Forsterkere Den "beste" integrerte forsterkeren til 15-20K

[Griffenfeldt]

^ Da vil jo en a21l eller SE være innafor på brukten. Ikke for ofte de dukker opp, men...

SE har det blitt solgt 2 stk av her på børsen iflg arkivet så den er noe sjelden å se!

 

[Griffenfeldt]

Forskjellen ER stor , med H90 og spesielt H190 får man både godfot, dybde,trøkk og nerve. H80-H160-H360 blir litt kjedelige i forhold.

Jeg testa jo Exposure mot Hegel H90 i Stereo+. Så hvis du har Exposure på lista i den prisklassen, gjør du deg selv en bjørnetjeneste ved å utelukke Hegel.

Testen kan du lese her: https://joom.ag/UflL/p52

Roy

Lurer på hvorfor Hegel alltid får topptester i Norge i alle år, bedre enn EC f.eks, mens utlandet gir de ofte terningkast 5, noe som samsvarer mer med de gangene jeg har hatt Hegel innom hjemmet over tid.
Traff en gang, Hegel P4A og H2A på Vienna Acoustic Mozart. Det spilte flott (minus var: for lite trøkk i mellombassen) + på film var det rått!
Hegel mangler "godfoten" Nerven og musikaliteten.

Ikke testa de aller nyeste modellene, men forskjellen er vel ikke så stor?

Hegel er vel et av merkene jeg ikke forstår meg på altså. Leser omtaler som er helt euforiske, men det virker som det er høy omsettning på bruktmarkedet. Tror det ligger 5-6 H160 på Finn blandt annet.
Er det slik at de imponerer stort til å begynne med?

 

[sammy]

Jeg tror heller at Hegel H160 er ganske hyggelig priset, og flere har råd til dem. Derfor blir ofte bruktmarkedet oversvømt av dem når nyere forsterkere fra Hegel blir lansert. H90 og H190 er jo nettopp lansert, derfor så mange H160 på brukten.

 

[Medlem-]

H90 kommer til å bli en klassiker.Helt rå til prisen.

 

[R.E.S.]

Jeg har ikke testet alle Hegel-forsterkerne. Den første jeg prøvde var Hegel H200. Den falt ikke i smak hos meg. Synes den ble for analytisk og slank. H300 var langt bedre og med H360 begynte det virkelig å smake fugl. Den siste jeg har hatt hjemme er nevnte H90 og den er rett og slett utrolig bra og spiller på en helt annet måte enn gamle Hegel-forterkere. I hvert fall slik jeg husker dem.

Det er heller ikke slik at Hegel kun får gode tester i Norge. Også utenlandske magasiner skryter voldsomt av Hegel sine forsterkere.

The Absolute Sound skrev blant annet dette om H360:

The Hegel H360 is simply a marvelous piece of audio kit. Its neutral tonal balance, articulate and lovely rendering of details, commanding power reserves, spacious soundstaging, and natural imaging are laudable. At $5700, as solely a linestage integrated amp of its quality and power output, it is a bargain; the included nice-sounding and versatile DAC makes it a real winner. I absolutely loved listening to the H360. I never tired of its low noise, dynamic liveliness, and winning musicality. A very easy recommendation.

Hifi+ skrev dette om H160

If our little audio world wasn’t quite so set in its ways, the Hegel H160 should be a Shot Heard Round the World, like the Devialet. If there were any justice, this £2,350 integrated amplifier shouldn’t just be driving £3,000 loudspeakers; it could be powering £30,000 loudspeakers and replacing big fat power amps with something just as good, for a fraction of the price, the size, and the electricity bill of what went before. A great amplifier with an excellent headphone amplifier and an extremely fine DAC all rolled into one awesome giant-killing package – where did it all go so wrong!

Det er med andre ord bare en myte at det kun er på hjemmebane Hegel får skryt.

Roy

 

[svartkeiko]

Jeg hadde valgt å spare litt til slik at jeg kom opp i prisklassen 25K.Audio Analogue Puccini Anniversary til 24.990NOK hos PM Audio.Det er nok en forsterker som du sikkert
hadde blitt fornøyd med.Løp og kjøp.
Mvh Kenneth

 

[Naca4]

Oppfatter du Guruene som bedre enn Rega Xel?

 

[Griffenfeldt]

Oppfatter du Guruene som bedre enn Rega Xel?

Ja det gjør jeg.
Xel er en oppgradering fra Ela med tanke på str på lydbildet og rekkevidden i bassen. Litt mindre driv og ikke like tørr noe som gjør den til en litt mer voksen og ikke like morsom høyttaler muligen.
Guru er en blanding av de 2. Mer dynamikk og mer slagkraft noe som gjør den litt mer moderne i lyden.

