Mat, drikke og røyk MAT

[Gjestemedlem]

Overraskende god ost.

 

[Gjestemedlem]

Voksen porsjon ...

 

[Gjestemedlem]

Søren og.. ikke bra i det hele tatt.

Anthony Bourdain, TV chef and travel host, found dead aged 61

https://www.theguardian.com/us-news/2018/jun/08/anthony-bourdain-chef-found-dead-61

CNN, which aired Bourdain’s show Parts Unknown, confirmed his death and said the cause was suicide

"“I’m proud of the fact that I’ve had as dining companions over the years everybody from Hezbollah supporters, communist functionaries, anti-Putin activists, cowboys, stoners, Christian militia leaders, feminists, Palestinians and Israeli settlers, to Ted Nugent,” he once explained.

“You like food and are reasonably nice at the table? You show me hospitality when I travel? I will sit down with you and break bread.”"

 

[cruiser]

Han hang seg på hotellrommet.. meningsløst..

 

[noruego]

Trist. Som en amerikansk versjon av Keith Floyd brente han lyset i alle ender og til alle tider. Alltid inntrykk av at han reiste like mye fra som til på hans reiser. Trist.

 

[Gjestemedlem]

Trist. Som en amerikansk versjon av Keith Floyd brente han lyset i alle ender og til alle tider. Alltid inntrykk av at han reiste like mye fra som til på hans reiser. Trist.

Plukket aldri opp den biten, men det er sikkert riktig (skal ha det i tankene når jeg ser flere episoder). No reservations er høydepunktet for meg, men så er jeg så glad i serier som kombinerer reise, kultur og mat. -- og dette er en av de bedre i så måte.

Her er han i Lisboa.

 

[noruego]

Trist. Som en amerikansk versjon av Keith Floyd brente han lyset i alle ender og til alle tider. Alltid inntrykk av at han reiste like mye fra som til på hans reiser. Trist.

Plukket aldri opp den biten, men det er sikkert riktig (skal ha det i tankene når jeg ser flere episoder). No reservations er høydepunktet for meg, men så er jeg så glad i serier som kombinerer reise, kultur og mat. -- og dette er en av de bedre i så måte.

Her er han i Lisboa.

Helt enig, har sett de fleste av disse episodene. Er ikke det at jeg på noen måte forutså hans endelikt, men som med så mange større-enn-livet personligheter så virket det alltid som det var en underliggende tristesse i hans samtidig selvhevdende og selvutslettende humor og stil.

 

[Gjestemedlem]

Gelato. Fløteisen vårs storebror.

... og om man vil lage selv hjemme uten maskiner så er kanskje semifrddo lettere, men ikke mindre delikat.

 

[Hardingfele]

Det tilbys mye utrolig dårlige empanadas rundt omkring.

De skal ikke bakes i ovn, de skal friteres.
Empanadaen, deigen rundt innholdet, skal være sprø og luftig og tynn.
Fyllet skal være saftig og rikt på smak, og slik at saftene trekker litt inn i empanadaen når den er ferdig.

Fyllet her består av et utvalg hakkede grønnsaker som er blitt surret i olivenolje. En del hvitløk og løk som base, og så er det bare å tilsette det man ønsker. Hele oliven uten sten. Kvernet kjøtt. Rosiner. Krydderblanding. Tilberedes dagen før empanadaene skal friteres. Hardkokt egg tilsettes rett før friteringen, slik at det ikke løser seg opp i fyllet.

Friteres til de blir gyldne og settes så på papir så frityrfettet renner av.

 

[Gjestemedlem]

Enig, skal det i ovn så kan man heller lage en pai av det hele. Fritering og damping er to metoder de fleste anvender alt for lite. De der over så riktig gode ut. Noe i samme gaten er jo indiske samosa, curry, kjøtt, erter, poteter etc. i en pakke og så rett i frityren.

--

Her er forøvrig en artig episode der Mark Wiens (en herlig matentusiast) reiser rundt i Mexico City og spiser tacos. En helt annen rett selvsagt, men også noe som så og si ingen i Norge lager "riktig".

