Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[65finger]

Forsvaret kvittet seg med sine matlagre for noen år siden til fordel for mat grossistene. Jeg tror det blir store problemer om forsyningene til Norge stopper oss.

 

[Hardingfele]

Forsvaret er meget bekymret over matberedskapen, men Bondevik I initierte nedleggelsen -- det må riktignok tilføyes at det skjedde på grunnlag av at man hadde utviklet hvetesorter man mente ville kunne gi god grøde på våre breddegrader og at man derfor ikke ville ha behov for langtidslagring av importert hvete. I tillegg ble verdenssituasjonen på sent 1990-tall generelt oppfattet som gunstig for internasjonal handel, samt at konfliktnivået var ansett langt lavere. Dommedagsklokken ble stilt på 17 minutter fra 12 i 1991 (det lengste den har stått unna. Minuttviseren ville ikke vært synlig på min avatar).

Så nedbygging av forsvar og beredskap fulgte, det siste mot Sivilforsvarets protester.

I ettertid har klimaendringene akselerert og superhveten leverer ikke.

Korn til mat for mennesker og fôr til dyr er en nøkkelfaktor i en krisesituasjon, spesielt i våre Just-in-Time tider, der brødet vårt kommer fra fabrikker i Belgia (nedfryst og tines/bakes i butikk) og fisken har vært en tur innom Asia før den sendes tilbake til oss som frossen vare.

Vi satser på at alt fortsetter som før!

https://www.ffi.no/no/Aktuelle-tema/Sider/Et-sikrere-samfunn-gjennom-mat.aspx

 

[Asbjørn]

(...) jeg har ennå ikke sett noen god forklaring på hvorfor nettopp lagring av hvetekorn skal prioriteres over alle andre beredskapstiltak.

Kortversjonen: Om folket først står uten mat, tror jeg ikke de tenker så mye på hvor fint det er å ha så mange fine helikoptre og antihackingstiltak.

Absolutt, men vannforsyning og medisiner er også viktig, og mat er mye mer enn hvetekorn. Hvordan sikrer vi oss mot en svikt i potetavlingene (ref Irland 1845), eller mangel på havre? Man kan også sikre seg på andre måter enn å lagre, f eks å sette mer poteter hvis det ser mørkt ut for hveteavlingen, eller øke innenlands produksjon hvis det ser dystert ut på verdensmarkedet. DSB diskuterer også slike tiltak. Jeg savner fortsatt et klart svar på hvorfor nettopp lagring av store mengder hvetekorn skal prioriteres så høyt.

Spørsmålet man vurderer ulikt i dette tilfellet er egentlig hvor langt forvarsel man regner med i forkant av en kommende matvarekrise, spesifikt før en samtidig avlingssvikt for hvete i flere av de største produsentlandene. DSB mener at det vil være tilstrekkelig tid til å bygge opp lagerbeholdninger, forutsatt at selve lagerinfrastrukturen finnes. Andre mener at en slik situasjon kan komme så brått på at vi må til enhver tid ha nok korn på lager til å greie oss til neste innhøsting. Det er forsåvidt en saklig uenighet, om enn litt farget av hvor nær tilknytning man har til jordbruket, ikke en ideologisk greie. Men jeg skulle gjerne forstått bedre hvilket scenarie som skulle slå ut verdensforsyningen på så kort varsel at Norge ikke ville være i stand til å kjøpe opp noen båtlaster hvete før det går helt tomt. Vi har tross alt et ganske stort "beredskapslager" av penger. Og hvis krisen skyldes en varig tilstand av typen klimakatastrofe vil 6-12 mnd lagerbeholdning bare utsette problemet litt. Hva gjør man hvis neste sesong også svikter?

 

[cruiser]

Nå kommer det frem det alle bortsett fra Larsson og andre ihuga regjeringskritikere.. alltid har visst.