Ela står i stue anlegget, Xel står som fronter i kinorommet, mens guru står i lytterommet.

 

[E.I.A.]

Det blir snakket veldig positivt om Hegel på hifi forum rundt i hele verden, det er bare på Hifisentralen noen få snakker negativt, basert på 10-12år gamle modeller.
Den nyeste H190 som jeg har lyttet litt på låt veldig bra, frisk åpen og morsom, kunne ikke på denne korte lytten avsløre noe negativt.

 

[forsell]

Det er nok mye gamle fordommer rundt omkring her, jeg likte heller ikke Hegel spesielt godt da de første utgavene kom, jeg kjenner dessverre ikke høyttalerne dine så å anbefale noe til de ville kun blitt rein gjetting, regner med det ikke er så mange andre her heller som har kjennskap til de. Alle du har på lista de er bra og som du normalt sett vil kunne få god lyd med. Og som det blir sagt ingen grunn til å utelukke test av Hegel heller.

 

[Olav2]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

 

[MusicBear]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Deler dine betraktninger om hva en forsterker skal gjøre.

Men hva Hegel angår, jeg tror Hegel og Bladelius er litt i samme bås - små bedrifter drevet av gründeren sjæl og i dette tilfelle to svært kloke hoder innenfor elektronikk - trolig begge med manisk streben etter så lav forvrengning som mulig.

Som igjen betyr at vi andre har syntes at dette har spilt litt hardt og kaldt, da begge har vendt seg mot kritikker om noe mer ørevennlig lyd. Og skal vi fortsette med det ørevennlige, så tar rørforsterkerne over - over til Haakon Rognlien om dette og mer

Hørte nylig på to gedigne monoblokker fra Audionet, som har rør i inngangstrinnet (så vidt jeg forstår) - det spilte bare HIMMELSK! Ser at PS Audio sine store amper har det samme, kan være noen av de med lavest forvrengning ser at øret oppfatter dette som for "hardt" og har et par gamle radiorør i oppskriften byr på resultater som bare kan erklæres som HIMMELSK

Ellers; jeg mener Hegel aldri før har fått så masse lik skryt fra alle hold - kloden over - som for H-90 og H-190. Kan være Bent Holter har funnet de absolutte rette ingredienser, med dette skulle man tro H-360 også fikk en ny omgang i steikovnen - hvor evt. samme dempefaktor som innført med deres nye forsterkerteknologi burde kune riste frem lyd i ALLE verdens høyttalere.

For med dette konstruksjonsprinsipp (slik jeg har forstått det, iboende 90 og 190 ampene) så er det ikke bare antall watt hva som holder en basshøttaler i jernhånd - eller?

Hva Hegel angår, som gjør det bedre og bedre, og dermed oppnår stabilitet og muligheter for å videreutvikle seg, så er jeg utrolig spent på hva de kommer av med nyheter i årene fremover. Jeg tror vi skal bli overrasket titt og ofte, snart så alt de tar blir grisebra, til og med Airplay er det mange som mener kun Hegel får god lyd ut av. Bra, for smaken av mordet (!) på Tanberg sitter der fortsatt hos oss som har levd en stund... Når det er sagt; står bare igjen at Hegel produserer sakene sine i Norge. Klarer jo EC gutta på Tau - RESPEKT!!!

 

[forsell]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Det meste av lydprodukter er tunet til å ha sin egen lydsignatur og alt farger signalet i mer eller mindre grad.

 

[svartkeiko]

Det er nok dette som gir oss Hi-Fi interesserte den hodebry som vi aldri blir enige om eller oppfatter likt.En forsterker har nok ikke en så enkel oppgave når man stort sett parrer den med høyttalere fra ulike produsenter.Og så har vi det faktum at signalkilde må stemme overens med forsterker/forforsterker for at opplevelsen av det du hører skal bli optimalt.Jeg vil ikke si at equalizer og tonekontroller ivaretar de tonale krav som man stiller.
Mvh Kenneth

 

[Valfy]

^ Da vil jo en a21l eller SE være innafor på brukten. Ikke for ofte de dukker opp, men...

SE har det blitt solgt 2 stk av her på børsen iflg arkivet så den er noe sjelden å se!

Jeg har solgt en. Den er noe lys i toppen i forhold til "lillebror"

 

[Olav2]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Det meste av lydprodukter er tunet til å ha sin egen lydsignatur og alt farger signalet i mer eller mindre grad.

Noen produsenter forsøker jo å unngå å legge til noen signatur i det hele tatt, da. Hvorvidt alle komponenter farger signalet eller ikke har jeg ikke nok kompetanse til å ha noen mening om, tror jeg.