 

[Hardingfele]

Norges systematiske arbeid for mer miljøgifter i laksefôr
I 20 år har Norge arbeidet for at EU skal tillate mer miljøgifter i fôr til laks, viser interne dokumenter. Dette går ikke ut over folkehelsen, sier myndighetene, men i Fiskeridepartementet var man bekymret for «omdømmeproblematikk» hvis arbeidet ble kjent.

I dag skriver vi at Mattilsynet de siste årene har arbeidet systematisk opp mot EU for å tillate mer miljøgifter i laksefôr. Ifølge forskere betyr det at mer arsen, kadmium, fluor, dioksiner, kvikksølv, toksafen, endosulfan havner på tallerkenen vår. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet mener det er greit, og da er det vel slik. Den som leser, kan gjøre seg opp en mening.

Kjøp Morgenbladet.

 

[Gjestemedlem]

Kjøp Morgenbladet.

Eventuelt bare les her:

Simen Sætre og Kjetil Østli

I 20 år har Norge arbeidet for at EU skal tillate mer miljøgifter i fôr til laks, viser innsyn i dokumenter. Blant annet kvikksølv, dioksiner, PCB og endosulfan. Dette går ikke ut over folkehelsen, sier myndighetene.

Den 7. november 2005 sender næringsorganisasjonen Sjømat Norge et brev til Fiskeri- og kystdepartementet. Europeiske matskandaler har fått EU til å skjerpe arbeidet mot giftstoffer i mat. Nye grenseverdier innføres, og Sjømat Norge advarer: Regelverket blir « mer og mer negativt for oppdrettsnæringen». «Ved at handlingsmulighetene snevres inn, stiger også kostnadene», poengterer brevskriverne, Geir Andreassen og Henrik Stenwig. De ber om at Norge jobber «helhetlig, konsistent og offensivt». «Det må skaffes faglig grunnlag for regelverksendringer.» Referater fra Mattilsynets arbeid i EU-kommisjonen viser at Norge over flere år har jobbet systematisk for å heve grensene for hvor mye miljøgift det er lov å ha i fiskefôret. Fire av stoffene man har prioritert, skal Norge ifølge regjeringens egen handlingsplan bekjempe. To av stoffene står på miljøavtalen Stockholm-konvensjonens liste over stoffer verdens land forsøker å utradere. Folkehelseinstituttet opplyser at arbeidet ikke påvirker folkehelsen. - Vi ønsker at befolkningen skal utsettes for så lite miljøgifter som mulig, sier fagdirektør Toril Attramadal. - En økning av grenseverdier betyr ikke nødvendigvis at folk blir mer utsatt for de ulike stoffene. Men det er viktig at man har god overvåkning av eksponeringen av stoffene og helseeffekten av dem. - Grenseverdiene skal ikke være høyere enn det som er nødvendig for å sikre trygt fôr og trygg mat, skriver Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, i en e-post. I debatter om sjømat og sunnhet vises det ofte til grenseverdier. Dokumentene fra Mattilsynet viser hvordan grenseverdiene blir til.

«Prosjekt EQ» - Det vi ikke vet om oppdrettslaksen

Urovekkende funn i dyrestudier, dobbeltroller og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om det syntetiske tilsetningsstoffet ethoxyquin (EQ) som finnes i oppdrettslaksen. EU vil ha stoffet fjernet fra markedet så fort som mulig. Norge kjemper for å beholde det. Fristen for å bevise at det er ufarlig, går ut i disse dager.

- Barn betaler prisen for norske kostholdsråd
- Miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Norske kostholdsråd for gravide må endres. Det sier Merete Eggesbø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
- Ikke la barna betale prisen for udokumenterte råd basert på mangelfull forskning
Helsedirektoratet svarer på seniorforsker Merete Eggesbøs innspill i debatten om miljøgifters effekter på barn. Eggesbø mente kvinner som ønsker å få barn, bør få nye kostholdsråd. Direktoratet mener gravide bør spise mer sjømat.
- Studier viser at kvinner må få nye kostholdsråd
Det argumenteres med at miljøgiftnivåene i norsk fisk er lave. Men når studier viser sammenheng mellom miljøgifter og hemmet fostervekst, unormalt rask vekstøkning i spedbarnsalderen, overvekt i skolealderen og atferdsendringer hos norske barn, så er nivåene beviselig ikke lave nok, skriver forsker Merete Eggesbø.

