Hei Kvålvoll. Takk for fin artikkel om hornbass!
Det er en ting jeg stusser litt over. Du skriver at årsaken til at hornbass oppleves forskjellig fra andre høyttalerprinsipper er på grunn av høyere lydintensitet, men skriver lenger opp at man ikke har spredningskontroll. Det jeg ikke forstår er hvordan et horn kan ha større intensitet enn en vanlig høyttaler i friluft hvis trykk og partikkelhastighet er det samme i lytteposisjon? Jeg ville ha trodd årsaken ville være at det var mangelen på kasseressonans og lydintensiteten der hornet har større direktivitet enn en vanlig baffel som gjorde utslaget på opplevelsen i et vanlig rom på bakgrunn av slik du beskriver det.
Hvor er min missing link?
En særdeles farlig og forferdelig plage har gjort meg såpass redusert at det nå er igjen veldig få dårlige filmer på disken som jeg ikke har sett. Denne plagen påvirker med andre ord hodet på en fordummende måte, så dette blir neppe noe fullgodt svar på det du spør om.
Hvis lyden er den samme - dvs p, pv og fase mellom p og pv er like, så er det heller ingen forskjell. Noe må være forskjellig, hvis ikke så er det kun det visuelle inntrykket av horn og mine skrivekunster som gjør lyden forskjellig.
Når flere andre påstår å ha gjort samme observasjon, på veldig forskjellige systemer, så blir det vanskeligere å avvise.
Når jeg ser film her hjemme, så er det vanskelig å avvise. Ja, musikk også, for den del.
Dette kan vi verifisere ved for eksempel å måle hvordan lydbølgene virker på solide objekter og flatene i rommet. Det kan vi måle med et aksellerometer. Hvis p er likt - sjekkes med mic og REW - mens ting flytter mere på seg i ene tilfellet, så er det større kraft i lyden. Denne størrre kraften skyldes at lyden har en annen sammensetning av p, pv pg fase mellom disse. Hvordan det påvirker en slik aksellerasjonsmåling, kommer an på hva som måles, hva slags objekt aksellerometeret sitter fast på, hva slags akustisk impedans dette som beveger seg har.
En slik enkel måling er fortsatt brukelig til å verifisere det vi tror vi opplever. Selv om måleutstyret ikke er kalibrert mot noen fysisk størrelse, så blir målingene sammenlingbare.
For horn med spredningskontroll - dvs munningsdim > 1/4 x L - så er intensiteten høyere også på litt avstand, fordi lyden er en helt plan bølge der p og pv er i fase. Dette kan vi måle på forskjellig vis og få verifisert. Et slikt lydfelt blir lite forstyrret av tidlige refleksjoner fra ting mellom ht og lydnissen. Du kan like eller mislike denne sorten lyd, hørbar forskjell er det i hvertfall til de grader.
Nedover i bassområdet blir dette annerledes. Rommets flater kommer nær i forhold til størrelsen på lyden, til slutt blir hele rommet som innsiden av et høyttalerkabinett. Slik at uansett hva lydkilden gjør, så får rommet også innvirkning på resultatet.
Nær en hornmunning der dimensjonene i ene retningen er for liten, eller foran en normalt dimensjonert stor bassrefleksport, så er lydfeltet helt forskjellig fra det som skjer lenger unna. Lyden begynte å bli formet der hornet starter inne ved driveren, og forlater hornmunningen med altfor stor fart, og det tar litt tid og plass før balansen er rettet opp. Det er jo populært med slot-loading på dipolbass blant mange selvbyggere, den effekten en får fra en slot er mye av det samme. Og denne effekten kan være direktiv.