 

[forsell]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Det meste av lydprodukter er tunet til å ha sin egen lydsignatur og alt farger signalet i mer eller mindre grad.

Noen produsenter forsøker jo å unngå å legge til noen signatur i det hele tatt, da. Hvorvidt alle komponenter farger signalet eller ikke har jeg ikke nok kompetanse til å ha noen mening om, tror jeg.

Det er riktig att en del produsenter lager produkter med det vi kanskje kan kalle en ganske nøytral lydsignatur, men jeg har aldri hørt utstyr uten noen form farging eller en egen lydsignatur. Og det er jo det som sikkert er hobbyen til mange her også og finne utstyr som matcher bra sammen med de forskjellige lydsignaturene i hvert produkt.

 

[baluba]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Det meste av lydprodukter er tunet til å ha sin egen lydsignatur og alt farger signalet i mer eller mindre grad.

Peter Walker og hans straight wire-filosofi fra Quad-forsterkerne har skapt en illusjon om nøytralitet som er litt overdreven. Hvor lineært et anlegg er kan vi først måle når det står i sitt tiltenkte miljø og spiller ut av høyttalerne. Siden ingen høyttalere kan være perfekte, det er en umulighet, så vil selvsagt forsterkeren påvirke hvordan høyttaleren låter i et gitt rom. Forskjellige rom og forskjellige høyttalere vil kreve forskjellige egenskaper fra en forsterker til å spille mest mulig nøytralt.

Selv med avspilling av rent akustiske innspillinger kan vi ikke avgjøre om hva som er 100% riktig eller ikke. Vi kan fornemme at det er veldig nært det nøytrale, men mest av alt kan vi føle på om musikken blir realistisk framstilt, full nøytralitet til side. Siden enhver innspilling har vært gjennom en viss eq i mastringen i alle fall så kan det ikke avsløres hvor mye "sminke" som er lagt til. Vi kan vurdere om et anlegg er på den mørke eller lyse siden av spekteret, i endel tilfeller kan vi lett høre at noe mangler nøytralitet, men å sette to velfungerende systemer opp mot hverandre og hevde at det ene er mer nøytralt enn det andre er mer tricky.

Det er en ting jeg har lært både som studiotekniker og fast gjest i Grieghallen at nøytral lyd ikke er slik som mange beskriver den her på bruket. Her beskrives ofte analytiske og litt lyse forsterkere som nøytrale, og det er faktisk diametralt motsatt av de som er virkeligheten. Eneste måte å foreta en noenlunde vurdering av nøytralitet er å høre på orkestermusikk i stort format, for da spiller akustikken mer inn og realismen kan vurderes bedre. Alle som har lang erfaring fra konsertsaler for filharmoniske orkestre vet at lyden er betydelig mørkere enn det som mange hififreaks oppgir som sitt nøytrale ideal. Det samme gjelder klangen av symbaler i studio, det låter ikke like "sprøtt" som jeg har hørt i typiske hifianlegg.

Når vi kommer til rock så skjønner jeg ikke hvordan noen kan påstå slike meninger hardnakket, i og med at jeg har mikset og mastret endel rock og pop selv. Det var jo tross alt jeg som bestemte hvilken klangbalanse innspillingene jeg jobbet på skulle ha, og da har ingen hifiprodusent noe de skulle ha sagt om resultatet. Siden det er oss studiofolk som bestemmer hvordan det skal låte så finnes det ingen fasit på nøytral lyd som ikke-involverte kan avgjøre, enkelt og greit. Personlig synes jeg hififreaks overvurderer sin egen innsikt i lyd når de er skråsikre på slike parametre.

 

[Terje-A]

Velg deg en forsterker som gir deg go'følelsen i tillegg til god lyd. Hjelper ikke med god lyd hvis knapper og ratt føles som om de skal falle av når som helst. Produkter som er bygget for evigheten er godt for kropp og sjel

 

[Olav2]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Det meste av lydprodukter er tunet til å ha sin egen lydsignatur og alt farger signalet i mer eller mindre grad.

Peter Walker og hans straight wire-filosofi fra Quad-forsterkerne har skapt en illusjon om nøytralitet som er litt overdreven. Hvor lineært et anlegg er kan vi først måle når det står i sitt tiltenkte miljø og spiller ut av høyttalerne. Siden ingen høyttalere kan være perfekte, det er en umulighet, så vil selvsagt forsterkeren påvirke hvordan høyttaleren låter i et gitt rom. Forskjellige rom og forskjellige høyttalere vil kreve forskjellige egenskaper fra en forsterker til å spille mest mulig nøytralt.