1. «Lobbyvirksomheten skal trappes opp»
Alt stoppet opp. Butikkhyller sto tomme for mat. I EUs kantiner i Brussel var matmangelen prekær. Sommeren 1999 var Europa preget av redsel for maten. Fôret til belgiske kyllinger inneholdt dioksiner skyhøyt over normalen. Folk som spiste kyllinger og egg, fikk i seg store mengder. Dioksiner er giftstoffer som i store mengder kan øke risikoen for kreft, reproduksjons- og hormonforstyrrelser. Folk var forbannet. To ministre måtte gå. Dette skjedde på toppen av andre matskandaler. EU, WHO og FN manet til internasjonal innsats for å redusere mengden miljøgifter. Men da EU foreslo nye maksgrenser for dioksiner i fiskefôr, våknet norske myndigheter.

Grenseverdier. Miljøgifter er en betegnelse på kjemikalier brukt i industri og i landbruk. Vi utsettes for dem hver dag. De ikke giftige i små mengder, men flere av dem hoper seg opp i næringskjeden. Får man i seg store mengder, kan de forstyrre hormonsystemene, gi kreft eller skade arvestoffet. Mest utsatt er fostre og spedbarn, siden hjernene og kroppene deres er i rask utvikling. Derfor reguleres de strengt. Ekspertkomiteer vurderer all forskning. Grenseverdien settes ved lavest påviste effekt - pluss en stor sikkerhetsmargin. Dessverre for sjømatnasjoner havner miljøgiftene i havet, der de konsentreres for hvert ledd i næringskjeden. Som Sjømat Norge har formulert: «Som følge av at de fleste miljøforurensninger før eller siden ender opp i havet, vil akvatiske organismer i varierende grad inneholde rester av et stort antall ukjente uønskede kjemiske forbindelser.» Fisk inneholder opptil ti ganger mer dioksiner enn egg, kjøtt og melk, målt per gram fett.

Norsk troverdighet. Da EU foreslo nye, strenge grenseverdier for dioksiner, kunne deler av norsk fiskeeksport bli stengt ute fra markedet. Saken gikk til EU-kommisjonens fôrkomité, nå kjent som EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer, seksjon fôrvarer og veterinærmedisin, hvor alle EU/EØS-land møtes for å utveksle nytt, godkjenne stoffer og sette grenseverdier. Fiskerimediene dekket forhandlingene tett. «I går ettermiddag var det ingenting som tydet på at EU hadde klart å vedta de foreslåtte lavere grensene [] Dette kan være bra for Norge», skrev Intrafish. Norge ville ha dioksingrensen syv og en halv gang høyere enn EU. «Lobbyvirksomheten skal trappes opp både fra norske myndigheter og fra næringen selv», skrev Intrafish. - Du allierte deg med Skandinaviske naboer og land som selv importerte fisk, husker Bernt Asbjørnsen, som var Sjømat Norges representant i Brussel. - Vi hadde en kunnskapsbase og ble hørt. Troverdighet ga et godt nettverk som åpnet for tilgang til de rette kanaler. Dette gjorde at vi forsto mekanismene i Brussel, hvor en sier at politikk trumfer lovverk.

