[Fenalaar]

Minstetariff som tømrer er ca 385000.

Forøvrig: trenger ikke mye penger i bankennom en vil flytte på seg. Nevøen min er lærling og fikk plass i Kjøpsvik i Tysfjord. Han kjøpte seg hus fra 70-tallet til 70 000...

Johan-Kr

 

[weld77]

Ja, internasjonal solidaritet i praksis koster mer enn internasjonal solidaritet i ord.

Dette blir vel feil? Dette er jo ikke utslaget av hverken u-hjelp eller innvandringspolitikk, men et resultat av Schengen-samarbeidet og EØS.
Den dagen vårt medlemskap i EØS og Schengen betegnes som internasjonal solidaritet så har begrepet mistet alt sitt innhold.

Tja, det kommer an på hvordan man ser det. En måte er at det er svært internasjonal arbeidersolidaritet å la arbeidere fra andre land komme til Norge og jobbe for noe mindre enn noen av de høyeste lønningene i verden fremfor å jobbe i hjemlandet for mye dårligere vilkår. Det er ikke vanskelig å skjønne at norske (industri)arbeidere og deres interesseorganisasjoner er svært interesserte i å opprettholde sine eksisterende vilkår, men heller ikke spesielt vanskelig å forså at folk fra andre steder er villige til å godta dårligere vilkår for samme jobb i Norge - det er uansett fort vekk betydelig bedre vilkår enn hva alternativet er. For ikke å snakke om en rekke av de andre fordelene ved å bo og jobbe i Norge med tanke på ymse velferdsordninger.

På et litt mer overordnet plan skjedde noe i Norge fra ca 2005 og utover - nemlig at lønnsveksten skjøt fart / ble værende på et svært høyt nivå, mens produktiviteten i industrien nesten stod på stedet hvil. Det er en utvikling som ikke er opprettholdbar over særlig lang tid (de to faktorene har stort sett fulgt hverandre de siste 10-årene her i landet). De siste par årene har utviklingen avtatt, samt at norsk konkurranseutsatt industri delvis har blitt kvitt et særnorsk kostnadsnivå ved at kronekursen har svekket seg relativt dramatisk. Enkelte arbeidsgiveres iver i å få bukt med galopperende lønnskostnader må også forstås på denne bakgrunn. Ikke dermed sagt at det er i skjønneste orden at det er slik, ment mer som en saksopplysning.

 

[baluba]

Ja, internasjonal solidaritet i praksis koster mer enn internasjonal solidaritet i ord.

Dette blir vel feil? Dette er jo ikke utslaget av hverken u-hjelp eller innvandringspolitikk, men et resultat av Schengen-samarbeidet og EØS.
Den dagen vårt medlemskap i EØS og Schengen betegnes som internasjonal solidaritet så har begrepet mistet alt sitt innhold.

Tja, det kommer an på hvordan man ser det. En måte er at det er svært internasjonal arbeidersolidaritet å la arbeidere fra andre land komme til Norge og jobbe for noe mindre enn noen av de høyeste lønningene i verden fremfor å jobbe i hjemlandet for mye dårligere vilkår.

Seriøst? Du pleier da ikke være så kverulantisk at du omdefinerer internasjonal politikk på samme måte som museumsosialister. Dette er et resultat av internasjonal kapitalisme og våre bilaterale handelsavtaler.

 

[weld77]

Selvsagt er det et resultat av avtaler, mer spesifikt EØS-avtalen og fri flyt av arbeidskraft. Jeg påpeker kun den lille ironien om at internasjonal arbeidersolidaritet strekker seg ca til Svinesundbroen og ikke en millimeter lengre. (jada, jeg er fullt klar over at det er noe tungt museumsaktig over det).

Den mer seriøse siden av det er at de siste ti årene har lønnskrav og forventning om ditto tatt helt av i Norge drevet av ca null kostnadsfokus i offshoresektoren og en stor offentlig pengebinge, og så har resten fulgt etter. Det er overraskende mange som ikke har tenkt over hvor absurd høy reallønnsveksten i Norge har vært de siste årene sammenligenet med alt av land det er relevant å sammenligne med og sammenlignet med hva man får ut pr. årsverk - i privat som offentlig sektor. Dette er også en grunn til at "det norske systemet" har kommet under press på lønnssiden.

Skjermet (les: offentlig) sektor er minst klar over dette av alle. De har stort sett vært hærlig fritatt fra dette delvis fordi det er vanskeligere å ansette folk fra utlandet i slike stillinger og delvis fordi det uansett finansieres over statsbudsjettet og de slipper å leve med konkurranse fra det store landet utlandet. Det har, rimelig nok, først og fremst rammet bransjer hvor ferdigheter er mer generiske eller kan læres innen rimelig tid. Da står eksempelvis bygg & anlegg, restaurant/service osv laglig til for hugg, og det ser man jo i praksis også.