- Vi har lagt ned basene på steder som Marseilles eller Rygge på grunn av trusselen for at vi blir påtvunget fagforeninger. Nå som vi frivillig har gått med på å snakke med fagforeninger, vurderer vi og er i aktive diskusjoner med disse flyplassene om å etablere baser igjen, sier konsernsjef Michael O'Leary i Ryanair på selskapets analytikerpresentasjon mandag ifølge*Nettavisen.

 

[Larson]

Åja, så det var under trusselen av å bli påtvunget fagforeninger Ryanair droppet Rygge? Ikke fordi kostnadene der var høyere enn f.eks. Gardermoen og inntektsgrunnlaget begrenset.

Det var de slemme fagforeningene som hadde skylda selvsagt...

 

[defacto]

Kan gjenåpnes: - Ryanair i samtale om gjenåpning på Rygge lufthavn - Dagbladethttps://www.dagbladet.no/nyheter/ryanair-i-samtale-om-gjenapning-pa-rygge-lufthavn/69411871


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Zomby_Woof]

Vi har vel alle fått med oss at flyseteavgiften var et vikarierende argument fra Ryanair? At den egentlige grunnen var at de tapte runde etter runde i retten på at ansatte på norsk jord skulle omfattes av norske lover?

 

[WayAhead]

Det er riktig. De benyttet Venstre-Fuck-Up-Flyseteavgiften som unnskyldning.

 

[Pink_Panther]

At miljøbensinen har bedre lagringsegenskaper enn vanlig bensin var nytt. Men med pris som nærmer seg heroin er det uansett ikke noe man lagrer i store mengder.

Off topic: Bruk miljøbensinen på småmotorer som motorsager, gressklippere og snøfresere så slipper du å banne så mye når rakkerskapet skal startes etter noen måneders hvile.

 

[totte]

Problemet med lagringsdyktigheten til bensin kan vel prepperne løse med å ha rullering på lageret, altså å alltid fylle bilen fra den eldste lagerdunken for så å fylle den samme dunken med nytappet bensin. Om holdbarheten er f.eks et år og man har en årlig kjørelengde på 15,000km og et forbruk på 0.6-0.7L/mil så kan man til enhver tid holde seg med 1000L fuel. Selv prepper jeg ikke mer enn at jeg kan gå på polet i forkant av varslet polstreik, men for bail-out-bag-gutta kan det løse problemet.

 

[Larson]

Vi har vel alle fått med oss at flyseteavgiften var et vikarierende argument fra Ryanair? At den egentlige grunnen var at de tapte runde etter runde i retten på at ansatte på norsk jord skulle omfattes av norske lover?

Ja og nei. De åpnet straks på gardermoen etter på, noe som tilsier at det ikke var norske rettigheter som var årsaken. Og var det årsaken så var det like greit at Ryanair la ned.

Forskjellene mellom gardermoen og rygge er avinors avgifter og passasjergrunnlaget.

 

[cruiser]

Vi har vel alle fått med oss at flyseteavgiften var et vikarierende argument fra Ryanair? At den egentlige grunnen var at de tapte runde etter runde i retten på at ansatte på norsk jord skulle omfattes av norske lover?

Ja og nei. De åpnet straks på gardermoen etter på, noe som tilsier at det ikke var norske rettigheter som var årsaken. Og var det årsaken så var det like greit at Ryanair la ned.

Forskjellene mellom gardermoen og rygge er avinors avgifter og passasjergrunnlaget.

Bortsett fra at det de "åpnet" på Gardermoen ikke var det de la ned på Rygge. Altså en base. Som er noe annet enn et par ruter på Gardermoen operert fra en utenlandsk base.. Det hadde med andre ord INGENTING med flyseteavgiften å gjøre.. men alt å gjøre med kostnader til personell.

 

[Larson]

kan de ikke betale norske lønninger i Norge så har de intet å gjøre i Norge. Sosial dumping har vi nok av. ferdig snakka.

 

[Dr Dong]

kan de ikke betale norske lønninger i Norge så har de intet å gjøre i Norge. Sosial dumping har vi nok av. ferdig snakka.