Ukentlig inntak. Samtidig ble en annen kamp utkjempet i EUs vitenskapskomité. Ledende europeiske eksperter ville finne ut hvor mye dioksiner og dioksinlignende PCB-kjemikalier vi tåler å få i oss over tid. Basert på tre rottestudier og to apestudier definerte forskerne et «tolerabelt ukentlig inntak» til 7 pikogram toksiske ekvivalenter per kilo kroppsvekt. Da våknet Norge igjen. Fet fisk er hovedkilde til dioksiner og PCB i kostholdet. Nivået EU satte, var så lavt at et vanlig norsk kosthold kunne overstige den. «Nordmenns ukentlige inntak av miljøgifter er fem ganger høyere enn det EU-forskere anser som trygt», kunne Aftenposten melde, og intervjuet en avdelingsoverlege ved Folkehelseinstituttet som forklarte at «maksimalgrenser for miljøgifter kan bli svært vanskelig å etterleve når det gjelder fet fisk. Det er klart det kan få betydelige konsekvenser for fiskeeksporten». Gjennom en kritisk uttalelse fra Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komité klarte Norge å få en ny vurdering. Studier som de norske ekspertene kritiserte, ble fjernet. Nye beregninger ble gjort, tross sterke protester fra Tyskland. Det tolerable ukentlige inntaket, altså beregningen av hvor mye av miljøgiftene vi tåler på en uke, ble doblet. Senere kom kadmium-året, 2005. Det begynte med at Mattilsynet fant fôr med metallet kadmium opptil 76 ganger høyere enn maksgrensen. Det sluttet med at Russland stoppet import av norsk laks fordi den angivelig inneholdt for mye kadmium og bly. I skyggen av dette ville den europeiske fôrindustriforeningen, Fefac, hvor Sjømat Norge inngår, heve grenseverdien. Årsaken var «background occurence» - for mye kadmium i råvarene. Mattilsynet spurte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om en dobling var tilrådelig. VKM-ekspertene vurderte forskningen og ga grønt lys. Mattilsynet sendte uttalelsen til EU. Grenseverdien ble doblet.

2. «Det er nødvendig med en langsiktig strategi»

18. april 2007 kaller departementet inn til møte. Flere av sjømatnasjonens sentrale eksperter er invitert. Her er Janicke Utne Skåre, leder av VKMs risikovurderinger av fisk. Her er Anne-Katrine Lundebye, forskningssjef ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), leder av fôrgruppen i VKM og uavhengig ekspert i EUs mattrygghetsorgan, Efsa. Fra departementet stiller Elisabeth Wilmann, senere direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet. Sjømat Norge er representert ved Henrik Stenwig, som også er nestleder i Nifes' styre og programstyremedlem i Forskningsrådets havbruksprogram. Bakgrunnen for møtet er Sjømat Norges ønske om en ny strategi. «Sjømat Norge mener at dagens regelverk virker negativt inn på verdiskapingen innenfor havbruk, og ber departementet arbeide for å endre dette», oppsummerer departementets referent. I brevveksling med fiskeriminister Helga Pedersen hadde organisasjonen forklart at manglende kunnskap om fremmedstoffer gikk utover tilliten til sjømaten. Det krevdes «systematisk oppbygning» av kunnskapen på fremmedstoffer generelt og «av NIFES som kunnskapsleverandør spesielt». Sjømat Norge var i brevene «svært tilfreds med at [departementet] sluttet seg til anmodningen om utviklingen av en slik strategi».