Selv med avspilling av rent akustiske innspillinger kan vi ikke avgjøre om hva som er 100% riktig eller ikke. Vi kan fornemme at det er veldig nært det nøytrale, men mest av alt kan vi føle på om musikken blir realistisk framstilt, full nøytralitet til side. Siden enhver innspilling har vært gjennom en viss eq i mastringen i alle fall så kan det ikke avsløres hvor mye "sminke" som er lagt til. Vi kan vurdere om et anlegg er på den mørke eller lyse siden av spekteret, i endel tilfeller kan vi lett høre at noe mangler nøytralitet, men å sette to velfungerende systemer opp mot hverandre og hevde at det ene er mer nøytralt enn det andre er mer tricky.

Det er en ting jeg har lært både som studiotekniker og fast gjest i Grieghallen at nøytral lyd ikke er slik som mange beskriver den her på bruket. Her beskrives ofte analytiske og litt lyse forsterkere som nøytrale, og det er faktisk diametralt motsatt av de som er virkeligheten. Eneste måte å foreta en noenlunde vurdering av nøytralitet er å høre på orkestermusikk i stort format, for da spiller akustikken mer inn og realismen kan vurderes bedre. Alle som har lang erfaring fra konsertsaler for filharmoniske orkestre vet at lyden er betydelig mørkere enn det som mange hififreaks oppgir som sitt nøytrale ideal. Det samme gjelder klangen av symbaler i studio, det låter ikke like "sprøtt" som jeg har hørt i typiske hifianlegg.

Når vi kommer til rock så skjønner jeg ikke hvordan noen kan påstå slike meninger hardnakket, i og med at jeg har mikset og mastret endel rock og pop selv. Det var jo tross alt jeg som bestemte hvilken klangbalanse innspillingene jeg jobbet på skulle ha, og da har ingen hifiprodusent noe de skulle ha sagt om resultatet. Siden det er oss studiofolk som bestemmer hvordan det skal låte så finnes det ingen fasit på nøytral lyd som ikke-involverte kan avgjøre, enkelt og greit. Personlig synes jeg hififreaks overvurderer sin egen innsikt i lyd når de er skråsikre på slike parametre.

Fint innlegg, Baluba!

Jeg tenker at du/vi snakker om to ulike definisjoner av "high fidelity" og nøytralitet. Hvis man tenker på nøytralitet som bare å gjengi det samme signalet ut som hva kommer inn, er det klart at forsterkere kan være mer eller mindre nøytrale. Litt mer tricky blir det fordi forsterkere og høyttalere kan interagere med hverandre på ulike måter. Men om man tenker på nøytralitet som å gjengi signalet uforandret, finnes det jo utstyr som er mer eller mindre nøytralt.

Men så kan man jo, som du sier, også tenke "high fidelity" som noe som handler om å skape en subjektiv illusjon - å gjenskape en akustisk hendelse for lytteren. Det er dette idealet som driver meg, i hvert fall. Ut fra en slik definisjon kan det godt være at en forsterker som er mer nøytral ut fra den første definisjonen blir mindre "nøytral" ut fra den andre definisjonen, hvis den ikke skaper tilsvarende illusjon. Er jo helt riktig at lyden i Grieghallen er mørkere enn på de fleste opptak - det tror jeg har å gjøre med at akustiske instrumenter ofte nærmikkes, noe som gjør klangen lysere enn lydfeltet i en konsertsal. Og ang elektronisk studiomusikk, så finnes jo egentlig ikke "high-fidelity" i subjektiv bemerkelse i det hele tatt, fordi det ikke finnes noen akustisk referanse.

Men nå prater jeg meg bort her. Jeg lot meg friste til å kommentere fordi jeg jo tenker at det finnes enklere måter å styre lydbildet i den retningen man ønsker enn via forsterkerbytter. I hvert fall for oss som befinner oss 100% i det digitale domenet Men live and let live. Og min erfaring er begrenset!

 

[BritFi]

Velg deg en forsterker som gir deg go'følelsen i tillegg til god lyd. Hjelper ikke med god lyd hvis knapper og ratt føles som om de skal falle av når som helst. Produkter som er bygget for evigheten er godt for kropp og sjel

JA, dette er jeg SÅ enig i! Pakke ut et produkt som virker som du sier er «bygget for evigheten» , helst i vesten for egen del (ingen diss!) ingenting å plukke på visuelt eller funksjonsmessig, ingen trafobrum, ingen plagsom tomgangsus, en OK remote..essensielt.
Så tror jeg vi allle subjektivt hører med en gang når lyden smører øregangene, -etter sine egne preferanser, kanskje er man ikke engang klar over hva man liker før man hører et visst produkt som gjør alt rett i egne ører. At man er heldig med matching av utstyr og rommets akustikk spiller på lag er jo også helt essensielt. Om det da er HiFi messig korrekt eller ei det som fanges opp av ørene spiller liten rolle for meg. JA til utstyr som er tilgivende på dårlige opptak og får all musikk til å svinge

