Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Asbjørn]

Det kan man selvsagt diskutere, men da må det gjøres i god tid før utløpet av neste kontrakt, ikke som en omkamp etterpå. Jeg er heller ikke helt overbevist om at staten vil være best egnet til å utføre denne tjenesten, for det har ikke akkurat vært bare søt musikk rundt det offentlige innkjøpet av redningshelikoptre heller. Der brukes fortsatt utslitt materiell fra tidlig 1970-tall fordi innkjøpsprosessen har vært en langdryg og dyr affære. Innkjøpene av helikoptre til fregatter og kystvakt har gått enda verre. Jeg tror ikke det ville vært noe bedre for pasientene om ambulanseflyene nå var like gamle og nyanskaffelsen skjøvet frem på ubestemt tid pga offentlig handlingslammelse og generell sendrektighet.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/n...inkelser-kan-bety-sea-king-ma-brukes-til-2022
https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2017/04/03/Nye-redningshelikoptre-forsinket-14548371.ece
https://www.aftenposten.no/norge/i/...-Forste-helikopter-pa-plass_-syv-ar-forsinket

 

[weld77]

Det kan man selvsagt diskutere, men da må det gjøres i god tid før utløpet av neste kontrakt, ikke som en omkamp etterpå. Jeg er heller ikke helt overbevist om at staten vil være best egnet til å utføre denne tjenesten, for det har ikke akkurat vært bare søt musikk rundt det offentlige innkjøpet av redningshelikoptre heller. Der brukes fortsatt utslitt materiell fra tidlig 1970-tall fordi innkjøpsprosessen har vært en langdryg og dyr affære. Tror ikke det ville vært noe bedre om ambulanseflyene var like gamle og ny anskaffelse skjøvet frem på ubestemt tid pga offentlig handlingslammelse og sendrektighet. Innkjøpene av helikoptre til fregatter og kystvakt har gått enda verre.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/n...inkelser-kan-bety-sea-king-ma-brukes-til-2022
https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2017/04/03/Nye-redningshelikoptre-forsinket-14548371.ece

Eller noe mye enklere: Innkjøp av nye politibiler.

https://www.vg.no/spesial/2016/politibilene/

 

[Disqutabel]

Det kan man selvsagt diskutere, men da må det gjøres i god tid før utløpet av neste kontrakt, ikke som en omkamp etterpå. Jeg er heller ikke helt overbevist om at staten vil være best egnet til å utføre denne tjenesten, for det har ikke akkurat vært bare søt musikk rundt det offentlige innkjøpet av redningshelikoptre heller. Der brukes fortsatt utslitt materiell fra tidlig 1970-tall fordi innkjøpsprosessen har vært en langdryg og dyr affære. Tror ikke det ville vært noe bedre om ambulanseflyene var like gamle og ny anskaffelse skjøvet frem på ubestemt tid pga offentlig handlingslammelse og sendrektighet. Innkjøpene av helikoptre til fregatter og kystvakt har gått enda verre.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/n...inkelser-kan-bety-sea-king-ma-brukes-til-2022
https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2017/04/03/Nye-redningshelikoptre-forsinket-14548371.ece

Det behøver ikke være et enten eller, det kan være et både og gjennom et offentlig-privat partnerskap. Slike løsninger benyttes etter hvert mer og mer nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke alle oppgaver i samfunnet som er like godt egnet for konkurranse, ambulanse på både land, sjø og luft, har vist seg å ikke nødvendigvis være godt egnet, ettersom det ligger en god del spesialkompetanse i fatet, som ser ut til å bli lite hensyntatt i anbudsprosessen.

Disqutabel

 

[Odd J]

Tror det offentlige helt fint klarer å drive dette. De driver noen tusen ambulanser rundt det ganske land også, det går helt fint uten at sykehusene føler at de er bilverksteder. Det blir feil å framstille alt statlig som inkompentent og halvkastrert når det gjelder å drive noe. Det har gradvis utviklet seg en forestilling om at staten/det offentlige ikke skal drive med noe som helst annet å kjøpe sine tjenester eksternt på den ene eller andre måten. En typisk blå forestilling som de har lyktes å spre veldig godt. Men av og til hadde vi altså hatt godt av å etterprøve disse 'sannhetene'. Privatiseringen av de ulike tjenestene blir svært ofte ensidig framstilt som effektive og kostnadsbesparende, uten at det blir kritisk undersøkt om det faktisk er hold i dette.

 

[weld77]

Tror det offentlige helt fint klarer å drive dette. De driver noen tusen ambulanser rundt det ganske land også, det går helt fint uten at sykehusene føler at de er bilverksteder. Det blir feil å framstille alt statlig som inkompentent og halvkastrert når det gjelder å drive noe. Det har gradvis utviklet seg en forestilling om at staten/det offentlige ikke skal drive med noe som helst annet å kjøpe sine tjenester eksternt på den ene eller andre måten. En typisk blå forestilling som de har lyktes å spre veldig godt. Men av og til hadde vi altså hatt godt av å etterprøve disse 'sannhetene'. Privatiseringen av de ulike tjenestene blir svært ofte ensidig framstilt som effektive og kostnadsbesparende, uten at det blir kritisk undersøkt om det faktisk er hold i dette.