«Omdømmeproblematikk». På møtet i departementet kommer dog en bekymring frem. «Sjømat Norge ser samtidig at det kan være problematisk overfor opinionen å arbeide for økning av maksimalgrenser for fremmedstoffer, og mener det er nødvendig med en langsiktig strategi». Departementets utsendte er inne på det samme: «Omdømmeproblematikken ved eventuelt å heve maksimalgrensene må også tas hensyn til». Møtedeltagerne går gjennom en liste over hvilke grenseverdier Sjømat Norge og den europeiske fôrindustriforeningen Fefac, helst vil heve. Stoffene endosulfan, arsen, fluor, toksafen, bromerte flammehemmere og PFOS/PFAS har «priority high», mens kvikksølv, idl-PCB og DDT er merket «medium». Mattilsynet får i oppdrag å vurdere det faglige grunnlaget. Etter konsultasjoner med Nifes anbefaler de at Norge skal jobbe for å heve grenseverdiene på: Toksafen Fluor Arsen Endosulfan Dioksiner og dioksinlignende PCB.
Lyktes. De neste årene blir flere grenseverdier hevet. På arsen hadde Norge allerede i 1999 foreslått å heve grenseverdien. I 2008 fikk man gjennomslag. På fluor ønsket næringen en høyere grense på grunn av «bakgrunnsforekomster», det var for mye fluor i krill, en lovende fôrkilde. Mattilsynet jobbet for høyere maksgrense i fiskefôr, og lyktes i 2008. Ikke fullt så bra gikk det med toksafen, et sprøytemiddel som også kalles «kamfeklor». Stoffet ble totalforbudt i Stockholm-konvensjonen, men Fefac og Sjømat Norge konstaterte at EUs maksgrenser ga «økte kostnader og restriksjoner på råvarer». Norge forsøkte å heve grensene i fiskeolje og -mel, og lyktes med fiskeolje. EU ville at grenseverdiene skulle revurderes «med tanke på reduksjon», men de forble de samme. Henrik Stenwig, Sjømat Norges direktør for miljø og helse, har ikke villet møte Morgenbladet/Harvest. Han skriver på e-post at mange av grenseverdiene i EU er satt for landdyr og ikke tilpasset fisk. Han viser til merknadene til matlovens 23 i Odelstingsproposisjon nr. 100 (2002-2003), der det fremgår at Mattilsynets tiltak skal være «forholdsmessige og proporsjonale». Han opplyser at myndighetene er underlagt et krav om at «de tiltak som fastsettes, ikke skal være mer omfattende enn det som er nødvendig for å oppnå beskyttelsesnivået». «En grenseverdi kan for eksempel skape ekstra utfordringer ved at logistikken blir kostnadskrevende og/eller begrenser unødig tilgang til råvarer som er velegnet til fôr», påpeker han. Det hender, skriver Stenwig, at myndighetene setter grensene for strengt « for sikkerhets skyld», fordi kunnskap mangler. Grensene kan bygge på utdatert forskning eller forskning på andre arter. Næringen kan da finansiere forskning for å øke kunnskapen, men, poengterer han, beslutningene tas av politikerne.

3. Strid om grenseverdien for kvikksølv

- Effekten på fisk? Den bryr jeg meg lite om. Jeg bryr meg om hva kvikksølv kan gjøre med hjernen til små barn. Jon Øyvind Odland, professor i folkehelse ved NTNU, reagerer på Norges arbeid for å heve grenseverdien på kvikksølv. Arbeidet begynte tidlig på 2000-tallet. «Norge mener at en grenseverdi kan økes til 0,5 mg/kg fullfôr», altså femdobles, skrev Mattilsynets Mette Lorentzen og et knippe Nifes-forskere i fagbladet Norsk Fiskeoppdrett i 2004.

Folkehelseprofessor Odland sier: - En kjemikaliefri verden eksisterer ikke. Vi må akseptere noen fremmedstoffer, men så lite som mulig. Kvikksølv er vel det stoffet som er mest forsket på. Jo mer vi undersøker, jo mer oppdager vi at terskelverdien, nivået der et stoff gir effekter, går ned. Vi vil ha minst mulig giftstoffer i blodbanen til barn. Hverken EU eller norske myndigheter skal lefle med helsen til små barn. Odland mener man skal være vakt når økte doser tillates. - Vi er opptatt av langtidseffekter. Perspektivet er effektene på neste generasjon, og hvordan unngå dem. De som i komiteene vurderer giftigheten av disse stoffene, dør gjerne før langtidsvirkningene er fullt synlige, sier han.

Kan rense fôret. Nordmenn flest får ikke i seg mer kvikksølv enn det som regnes som trygt, ifølge Folkehelseinstituttet, men enkelte studier vekker bekymring. «Kvikksølveksponering under det akseptable inntaket var forbundet med økt risiko for enkelte språkmessige forsinkelser og lavere språkegenskaper» hos tre år gamle barn, skriver forskere ved Folkehelseinstituttet i en studie fra 2016. «Metylkvikksølv kan påvirke utviklingen av hjerne hos fosteret og dessuten føre til nevrologiske endringer hos voksne», heter det i Mattilsynet, VKM og Statens forurensningstilsyns rapport «Kostholdsråd i norske havner og fjorder» fra 2005. - Jeg tror ikke det finnes en klar nedre grense for kvikksølvs giftighet hos mennesker, sier Pál Weihe, professor ved Afdelingen for Arbejdsmedicin og Folkesundhed i Færøernes Sygehusvæsen, som har forsket på helseeffekter av miljøgift i sjømat. - Vi kan produsere oppdrettslaks med lite miljøgifter, påpeker han. - Det krever bare at vi bruker fôr med lavt innhold av miljøgifter, eller renser fôret.

