Politikk, religion og samfunn Arbeiderpartiet - Quo vadis?

[Hardingfele]

Det er bra folk i alle politiske partier, det at ulike standpunkt og løsninger på samfunnsutfordringene får representasjon er en god ting. Politikerforakt og ekstrem polarisering er uting. Kritikk skal helst være basert på sak og ikke bygges på fordommer. Selvsagt kan man se med ulike øyne på samme sak, det avgjøres av ens utgangspunkt, men du gjør samfunnet og deg selv en tjeneste om du forsøker å se forbi fordommene.

Et samfunns normer favner gjerne videre enn lover og det er graden av respekt for normene som avgjør borgernes følelse av trygghet. Mye av uroen nå skyldes normkollisjoner som er mer omfattende enn dem som oppstår mellom ulike generasjoner. Den floken er det ingen av politikerne våre som har gått ordentlig inn i. Mest fordi begge fløyer har hatt interesse av å "åpne grensene" på mange områder, om enn av ulike motiver.

Det er morsomt å heie på et fotballag, men man skal være forsiktig med å heie på et politisk parti. Bråket kan overdøve tankeapparatet. "My party, right or wrong" er oppskrift på nedbryting. I et demokrati må man være innstilt på kompromisser: alle får noe, ingen får alt. Dette siste kan det synes som om mange er uvillige til å akseptere i våre dager. Selv her inne leser vi at politiske motstandere er "landsforrædere" og at det blir en gledesdag når et parti går under sperregrensen eller blir borte for godt.

Det blir ingen gledesdag, uansett hvilket parti det gjelder.

En god kronikk i NYTimes i helgen tar for seg to hovedingredienser i et demokrati: gjensidig toleranse og overbærenhet. Det siste ordet har på norsk etterhvert fått vekt på sekundærbetydningen: overlegen eller nedlatende skånsomhet, men betød opprinnelig at man skulle være skånsom, bære over med noe, være mild og tålsom.

Sosiale medier og internett har latt oss trekke oss tilbake til hvert vårt fotballag, der vi heier på vårt, mens vi skuler med mindre og mindre toleranse på "de andre".

Vi risikerer mye når vi omskriver demokratiets spilleregler slik at det passer til en sekterisk holdning til politikken. Etterhvert er man også kommet til en forståelse av at fiender av demokrati gjør sitt for at folk i demokratier skal slutte å være tolerante og overbærende overfor hverandre. Det kan ha en høy pris - britene ble kastet ut i Brexit-galskapen gjennom det.

En god kronikk om hvor skjørbart demokratiet er om vi slutter å respektere normer:
https://www.nytimes.com/2018/01/27/opinion/sunday/democracy-polarization.html?

Ken Clarke, tidligere minister under Cameron, var på Hardtalk noen dager tilbake. Han er dypt opprørt over hva man har klart å stelle i stand i UK og er verdt å lytte til:

"We are now in the maddest situation in my lifetime, and the political system is broken."

BBC World Service - HARDtalk, Former UK Conservative Cabinet Minister - Ken Clarke

(Ken Clarke er den som har sittet lengst i House of Commons og har hatt flere statsrådposter enn noen annen britisk politiker.)

 

[Larson]

Ap-folkene skulle bare sagt "jeg husker ingen varsler" og så ville Giske-saken vært over nå.

 

[Asbjørn]

Ap-folkene skulle bare sagt "jeg husker ingen varsler" og så ville Giske-saken vært over nå.

De var altfor interessert i å løpe til avisene med sladrehistorier om hverandre til at det ville holdt lenger enn et kvarter. Deretter hadde det brutt løs med "jodda, det gjør du det så!", "neidda, det gjør jeg ikke så det så!" og pikante historier om både den ene og den andre. Alt for å fremme egen fraksjons kortsiktige interesser. Media ville gravd hull i en slik dekkhistorie før du visste ordet av det, og deretter måtte noen fler gått av som følge av manglende håndtering. Don't try this at home, kids.

 

[Larson]

slik som media nå hardt graver huller i dekkhistorien til Siv Jensen og Espen Teigen?

 

[Asbjørn]

Ja, omtrent. Forskjellen er hva som ville skjedd etterpå.

Med mindre partiet plutselig utviklet en annen organisasjonskultur enn det skipsvraket vi ser nå, selvsagt.

 

[Larson]

Fortell meg. Hva er skipsvraket? Organisasjonen som rydder opp hvor pressen skriver masse, eller den som ikke husker og bare fortsetter som før?

 

[weld77]

Evt det partiet som har stupt på meingsmålinger (og valgresultat) over lengre tid. AP har problemer som er Veldig Mye Større enn Giske & #metoo.

Selv om det kan virke slik akkurat nå så er det neppe slik når alt kommer til alt at veldig mange velgere avgir sin stemme basert på hvordan et parti håndterte (evt ikke håndterte) varsling rundt uønsket seksuell oppmerksomhet fra (eldre) mannlige partimedlemmer. Enkelte kunne endatil være så frekke å hevde at det finnes viktigere ting her i verden.