Luftambulansetjenesten i Norge har aldri vært offentlig drevet. Og det var, som gjentatt ganske mange ganger, en AP-regjering som innførte dagens modell i 1988. Dette er ikke "blåblå" politikk, det er norsk politikk. Det er, i følge NHO, fire land i Europa som har dette som en statlig oppgave (fire østeuropeiske om jeg ikke husker helt feil).

Menmen, det finnes ulike måter å orgainisere det på. I Tyskland er det , om man skal tro Wikipedia, 77 ambulansehelikoptere. Disse flys av følgende
- 35 av ADAC (dette er Tysklands svar på Norsk Automobil Forening (!))
- 30 av en non-profit-organisasjon (Deutsche Rettungsflugwacht e.V)
- 12 av innenriksdepartementet med piloter fra politiet.

 

[Asbjørn]

Personlig har jeg ikke noe sterkt ideologisk forhold til om de enkelte tjenestene bør utføres av offentlig eller privat ansatte. Jeg vil gjerne at de skal utføres best mulig til lavest mulig kostnad, siden jeg både er skattebetaler og potensiell bruker av tjenestene, og da får man heller være litt pragmatisk til hvordan det organiseres på beste måte.

Men i dette tilfellet har det vært et snøfokk av vikarierende argumenter og krisemaksimering for å forsøke å endre spillereglene underveis til fordel for et selskap som tapte anbudskonkurransen, tildels ved å ta pasientene som gisler, og det liker jeg ikke. Jeg liker enda mindre at AP nå har blitt så populistisk desperate at de støtter et forslag om å løpe fra kontrakten, sabotere sin egen organisering av luftambulansetjenesten, og både la skattebetalerne betale merkostnaden ved å la taperen med leveringsproblemer fortsette utover kontraktsperioden og i tillegg betale erstatningsbeløp i mangehundremillionsklassen for kontraktsbrudd med vinneren. Pyttsan, liksom. Siden stats- og helsebudsjettene er nokså faste i rammene må de pengene komme et sted fra. Men AP sier desto mindre om hvilke sykepleiere som skal sies opp og hvilke lokalsykehus som skal nedlegges for å spare inn gavepakken til Ugland & Co.

Jeg forventer ikke noe annet fra Rødt, men at AP hoppet på dette skuffer meg faktisk. Da har de gitt opp å være et troverdig regjeringsparti og vil heller bråke i buskene som gneldrende populister.

 

[Hardingfele]

Gikk ganske bra da staten var med på etablering av SAS.

Og staten driver Luftforsvaret. Vi kan legge ut det også på anbud eller innse at Luftambulanse i Arktis er et beredskapsoppdrag i store deler av året.

 

[Disqutabel]

Personlig har jeg ikke noe sterkt ideologisk forhold til om de enkelte tjenestene bør utføres av offentlig eller privat ansatte. Men jeg vil gjerne at de skal utføres best mulig til lavest mulig kostnad, siden jeg både er skattebetaler og potensiell bruker av tjenestene, og da får man heller være litt pragmatisk til hvordan det organiseres på beste måte.

Men i dette tilfellet har det vært et snøfokk av vikarierende argumenter og krisemaksimering for å forsøke å endre spillereglene underveis til fordel for et selskap som tapte anbudskonkurransen, tildels ved å ta pasientene som gisler, og det liker jeg ikke. Jeg liker enda mindre at AP nå har blitt så populistisk desperate at de støtter et forslag om å løpe fra kontrakten, sabotere sin egen organisering av luftambulansetjenesten, og la skattebetalerne både betale merkostnaden ved å la taperen med leveringsproblemer fortsette utover kontraktsperioden og i tillegg betale erstatningsbeløp i mangehundremillionsklassen for kontraktsbrudd med vinneren. Siden stats- og helsebudsjettene er nokså faste i rammene må de pengene komme et sted fra. Men AP sier desto mindre om hvilke sykepleiere som skal sies opp og hvilke lokalsykehus som skal nedlegges for å spare inn gavepakken til Ugland & Co.

Jeg forventer ikke noe annet fra Rødt, men at AP hoppet på dette skuffer meg faktisk. Da har de gitt opp å være et troverdig regjeringsparti og vil heller bråke i buskene som gneldrende populister.

Uten å partipolitisere dette for mye, tror jeg nok lærdommen som må trekkes ut av denne uheldige saken, er å gå gjennom anbudsprosess, kriterier for utvelgelsen samt vekting av disse kriterier. Antar vi alle kan være enige om at det som har skjedd nå, ikke var intensjonen fra de som tildeler kontrakten. Dessuten burde det være mulig å regne seg fram til at et sånt resultat raskt kunne komme, dersom man valgte å skifte leverandør sånn over natten. Pilotenes (og resten av personellets) handlingsmønster er absolutt forståelig, gitt alle forutsetningene, så jeg ser ingen grunn til å henge dem ut. Videre, Babcock kommer sikkert til å fikse dette her, men det vil ta tid å bygge opp igjen en velfungerende tjeneste i ruinene når støvet har lagt seg.
Så får man ta med denne lærdommen, og aldri gjøre noe så hårreisende stupid en gang til, uansett hvem som sitter i regjering.