AV og til nagler Larson i tieren!

Goodie.

 

[weld77]

De kan, men har ikke lyst. Ganske vesentlig forskjell.

 

[Larson]

Om det er viljen eller evnen det står på spiller ingen rolle. Betaler de ikke norske lønninger har de intet her å gjøre. Faktisk så er det verre når det er viljen det står på.

 

[weld77]

Forsåvidt enig, men Ryanair kan fly til og fra Norge uten å i særlig grad måtte betale norske lønninger. Noe bakkepersonell må de sikkert ha, evt leie inn (da presumptivt noen som får norsk lønn).

Norsk lønn er så mangt. Den kan være god eller dårlig alt etter hvilken bransje man jobber i. «Norsk lønn» verdsetter ulike yrker svært ulikt. Jeg har rent prinsipielt problemer med å se hva som tilsier at en ufaglært snekker skal ha krav på ca 15% mer i timen enn en som kjører en buss full av folk for eksempel. Eller hvorfor en ikke-faglært person som ikke utfører installasjonsarbeide innen elektrobransjen har krav på 16% høyere timelønn enn noen som jobber innen overnatting, restaurant og catering.

Utenlandske arbeidsgivere i Norge skal selvsagt følge reglene for norsk arbeidsliv, men man må ikke havne i den fellen at alt er fint så lenge det er regulert innenfor norske regler.

 

[Spiralis]

At miljøbensinen har bedre lagringsegenskaper enn vanlig bensin var nytt. Men med pris som nærmer seg heroin er det uansett ikke noe man lagrer i store mengder.

Off topic: Bruk miljøbensinen på småmotorer som motorsager, gressklippere og snøfresere så slipper du å banne så mye når rakkerskapet skal startes etter noen måneders hvile.

Ikke bare derfor, mange slike småmotorer ( ikke agregater ) brukes så nært ens egen person at man lett puster inn noe eksos. Jeg tror at "miljøbensinen" sin eksos muligens er litt mindre farlig å puste inn enn 98oktan blybensin ( blyerstatning ).

 

[Spiralis]

Problemet med lagringsdyktigheten til bensin kan vel prepperne løse med å ha rullering på lageret, altså å alltid fylle bilen fra den eldste lagerdunken for så å fylle den samme dunken med nytappet bensin. Om holdbarheten er f.eks et år og man har en årlig kjørelengde på 15,000km og et forbruk på 0.6-0.7L/mil så kan man til enhver tid holde seg med 1000L fuel. Selv prepper jeg ikke mer enn at jeg kan gå på polet i forkant av varslet polstreik, men for bail-out-bag-gutta kan det løse problemet.

Det eneste jeg virkelig har "preppet" er whisky og cognac! Så polet kan streike så mye de vil for min del! 110-120 flasker burde holde noen år med mitt ganske så beskjedne forbruk.

Men selv om 1000liter bensin burde være gjennomførbart å lagre på en rimelig forsvarlig måte, bortsett fra at mengden nok er i overkant i henhold til brannforskrifter for boligområder, vil det bety et utlegg på ca 15.000,- Bruker man så mye penger på "prepping" har man enten veldig mye penger, eller så er man litt borderline engstelig for framtiden. Den dagen jeg ut fra nyhetsbildet får "gut feeling" som sier at drivstoff kan bli et problem i nær framtid har jeg noe lagringskapasitet. Og det tar meg en liten formiddag å fylle opp dette. I en slik situasjon må man vel også regne med at man ikke kjører like mye som før. Uansett ville jeg nok prioritere drivstoff til agregatene.

