Vårtegn
"
Først når bysyklene er satt ut, er det vår" (gammelt jungelord)
Er egentlig fornøyd med vær og vind om dagen jeg, men titter nå likevel så smått etter tegn som tyder på at det blir varme og sommer også i år. Helt automatisk.
"
At folk bader på Sørenga betyr ikke at det nødvendigvis er sommer" (gammelt visdomsord).
En gjeng gærninger var ute og dyppet seg. "Deilig", var omkvedet blant mageplaskerne. Jeg kunne nok komme meg ut i vannet jeg også, jeg kjente på tempen, den var ikke såå ille. Men var det ikke minusgrader i lufta da? Hadde jeg først hoppa uti, hadde jeg vel ikke hælt å komme
opp igjen. Hadde nok fort lagt meg til en ikke helt levekraftig strategi der ja.
Uansett, fint var det der nede i den nye bydelen Sørenga. Heisekraner i horisonten borger for et ekte kulturlandskap.
Nuvel, som alle veit, påsken tilbringes best i byen. Egentlig er påska den aller beste tida å være i Oslo på. Og en observasjon av undertegnede ved kaikanten kan også godt brukes som et vårtegn. Da tiltrekkes den gamle fisker av sjøen.
Av en eller annen merkelig grunn fortsatte skjærtorsdagen med en skjærende slitsom oppovertur i terrenget. Det kan umulig ha vært seriøsiteten som dro oss opp, at vi måtte få med oss bydelen i fugleperspektivet.
Generelt lite å utsette på utsikta.
Nei, sannheten var selvsagt at vi ikke bare kunne se Sørenga der oppe fra, men også at vi fra kaikanten kunne se det magnetiske vannhullet der oppe i lia.
Sånt blir man tørst av. Og er man ikke det fra før av, blir man garantert drikkelysten etter å strebet seg opp. Ekebergrestauranten ble vraket denne gangen. Til fordel for
Karlsborg spiseri, med en anstendig ølmeny.
Jo de hadde også mat.
Men alltid mye mat i godt øl. Hjemmekoselig blei det også, med øl fra mine trakter.
Da er det borget for et par kvelder hjemme med beina på bordet.