Disqutabel

 

[weld77]

Enkelte ting er det rimelig åpenbart at det offentlige driver mye mer effektivt enn private, som et nasjonalt helsevesen med en "single buyer". Andre ting er det av så mange grunner opplagt at staten ikke kan sette ut til andre, som håndhevelse av maktmonopolet gjennom politet og nasjonens sikkerhet gjennom forsvaret - uansett om det er til lands, til fots eller i luften.

På andre områder finnes det vettuge argumenter for begge deler eller en eller annen form for arbeidsdeling, og i min bok er drift av luftambulanse i den gata. Det har gått tålelig bra så lege det har funnes fly i Norge, så empirien er ikke veldig sterk for at dette opplagt må være en offentlig oppgave. Det har vel ikke vært særlig diskusjon om det heller før nå. Det er mulig diskusjonen blusser opp på ny før neste korsvei, dvs neste gang det skal ut på anbud, men dersom tjenesten fungerer greit med Babcock som operatør tviler jeg egentlig på det. Jeg tror ikke AP egentlig ønsker å nasjonalisere dette, men de er såpass desperate nå og har mistet en del av grepet på sin festning i Nord-Norge, så deres holdning tror jeg først og fremst må forstås i en slik kontekst. De har hatt mange muligheter til å nasjonalisere dette før uten å være særlig opptatte av det.

 

[Asbjørn]

Gikk ganske bra da staten var med på etablering av SAS.

Og staten driver Luftforsvaret. Vi kan legge ut det også på anbud eller innse at Luftambulanse i Arktis er et beredskapsoppdrag i store deler av året.

Luftforsvaret vil jeg gjerne beholde statlig.

Skal vi tro elendighetsbeskrivelsen fra enkelte her inne er det inkompetanse fra ende til annen der i gården, så det er ikke opplagt at det er noen patentløsning på luftambulanseoppdraget der heller.

Staten er allerede "single buyer" av denne tjenesten, akkurat som de fleste fastleger er privatpraktiserende som har kontrakt med det offentlige. Staten eier ikke og driver ikke mitt lokale legekontor eller apotek.

Derimot er det ikke så veldig mye mindre arktisk i svensk og finsk Lappland heller, og det flyr vitterlig luftambulanser der også. Dette er ikke en tjeneste som behøver å være underlagt nasjonal kommando av sikkerhetsmessige grunner, så da er det kost/nytte som gjelder.

Piloter og kabinansatte i SAS har forøvrig aldri vært statsansatte, selv om de tre skandinaviske landene har vært inne på eiersiden. Det har bare virket slik til tider.

 

[65finger]

Er det flere kontrakter på ambulansetjenester per fly i Norge?

 

[Asbjørn]

Tre kontrakter, ser det ut til, pluss redningshelikoptrene som backup:
Historie og om oss | Luftambulansetjenesten

De regionale helseforetakene betaler alle kostnader knyttet til luftambulansetjenesten. Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Helseforetakene (sykehusene) har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere.

Luftambulansetjenesten HF har hovedkontor i Bodø (administrasjonen). Foretaket holder i tillegg til i Trondheim (medisinsk tekniske tjenester MTU) og i Tromsø (Flykoordineringssentralen FKS).

Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten HF har pr. 2017 kontrakt med tre operatører (Norsk luftambulanse AS, Lufttransport RW AS og Lufttransport FW AS) for ambulansefly og ambulansehelikoptre. Ambulansefly er lokalisert på syv steder (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) med til sammen ni fly i tjeneste. Basene Alta og Gardermoen har to fly hver. Ambulansehelikoptre er lokalisert på 12 steder (Tromsø, Evenes, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås) med til sammen 13 helikoptre i tjeneste. Lørenskog har to helikoptre. Ved samtlige baser er det døgnkontinuerlig beredskap.

Ved helikopterbasene disponerer besetningen en legebil. Denne benyttes ved hendelser i nærområdet eller når dårlig vær forhindrer bruk av helikopter. Legebilene er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Helse- og omsorgsdepartementet har avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om at redningshelikoptrene kan benyttes til luftambulanseoppdrag dersom ikke søk- og redningsoppdrag må prioriteres foran. Basene for redningshelikopter er på seks steder (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge). Samtlige har døgnkontinuerlig beredskap.

 

[BT]

Er ikke dette den mest priviligerte yrkesgruppen vi har? Den korteste utdanningen og de høyeste lønningene? De verner om sine privilegier, og staten betaler, og skattekammeratene støtter dem i tykt og tynt?

 

[AndersR]

Jeg som trodde det skulle være heismontørene...

 

[Hardingfele]

Diskusjonen omkring Luftambulansen er ideologisk motivert. Det kan være nyttig å ta noen steg tilbake.