Og så er det jo selvsagt et åpent spørsmål om hvor lang tid det vil ta før situasjonen "normaliserer" seg. Hvis drivstoff og strømforsyning blir et varig problem, dvs ut over 1-2 måneder. Hva vil da ellers skje med sivilsamfunnet? Hvor lenge vil vi følge myndigheters oppfordring til å forholde oss i ro? Når vil det brake løs med plyndring, ran og generellt "anarki" ( Dere vet hva jeg mener selv om anarki blir en feil betegnelse ). Hvis myndighetene i Oslo mister kontrollen og befolkningen gir fan i pålegg fra politiet? Hvor lang tid vil det ta før noe slikt kan tenkes å skje?? Vi er veldig disipilnerte i Norge og gjør det som fprventes av oss. Men hvor lenge? Jeg har ikke noe svar, det eneste er at jeg mistenker at den tiden det tar før ting kommer helt ut av kontroll er ganske redusert i forhold til 50-60 og 70 tallet da Norge var en mye mer homogen nasjon. Selv om folk fra Øst Europa har noe kortere lunte enn Ola Dunk ( de er faktisk noe mer spontane og har noe mindre tillit til "myndigheter" ) så tror jeg migranter fra MidtØsten og Afrika nok vil gå over stag først. Det ser i alle fall slik ut fra TV bilder fra de landene der disse kommer fra.

Det er selvsagt vanskelig å mene noe sikkert, men jeg har liten tro på at befolkningen vil forholde seg lojal mot "styresmakter" i Oslo om landet blir rammet av matmangel, mangel på elektrisitet og drivstoff. En periode vil nok folket holde sammen, men hvor lang tid vil det ta før bygdelag, bydeler etc danner sine egne samfunn og plystrer en lang marsj i resten av landet?

Og så kan man også stille spørsmålet om hvor lenge det er rimlig at en sentralregjering "langt borte" ( mye av Norge er faktisk langt borte i forhold til Oslo! ) kan forvente lojalitet fra befolkningen hvis denne sentralmakten ikke kan levere strøm mat og drivstoff??

Jeg har faktisk ikke noen svar, mulig noen av dere andre har tenkt i disse baner?

 

[Spiralis]

Forsåvidt enig, men Ryanair kan fly til og fra Norge uten å i særlig grad måtte betale norske lønninger. Noe bakkepersonell må de sikkert ha, evt leie inn (da presumptivt noen som får norsk lønn).

Norsk lønn er så mangt. Den kan være god eller dårlig alt etter hvilken bransje man jobber i. «Norsk lønn» verdsetter ulike yrker svært ulikt. Jeg har rent prinsipielt problemer med å se hva som tilsier at en ufaglært snekker skal ha krav på ca 15% mer i timen enn en som kjører en buss full av folk for eksempel. Eller hvorfor en ikke-faglært person som ikke utfører installasjonsarbeide innen elektrobransjen har krav på 16% høyere timelønn enn noen som jobber innen overnatting, restaurant og catering.

Utenlandske arbeidsgivere i Norge skal selvsagt følge reglene for norsk arbeidsliv, men man må ikke havne i den fellen at alt er fint så lenge det er regulert innenfor norske regler.

Kanskje ikke "fint" men i alle fall mye bedre enn alternativet som faktisk er "sosial dumping"!

Hva som er "riktig" forskjell på folks lønninger er nok noe man aldri vil bli enige om. DET bør vi kunne enes om ialle fall.

