Christopher Wylie, som er mannen som designet opplegget for BA, i en alder av 24 år, skjønte for sent hva dette betyr. Han viser til at vanligvis går man ut til velgerne gjennom kanaler der "alle" får høre hva du ønsker å melde, og så kan de gjøre seg opp en mening. Noen vil like budskapet, andre ikke. (Noen ganger sier man én ting til offentligheten og noe annet i det man tror er en lukket krets, s.s. Romney med sine "47% pay no income tax" og Clinton med sine "deplorables".).
Men Cambridge Analytica gjorde det mulig å vite, med stor presisjon og gjennom psykografi, hvor folk står og hva de har lyst til/ikke lyst til å høre. Og dermed kunne man si én ting til en person, en annen ting til en annen og enda noe annet til en tredje. Målet var å øke støtten til én bestemt kandidat, ikke utfra hva denne faktisk mener, men utfra hva mottaker tror og mener; og samtidig redusere støtten til motkandidaten, ved å melde ting man visste kunne redusere dennes valgoppslutning, kun til folk som var særskilt mottakelige for budskapene.
Det er noe helt annet enn hva vi hittil har forstått med "valgkamp", men kanskje noe vi heretter må akseptere vil fortsette å skje.
Litt plundrete når en del tjenester nærmest tvinger en til å logge på gjennom Facebook, men IMO er det vel verdt prisen.