Noe som også kan være nyttig for pensjonsraneren Jensen. (Dette bør ha relevans på HFS. Her har man riktignok gullører langt inn i pensjonsalder, men det kan være greit å vite hva som foregår, lell.)

Og merkelig nok er det en forbindelse mellom dette og luftambulansetjenesten.

 

[Larson]

FrP og Venstre har funnet hverandre. De sier én ting og gjør det stikk motsatte. Skjønner godt at Trine liker Siv så godt.

 

[BT]

Jeg som trodde det skulle være heismontørene...

Nope, de tjener under halvparten av disse pilotene.

 

[Disqutabel]

Er ikke dette den mest priviligerte yrkesgruppen vi har? Den korteste utdanningen og de høyeste lønningene? De verner om sine privilegier, og staten betaler, og skattekammeratene støtter dem i tykt og tynt?

Det kan alltid diskuteres hvem som er mest og minst priviligerte; det som sikkert kan sies, er at ambulansepilotene utfører en høyt spesialisert oppgave med døgnberedskap, og bør ha fornuftig betalt. Jeg er i det minste blant dem som unner dem lønna de får. Ettersom staten mener det er en oppgave som skal bekostes av det offentlige, er det vel i alles interesse at vi har en velfungerende og riktig priset tjeneste.
OK, så sier vi at Lufttransport er for dyre, da, det har kostet dem oppdraget, og medfører etter alle solemerker at selskapet er historie, alternativt at de er "bombet tilbake til steinalderen", så får de klore seg fram derfra, en gang til. For samfunnets del, blir kostnadene at vi ikke får en velfungerende tjeneste over en periode, samt at det må til innleie og mellomløsninger, til Babcock er oppe og går. Tjente samfunnet noe på dette? Økonomisk? Kvalitativt? Kulturelt?

Om ikke, bør vi vel se litt på alternative fremtidsløsninger?

Disqutabel

 

[Asbjørn]

Maks lønn for ambulansepilot i Lufttransport AS er tydeligvis 1,2 millioner.
Til sammenligning er lønn for statsminister med fem års ansiennitet i stillingen 1,6 millioner.

https://www.nrk.no/finnmark/piloter-kan-ga-ned-flere-hundretusen-kroner-i-lonn-1.14041206

En styrmann vil tjene minimum 424.822 og maks 1.021.060 kroner i Lufttransport, mens samme person vil tjene minimum 450.000 kroner og maksimalt 750.000 kroner i BSAA.

For en kaptein vil lønna, ifølge Babcock, tjene minimum 567.600 kroner og maks 1.171470 i Lufttransport, mens samme kaptein vil tjene minimum 600.000 kroner og maks en million hos Babcock.

Lavtlønnsprofil på oppgjøret - hva er det venstresiden bråker om?

 

[BT]

Diskusjonen omkring Luftambulansen er ideologisk motivert. Det kan være nyttig å ta noen steg tilbake.

Noe som også kan være nyttig for pensjonsraneren Jensen. (Dette bør ha relevans på HFS. Her har man riktignok gullører langt inn i pensjonsalder, men det kan være greit å vite hva som foregår, lell.)

Og merkelig nok er det en forbindelse mellom dette og luftambulansetjenesten.

Vis vedlegget 496043

Mener du det er opp til Siv hva pensjonsreguleringene blir?

 

[weld77]

Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet. Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen og bestod av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter. Reformen er beregnet ferdig sluttført og implementert i 2025 når det aller første årskullet blir fullt ut berørt av nytt regelverk. Det nye regelverket iverksettes gradvis fra 2010.

Bakgrunnen for å innføre nytt regelverk på alderspensjon er å opprettholde et bærekraftig pensjonssystem som skal kunne håndtere en økning i antall eldre/høyere forventet levealder, samtidig som det blir født færre barn. Pensjonsreformen har derfor til hensikt å få flere til å stå i arbeid lengre, samt gi mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten at det skal gå på bekostning av pensjonsuttaket for den enkelte.

På bakgrunn av Pensjonskommisjonens sluttrapport la regjeringen Bondevik frem St.meld. nr 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene.[1] Et bredt storingsflertall fattet i 2005 vedtak nr 254 om hovedprinsippene for en pensjonsreform med krav til regjeringen om å komme med forslag og vurderinger til enkelte endringer.

Regjeringen Stoltenberg II la i 2006 frem St.meld. nr 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Meldingen kan sees som et resultat av Stortingets pensjonsforlik. Stoltenbergregjeringen foreslo en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av pensjon. I 2007 ble Stortingets vedtak nr 406 vedtatt på grunnlag av Innst. S. nr 168 (2006 – 2007).