Det er mange faktorer som bestemmer hvilken avlønning som samfunnet "går med på" overfor ulike grupper. Den berømte folkemeningen sier at sykeleierer/hjelpepleiere bør få bedre betalt og bedre arbeidsbetingelser. Ok, men la oss se på saken med en liten smule politisk ukorrekte briller. Dette gjelder kvinner,- som selvsagt gjennom tidene har hatt en mann til å forsørge seg. Ergo de behøver ikke så mye! De jobber i yrker som er "et kall", ergo de behøver ikke så mye. De ønsker å jobbe med mennesker, ergo får de "gratification" gjennom det å gjøre jobben og behøver ikke så mye. Her er tre gamle myter samlet som gjennom mange lange år har bidratt til å holde disse yrkene nede lønnsmessig. De harde kjennsgjeringer er likevel at selv om "folkemeningen" sier sitt så sliter sykepleiere med to store "problem". Der er så fordømrade mange at det å løfte hele denne gruppen med det man kan synes er rimelig vl koste noe så inn i Helvete mye penger! Det vil spise opp så mye av Statens tilgjengelige lønnsmidler at andre grupper vil bli avspist med småkroner. Det å øke potten ligger hysterisk langt inne! Uansett partifarge vil finansministeren sette ned foten for den løsningen! De som driver lønnsforhandlingene for Staten vet også at om sykepleierene får masse i år kommer det gigakrav fra andre gupper neste år. Disse ønsker nemlig å reetablere forskjellen til sykepleierne. De ønsker status quo og resutatet blir vel bare øket inflasjon. Sykepleierne ville bli like misfornøyde igjen om en tre års tid. Det andre "problemet" til Sykepleierne er de har en fagforening som fronter en "solidarisk" lønnspolitikk. Like mye til alle! Sympatisk selvsagt, men også årsaken til at de aldri vil få noe hopp. Potten de må få blir så stor. Hadde de delt opp medlemsmassen på en eller annen måte og gitt en gruppe om gangen en grei økning så ville de etter noen år kunne ha fått løftet alle sammen. Men det ville ta tid og de som ikke fikk noe i år ville bli jævlig sure/forbannet!

Dessuten viser det seg at grupper det er mangel på faktisk har lettere for å få tillegg hvis de jobber i yrker som samfunnet etterspør sterkt. Kan arbeidsgivere hente nye arbeidere rett fra Arbeidskontoret så får de ikke så mye.

Høytlønnsgrupper vil også ha lettere for å få mere av den enkle grunnen at det å importere nye arbeidstakere fra utlandet ( EØS ) gjerne vil koste mere enn å gi de du har en grei økning. Dette henger sammen med det særnorske systemet med eksremt liten lønnsspredning. Ufaglærte snekkere kommer billig fra Polen, men en Prof. Dr Med fra universtietet i Lintz faktisk koster mere enn sin norske kollega! I det øyeblikket nordmenn slutter å være slike heimfødinger og faktisk reiser ut til bedre lønnsvilkår vil også den norske modellen gå mot slutten og vi vil få en større lønnssprdning. Jeg er selvsagt fullstendig klar over at Norge har visse kvaliteter som ofte "trumfer" lønnsproblematikken!

 

[Larson]

https://twitter.com/achalse/status/960883724106784769

Høyresiden før: Arveskatt er skatt på død og forkastelig.
Høyresiden nå: ArveAVGIFT på døden er selvsagt helt greit.


Så hva er forskjellen her? førstnevnte er noe de rikeste betaler. Sistnevnte er noe alle må betale.

 

[Asbjørn]

Det der er en dokumentavgift på å få ut en skifteattest. Satsen på 1130 kr ser ikke ut til å være så mye mer enn hva det formodentlig koster å saksbehandle en slik. Det vel ikke så mye mer sosialt med en flytteskatt i form av en dokumentavgift på eiendomsoverdragelser heller. Personlig mener jeg det burde vært en nokså høy arveavgift med progressive satser, ditto eiendomsskatt, og ingen formueskatt, men jeg er i mindretall i partiet...

 

[Larson]

du misser poenget. Skatt som rammer de rike arvingene er skatt på død og elendighet. Her var det nemlig prinsipper. Død og elendighet skulle ikke innbringe kroner i statskassen. Det ville være totalt forkastelig. Prinsipper vet du. Prinsipper som kun gjelder for rikfolk, viser det seg.

 

[Gjestemedlem]

Muligens et dumt spørsmål men hvorfor så besatt av korn? Jeg skjønner greia med at det er svært lagringsstabilt uten behov for kjøling, men det er det mye annet som er også. Skal man leve på brød trengs det jævlig mye korn. En kilo hvetemel inneholder 360 kcal, dvs at en voksen person trenger rundt 600g hvetemel pr dag. Skal man lage sitt eget private beredskapslager er det mer plasseffektivt med hermetisk eller tørket kjøtt eller lignende. Eller lag en diger batch andeconfit - vanskelig å slå i energi pr volumenhet.