 

[baluba]

Jeg tror vi egentlig er ganske enige. Vi lytter med ørene og følelsene våre. Vi vet når det låter ganske realistisk. Det er ikke alltid vi vet hvor mye mer realistisk det kan være, ei heller hva vi skal gjøre for å komme nærmere virkeligheten. Det er derfor vi henger her inne, for å finne spor som leder oss nærmere nirvana. Det eneste jeg ønsker å belyse er at det med nøytralitet må behandles med romslighet. Jeg mener å ha hørt det beste anlegget i landet, men selv der var det svakheter i forhold til realisme. Men betydelig færre enn i Krypten min.

Personlig har jeg valgt svært lineære høyttalere, og forsterkere som matcher disse og rommet de står i. Det spiller stort, kraftfullt, høyt når jeg ønsker og så lineært som jeg har fått det til med min matching. En måling foretatt av min bror viser et fint kurvefall, så jeg er nok ikke helt på bærtur med ørene heller. Men selv om klangbalansen hadde vært litt annerledes, mørkere eller lysere, så ville det vært innenfor det jeg objektivt vil kalle nøytralt. Eller innenfor et nøytralt slingringsmonn. Og selv om den klangbalansen jeg har i dag er mer "nøytral" enn den litt avvikende en annen forsterker vil gi med samme høyttalere i samme rom så ville jeg akseptert den trade off-en hvis gevinsten var enda mer nerve i gjengivelsen.

 

[Valfy]

Jeg har lest denne tråden med interesse. Det jeg lurer på: Er det slik at produsentene bevisst tuner forsterkerne sine til å ha en bestemt lydsignatur? Er det det som gjør at de har såpass forskjellig lyd, slik folk skriver i tråden her?

Fra mitt perspektiv har en forsterker en ganske enkel jobb å gjøre, og det er å forsterke signalet og ha kontroll over høyttaleren. Dersom jeg vil farge signalet, synes jeg den enkleste og mest presise måten å gjøre det på er gjennom equalizer og tonekontroller. Det kunne jeg ikke klart meg uten. Å gå for forsterkere som farger signalet helt likt på all musikken man spiller virker på meg som en litt tungvint fremgangsmåte, for å være helt ærlig.

Det meste av lydprodukter er tunet til å ha sin egen lydsignatur og alt farger signalet i mer eller mindre grad.

Peter Walker og hans straight wire-filosofi fra Quad-forsterkerne har skapt en illusjon om nøytralitet som er litt overdreven. Hvor lineært et anlegg er kan vi først måle når det står i sitt tiltenkte miljø og spiller ut av høyttalerne. Siden ingen høyttalere kan være perfekte, det er en umulighet, så vil selvsagt forsterkeren påvirke hvordan høyttaleren låter i et gitt rom. Forskjellige rom og forskjellige høyttalere vil kreve forskjellige egenskaper fra en forsterker til å spille mest mulig nøytralt.

Selv med avspilling av rent akustiske innspillinger kan vi ikke avgjøre om hva som er 100% riktig eller ikke. Vi kan fornemme at det er veldig nært det nøytrale, men mest av alt kan vi føle på om musikken blir realistisk framstilt, full nøytralitet til side. Siden enhver innspilling har vært gjennom en viss eq i mastringen i alle fall så kan det ikke avsløres hvor mye "sminke" som er lagt til. Vi kan vurdere om et anlegg er på den mørke eller lyse siden av spekteret, i endel tilfeller kan vi lett høre at noe mangler nøytralitet, men å sette to velfungerende systemer opp mot hverandre og hevde at det ene er mer nøytralt enn det andre er mer tricky.

Det er en ting jeg har lært både som studiotekniker og fast gjest i Grieghallen at nøytral lyd ikke er slik som mange beskriver den her på bruket. Her beskrives ofte analytiske og litt lyse forsterkere som nøytrale, og det er faktisk diametralt motsatt av de som er virkeligheten. Eneste måte å foreta en noenlunde vurdering av nøytralitet er å høre på orkestermusikk i stort format, for da spiller akustikken mer inn og realismen kan vurderes bedre. Alle som har lang erfaring fra konsertsaler for filharmoniske orkestre vet at lyden er betydelig mørkere enn det som mange hififreaks oppgir som sitt nøytrale ideal. Det samme gjelder klangen av symbaler i studio, det låter ikke like "sprøtt" som jeg har hørt i typiske hifianlegg.