Norge vant frem. I 2006 noterte Fefac og Sjømat Norge at grenseverdien for kvikksølv ga næringen «økte kostnader og restriksjoner i råvarer» og noterte følgende mål: «grenseverdi i fôr justert opp». «I prosessen ga vi innspill til norske myndigheter og Kommisjonen via den Europeiske fôrindustriforeningen (FEFAC). Dette handlet om hvilke konsekvenser ulike forslag til justerte grenser ville få i forhold til konsentrasjonene som påvises i fiskemel og i fullfôr til fisk», skriver Henrik Stenwig på e-post. I 2007 ville flere land i EUs fôrkomité ha en strengere grense for kvikksølv i fiskemel og -olje, viser Mattilsynets referater. Norge gikk motsatt vei og ville tredoble grenseverdien i fiskefôr. Grensen ble doblet.

4. «Taktikken fra Norge var lagt»

På 1990-tallet oppdaget bønder i India at insektene døde. Frosker spiste insektene og døde de også. Så døde kyllingene som hadde spist froskene. Kalver ble født med forvridde ben eller to hoder. Barn ble født med vannhode, nerveskader, epilepsi og cerebral parese. En artikkel fra The Guardian viste nylig effektene av overdreven eksponering for endosulfan, som fra 1970-tallet ble sprayet over verdens åkre. På 2000-tallet ble endosulfan et problem for norsk oppdrett. Laksen spiste mindre fôr fra havet og mer soya fra Sør-Amerika. Med på lasset fulgte bitte små mengder endosulfan. «Skal akvakultur av laksefisk være bærekraftig må man bytte ut deler av fiskeoljen med vegetabilske oljer, og det er i noen av disse oljene (fra tropiske og subtropiske deler av verden) man finner endosulfan», skrev Nifes i en fôrrapport. Mattilsynet orienterte VKM om at Norge hadde forsøkt å heve grenseverdien. Den «begrenser bruken av vegetabilske råvarer, for eksempel soya», het det. Sjømat Norge fortalte departementet at de var «gått sammen med Norges forskningsråd for å finansiere et prosjekt der hensikten er, med ny vitenskapelig kunnskap, å dokumentere at konsentrasjonen [av endosulfan] i fiskefôr kan være vesentlig høyere». Prosjektleder var Henrik Stenwig. Flere prosjekter på Nifes fulgte. - Det var lagt et løp for å heve grenseverdien på endosulfan i fiskefôr, sier Ole Taugbøl. I 2011 ble han seksjonsleder for landdyrhelse og fôr i Mattilsynets regelverksavdeling, og skulle gjennomføre norsk politikk.

- «Lagt et løp»?

- De brukte flere år på forskning på Nifes, for å gi den vitenskapelige dokumentasjonen Norge trengte for å heve grenseverdiene. Men det var ingen god sak, tenkte jeg, å jobbe for en høyere grenseverdi på en skadelig miljøgift. Taugbøl understreker at temaet var fiskehelse, ikke ferdig mat, der verdiene var langt under fastsatte grenseverdier.