Hvetemel inneholder 360 kcal pr 100 gram ikke per kilo. Så en kilo er vel 3600. Regner med det bare var en null som manglet siden ca 600g pr person blir omtrent riktig.

 

[Asbjørn]

du misser poenget. Skatt som rammer de rike arvingene er skatt på død og elendighet. Her var det nemlig prinsipper. Død og elendighet skulle ikke innbringe kroner i statskassen. Det ville være totalt forkastelig. Prinsipper vet du. Prinsipper som kun gjelder for rikfolk, viser det seg.

Hvem skal liksom ha sagt noe slikt?

 

[totte]

Det er vel bare to muligheter: stemmer i Høire eller stemmer i hodet.

 

[Hardingfele]

Såkalte røster.

 

[Pink_Panther]

^ Røyster

 

[Asbjørn]

Det låter mest som et SV-standpunkt. "Det skal ikke være lov å tjene penger på..." barnehager, f eks. Eller sykehjem. Det ville ikke forundret meg om de ville ha forbud mot å tjene penger på begravelsesbyrå også. "Død og elendighet", liksom.

Argumentet mot arveavgiften er primært at de pengene allerede er beskattet da de ble tjent, og kanskje som formue også, og at det får holde. Jeg synes ikke det er spesielt relevant, siden pengene nå faller i hendene på en ny person, men det er nå det "prinsipielle" argumentet jeg har møtt. Den om at det skulle være moralsk forkastelig å beskatte et dødsbo tror jeg ikke jeg har hørt i Norge, men i USA har begrepet "death tax" blitt brukt om arveavgift for å gjøre den mer usmakelig. Det Larson raljerer med ville også vært et merkelig prinsipp å forfekte, når staten uansett vil arve alt fra avdøde som ikke har andre arvinger. Hvor skulle de pengene gå hvis et slikt "prinsipp" skulle gjelde?

 

[Zomby_Woof]

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/velkommen-sylvi-listhaug-1.1095998

 

[Larson]

Denne dobbeltbeskatningen er Høyre bare imot når det er de rike som betaler, Asbjørn. Merverdiavgiften er de såpass for at de nok en gang øker den.

 

[Asbjørn]

Nå spurte jeg om kilde til det «prinsippet» du raljerte med, og jeg legger merke til at du ikke er i stand til å svare. Da hjelper det ikke å slenge ut andre løse påstander.

 

[BT]

Hvorfor er du så glad i arveavgiften, Asbjørn?

 

[weld77]

Arveavgift synest jeg er ganske kurant, for det første fordi den som dør ikke trenger pengene og det er en ganske effektiv mekansisme for å motvirke stadig større konsentrasjon av rikdom på stadig færre hender. Det er ingen spesielt stor prestasjon å være født av "riktige" foreldre.

Baksiden er mellom annet at det kan forhindre svært langsiktig tenkning fra de som bygger opp noe.

 

[Asbjørn]

^Som weld77 sier. Det bør være et visst element av å stokke kortene på nytt for hver generasjon. Som kjent er det mye lettere å tjene den andre millionen enn den første, så nedarvede penger gir et forsprang på folk som kanskje egentlig har mer å fare med, men ikke like mye flaks med valg av foreldre. Meritokrati, heller enn aristokrati eller plutokrati. Dette er også kjernen i Piketty's bok om "Kapitalen i det 21 århundre". Jeg innrømmer gjerne at det standpunktet er farget av egen erfaring og livsreise for min del, men det finnes også statistisk belegg for det.

