Målinger på Doxa.
Det finnes, så vidt vi vet, ikke noe uavhengige målinger der ute på dagens produkter. Mener det var noen målinger av Doxa 70sign. fra HighFidelity(DK) i gamle dager.
Jeg kan si noe om temaet og hva vi tenker rundt målinger.
Generelt om målinger fra vårt perspektiv:
Sinustoner og firkantpulser er fint for å få en viss oversikt mens et musikk-signal er veldig kompleks og dertil vanskelig å kartlegge. Det er klart at disse Sinus- og Firkant-studiene kan styre oss inn på riktig vei i grove trekk, men har vanskelig for å fullt ut forklare "god lyd".
Til eksempel: Det er kanskje underlig at en SingelEndedTriode-rør forsterker av beste sort måler "dårlig" men kan låte så flott ? Dette har ikke bare med 2 harmonisk forvrengning og/eller bestemt fargelegging å gjøre. Her er også noe dypere, mindre kartlagt og mer interessant i kulissene.
Reglene og fysikken er lik for rør og transistor selv om egenskapene til selve forsterkerelementene er forskjellig. Ettersom vi foreløpig ikke klarer å kartlegge hele sannheten sitter vi igjen med noe mystisk her. Mye kan forklares og kartlegges, men med flere svar dukker nye spørsmål opp.
Vi har blitt mer opptatt av egne måleteknikker og metoder for verifisering og optimering av lyd. Vi forsøker å kartlegge de faktorene ørene våre reagerer på. Banalt og litt tullete sagt: Sinustoner er det sjeldent jeg lytter til... mens musikk nyter jeg daglig.
Kanskje vi synes forholdet mellom forsterker og høyttaler er noe av det aller heftigste og vanskeligste å bli klok på? Hva er en forsterker uten en høyttaler? Høyttaleren er en elektromekanisk kobling til luft. Ergo; den er noe helt annet og mye mer enn resistiv elektrisk impedans. (som gjerne er overgangen i koblingen mellom en preamp og en amp eller en dac/amp osv) Forsterkeren har en heftig oppgave. Samspillet mellom høyttaler og forsterker er kompleks. Det handler ikke bare om hva forsterkeren "gir" men også hva den "får"( fra høyttaleren ! )
Vi må gjerne teste et system og ikke bare en del av systemet. Vi lurer på:
- Hvor er den eksakte posisjonen til membranet i høyttaleren på en eksakt gitt tid, relativt til signalet fra kilden ?
- Hva skjer med dynamoeffekten* høyttaleren avgir?
*Med dynamoeffekten menes energi (forurensning) inn i forsterkeren produsert av bevegelsen til høyttalerens driver - en spole som beveger seg relativt til en magnet vil produsere sin egen energi selv om den i utgangspunktet blir styrt av energi fra forsterkeren. Når elementet ikke starter og stopper akkurat som det skal så er all denne mer-bevegelsen(tregheten) noe som produserer uønsket energi. Hva slags forvrengning er dette og hvordan bli kvitt det osv?
Har dette noe med både dynamikk & klarhet å gjøre ?
Det vi forsøker å få til i forsterkeren vår er:
-lavest mulig THD
Det er vanskelig, med vårt konstruksjonsprinsipp, å komme de beste i møte, men vi kommer lenger på vei enn dette "less than 5%" utsagnet vi tidligere har brukt. None har spurt om dette før. Grunnen til våre valg er: Vi mener at eks. 0,0007 % THD med odde-harmoni som dominant låter generelt dårligere enn eks. 0,7% THD med "riktig" like-harmonisk palett. 0,09% med riktig palett; enda bedre. PS! jeg forenkler og generaliserer her. Vi mener altså at kun ørlite disharmonisk forvrengning bemerkes negativt, for oss i Doxa, mens forholdsvis mye likeharmonisk forvrengning ikke trenger være så galt. Vi tror det er noe med biologien i oss som gjør øret vårt delvis immune for likeharmonier mens vi på den annen side er medfødt allergiske mot disharmonier/odde-harmonier. Det finnes visst noe forskning på dette. Søk den som gidder. Vi mener altså det er viktig å forfekte løsninger som har dominant like-harmonisk forvrengning selv om dette går på bekostning av THD.
-perfekte firkantpulser (under ymse forhold) synes vi er viktig.
-Styringsevne er viktig. Med tradisjonell kartlegging av dempefaktor ville kanskje resultatet forvirre den som målte på forholdene rundt dette ?
-Størst mulig båndbredde som gjenspeiler hurtighet i forsterkeren.
-Om effekt skulle vi ønske vi kunne sagt som RollsRoyce i gamle dager, Power: "sufficient". Vi lever i den villfarelse, fortsatt, at 60w er nok til husbruk.
Vår erfaringer med tradisjonell måling/kartlegging:
-Måler det dårlig kan det fortsatt låte bra.
-Måler det godt kan det fortsatt låte dårlig.
-Måler det sensasjonelt bra så er det ingen garanti for fantastisk lyd selv om man hører at mye er på stell.
-Låter det sensasjonelt bra , så måler det garantert også, i det minste; "godt".
Noe å tenke på:
Det meste vi har endret/oppgradert i Doxa 61 Signatur kontra standard 61 er ikke tradisjonelt målbart. Vi har heller ikke verifisert disse forskjellene med noe form for Doxa-ulurium-måleteknikk. Kun øret som har bestemt her.
HØYTTALEN:
Målingene av denne har vi forsøkt å legge i retning av bla. Quad ESL 2805 som ble målt av John Atkinson i Stereophile. (ligger på nett)
Så kan dere kikke på den og studere hva vi er opptatt av. (om ikke annet)
Hovedpunkter: Fallende frekvensgang og faseren atferd.
PS! Jeg sier ikke at målingene av 8.2 er identisk til Quad, men de ligner mer på disse enn på mye annet. Jeg sier heller ikke at Doxa 8.2 låter likt til en Quad elektrostat. Jeg har vel noen ganger sagt at vi er fornøyd med "Quad-faktoren" i Doxa 8.2 og med det menes at vi synes den har mye av de samme klanglige tendensene i mellomregisteret - deler av dette er bla fra den fallende frekvenskurven - noe som gir en noe mer kroppslig lyd. Noen vil ha dette andre ikke. Videre mener vi fasegangen også svært viktig for det klanglige aspektet ettersom mye "faller på plass" når dette stemmer. Les om fasegang godt forklart på Manger sine nettsider. Dr.Manger forklarer dette fint.
Vi, og en del andre konstruktører, mener dette er ganske ideelt av flere grunner. Men her finnes det mange argumenter både for og imot, selvfølgelig. Jeg ville bare forklare hvilke "skole" vi forsøker å tilhøre. Det er mange veier til Rom. Man må lytte selv.
Vi er ikke veldig opptatt av å markedsføre målinger og spec, men når noen spør så det hyggelig å skravle litt rundt grøten.