At AP har fått såpass stor avskaling som følge av dette tyder muligens på at det er en ganske stor andel velgere som har relativt løs "lojalitet" til partiet, selv om det er begrenset hvor mye man bør lese ut av meningsmålinger midt i en relativt kraftig mediastorm. Og uansett er det lenge til det faktisk er et valg som betyr noe, men utviklingen det siste året har ikke vært spesielt pen for AP, og det største problemet er strengt tatt at de ikke gir særlig inntrykk av å ha et svar på hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hva de evt har tenkt å gjøre med det. At partitoppene for tiden synest relativt opptatte med å stikke kjepper i hjulene for hverandre hjelper heller ikke i så måte, men også det går vel over en gang.

AP fremstår ganske dysfunksjonelt om dagen - noe man ikke er vant til å se fra den kanten. Håndteringen av Giske-saken er neppe årsaken, men mer et symptom. Fraksjoner, folk som ikke kan være i samme møterom, hyppige lekkasjer til pressen og mye meling av egen kake. Og så burtetter.

 

[Asbjørn]

Eksakt. En organisasjon som er mest opptatt av å rive ned hverandre og som ser utfallet av enhver sak som poengtelling i en intern fraksjonsstrid har massive problemer. Her kan det virke som fraksjoneringen går foran både rett vs galt og politiske standpunkter. Det er helt utrolig hvordan den LO-vennlige venstrefløyen er villig til å se gjennom fingrene med at urimelige ledere herser med og trakasserer ansatte, så lenge det gjelder en leder fra deres egen fraksjon. Da har noe gått seriøst galt.

 

[Final]

Når du ikke kan være i samme rom som meningsmotstandere har du lite å gjøre i et politisk parti. Amundsen trakk seg og Stenseng vant. Gevinsten hennes er kortsiktig. Partiet taper når en slik ukultur får leve.

En sterk leder hadde tatt den vanskelige samtalen med begge. Folk behøver ikke like hverandre men de må samarbeide. Klarer man ikke det er man uprofesjonell og må fratre. Dette gjelder begge parter.

Svak ledelse av Støre.

 

[BT]

Det styrker ikke akkurat Støre at Amindsen går. Han var en veldig viktig støttespiller, og offer for en maktkamp som ikke ser vakker ut fra utsiden, og sikkert ikke innsiden heller.

 

[Trane]

Stenseng er valgt inn i Sentralstyret av landsmøtet, mens Amundsen var ansatt som leder av sekretariatet. Slik sett var han dømt til å tape. Og ja, det er nok også et tap for Støre som har hatt en sterk støttespiller og en gate keeper han kunne stole på i Amundsen.

 

[Larson]

Eksakt. En organisasjon som er mest opptatt av å rive ned hverandre og som ser utfallet av enhver sak som poengtelling i en intern fraksjonsstrid har massive problemer. Her kan det virke som fraksjoneringen går foran både rett vs galt og politiske standpunkter. Det er helt utrolig hvordan den LO-vennlige venstrefløyen er villig til å se gjennom fingrene med at urimelige ledere herser med og trakasserer ansatte, så lenge det gjelder en leder fra deres egen fraksjon. Da har noe gått seriøst galt.

Det viktigste er partiet. Alle andre hensyn må vike.

 

[Roald]

Viktig med erfaring……….


https://www.nrk.no/norge/kvinnesakspolitiker-i-ap_-giske-kan-bidra-til-a-motvirke-seksuell-trakassering-1.13890690

 

[BT]

Fint at Giske får jobbe med ting han har lang erfaring med, ja.

 

[Odd J]

En liten kommentar til Hardingfeles utmerkede innlegg lenger opp:

Ser man en økende tendens i politikken til at man i mindre og mindre grad anerkjenner politiske meningsmotstandere/partiers rett til å hevde sine synspunkter, enn si eksistere i første omgang?

Ser vi over til USA er det fler og fler som ikke anerkjenner det 'andre partiet' sin rett til å være en politisk motpol, men altså heller ikke anerkjenner det som en demokratisk nødvendig og legitim part i politikken. Det er null samarbeidsvilje på tvers av partiene også på saker det i bunn og grunn skulle være rimelig grei konsensus om. Det er viktigere å være imot der det andre partiet er for og vice versa, enn å se pragmatisk på ting og få gjennom saker gjennom forhandlinger, gi-og-ta osv. For meg ser det ut til at denne nyfundamentalismen først og fremst er vokst fram på republikansk side og nå kommer tilsyne både gjennom de valgte politikernes dysfunksjonalitet der det å hevde 'statements' og drive politikk kun basert på ideologi og anti-de andre er viktigere enn faktisk å løse politiske utfordringer og gå videre. Og en velgerbase lite opptatt av å være kritisk til denne utviklingen. Man hiver hele pakka på bordet hele tiden; alt gjøres til et spørsmål om ideologi og dermed er man langt inn i religionstilnærming også i politikken.