 

[weld77]

En av foreleserene mine var spesialist på familebedrifter - han sa at gangen stort sett er som følger:
- Første generasjon er de visjonære/geniale/whatever som bygger opp sjappa
- Andre generasjon fortsetter stort sett med samme som første
- I tredje generasjon går det til helvete

 

[Zomby_Woof]

En av foreleserene mine var spesialist på familebedrifter - han sa at gangen stort sett er som følger:
- Første generasjon er de visjonære/geniale/whatever som bygger opp sjappa
- Andre generasjon fortsetter stort sett med samme som første
- I tredje generasjon går det til helvete

Minner meg om Kahneman og 'regression to the mean'.

De som starter opp, og lykkes med det, er jo utstyrt med egenskaper som skal til for akkurat det. Det er neppe egenskaper som alle har. Så trilles jo terningen på nytt for hver ny generasjon. Vel arver man egenskaper, både gjennom arv og miljø, men avkommet treffer etter statistisk sannsynlighet nærmere det vanlige. Høye foreldre får gjerne barns som blir høye, men ikke fullt så høye som dem selv.

 

[weld77]

Problemet er at arvingene stort sett etter hvert blir mer interessert i å tappe bedriften for penger enn å drive den videre. Finnes helt sikkert lassevis med unntak, men det er strengt tatt ikke noe mål i seg selv at velstand skal akkumuleres på få hender over generasjoner. Strengt tatt det stikk motsatte, egentlig. Med en tilstrekkelig stor arv er det ikke nødvendig å løfte en finger resten av livet.

Som jeg har nevnt tidligere er det først i senere tid at debatten rammer "folk flest". For første gang i norsk historie skjer det storstillt formueoverføring gjennom generasjoner for en stor del av befolkningen. Ganske enkelt i form av boligformue. Om opphavet valgte å bosette seg på en tomt på 2000 kvadratmeter i Oslo kontra 2000 kvadratmeter i Fosnavåg eller lignende har svært mye å si for hvor mye avkommen(e) sitter igjen med. Situasjonen blir i de mer outerte tilfellene enda mer pikant når verdien av boligen er så stor at ingen av arvingene i praksis har råd til å kjøpe ut de andre, da forsvinner sentimentalitetsargumentet i tillegg og debatten blir rent fiskal.

Leg til at de langt fleste er godt etablerte og fort i 50-årene når opphavet går i penalet og behovet for arv ved foreldrenes død stort sett er enda mindre.

 

[BT]

Er dette empiri eller synsyng?

 

[weld77]

Er dette empiri eller synsyng?

Empiri, antar jeg, siden fyren som kom med påstandene hadde det som sitt akademiske spesialfelt. Jeg synest det i tillegg fremstår intuitivt som helt rimelig at det er en normal utvikling. Litt krydder fra USA:

In the United States, a familiar aphorism—“Shirtsleeves to shirtsleeves in three generations”—describes the propensity of family-owned enterprises to fail by the time the founder’s grandchildren have taken charge. Variations on that phrase appear in other languages, too. The data support the saying. Some 70% of family-owned businesses fail or are sold before the second generation gets a chance to take over. Just 10% remain active, privately held companies for the third generation to lead. In contrast to publicly owned firms, in which the average CEO tenure is six years, many family businesses have the same leaders for 20 or 25 years, and these extended tenures can increase the difficulties of coping with shifts in technology, business models, and consumer behavior. Today family firms in developing markets face new threats from globalization. In many ways, leading a family-owned business has never been harder.

https://hbr.org/2012/01/avoid-the-traps-that-can-destroy-family-businesses

Og en til:
http://www.economist.com/node/3352686

But in reality, very large numbers fail to make the leap. Only a third of businesses successfully make the transition from each generation to the next, says Mr Astrachan—“and that figure has been very stable, and is true around the globe.” The majority are either sold or wound up after the founder's death. Some studies suggest that only 5% of family firms are still creating shareholder value beyond the third generation.


For noen år tilbake hadde sosialistblekka The Economist et stort temanummer om arv. En av konklusjonene der var at om man ville sine egne barn det beste burde de ikke arve mer enn rundt 1 million dollar (riktig nok for en del år siden).