 

[baluba]

Vel vel, jeg tror mange kan se tilbake til 1993 og 1994 og spørre seg selv om hva de har bidratt til utviklingen med. Signalet fra befolkningen var å knepent stå utenfor EU, men det knepne resultatet gav bare de store partiene mot til å likevel gjennomføre integreringen med EU slik de ønsket å gjøre det gjennom fullt medlemskap i folkeavstemningen.

Det vittige når jeg leser ditt innlegg her er at snillismepartiet over alle, Sosialistisk Venstreparti, faktisk er et av de to partiene som har forsøkt å avverge dette her. Så når du blander inn solidaritetsbegrepet så virker det nesten som om du forsøker å omskrive nyere politisk historie.

 

[ePi]

Dagsavisen: Problemskoleprofitørene

Allerede i 2006 inngikk Stortinget en avtale med høyrestyrte Oslo kommune om å utligne sosiale forskjeller i Oslo i løpet av 10 år. En del av dette prosjektet er Flerårig skoleutvikling i utsatte områder (SKU) som ble igangsatt våren 2012 og som avsluttet skoleåret 2016/2017. Prosjektet identifiserte 13 skoler med mellom 78% og 90% minoritetsspråklige elever som problemskoler. Konsulentbyrået EY skulle fikse det hele. De fikk derfor en rammeavtale med Utdanningsetaten i Oslo.

Rammeavtalen som EY har inngått med Utdanningsetaten får en ikke se. Den er en forretningshemmelighet. Hva EY faktisk gjør eller hva det koster får en derfor ikke vite. For åpenhet vil skade skolenes omdømme frykter Utdanningsetaten. De frykter dårlig omtale og negative overskrifter i avisene. For å unngå offentlighet ansees derfor EY som en del av Utdanningsetaten. Da kan EY sitt arbeid defineres som interne arbeidsdokumenter som offentligheten ikke bør få tilgang til. Ikke kan en få vite kvalifikasjonene til konsulentene heller, for da kan de bli headhuntet. Dette gjelder også for avtalene som Utdanningsetaten snikinngikk med EY om å løse skolevolden i Oslo.

 

[equilibrium]

Synes denne fyren lufter et par interessante tanker:

Ole Martin Moen - Fremtidsskolen

 

[otare]

Er det ikke skolefjernsyn han snakker om? Det som skulle revolusjonere skolen på 70-tallet.
Ellers snakker han jo også om Skemps begreper instrumentell og relasjonell forståelse, der han mener at skolen legger alt for mye vekt på instrumentell forståelse, noe det jo ikke er vanskelig å være enig i. Skemp mente jo at man måtte jobbe mot relasjonell forståelse innen matematikken, noe som jo gjelder for alle fag. Att det han sier er jo standard pensum innenfor matematikk fagdidaktikk som er det jeg kjenner. Er det annerledes i andre fag?

Det er ikke tvil om at man legger for mye vekt på faktakunnskap i skolen. Det var kanskje viktig/nødvendig før, men nå har vi internett med nettbrett og mobiltelefoner, og hvis vi trenger å vite hvilke byer i England som hadde jernbane først (som er et eksempel han nevner) slår vi det jo bare opp (Liverpool og Manchester - det tok 4 sekunder å finne det med Duckduckgo). Her kunne jo kanskje spørsmålet heller være hvorfor gikk den første jernbanen mellom Manchester (industriby) og Liverpool (utskipningshavn), men det er jo mye lettere å rette hva-spørsmål (rett/galt) enn hvorfor-spørsmål (skala 0-10?).

Vi må vel også skjele litt til Piaget.

 

[equilibrium]

Jeg er for ung til å ha fått med meg det, men skolefjernsynet hadde vel uavhengig av kvaliteten på innholdet samme utfordring som dagens skoletime. Du må være der når det skjer og evne å ta inn informasjonen i det tempoet det presenteres i. Å ha video tilgjengelig når det skulle passe den enkelte elev ser jeg ikke på som en banal tanke. Er vel også litt enklere å kvalitetssikre innhold i én video enn tusenvis av lærere med ulik tilnærming og formidlingsevne.

At det er 'standard pensum innenfor matematikk fagdidaktikk' er sikkert riktig, men det skal like fullt formidles. Jeg er antageligvis ikke alene om å ha hatt mattelærere med temmelig ulik evne til å få de håpefulle til å forstå og finne relevans. Nå er det riktignok en del år siden jeg satt på skolebenken, men det later da til at folk sliter som aldri før.

 

[otare]

Joda, skolefjernsyn hadde jo problemet med at det ble sendt når det ble sendt, og det var ikke tilgjengelig akkurat når du trengte det, men tanken han formidler omkring dette er jo den samme. Akkurat som ideen med "flipped classroom". Ikke now nytt, med andre ord.

Min kommentar omkring Skemps instrumentell og relasjonell forståelse var jo også bare en påpeking av at dette ikke er nye tanker. I hvor stor grad det gjennomføres i klasserommet er jo en helt annen sak.