Jeg synes dessverre at jeg ser de samme trekkene her hjemme om enn i langt svakere grad og en finner vel (foreløpig) ingen politikere som fornekter politiske motstanderes rett til å eksistere. Eller? Av og til synes jeg det vaker like under overflaten en forakt for både politiske spilleregler og politiske motstandere også i norsk politikk. Og denne forakten finner man stort sett på høyresiden. Ser man på kommentarfeltene på nett er de stort sett befolket av rabiate, antidemokratiske personer som klistrer alt opp til 'sosialistene/kommunistene' osv. Hagen er slett ikke lei seg for dette, for å si det sånn. Også her inne er det tendenser til å ikke anerkjenne andre syn på sakene enn sitt eget. Og dette er ikke symmetrisk (min påstand), det er først og fremst drevet fram fra høyresiden og dennes hang til å innta offerrollen i sosialistenes Store plan om å utslette individet. Intet mindre. Vi ser ikke lignende karakteristikker fra venstresida er min påstand.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, det er vel relativt blått politisk her inne. Men tenk over det; i den grad man ser at demokrati og undergraving av det politiske systemet er på frammarsj overalt; hvor kommer det fra? Hvem vegeterer på misnøyen og framsnakker forvitringen av demokratiet? Hvem har mest lyst på sterke menn til å 'løse problemene'?

 

[baluba]

Det er nok overveiende konservativt her inne, men jeg tror likevel ikke at det du skriver er uspiselig. Gode, verdikonservative høyrefolk føler nok like stor forakt for disse nissene som skriver i kommentarfelter og fordømmer de blodrøde partiene og ønsker dem en snarlig død.

 

[Pink_Panther]

.....Gode, verdikonservative høyrefolk føler nok like stor forakt for disse nissene som skriver i kommentarfelter og fordømmer de blodrøde partiene og ønsker dem en snarlig død.

Tja....... Disse nissene er vel ofte å anse som nyttige idioter for høyresiden.

 

[BT]

Er det galt å være nisse også nå?

 

[Final]

Karakterdrap på politiske motstandere er vel ikke kun noe høyresiden bedriver. En analyse av oppslag om Listhaug vil vel neppe konkludere med at gode og anstendige menneskelige egenskaper får mye spalteplass.

 

[Larson]

Vi hører hele tiden om hvor lite styringsdyktige Arbeiderpartiet er grunnet Giske og lekkasjene til media. Hvor stor skade AP tar, fordi de ikke tar ting på kammerset eller har ryddet opp i tide. Hvor ubetydelige personene i Høyre (og FrP) er. De er ikke lenger et alternativ til Høyre og FrP som er meget styringsdyktige.

Det kommer nå frem at Høyre og FrP har vært tilfredse med at deres ungdomspartier har satt personer til over tid fotfølge voksenpersoner på deres arrangementer, slik at disse voksenpersonene ikke skal voldta/trakassere ungpiker. Men siden Høyre og FrP har gjemt vekk disse sakene så er de styringsdyktige... AP derimot som har lekkasjer... styringsudyktighet.

Er det noe som skriker styringsvegring så er tiltaket fotfølging fremfor å kaste personene på hodet ut av arrangementet (og partiet). Er det noe som skriker styringsvegring så er det "husker ikke" og løgner for å dekke over egen inaktivitet. Er det noe som skriker styringsvegring så er det muntlig varselordning som fortier varslene.

Men det er jo arbeiderpartiet som er håpløst.

 

[baluba]

Karakterdrap på politiske motstandere er vel ikke kun noe høyresiden bedriver. En analyse av oppslag om Listhaug vil vel neppe konkludere med at gode og anstendige menneskelige egenskaper får mye spalteplass.

Spesielt den ekstreme utbrytergruppen fra Rød Ungdom/AKP, Tjen Folket, står bak mye av den ekstreme trollvirksomheten du finner i dagsavisenes spalter som Dagbladet og VG. De finner av en eller annen grunn god næring i ufruktbare krangler med sine tilsvarende kverulanter på diametralt motsatt side i kommentarfelter rundt omkring. Hva de får ut av det utover å gjøre skam på den seriøse venstresiden er for meg ukjent.

 

[Spiralis]

Nå får du gi deg, Trane. Mer like enn ulike, du liksom.

Riise har regelrett voldtatt noen. Leirstein har drevet grooming av mindreårige. Førstnevnte er under etterforskning. Sistnevnte så er det beviste tilfellet foreldet.

Dette er hva Clemet skriver:
"Alle tre har gjort noe moralsk galt. Alle tre har brutt sine respektive partiers etiske regelverk, oppført seg upassende og vært en stor belastning for mange unge kvinner og menn."