Regjeringen sendte tidlig i 2008 ut et forslag på høring som omhandlet blant annet konkretisering av levealdersjusteringen samt hvordan man innfaser de nye reglene. På bakgrunn av høringsnotatene la Arbeids- og inkluderingsdepartementet frem et lovforslag i februar 2009, lydende Ot. prp nr 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)[2] Stortinget vedtok forslaget på forsommeren hvor det blant annet fremkommer at nye opptjeningsregler inkluderer forbedret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og arbeidsledighet som gjelder fra og med 2010. Fleksibelt uttak av pensjonen ble vedtatt å gjelde fra 2011. Levealdersjusteringen ble vedtatt å gjelde for pensjoner som tas ut fra og med 2011.

---

Siv Jensen har vel hatt en stemme ved disse korsveiene, men ikke særlig mer. FrP stemte, som eneste parti, imot i 2007.

 

[Disqutabel]

Maks lønn for ambulansepilot i Lufttransport AS er tydeligvis 1,2 millioner.
Til sammenligning er lønn for statsminister med fem års ansiennitet i stillingen 1,6 millioner.

https://www.nrk.no/finnmark/piloter-kan-ga-ned-flere-hundretusen-kroner-i-lonn-1.14041206

En styrmann vil tjene minimum 424.822 og maks 1.021.060 kroner i Lufttransport, mens samme person vil tjene minimum 450.000 kroner og maksimalt 750.000 kroner i BSAA.

For en kaptein vil lønna, ifølge Babcock, tjene minimum 567.600 kroner og maks 1.171470 i Lufttransport, mens samme kaptein vil tjene minimum 600.000 kroner og maks en million hos Babcock.

Lavtlønnsprofil på oppgjøret - hva er det venstresiden bråker om?

1 eller 1,1, det er da ikke der striden står, dette er jo bare forkludring av debatten. Det som skjer, er at det vinnende selskapet har tatt med en del forutsetninger det ikke er dekning for. Kontraktsgiver har akseptert risikoen, nå sitter samfunnet med resultatet, og det ser ikke pent ut i det hele tatt. Så plutselig blir dette en debatt om rettferdigheten i lønna til de som flyr? Det er da fullstendig uinteressant.

Disqutabel

 

[Hardingfele]

^ Viktig å forsøke å dreie debatten vekk fra den prinsipielle tabben som de blåblå har begått.

Jeg må si jeg har litt beundring for sovjet-tankegangen til Erna! Og det å kalle det konkurranseutsetting i stedet for konfiskasjon er da praktfull nytale.

(Dette handler om statsdrevet vs privatdrevet, og om et mål om å redusere fagforeningenes innflytelse, kontra et ønske om å styrke samme. Greie politiske standpunkt, som surres til ved at man blander kategorier og dermed blir debatten en grøt).

 

[weld77]

Om det ikke er dekning for forutsetningene som er tatt gjenstår å se. Nå er signal/støyforholdet ikke spesielt gunstig for å finne ut av det.

For stillinger med høye krav til kompetanse rundtomkring er det heller ikke spesielt vanlig at lønn følger ansinnitet, den følger etter hvert primært hvilken stilling man faktisk innehar og det er ikke slik at man kommer seg til disse høyere betalte stillingene på autopilot bare ved å stå lenge nok hos en arbeidsgiver. Selv om man blir hele sitt yrkesliv hos en arbeidsgiver i privat eller offentlig vil man ha byttet jobb ganske mange ganger, bare ikke arbeidsgiver. Lønnsutviklingen følger da karriereprogresjon (eller mangel på sådann), ikke antall år ansatt.

Ansiennitet kan først og fremst betraktes som en belønning for lang og tro tjeneste hos en arbeidsgiver og det gir jo en mening sett fra både arbeidstaker og arbeidsgivers side - det gir mer i posen til arbeitstaker og arbeidsgiver reduserer risikoen for å stadig måtte ansette og lære opp nye folk og får økt kontinuitet i arbeidsstyrken. Der det ikke gir mening er når man setter en eller annen form for likhetstegn mellom ansiennitet og produktivitet, som er hva arbeidsgiver reelt er interessert i å betale for. Alle som har jobbet et sted vet at det er enorm forskjell i hvor produktive ulike ansatte er og det avhenger som regel av helt andre ting enn hvor lenge man har stått i en bestemt stilling.

 

[Asbjørn]

^ Viktig å forsøke å dreie debatten vekk fra den prinsipielle tabben som de blåblå har begått.

Jeg må si jeg har litt beundring for sovjet-tankegangen til Erna! Og det å kalle det konkurranseutsetting i stedet for konfiskasjon er da praktfull nytale.

(Dette handler om statsdrevet vs privatdrevet, og om et mål om å redusere fagforeningenes innflytelse, kontra et ønske om å styrke samme. Greie politiske standpunkt, som surres til ved at man blander kategorier og dermed blir debatten en grøt).

Det handler også om å følge de avtalte spillereglene vs å forsøke å avspore hele anbudsprosessen for å tilgodese taperen i en omkamp utenfor tur. Anbudsprosessen er tross alt de samme spillereglene som AP innførte i 1988. Hvorfor skulle det plutselig være "sovjet-tankegang" og "konfiskasjon" å bruke de samme spillereglene nå?