Når vi kommer til rock så skjønner jeg ikke hvordan noen kan påstå slike meninger hardnakket, i og med at jeg har mikset og mastret endel rock og pop selv. Det var jo tross alt jeg som bestemte hvilken klangbalanse innspillingene jeg jobbet på skulle ha, og da har ingen hifiprodusent noe de skulle ha sagt om resultatet. Siden det er oss studiofolk som bestemmer hvordan det skal låte så finnes det ingen fasit på nøytral lyd som ikke-involverte kan avgjøre, enkelt og greit. Personlig synes jeg hififreaks overvurderer sin egen innsikt i lyd når de er skråsikre på slike parametre.

Wow, et av de bedre innleggene jeg har lest på sentralen. Bravo!

 

[baluba]

Takker, Valfy! ;D

 

[todams]

Har hatt ganske mange forsterkere og har endt opp med en Marantz PM-11S3, denne kostet riktig nok 25K brukt, men jeg synes den er vært hver eneste krone. Byggekvaliteten er gedigen og fjernstyringen er like fin, drar det meste uten problemer og er helt super å lytte til i timevis. Har også en SA-14SI, denne brukes som dac sammen med Bluesound Node 2 og kombinasjonen gir meg masse musikkglede.

 

[Griffenfeldt]

Har hatt ganske mange forsterkere og har endt opp med en Marantz PM-11S3, denne kostet riktig nok 25K brukt, men jeg synes den er vært hver eneste krone. Byggekvaliteten er gedigen og fjernstyringen er like fin, drar det meste uten problemer og er helt super å lytte til i timevis. Har også en SA-14SI, denne brukes som dac sammen med Bluesound Node 2 og kombinasjonen gir meg masse musikkglede.

Jeg tviler ikke ett sekund på at pm 11s3 er bra, men den ligger utenfor mitt budsjett desverre.
Ingenting nytt på brukten som frister til umiddelbart kjøp nå så det spørs om jeg ikke venter til over nyttår med å kjøpe noe hvis jeg ender opp med å kjøpe nytt.
Akkurat nå er det fristende å kjøpe en Brio r og bruke resten på musikk hvis ikke det dukker opp noe spennende på bruktbørsen eller Finn. Noe sier meg at det er den mest fornuftigen løsningen.

 

[BeetleBug]

Akkurat nå er det fristende å kjøpe en Brio r og bruke resten på musikk hvis ikke det dukker opp noe spennende på bruktbørsen eller Finn. Noe sier meg at det er den mest fornuftigen løsningen.

God plan!

-BB-

 

[defacto]

+1
Meget bra innlegg, Baluba og helt etter mine erfaringer og "tro".
Det vi diskuterer så hardnakket (noen ganger) er smak og behag.
Og smak og behag kan som kjent ikke diskuteres, bare opplyses om.

 

[Valfy]

Har hatt ganske mange forsterkere og har endt opp med en Marantz PM-11S3, denne kostet riktig nok 25K brukt, men jeg synes den er vært hver eneste krone. Byggekvaliteten er gedigen og fjernstyringen er like fin, drar det meste uten problemer og er helt super å lytte til i timevis. Har også en SA-14SI, denne brukes som dac sammen med Bluesound Node 2 og kombinasjonen gir meg masse musikkglede.

Jeg tviler ikke ett sekund på at pm 11s3 er bra, men den ligger utenfor mitt budsjett desverre.
Ingenting nytt på brukten som frister til umiddelbart kjøp nå så det spørs om jeg ikke venter til over nyttår med å kjøpe noe hvis jeg ender opp med å kjøpe nytt.
Akkurat nå er det fristende å kjøpe en Brio r og bruke resten på musikk hvis ikke det dukker opp noe spennende på bruktbørsen eller Finn. Noe sier meg at det er den mest fornuftigen løsningen.

Ligger ute en til 22. Sikkert litt prutningsmonn. Den er sinnsykt god!

Edit: ligger nå til 20. Røverkjøp ;D

 

[The Gunner]

Kjempe bra innlegg #98, balubaman!
Spes den delen om langt mørkere lyd/ikke diskant-fokusert er det lett å glemme.

 

[E.I.A.]

Akkurat nå er det fristende å kjøpe en Brio r og bruke resten på musikk hvis ikke det dukker opp noe spennende på bruktbørsen eller Finn. Noe sier meg at det er den mest fornuftigen løsningen.

God plan!

-BB-

Mitt tips er Rega Brio(2017)
Bruker denne selv nå og forstår egentlig ikke hva jeg skal med "bedre" lyd.
Denne spiller etter mine kriterier helt fantastisk og jeg savner ingenting, bortsett fra gjerne full kontroll på øredøvende volum, noe jeg så og si aldri har behov for.
Lumin D1, Bryston Bdp3/Bda3 og ProAc D30R har jo selvfølgelig mye av æren for at det spiller så bra, men at en forsterker til 6990- ikke gjør seg bort i dette selskapet er nesten utrolig.