Larson, - hvorvidt graden av likhet eller ulikhet mellom disse tre rasshølene er relevant avhenger fullstendig av sammenhengen man diskuterer.

Jeg har ikke mindre teskjeer.

Et rasshøl er et rasshøl, hverken mer eller mindre!

 

[Spiralis]

Eksakt. En organisasjon som er mest opptatt av å rive ned hverandre og som ser utfallet av enhver sak som poengtelling i en intern fraksjonsstrid har massive problemer. Her kan det virke som fraksjoneringen går foran både rett vs galt og politiske standpunkter. Det er helt utrolig hvordan den LO-vennlige venstrefløyen er villig til å se gjennom fingrene med at urimelige ledere herser med og trakasserer ansatte, så lenge det gjelder en leder fra deres egen fraksjon. Da har noe gått seriøst galt.

Det viktigste er partiet. Alle andre hensyn må vike.

Var det Lenin eller Stalin som sa det først?

 

[Spiralis]

En liten kommentar til Hardingfeles utmerkede innlegg lenger opp:

Ser man en økende tendens i politikken til at man i mindre og mindre grad anerkjenner politiske meningsmotstandere/partiers rett til å hevde sine synspunkter, enn si eksistere i første omgang?

Ser vi over til USA er det fler og fler som ikke anerkjenner det 'andre partiet' sin rett til å være en politisk motpol, men altså heller ikke anerkjenner det som en demokratisk nødvendig og legitim part i politikken. Det er null samarbeidsvilje på tvers av partiene også på saker det i bunn og grunn skulle være rimelig grei konsensus om. Det er viktigere å være imot der det andre partiet er for og vice versa, enn å se pragmatisk på ting og få gjennom saker gjennom forhandlinger, gi-og-ta osv. For meg ser det ut til at denne nyfundamentalismen først og fremst er vokst fram på republikansk side og nå kommer tilsyne både gjennom de valgte politikernes dysfunksjonalitet der det å hevde 'statements' og drive politikk kun basert på ideologi og anti-de andre er viktigere enn faktisk å løse politiske utfordringer og gå videre. Og en velgerbase lite opptatt av å være kritisk til denne utviklingen. Man hiver hele pakka på bordet hele tiden; alt gjøres til et spørsmål om ideologi og dermed er man langt inn i religionstilnærming også i politikken.

Jeg synes dessverre at jeg ser de samme trekkene her hjemme om enn i langt svakere grad og en finner vel (foreløpig) ingen politikere som fornekter politiske motstanderes rett til å eksistere. Eller? Av og til synes jeg det vaker like under overflaten en forakt for både politiske spilleregler og politiske motstandere også i norsk politikk. Og denne forakten finner man stort sett på høyresiden. Ser man på kommentarfeltene på nett er de stort sett befolket av rabiate, antidemokratiske personer som klistrer alt opp til 'sosialistene/kommunistene' osv. Hagen er slett ikke lei seg for dette, for å si det sånn. Også her inne er det tendenser til å ikke anerkjenne andre syn på sakene enn sitt eget. Og dette er ikke symmetrisk (min påstand), det er først og fremst drevet fram fra høyresiden og dennes hang til å innta offerrollen i sosialistenes Store plan om å utslette individet. Intet mindre. Vi ser ikke lignende karakteristikker fra venstresida er min påstand.

Sikkert mange som er uenige med meg i dette, det er vel relativt blått politisk her inne. Men tenk over det; i den grad man ser at demokrati og undergraving av det politiske systemet er på frammarsj overalt; hvor kommer det fra? Hvem vegeterer på misnøyen og framsnakker forvitringen av demokratiet? Hvem har mest lyst på sterke menn til å 'løse problemene'?

I UK har det vært tradisjon at opposisjonen titulerer seg selv som: "Her Majesty's loyal opposition". Tenk litt over den.........

 

[Larson]

Eksakt. En organisasjon som er mest opptatt av å rive ned hverandre og som ser utfallet av enhver sak som poengtelling i en intern fraksjonsstrid har massive problemer. Her kan det virke som fraksjoneringen går foran både rett vs galt og politiske standpunkter. Det er helt utrolig hvordan den LO-vennlige venstrefløyen er villig til å se gjennom fingrene med at urimelige ledere herser med og trakasserer ansatte, så lenge det gjelder en leder fra deres egen fraksjon. Da har noe gått seriøst galt.

Det viktigste er partiet. Alle andre hensyn må vike.

Var det Lenin eller Stalin som sa det først?

Du får spørre Asbjørn og weld som ytrer det slik.