 

[Zenja]

"Vi regner med at det er i orden at du går ned 260.000 i lønn?"

https://www.dagbladet.no/nyheter/matte-ga-ned-260-000-kroner-i-lonn-for-a-beholde-egen-jobb/69832383

Ehh..firmaet Nilssen jobber for taper et anbud,
den vinnende konkurenten gir Nilssen et tilbud om jobb
-hvilket de ikke er forpliktet til ift gitte anbudskriterier-
men tilbyr bare 750.000,- i lønn.

Så megen grusomhet,sånn lidelse her i denne verden.

(det er ikke deg jeg skyter etter her Hardingfele)

 

[Hardingfele]

"Vi regner med at det er i orden at du går ned 260.000 i lønn?"

https://www.dagbladet.no/nyheter/matte-ga-ned-260-000-kroner-i-lonn-for-a-beholde-egen-jobb/69832383

Ehh..firmaet Nilssen jobber for taper et anbud,
den vinnende konkurenten gir Nilssen et tilbud om jobb
-hvilket de ikke er forpliktet til ift gitte anbudskriterier-
men tilbyr bare 750.000,- i lønn.

Så megen grusomhet,sånn lidelse her i denne verden.

(det er ikke deg jeg skyter etter her Hardingfele)

Det rare med privatøkonomien er at folk gjerne legger planer i henhold til etablert inntekt. Derfor er det godt mulig at en som må gå ned en kvart million i lønn, og som "bare" sitter igjen med trekvart millioner, fortjener sympati. Spesielt om denne har opparbeidet lønnen over tid, regner med at pensjonsordningen er sikker og legger planer i forhold. Kanskje ryker muligheten til å støtte ett eller flere barns utdanning, eller etablering i boligmarkedet.

Sikkert lettere å få sympati for noen som er på minstelønn, men du får nok opprør både her og der når 25% av lønnen ryker og du står i en sits der den som sitter med trumf (anbudsvinneren) regner med at du er så bundet opp i lokalmiljø, barn i skole, vennekrets o.a., at nok folk takker ja til solid lønnskutt og pensjonsbarbering.

Men - igjen - dette er en politisk strid, der logikken er blitt frakoblet, og der vi langsiktig ser destruksjon av oppsparte fordeler som storsamfunnet ikke lenger har råd til. Derfor er både Ap og H med på omleggingen.

 

[Zenja]

Selv med et nedrykk i lønn til 750.000,- burde Nilssen kunne klare å løse de økonomiske utfordringene i hverdagen.

At han ikke selv ser hvor flaut det er å gå ut i offentligheten og syte for dette,
sier en hel del om bortskjemte og skjermede yrkesgruppers svekkede gangsyn.

 

[Disqutabel]

^ Viktig å forsøke å dreie debatten vekk fra den prinsipielle tabben som de blåblå har begått.

Jeg må si jeg har litt beundring for sovjet-tankegangen til Erna! Og det å kalle det konkurranseutsetting i stedet for konfiskasjon er da praktfull nytale.

(Dette handler om statsdrevet vs privatdrevet, og om et mål om å redusere fagforeningenes innflytelse, kontra et ønske om å styrke samme. Greie politiske standpunkt, som surres til ved at man blander kategorier og dermed blir debatten en grøt).

Det handler også om å følge de avtalte spillereglene vs å forsøke å avspore hele anbudsprosessen for å tilgodese taperen i en omkamp utenfor tur. Anbudsprosessen er tross alt de samme spillereglene som AP innførte i 1988. Hvorfor skulle det plutselig være "sovjet-tankegang" og "konfiskasjon" å bruke de samme spillereglene nå?

Poenget er jo at "markedet" nå forkludrer hele den anbudsutsatte tjenesten, nettopp fordi spillereglene er fulgt. Så kanskje var ikke spillereglene helt gjennomtenkte, da?
De som arbeider hos taperen, ønsker seg ikke over til vinneren, de vil et annet sted. Sånn er spillereglene i arbeidsmarkedet. Dermed forsvinner kompetansen nøyaktig slik markedet "har ønsket seg", og samfunnet sitter med svarteper. Selvsagt er ikke resultatet noe kontraktøren har verken forutsatt eller ønsket. De antok at vinneren bare kunne ta med seg personellet til en lavere pris, og de antok feil. For det er nemlig sånn markedet virker, og akkurat det burde da anbudsgiveren kunne tenkt seg til, tross alt er det jo sånn ca. det de ber om.

Disqutabel

 

[Asbjørn]

Det rare med privatøkonomien er at folk gjerne legger planer i henhold til etablert inntekt. Derfor er det godt mulig at en som må gå ned en kvart million i lønn, og som "bare" sitter igjen med trekvart millioner, fortjener sympati. Spesielt om denne har opparbeidet lønnen over tid, regner med at pensjonsordningen er sikker og legger planer i forhold. Kanskje ryker muligheten til å støtte ett eller flere barns utdanning, eller etablering i boligmarkedet.

Sikkert lettere å få sympati for noen som er på minstelønn, men du får nok opprør både her og der når 25% av lønnen ryker og du står i en sits der den som sitter med trumf (anbudsvinneren) regner med at du er så bundet opp i lokalmiljø, barn i skole, vennekrets o.a., at nok folk takker ja til solid lønnskutt og pensjonsbarbering.