 

[baluba]

Brio R står svært høyt på min liste over transer jeg kunne tenkt meg som alternerende forsterker til rørforsterkerne. Les hva Rognlien skriver om Rega Brio i testen av MonoPulse. Det er åpenbart en over achiever av den gode typen.

 

[Final]

Baluba, Likte også veldig godt din beskrivelse av lyd i konsertsalen som mye mørkere enn den de fleste anlegg representerer.

Sitter man kun hjemme foran et normalt påkostet oppsett blir det fort slik at man savner "pinpointing" og "detaljer" i lydbildet hvis man besøker konsertsalen en enkelt gang. Noe å tenke på for noen og enhver. Hva "nøytraliet" utgjør, ja det er en interessant diskusjon. Nettopp fordi vi aldri kan vite om innspillingen er nøytral har jeg for min del, når jeg evaluerer produkter, valgt å høre etter - ikke hvordan produktet låter, men hvordan de ikke låter.

Med det mener jeg at om jeg finner et produkt som er vanskelig å gjenkjenne noen signatur på over mange forskjellige innspillinger (jo fler jo bedre) så har jeg funnet et produkt som er relativt nøytralt. Ved å følge den tilnærmingen på leddene i kjeden er min erfaring at man kan ende med et oppsett som leverer på alle musikkformer og hvor de aller fleste innspillinger er til å leve med.

Dessverre er det jo slik at noe av favorittmusikken fra ungdommen, eksempelvis mye Springsteen, har en kvalitet som kan gjøre den uspillbar på mange "Highend" oppsett.

Final

 

[kvasi]

Sitter og hører div random akustisk musikk og kom til å tenke på tråden, og innlegget til baluba om mastring. Bør det ikke være sånn at om man hører, feks, Ane Brun live og syns det var så bra at man kjøper en live-CD av henne så er den mastert for å høres likt ut?
Hvis det er sånn at produsenter og studiohippier kan tillate seg full kunstnerisk frihet er det jo altså umulig å kjøpe seg et nøytralt anlegg som gjengir musikken realistisk.

 

[ptb]

Balubas innlegg (forøvrig et bra et) er litt OT i denne tråden, men det er et tema som klart fortjener en egen tråd. Også fordi at evt andre som ikke sveiver innom denne tråden kan/vil finne en slik diskusjon interessant.
Så - oppfordring overlevert

 

[baluba]

Sitter og hører div random akustisk musikk og kom til å tenke på tråden, og innlegget til baluba om mastring. Bør det ikke være sånn at om man hører, feks, Ane Brun live og syns det var så bra at man kjøper en live-CD av henne så er den mastert for å høres likt ut?
Hvis det er sånn at produsenter og studiohippier kan tillate seg full kunstnerisk frihet er det jo altså umulig å kjøpe seg et nøytralt anlegg som gjengir musikken realistisk.

Du har tildels rett i det siste du skriver, men den kunstneriske friheten er ikke større enn at det kan vurderes nøytralitet til en viss grad. Men det er totalopplevelsen av musikkgjengivelsen som er det vi som kunder må forholde oss til. Som jeg nevner er det et slingremonn å gå på i forhold til nøytralitet, og jeg ikke mann til å fortelle at den ene nyansen er mer nøytral enn den andre, men jeg har erfaring nok til å fornemme hva som låter "mest musikk" i mine ører. Og nettopp på grunn av det så setter jeg pris på kvaliteter som majoriteten av hififreaks ikke bryr seg om, noe som er helt greit. Det er klart at med å velge rør så velger jeg bort endel valgmuligheter, men valg av høyttalere gjør at mange av de kvalitetene som ikke forbindes med rør fordi folk har hørt rør i forbindelse med høyttalere som ikke er optimale for den teknologien, faktisk er tilstede i riktige kombinasjoner. Den plutseligheten og slagkraften i bunn som mange savner etter en rørflørt skyldes ofte kombinasjonen med høyttalerne, for hadde jeg hatt mer av de kvalitetene som trekkes fram som transekvaliteter vs rørkvaliteter så ville det vært et diskotekanlegg som stod i Krypten.