 

[weld77]

Akkurat nå oppfører det politiske Norge seg som om #metoo er den viktigste saken. Det er den selvsagt ikke. Det er laaaangt nede på listen over ting partiene egentlig er opptatte av. Har knapt vært på agendaen på over 100 år, noe som i det minste er en indikator på hvor viktig de sysnest det er. Det et mangt og meget partier har brukt mye tid på å diskutere internt og offentlig opp gjennom årene. Varsling er ikke en av de. Luften er allerede i ferd med å gå ut av ballongen har jeg inntrykk av, merker selv at jeg bare såvidt gidder å lese noen av sakene rundt det. Ser ut som de fleste partier har noen svin på skogen i varierende grad, mao omtrent som enhver større virksomhet eller organisasjon og politikere er ca like teite i fylla som folk flest. Drikke og pule har de også lyst til, overraskende nok.

Et parti er og bør først og fremst være opptatte av å komme seg i en posisjon der de kan få gjennomslag for sin politikk og eventuelt inngå de kompromisser de finner spiselige (aka hvasomhelst for Venstre, for eksempel). Det er mer eller mindre deres eksistensgrunnlag - ikke å toppe en eventuell liste over det koseligste stedet å være medlem. For tiden fremstår AP som mest interesserte i alt annet enn å drive med politikk. Det er det faktiske problemet deres, ikke at Trond Giske har vært vel ivrig i fyllesjekkingen. Legg til at interne stridigheter, et svært avslappet forhold til egne ansattes rettigheter osv brettes ut over avissidene og at partiet er noe nært identitetsløst med en svak leder og kniving i rekkene så har man det gående.

Å ha en kurant organisasjonskultur er ikke dumt, mellom annet for å kunne trekke til seg, utvikle og holde på talenter og slippe dårlige oppslag. Men det er ikke og kommer ikke til å bli slik at neste valg handler om hvem som har de beste rutinene for varsling osv. For noen er det muligens viktig, men ikke faen om set blir det sentrale i noen valgkamp.

 

[Asbjørn]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Larson ser et slikt behov for å nekte å innse hvilke problemer AP har å stri med, når selv Dagsavisen bretter det ut over forside etter forside.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/over-og-ut-for-giske-1.1091774
På lederplass:

Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.

De krampaktige benektelsene begynner å ligne litt på GOP's forsvar av Trump - nekt blankt for at det finnes noe problem, uansett hva mannen gjør eller sier.

 

[Hardingfele]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Larson ser et slikt behov for å nekte å innse hvilke problemer AP har å stri med, når selv Dagsavisen bretter det ut over forside etter forside.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/over-og-ut-for-giske-1.1091774
På lederplass:

Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.

De krampaktige benektelsene begynner å ligne litt på GOP's forsvar av Trump - nekt blankt for at det finnes noe problem, uansett hva mannen gjør eller sier.

Fra Asbjørns første link:

Det hevdes hårdnakket, ikke bare fra borgerlig hold, men også fra ledende hold i Ap, f.eks. Anniken Huitfeldt, at det ikke fins noen arbeiderklasse lenger. Borgerne fra vestkanten sitter i Mercedesene sine og ser at Thune Eureka er blitt et kjøpesenter, at Nyland Vest er blitt nedlagt, og Spikerverket, der jeg sjøl jobba i 12 år, et TV studio. Men de arbeiderne som jobba der, de er jo ikke blitt lærere eller ingeniører - de har bare fått andre typer arbeiderjobber. Faktisk har det aldri vært så mange arbeidere i Norge som nå, det triste er imidlertid at arbeiderklassen ikke lenger har en politisk ledelse som forsvarer oss.

Hva ville tilhengerne av Kristelig Folkeparti si om Hareide gikk ut og sa at han tar avstand fra det menighetene rundt om står for? Naturligvis ville det bli innkalt til nytt landsmøte, hvor Hareide blei sparka. Eller om Sp-leder Vedum sa til sine velgere at alle ulver må skytes og overføringene til Utkant-Norge må reduseres, eller Erna Solberg sa at skattene til de rike må økes radikalt? Tilhengerne ville protestert. Men vi arbeidsfolk skal altså umælende finne oss i å bli leda av en rentenist og av oppkomlinger som ikke støtter arbeidsfolk, som lefler med høyresiden, og i stadig større grad fører en arbeiderfiendtlig politikk.

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414

(Går ut ifra at skribenten mener "ingen ulver må skytes", men ellers spot-on innlegg. Administrasjons/Aristokratpartiet har et problem).

 

[Larson]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Larson ser et slikt behov for å nekte å innse hvilke problemer AP har å stri med, når selv Dagsavisen bretter det ut over forside etter forside.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/over-og-ut-for-giske-1.1091774
På lederplass:

Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.

De krampaktige benektelsene begynner å ligne litt på GOP's forsvar av Trump - nekt blankt for at det finnes noe problem, uansett hva mannen gjør eller sier.

Det er ingen her som benekter at AP har PR-krise. Det er bare du som har en særdeles merkelig definisjon av styringsdyktighet. Opprydding i rekkene som skjer offentlig = styringsudyktighet. Ingen opprydding og fortsette som før = styringsdyktighet.