- Hvorfor var ikke dette en god sak?
- Argumentet var jo greit, at det var lavere grense for fisk enn for drøvtyggere. Men vi kunne argumentert for at grenseverdien for drøvtyggere måtte senkes, i stedet for å heve den på fisk. Høyere grenseverdier på miljøgifter er ikke en vinnersak.
- Sa du dette høyt?
- Jeg var ny i jobben. Taktikken fra Norge var lagt. Ville tyvedoble. I 2011 ble endosulfan forbudt globalt. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kalte det «et viktig steg fremover i arbeidet med å stanse spredningen av miljøgifter». Samtidig jobbet Norge for å heve grenseverdiene i EU. Ifølge et høringsnotat fra Mattilsynet foreslo Norge å tyvedoble grenseverdien. Notatet vektlegger at grenseverdien i laksefôr «er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen» og at «NIFES og [Sjømat Norge] var gode støttespillere for Mattilsynet i denne saken, før og mens den var til behandling i Europakommisjonen». Seniorforsker Aksel Bernhoft ved Veterinærinstituttet, som på denne tiden ledet VKMs fôrgruppe, reagerte på Mattilsynets formuleringer. - Det er viktig at det er faglige begrunnelser. Mattrygghet skal være viktigst, ikke økonomisk betydning. Endosulfan er i en gruppe miljøgifter man aktivt har jobbet for å forby i hele verden. Da er det merkelig å heve grenseverdien, sier Bernhoft. Veterinærinstituttet skrev et kritisk i høringssvar. Det var ikke faglig forsvarlig å heve grenseverdien, het det, fordi 1) endosulfan kunne føre til helseskader hos laks, selv med den tidligere grenseverdien, 2) endosulfan var et sprøytemiddel i gruppen persistente organiske miljøgifter det var store problemer med å bli kvitt og 3) Efsa var kritisk i sin endosulfan-vurdering. Innvendingene ble ikke tatt til følge. Grenseverdien ble tidoblet.

Restriktiv. Aksel Bernhoft mener Mattilsynet i større grad burde forhørt seg med forskningsinstitutter utenfor Nifes, nå sammenslått med Havforskningsinstituttet, i saker om fremmedstoffer i fisk. - Det er ikke dramatisk at myndighetene ønsker å heve grenseverdiene på stoffer vi har naturlig i havet, sier han. - Vi skal bruke ressursene. Fisk har gode egenskaper. Vi må passe på at vi ikke får så strenge grenser at vi ikke kan bruke fisken. Men på tilsetningsstoffer og plantevernmidler bør man ha en restriktiv tilnærming. - Dette er en avveining mellom fordeler og ulemper, sier Jan Ludvig Lyche, professor ved Veterinærhøgskolens institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi. Han påpeker at hvis grenseverdiene settes så lavt at produsentene må kaste fôret, selv om maten ikke er helseskadelig, går samfunnet glipp av ressurser. Han viser til at laksefôret har mindre miljøgifter enn før, fordi laksen spiser mer plantebasert fôr. Han fremholder at EU-kommisjonen vurderer nøye, på vitenskapelig grunnlag, før grenseverdier heves. Samtidig viser han til artikler fra 2007 og 2010 som testet effekter av endosulfan i laks. - Disse studiene viste patologiske endringer i lever og tarmceller hos laksen allerede ved verdier under den gamle grensen, sier Lyche. En ny studie i 2010 viste ingen slike endringer, til tross for at laksen da var eksponert for det dobbelte av den nye grenseverdien. - Hvilke kriterier ved de forskjellige studiene som ble vektlagt av Efsa, er ikke helt tydelig, sier Lyche.

5. Norge er «i fremste linje» i kampen mot miljøgifter

I desember 2015 la daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft frem regjeringens handlingsplan mot miljøgifter. «Det gjør et sterkt inntrykk på meg når analyser påviser at mennesker kan ha flere hundre helse- og miljøfarlige stoffer i blodet», skrev hun i innledningen. Hun gledet seg over at Norge var «i fremste linje» både i arbeidet med Stockholm-konvensjonen og Mimata-konvensjonen om kvikksølv. Regjeringens handlingsplan slår fast at Norge innen 2020 skal stanse utslipp av noen prioriterte stoffer. Blant dem er arsen, dioksiner, kadmium og kvikksølv - som Norge også har kjempet frem høyere grenseverdier for. Handlingsplanen slår fast at Norge skal «bidra til videreutvikling og styrkning av det felleseuropeiske regelverket». Under punktet «innsats i særlige bransjer og produktområder» nevnes fiskefôr spesifikt: «Fôr til fisk utgjør et stort volum av biologisk materiale som er i sirkulasjon og det vil være et mål å redusere innholdet av miljøgifter mest mulig i dette produktet.»

