Enkleste vei til mål og 40 års jakt på enkelhet...
Noe som kan føre til få deler inni en forsterker. Vi er veldig stolte av den enkelhet vi har oppnådd på kretsnivå. Det er en av flere viktige forutsetninger for den lyden VI liker. Jeg blir naturlig nok alltid veldig nyfiken når jeg ser andre produsenter med påtagelig enkelhet. Eks. Ayre MX-R (monoblokker til 170'000 / stk og ingenting inni) Disse har jeg finlyttet til to ganger og enkelheten er hørbar. Meget gode forsterkere. Før jeg ble "transistor-mann" bygget jeg mye SET rør-forsterkere. Også her var det bla enkelheten som muligjorde noe av den lyden jeg ville ha. Jeg hadde aldri, for en del år siden, trodd at jeg skulle ende opp med transistorer som foretrukket byggekloss...
Nå er det slik at "grissgrenhet"/enkelhet kan koste både pølse og champis. Det er ikke så lett å se med en overfladisk kikk, hva det koster å lage. Dette beror på hva den skarve del koster. Studerer man listen av 10'000uF kondensatorer på et varehus finner man priser fra 5kr - 1000kr / stk. Prisen avhenger av spec, levetid, hurtighet, intern motstand osv osv.... Det vi gjør er å studere til minste detalj hver enkelt komponent sine innerste egenskaper for å finne den rette byggeklossen. Videre lytter vi gjerne på alle de beste kandidatene før vi lander på "den rette". Vi ender ofte opp med veldig dyre deler. Vi kan kjøpe to kondensatorer for 650kr / stk eller vi kan kjøpe 260 stk kondensatorer til 5kr/stk... Hva låter best ? (vi vet hva som fyller boksen, ser dyrest og mest imponerende ut....dette kan vi dessverre ikke ta hensyn til når det strider mot lyden vi vil ha)
Samme logikken er det rundt alle andre deler vi i dag benytter for å tilvirke en 61 forsterker. Komponenter fra øverste hylle - valgt etter nøye studie av hva som finnes. Ingen komponent låter bedre enn ingen komponent.... (dersom vi ikke trenger den) Så da ender det med, for oss, en enkel konstruksjon. Vi forsøker å lage verdens beste forsterker - til oss selv, for oss selv, slik vi vil ha det. Enkelheten OG de dyre komponentene er begge en viktig del av historien, for oss. Vi er ikke redd for kompleks og voldsom - vi har bare aldri funnet noe alternativ i den enden som fenger oss. Skulle gjerne laget en forsterker som veide 100kg og hadde 1000watt/8ohm dersom vi fikk bedre lyd...
Summerer man delekost på en Doxa kontra en annen velfylt sak er det store muligheter for at Doxa'n faktisk ender på den høyeste summen. Det vi har mot oss her på berget er kostnader ved å lage ting for hånd i Norge. Mht avregning/betaling for FOU (forskning og utvikling) er vi som absolutt alle andre. Det vi imidlertid gjør for å bøte på høykost-produksjon er å kutte ett eller to ledd i distribusjonskjeden. Besparelsen her deler vi 50/50 med oss og dere. Vi tjener litt mer pr. enhet og prisen blir lavere enn om vi gikk via normal distribusjon.
-
Doxa 70 sign mk2 kostet i sin levetid 14-22000kr avhengig av årstall og hvem som solgte dem. I dagens penger er dette gode 29-37'000kr) dagens doxa forsterkere er dyrere å lage med edlere deler + vi må følge norsk index på prisutvikling dersom vi skal forsette å leve i Norge. Relativt sett er prisen på doxa 61 i tråd med prisen den gang da på 70signature mk2... hvis ikke det er noe jeg har helt misforstått med index-regning ? (tror j har kontroll) Når alle de andre lager deler av produktet eller hele produktet i kina så er det tøff konkurranse på det visuelle. På lyd ser det, ut fra senere tester og kundetilbakemeldinger, ut til at vi ligger godt an.
-
61signature, som koster 98'000kr, består av ekstremt eksotiske deler. Derav merprisen. Nei, den koster ikke 49000kr mer å lage MEN den koster ca dobbelt så mye å lage.