Høyre-velgerne synes ikke så mye om Ernas håndtering av krisen. Faktisk så synes AP-velgerne mer om Støres håndtering.

 

[weld77]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Larson ser et slikt behov for å nekte å innse hvilke problemer AP har å stri med, når selv Dagsavisen bretter det ut over forside etter forside.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/over-og-ut-for-giske-1.1091774
På lederplass:

Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.

De krampaktige benektelsene begynner å ligne litt på GOP's forsvar av Trump - nekt blankt for at det finnes noe problem, uansett hva mannen gjør eller sier.

Logikken til larson ser ut til å være basert på at andre saker er i FrP og høyre - rent juridisk - verre enn Giske-saken. Og mer pikante. Noe som åpenbart er korrekt. Men samtidig helt irrelevant. Om dette er viktig for rundt hver sjette velger som stemte AP i valget (ref meningsmålinger) sier det ganske mye om hvor ille det faktisk står til for AP - at det skal så lite til før en betydelig del av de som stemte på de slutter med det. Det finnes mange grunner til å stemme på et parti eller å la være. #metoo er eller bør neppe være en av de, men ser ut til at det er det for AP. Det burde bekymre AP en hel del - om det skal så lite til. Noen klønete privatøkonomiske disponeringer av Støre kostet de også noen prosentpoeng i tiden før valget. Grunnfjellet fremstår som særdeles skjørt.

Problemet til AP er dog ikke om Giske stakk tunga i munnen på en ung pike på ambassaden en gang for noen år siden eller ikke. Problemet deres er at de ledes av en rentenist fra Oslos beste vestkant, ser ut til å ikke ane hvilken sak de skal eie og gjør sitt ytterste for å fortelle alle at indre stridigheter tross alt er det viktigste. De skal være veldig glade for at det er lenge til neste valg, men det er heller ikke veldig lett å se hvordan de skal kunne ta tilbake posisjonen de hadde. Ei heller hvem som eventuelt skal erstatte Gahr-Støre.

Det er noe utstudert komisk med en gjeng som sikkert synger internasjonalen og snakker om «folk flest» mens de ser ut som de er på årsmøtet for management-konsulenter, har høyere utdannelse og aldri har utført noe som kan minne om det de vanligvis definerer som «ærlig arbeide» i sitt liv. De andre partiene i Norge er i det minste gjenkjennelige i hvem de er og hva de står for. AP er bare veldig, veldig rart. Eneste som mangler er at de kjører hardt på identitetspolitikk og andre perifere saker som interesserer en smal gjeng akademikere og knapt noen andre. Da ville farsen blitt total. Og snakk for all del ikke om (arbeids)innvandring - det er tross alt noe folk faktisk bryr seg om.

 

[weld77]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Larson ser et slikt behov for å nekte å innse hvilke problemer AP har å stri med, når selv Dagsavisen bretter det ut over forside etter forside.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/over-og-ut-for-giske-1.1091774
På lederplass:

Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.

De krampaktige benektelsene begynner å ligne litt på GOP's forsvar av Trump - nekt blankt for at det finnes noe problem, uansett hva mannen gjør eller sier.

Det er ingen her som benekter at AP har PR-krise. Det er bare du som har en særdeles merkelig definisjon av styringsdyktighet. Opprydding i rekkene som skjer offentlig = styringsudyktighet. Ingen opprydding og fortsette som før = styringsdyktighet.

Høyre-velgerne synes ikke så mye om Ernas håndtering av krisen. Faktisk så synes AP-velgerne mer om Støres håndtering.

PR krise? Hadde der vært så vel. Problemene til AP er mye større enn litt dårlig pr og klønete håndtering av media.

 

[Asbjørn]

Det er ikke min definisjon av styringsdyktighet, men Gerhardsens. Les «Tillitsmannen» og se hvilke krav AP tidligere har stilt til sine lederes disiplin, både i offentlige og private sammenhenger. Den kadaverdisiplinen, spesielt utad, har gjort at partiet har fremstått som et troverdig styringsparti. I lange perioder har den troverdigheten vært bærebjelken for APs posisjon, mens politikken i praksis har vært et pragmatisk «hva som nå enn samler 40 % oppslutning blant velgerne». Høyre og (spesielt) Venstre har ikke bygget sitt varemerke på samme grunnlag.

Den «PR-krisen» AP gjennomgår nå er en hel salve torpedoer rett i maskinrommet mht partiets varemerke og troverdighet:
- For det første blir den indre fraksjoneringen synlig når folk løper til media med beskyldninger mot hverandre, og alle spørsmål om rett og galt blir underordnet fraksjonering og posisjonering. Da sprekker illusjonen av et disiplinert og troverdig styringsparti.
- For det andre blir dobbeltmoralen og hykleriet synlig når partiet påstår å «kjempe for» ansattes interesser mot urimeligheter fra ledere og arbeidsgivere, mens partiets venstrefløy iherdig argumenterer for at dette selvsagt ikke skal gjelde overtramp fra deres ledere mot deres egne ansatte. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre.
- For det tredje vil partiets ansikt være Støre og Tajik, hvis de lykkes med å temme Giske-mafiaen, og ingen av dem lukter smøreolje og rullings, akkurat. Avstanden til «gølve’» blir nokså stor til et «arbeiderparti» å være.