For ikke glem, det er tross alt det endelig resultat som betyr noe. Med de kreftene mine monoblokker byr på så går ørene i metning lenge før forsterkerne presses så mye at forvrengningstallene har noen som helst negativ betydning. Dynamikk og logisk sammenheng er sammen med lineær gjengivelse de lettest identifiserbare kvalitetene i min rigg nå. Jeg leser opp og ned om specs som skal bevise at SS er overlegent rør, men jeg tror alle som har besøkt Krypten er enig i at dette er teoretiske tilnærminger som ikke har betydning for totalopplevelsen. Som noen skrev i går, vi hører med ørene og ikke kalkulatoren. Vi velger kanskje like mye svakheter som styrker når vi skal matche et anlegg skikkelig.

 

[Pug309gti]

innimellom blir det lagt ut innstegs mod til burmeister, kan anbefales bunnsolid kvalitet, er i en annen liga en mye av det andre som blir blir lagt ut i denne tråden

 

[X-Cell]

Marantz pm11s3 nevnes og er en knall forsterker. Men som det også nevnes er den utenfor budsjett.

Hadde trådstarter vært heldig å funnet en Marantz KI pearl så får du mye av samme som pm11s3, eller i mine ører kansje enda litt mer.. det var virkelig en sykt flott amp
Men desverre vanskelig å oppdrive.

Et annet alterntiv til hegel h90 er jo nykommeren fra sverige.. primare i15.. er veldig spent på å se tester av de nye primare produktene. For de har i mine ører vært bedre for ørene enn hegel har vært til nå.

 

[kvasi]

-snip-

Det var ikke meningen å kritisere deg her altså, men en tanke som slo meg mens jeg satt og hørte på musikk. Alle er vel enige om at det finnes endel ræva innspillinger der ute, på samme måte som alle som har brukt litt cash på stereo mener at det er gromlyd på alt fra KKV.
Som forbruker bør man, når man kjøper en plate, forvente at de i studio har gjort jobben for å reprodusere fakta. Ikke for å gjøre artisten en tjeneste eller tilpasse det hele til egen smak. For å sette det på spissen en smule såklart, men likevel..

Har noen kjenninger som hadde et band som burdte blitt mye større enn de ble, i ca samme sjanger som Rage Against The Machine og Senser, musikk som MÅ ha grom lyd også på plate. Han som mikset det disket opp med en cd nesten uten bass, gadd ikke å høre det på stereoen sjøl selv om det var kompiser og musikken dritbra.

 

[baluba]

-snip-

Det var ikke meningen å kritisere deg her altså, men en tanke som slo meg mens jeg satt og hørte på musikk. Alle er vel enige om at det finnes endel ræva innspillinger der ute, på samme måte som alle som har brukt litt cash på stereo mener at det er gromlyd på alt fra KKV.
Som forbruker bør man, når man kjøper en plate, forvente at de i studio har gjort jobben for å reprodusere fakta. Ikke for å gjøre artisten en tjeneste eller tilpasse det hele til egen smak. For å sette det på spissen en smule såklart, men likevel..

Har noen kjenninger som hadde et band som burdte blitt mye større enn de ble, i ca samme sjanger som Rage Against The Machine og Senser, musikk som MÅ ha grom lyd også på plate. Han som mikset det disket opp med en cd nesten uten bass, gadd ikke å høre det på stereoen sjøl selv om det var kompiser og musikken dritbra.

For det første, garbage in gir garbage out. Jeg oppfatter ikke det du skriver som noen kritikk av hverken meg eller det jeg skriver, så det er helt greit, kvasi. En av grunnene til at jeg og mitt studio aldri ble spesielt kjent for det store publikum var vel nettopp vår mangel av en huslyd. Vi skrudde country slik de gjør i Nashville, og annen musikk i henhold til hva vi anså som industrinorm, eventuelt ut fra det vi oppfattet som kundens ønsker og smak. Det står i kontrast til de kjente studioene som Duper, som leverer en huslyd som er gjenkjennelig. Vi tok sterk avstand fra brickwall-kompresjon som var på høyden av sin popularitet rundt årtusenskiftet.

Noen typer musikk skal låte slik som det du beskriver. Det er en videreføring av hard core og punklyden fra åttitallet. Den skulle være lys og aggressiv, musikken var ikke ment å spilles av på high end-systemer. De var myntet på frustrert middelklasseungdom som skulle ha et soundtrack til bongene sine. Det beste eksemplet fra min musikksamling er nok Hüsker Dü. I Jriver har jeg en eq-setting som jeg kaller "Hüsker Dü". Jeg tillater altså meg selv å ignorere bandet og produsentens ønsker og tillemper det min smak hvis jeg kan. Et annet eksempel er lyden av ekte black metal. Merkelig nok er det en lydfilosofi som er utviklet av bassister, for makan til bassfattige produksjoner enn f.eks. Burzum skal du lete lenge etter. Ikke min smak, men det har en hensikt og er et resultat av en gjennomført filosofi. Som den middelaldrende baluba ikke er enig i.