Jeg mener at mye av grunnen til at vi har endt opp med så edle deler er at vi har noe så sjeldent som en singel ended transistorforsterker uten tilbakekobling. Tilbakekobling er ikke noe jeg skal gå inn i diskusjoner om annet enn å si det åpenbare: for oss er det rett å fjerne denne og optimere forholdene uten global feedback. Det medfører også at forsterkerens enkelte byggeklosser høres tydeligere. Mens tilbakekobling sauser sammen summen av alle komponentene flere ganger før det når øret ditt så får delene bare 1 mulighet til å brilliere i en forsterker uten tilbakekobling.(dette er litt tøysete sagt, men det stemmer, og jeg prøver å gjøre meg forstått) Signalet passerer bare 1 gang når vi ikke har tilbakekobling.... Så da hører vi også oppgradering av komponenter mye tydeligere enn vi hadde gjort på en forsterker med mye "global feedback". Kanskje dette er noe av grunnen til at få transistor produkter bruker edle deler ? Mens det er veldig vanlig i rør-verden (en verden hvor det også er mye mer utbredt å enten kutte ut eller i det minste være svært edruelig med tilbakekobling)
En liten tweak til allmenheten: (som takk for at du gidder lese skriveriet mitt)
En vakker dag oppdaget vi at vi ikke likte lyden fra kjøleribber. De er tøffe og kan stjele masse plass i en forsterker men de skrangler og synger. Prøv å dra fingeren over dem. Zllliiiiing sier det. Jeg har sett mange kunder, og gjør det selv, sette spesielle plattformer under forsterkeren for å dempe resonanser ol. Dette kan i mange tilfeller gjøre godt med lyden. Stalltips fra meg: før du bruker penger på dette: Kutt opp viskelær i passende biter. Dytt de inn mellom hver eneste rille i kjøleribbene. Len deg tilbake og få sjokk ! Derfor har vi transistorene montert på undersiden rett i dødt tungt aluminiums-gods. Videre har vi vurdert en slik tøff CNC-frest aluminiums-kloss til chassis, det er bedre enn kjøleribber, men problemet med dem er at de har 'en tydelig hoved-resonans, selv om de er tunge og døde. Vi har funnet ut, som alle fly-ingeniører utmerket vel vet, at for å motvirke resonanser tar vi flere plater av forskjellig størrelse og lager en herlig sandwich. Det blir helt dødt.
Transistorer hopper og danser når du spiller musikk. That's why !
Så over til litt folkeopplysning mht Doxa-versjoner ol:
De Doxa forsterkerne som er på bildene her over er tidlig utgave av en 72-variant. Altså en modifisert 70SE.
PS! Senere 72-varianter er natt/dag bedre enn disse. De som er på bildet spiller flott men nyere utgaver er langt åpnere, friere, mer detaljert og har bedre kontroll.
Det er veldig stor forskjell mellom de forskjellige doxa-utgavene. Til frustrasjon og til glede...
Videre er siste modifikasjon/ombygging av gamle forsterkere (som vi tilbyr i dag) langt bedre også enn begge de nevnte her. Verden går videre, også her.
Og sist; så er det sjokkerende mye bedre med en ny 61 eller 61 signature enn noen av disse. Boksene på våre nye forsterkere er sett i forhold til resonanser og kjøling langt bedre enn de gamle. Det virker som en enkel boks men den er ekstremt gjennomtenkt. Videre er transformatorene vi bruker i 61 og 61 signature noen helt spesielle dyr. + noen kretshemmeligheter og enda edlere deler osv. Alt har hver for seg mye å bety for lyden - i sum blir det radikalt.
Da har du hierarkiet og kan plassere hvor vi er med utgangspunkt i de gamle boksene.
Jeg vil påstå at vi er svært lite forvirrede mennesker her i Doxa - det jeg mener er at vi VET utmerket godt når noe er fremgang og når vi kun går sideveis. Vi har en veldig god testmetodikk for å verifisere før vi går ut med noe. Vi er helt sikre på at fremskitt vi gjør er nettopp fremskritt. Det at enkelte kunder der ute ikke har samme mulighet for testmetodikk skulle bare manlge (dere har like gode ører som oss, det er ikke det) og dernest kan det forekomme noen som påstår at det forrige var "bedre" enn det nye osv. Slik har alle produsenter det. Vi er nå trygge på oss selv, om ikke annet.
Håper dette var til info og interesse.
Mvh
Trond
Doxa