Hardingfele kan mer om merkevarebygging enn meg, men for meg ser dette ut til å være en effektiv måte å rive ned hele APs varemerke på. Partipolitikk og valgkamp handler i stor grad om nettopp varemerkebygging. Jeg er ganske sikker på at det finnes folk i AP som forstår det og som er nokså bekymret nå.

 

[Spiralis]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Larson ser et slikt behov for å nekte å innse hvilke problemer AP har å stri med, når selv Dagsavisen bretter det ut over forside etter forside.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-noen-som-ser-oss-1.1090414
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/over-og-ut-for-giske-1.1091774
På lederplass:

Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.

De krampaktige benektelsene begynner å ligne litt på GOP's forsvar av Trump - nekt blankt for at det finnes noe problem, uansett hva mannen gjør eller sier.

Logikken til larson ser ut til å være basert på at andre saker er i FrP og høyre - rent juridisk - verre enn Giske-saken. Og mer pikante. Noe som åpenbart er korrekt. Men samtidig helt irrelevant. Om dette er viktig for rundt hver sjette velger som stemte AP i valget (ref meningsmålinger) sier det ganske mye om hvor ille det faktisk står til for AP - at det skal så lite til før en betydelig del av de som stemte på de slutter med det. Det finnes mange grunner til å stemme på et parti eller å la være. #metoo er eller bør neppe være en av de, men ser ut til at det er det for AP. Det burde bekymre AP en hel del - om det skal så lite til. Noen klønete privatøkonomiske disponeringer av Støre kostet de også noen prosentpoeng i tiden før valget. Grunnfjellet fremstår som særdeles skjørt.

Problemet til AP er dog ikke om Giske stakk tunga i munnen på en ung pike på ambassaden en gang for noen år siden eller ikke. Problemet deres er at de ledes av en rentenist fra Oslos beste vestkant, ser ut til å ikke ane hvilken sak de skal eie og gjør sitt ytterste for å fortelle alle at indre stridigheter tross alt er det viktigste. De skal være veldig glade for at det er lenge til neste valg, men det er heller ikke veldig lett å se hvordan de skal kunne ta tilbake posisjonen de hadde. Ei heller hvem som eventuelt skal erstatte Gahr-Støre.

Det er noe utstudert komisk med en gjeng som sikkert synger internasjonalen og snakker om «folk flest» mens de ser ut som de er på årsmøtet for management-konsulenter, har høyere utdannelse og aldri har utført noe som kan minne om det de vanligvis definerer som «ærlig arbeide» i sitt liv. De andre partiene i Norge er i det minste gjenkjennelige i hvem de er og hva de står for. AP er bare veldig, veldig rart. Eneste som mangler er at de kjører hardt på identitetspolitikk og andre perifere saker som interesserer en smal gjeng akademikere og knapt noen andre. Da ville farsen blitt total. Og snakk for all del ikke om (arbeids)innvandring - det er tross alt noe folk faktisk bryr seg om.

Her er du ved sakens kjerne!

 

[Hardingfele]

Jeg henter frem to innlegg jeg skrev i 2014, da det ble klart at Ap ville gå for Støre, etter at han hadde vandret i fjellet og klart å overbevise seg selv om at han ville bli partileder.

Ap ble et administrasjonsparti utover 1980-tallet og de gjorde en utmerket jobb som nasjonsadministrator. Hvorvidt koryfeene var allierte med partiets grunnfjell ble uvesentlig. Ap-medlemskap ble inngangsbillett til maktutøvelse og det tiltrakk personer som var ute etter makt og nettverk.
Av ulike grunner trodde man at grunnfjellet ville flytte seg etter ledelsen og man innså ikke at dess lenger ledelsen flyttet seg fra dette, jo skjørere ble båndene mellom partene.

Nå sliter partiet med en ledelse som er avskåret fra sin eksistensberettigelse - velgerfundamentet. Og dets velgere leter etter alternativer. Det er spennede å følge og representerer et jordskjelv. Partiet gikk fra 40% oppslutning noen måneder før valget til nå å snuse på 20-tallet.

I andre europeiske land har arbeiderpartiene gjort samme feil, hvilket er årsaken til at de også har tapt store andeler i oppslutning. I Nederland har de klart å nærmest utradere seg selv, i Frankrike er det full forvirring (Macron forlot Socialiste og dannet sitt eget parti, fordi han forstod at arbeiderpartiet var blitt irrelevant, av samme årsak som her hjemme).