Men - igjen - dette er en politisk strid, der logikken er blitt frakoblet, og der vi langsiktig ser destruksjon av oppsparte fordeler som storsamfunnet ikke lenger har råd til. Derfor er både Ap og H med på omleggingen.

Det enda rarere er at venstresiden nå viser slik omsorg for de topplønnede som må ned i lønn, godt hjulpet av sine egne tariffbetingelser, mens det ikke sies noe om de nederst på lønnsstigen som får lønnstillegg. Og klar beskjed av fagforeningen om at de er usolidariske hvis de tar imot tilbudet. Noen er på feil klode, for dette er litt underlig.

 

[BT]

^ Viktig å forsøke å dreie debatten vekk fra den prinsipielle tabben som de blåblå har begått.

Jeg må si jeg har litt beundring for sovjet-tankegangen til Erna! Og det å kalle det konkurranseutsetting i stedet for konfiskasjon er da praktfull nytale.

(Dette handler om statsdrevet vs privatdrevet, og om et mål om å redusere fagforeningenes innflytelse, kontra et ønske om å styrke samme. Greie politiske standpunkt, som surres til ved at man blander kategorier og dermed blir debatten en grøt).

Jeg tror ikke du skal forvente at den blåblågrønne regjeringen skal bryte loven for å føre mørkerød politikk. Men det gjør du åpenbart.

 

[Spiralis]

I tillegg til den innebygde konkurransefordelen som ligger i den absurde tariffavtalen har jo far og sønn Hansen fordelen av å drifte luftambulansene i både Sverige og Finland også. Det må gi en del stordriftsfordeler mht vedlikehold, innkjøp og støttefunksjoner.

Det kan umulig være noen ulempe beredskapsmessig heller. Om flyet på en av de nordnorske basene er opptatt, så står det kanskje et annet i Kiruna eller Rovaniemi som er ledig på kort varsel. Det er lange avstander der oppe, men de er lengst på langs.

Jeg kjøper heller ikke uten videre påstander om at svenske og finske luftambulanser har forkastelig u-landsstandard og at det bare er ansatte i Lufttransport AS som er i stand til å utføre denne tjenesten på akseptabelt vis. Det blir nok ganske bra, tipper jeg.

Både Sverige og Finland har gitt tilbakemelding om at de er så "fornøyde" med leveransen at de kutter ut Babcock ved kontraktens slutt for å ta over dette som helstatlig drift.

 

[Asbjørn]

Interessant, det visste jeg ikke. Hvor lenge varer de kontraktene?

Edit: Fant litt mer om det:
http://www.lakartidningen.se/Aktuellt/Nyheter/2017/06/Satsning-pa-ambulansflyg-moter-kritik/

Agneta Karlfeldt, driftchef på Babcock Scandinavian airambulance, som sedan 2003 har avtal om ambulansflygtjänst med fyra landsting och regioner i Norrland, ifrågasätter varför KSA väljer att köpa och äga flygplan i stället för att köpa hela tjänsten, vilket enligt henne är mer kostnadseffektivt.

– Om man upphandlar tjänsten får man kostnadskontroll, men om man köper flygplan krävs en enormt stor teknisk organisation och kostnaderna kan lätt skena iväg om man inte har den specifika kompetensen. Inom flygbranschen är man förvånad över att en sjukvårdshuvudman väljer att köpa flygplan, säger hon.

När Läkartidningen ställer frågan till Andreas Eriksson, förbundsdirektör på KSA, säger han att den är fel ställd.

– Vi ska äga planen, inte sköta driften. Den flygoperativa verksamheten och tekniska driften kommer också att upphandlas, säger han.

Det kan ligne litt på hvordan Norge koordinerte dette i 1988, men med innkjøp av statlige fly i stedet for å spesifisere hvilke fly leverandøren skal stille med. Driften av flyene vil tydeligvis fortsatt håndteres av andre.

 

[Terje-A]

Blir artig å se reaksjonen når en fersk pilot i Babcock krasjer under landing på f.eks. Magerøya, kortbanenettet i nord krever erfaring. Kombinasjonen fersk pilot og dårlig vær gir økt risiko for havari. Men det er vel noe som også er kalkulert inn.
Nei, det offentlige burde drive mer av samfunnskritiske oppgaver. Mange samfunnsoppgaver som kunne ramses opp.
Men det blir vel som i USA etterhvert. Fortsetter vi i dette sporet så er det ikke lenge før vi har privat drift av f. eks.kriminalomsorgen. Da blir det saker. Private fengsler og et korrupt rettsapparatet som får svart betaling for å idømme ubetinget fengsel. Det må jo bli butikk med stykkpris finansiering.

 

[Asbjørn]

Fortsetter vi i dette sporet så er det ikke lenge før vi har privat drift av f. eks.kriminalomsorgen.