Egentlig sliter Ap med samme problem som Demokratene i USA: dersom velgerne får et valg mellom noen som virkelig er næringslivstro og noen som er nesten like næringslivstro, så velger de like gjerne "the real thing" eller søker seg til opprøret som Sanders stelte i stand. Corbyn i UK fanget ballen langt bedre fordi det ikke var tvil om hvor hans sympatier lå og hva han ville. Her hjemme sitter Aps grunnfjell og savner representasjon i politikken. Som Weld77 er innom så er det dette som er Aps største problem, ikke hva Giske har foretatt seg gjennom årene.

To innlegg fra 2014:

 

[Pink_Panther]

Ut ifra de de siste sidene så bør AP bestå av 45-50-åringer med 45 års erfaring fra gulvet. Helst med liten utdannelse og med minstelønn. Dersom de skulle være så uheldige å arve en formue eller vinne på Lotto så må de fortest mulig gi bort pengene. Mesteparten av stortingslønnen bør de gi fra seg og for all del ikke bruke den til tull som f.eks. bygge et hus.
Også litt underlig at Støre nærmest blir kritisert for å ha høy utdannelse mens Erna og Siv har tilnærmet null utdannelse etter videregående. Av dagens ministere er den med høyest utdannelse adjunkt.

 

[Gjestemedlem]

Ut ifra de de siste sidene så bør AP bestå av 45-50-åringer med 45 års erfaring fra gulvet. Helst med liten utdannelse og med minstelønn. Dersom de skulle være så uheldige å arve en formue eller vinne på Lotto så må de fortest mulig gi bort pengene. Mesteparten av stortingslønnen bør de gi fra seg og for all del ikke bruke den til tull som f.eks. bygge et hus.
Også litt underlig at Støre nærmest blir kritisert for å ha høy utdannelse mens Erna og Siv har tilnærmet null utdannelse etter videregående. Av dagens ministere er den med høyest utdannelse adjunkt.

Det er underlig at det stundom fremstilles som gunstig at folk ikke har utdannelse.

Dog, litt har da Solberg fått med seg:

"Solberg er utdannet cand.mag. med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra samme universitet fra 1988."

Så hvordan dette blir til "tilnærmet null utdannelse etter videregående" forekommer meg litt merkelig.

 

[Pink_Panther]

Ut ifra de de siste sidene så bør AP bestå av 45-50-åringer med 45 års erfaring fra gulvet. Helst med liten utdannelse og med minstelønn. Dersom de skulle være så uheldige å arve en formue eller vinne på Lotto så må de fortest mulig gi bort pengene. Mesteparten av stortingslønnen bør de gi fra seg og for all del ikke bruke den til tull som f.eks. bygge et hus.
Også litt underlig at Støre nærmest blir kritisert for å ha høy utdannelse mens Erna og Siv har tilnærmet null utdannelse etter videregående. Av dagens ministere er den med høyest utdannelse adjunkt.

Det er underlig at det stundom fremstilles som gunstig at folk ikke har utdannelse.

Dog, litt har da Solberg fått med seg:

"Solberg er utdannet cand.mag. med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra samme universitet fra 1988."

Så hvordan dette blir til "tilnærmet null utdannelse etter videregående" forekommer meg litt merkelig.

Blingset litt der da, men cand.mag. er vel ikke allverden det heller? Hun har riktignok et par kurs i tillegg.

 

[weld77]

Sjelden noe galt i å ha utdannelse, men jeg sliter samtidig litt med å se at en mer eller mindre tilfeldig bachelor- eller mastergrad skal være noen form for kvalifikasjon for å være en dyktig politiker. Fagekspertise er det uansett direktoratene og departementene som innehar, ikke de som sitter på Stortinget eller i Regjeringen.

Siv Jensen er foresten diplomøkonom, hva nå det er dor noe. (Tilsvarer bachelor tror jeg) Sigbjørn Johnsen var utdannet lensmann om jeg ikke husker feil. Kristin Halvorsen hadde sosialpedagogikk og grunnfag kriminologi. For å ta et lite knippe av de som har hatt den mest sentrale statsrådposten i nyere tid. Tviler på noen av de har fått brukt utdannelsen sin i finansministerposten.

 

[Dr Dong]

Rart hvordan venstresiden nå gjør klassebakgrunn og sosial status til irrelevante størrelser når det gjelder å forstå interesser.

 

[erato]

Diplomøkonom = 3 årig BI utdannelse. I min nr 2 jobb på BI i en årrekke har jeg veiledet en del diplomoppgaver. Kan fastslå at det ikke er betryggende bakgrunn som grunnlag for å styre finansene i landet, særlig for en som er dårlig til å huske i tillegg. Her må hun nok la det stå til og stole på byråkratene (som hun vel har glemt at hun har lovet å avvikle).