Her er det tvert imot intens argumentasjon for å sette vanlige spilleregler til side for å nasjonalisere noe som har vært drevet av private siden Viggo Widerøe lærte å fly, så hvis vi forlenger den trenden havner vi et helt annet sted...

 

[Hardingfele]

Er vel ikke høytlønnet nivå på disse pilotene og øvrig mannskap, gitt oppgaven de har? Og at det mobiliseres på vegne av utsatte fagforeninger tror jeg man bør regne med, Asbjørn. Du skal se venstresiden ser dette som en mulighet for å understreke at fagforeninger er relevante for flere enn de lavtlønnede?

Jeg syns det er langt mer underholdende å se H og Frp i en roterende svingdør, men det er meg.

 

[Asbjørn]

Jeg ser ingen svingdør her. Det jeg ser er at anbudsprosessen åpenbart kunne vært gjennomført bedre, men også en himla masse vikarierende argumenter som har til hensikt å sette tariffavtalen og spillereglene for offentlige anskaffelser til side, påføre det offentlige en massiv erstatningssak, og sikre at den som tapte i anbudskonkurransen likevel får fortsette og de best lønnede pilotene får videreføre ansienniteten sin. Jeg har ærlig talt litt vanskelig for å se det storartede i det standpunktet.

 

[Terje-A]

Fortsetter vi i dette sporet så er det ikke lenge før vi har privat drift av f. eks.kriminalomsorgen.

Her er det tvert imot intens argumentasjon for å sette vanlige spilleregler til side for å nasjonalisere noe som har vært drevet av private siden Viggo Widerøe lærte å fly, så hvis vi forlenger den trenden havner vi et helt annet sted...

Ventet på den da jeg ikke var tydelig i aktuell sak. Min mening her er at staten aldri burde satt ut dette til private. Dette er en tjeneste som forsvaret burde hatt fra dag 1. På lik linje med kystvakt og redningstjenesten. Et forsvar som er tilstede i alle landets kroker og kriker er bra.

 

[Asbjørn]

Tja, det var vel ikke stemning for å kjøpe inn statlige ambulansefly i de harde trettiåra. Private Røde Kors lanserte ideen om ambulansefly i 1926, første ambulanseflyvning ble utført av Viggo Widerøe i 1932, og han stiftet Widerøes Flyveselskap i 1934 for å tilby slike tjenester. Det hører vel med til historien at Luftforsvaret generelt ikke var mye å skryte av på den tiden. Det var en og annen gammel Fokker, alt annet enn en landsdekkende beredskap med reell forsvarsevne.

Ideen om legebemannet ambulansehelikopter kom fra lege Jens Moe på 1970-tallet og ble aktivt motarbeidet av det offentlige, inntil Norsk Luftambulanse ble startet som en medlemsfinansiert stiftelse i 1978 med ett innlånt helikopter. Det tok enda ti år før noen begynte å se dette som en mulig statlig oppgave.

Historie og om oss | Luftambulansetjenesten
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Norsk_Luftambulanse#Historie

2. juni 1978 ble legehelikopteret sendt på sitt første oppdrag – en bilulykke. I begynnelsen var ikke staten begeistret for idéen om en luftambulansetjeneste, og helsedirektøren betegnet NLAs arbeid som «luksusmedisin».

 

[Terje-A]

Tja, det var vel ikke stemning for å kjøpe inn statlige ambulansefly i de harde trettiåra. Private Røde Kors lanserte ideen om ambulansefly i 1926, første ambulanseflyvning ble utført av Viggo Widerøe i 1932, og han stiftet Widerøes Flyveselskap i 1934 for å tilby slike tjenester. Det hører vel med til historien at Luftforsvaret generelt ikke var mye å skryte av på den tiden. Det var en og annen gammel Fokker, alt annet enn en landsdekkende beredskap med reell forsvarsevne.

Ideen om legebemannet ambulansehelikopter kom fra lege Jens Moe på 1970-tallet og ble aktivt motarbeidet av det offentlige, inntil Norsk Luftambulanse ble startet som en medlemsfinansiert stiftelse i 1978 med ett innlånt helikopter. Det tok enda ti år før noen begynte å se dette som en mulig statlig oppgave.

Historie og om oss | Luftambulansetjenesten
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Norsk_Luftambulanse#Historie

2. juni 1978 ble legehelikopteret sendt på sitt første oppdrag – en bilulykke. I begynnelsen var ikke staten begeistret for idéen om en luftambulansetjeneste, og helsedirektøren betegnet NLAs arbeid som «luksusmedisin».

Jada, politikerne i gamle dager var ikke mye å skryte av. Men idag har vi økonomi og alle muligheter til å få til det jeg nevner. Det er ikke noe automatikk i at å konkurranseutsette og dermed privatisere gir noen økonomisk besparelse og god kvalitet. Problemet er at man setter et nivå på kvalitet som godt nok. Etter min mening er ofte "godt nok" for dårlig. Det offentlige kan drive økonomisk og med meget god kvalitet.
Dessverre har høyresiden i norsk politikk fått det til å bli slik at alle som ønsker mer offentlig drift automatisk er kommunister.