Ingen sammenheng. Hvordan harmonerer Norges arbeid for å heve grenseverdier med handlingsplanen? Miljødirektoratet henviser til Klima- og miljødepartementet, som henviser til Nærings- og fiskeridepartementet, hvor kommunikasjonsrådgiver Lisa Nordøen svarer at «det er ikke disharmoni mellom Norges arbeid i EU for å få et regelverk som er tilpasset fiskefôr og handlingsplanen mot miljøgifter».
- Kan det virke rart å lobbe opp noe man prøver å få ned?
- Dette er to saksområder som ikke henger sammen. Det at man har et regelverk for mat og dyrefôr der man tillater det som er ufarlig, strider ikke med ønsket om å stoppe bruken av enkelte stoffer, sier Nordøen. Seniorforsker Sandra Huber ved universitetssykehuset i Tromsø, som har forsket mye på miljøgifter, sier: - Generelt sett er det ikke bra å øke grenseverdiene til organiske miljøgifter, spesielt ikke de som er toksiske, bioakkumulerende (hoper seg opp i næringskjeden) og persistente (brytes langsomt ned). Alt fisken tar opp av dette via mat og fiskefôr, vil vi mennesker senere opp via spising av fisken. Vet for lite. - Dette er problematisk. Det ender til slutt på vår tallerken, sier Ketil Hylland, professor i akvatisk toksikologi ved Universitetet i Oslo. Hylland ledet utvalget bak «NOU 2010: 9 Et Norge uten miljøgifter», som la grunnlaget for regjeringens handlingsplan. - Norge bør arbeide for lavest mulig konsentrasjoner av miljøgifter i fôret, og særlig av det som akkumuleres i fisken, som dioksiner, toksafen og PCB. Kvikksølv er også problematisk, siden den organiske formen tas effektivt opp i tarmen til fisken og hoper seg opp, sier han.

- Hvilken rolle burde Norge spilt i EU?
- Vi bør ha så lave nivåer vi kan, og det bør være et salgsargument. Vi har nytt godt av et rent hav og fått godvilje for norske produkter. Da blir det et problem hvis fisken ikke er så ren som man tror.
- Men næringen må heve grenseverdiene for å få verdiskaping?
- Laksenæringen er en milliardnæring. Produsentene kan selvsagt tjene mer, men det er viktigere med folkehelse. Det er i dag mulig å rense laksefôret for miljøgifter uten at det gir et altfor stort påslag på kostnadene. Norge burde som nasjon selge seg inn på at maten er ren, i stedet for å heve grenseverdier. For, du vet, vi kommer med tiden til å finne ut at dette ikke er så bra.
- Hvorfor?
- Det kommer jevnlig ny forskning på helseeffekter av disse stoffene. Man finner stadig effekter ved lavere verdier og blandinger av stoffer som har effekter.

6. Mattilsynet: «Alt vi gjør er ut ifra hensynet til trygg mat»

Tv-debatten om kostholdsråd og miljøgifter i fisk var opphetet på NRK 31. mai i år, da Elisabeth Wilmann beroliget seerne. «Mattilsynet, vi jobber for at maten skal være trygg. Det er vårt anliggende, ikke noe annet enn det.» På spørsmål noen uker senere om de også arbeidet for høyere grenseverdier med tanke på trygg mat, bekrefter Mattilsynets direktør for fisk og sjømat: - Alt vi gjør er ut ifra hensynet til trygg mat. Hun presiserer at det er EU, ikke Mattilsynet, som hever grenseverdier. - Vi får mandatet vårt fra departementene og Stortinget. Helsedepartementet sier til oss at det aller viktigste er at maten skal være trygg. Så er jo både Norge og EU opptatt av at det skal gå an å drive næringsvirksomhet, og da kan ikke grenseverdiene være strengere enn nødvendig.

- I referatene fra EUs fôrkomité fremgår det at grenseverdien ofte heves fordi den overskrides?
- Grenseverdier settes ut ifra to formål. Hovedformålet er å sikre at maten er trygg. Men alle land i EU ønsker å omsette maten sin. Fisk fra Østersjøen er et eksempel. Den hadde høye nivåer av mange stoffer, men landene ville omsette den. Så fikk heller helsemyndighetene gi råd om at man ikke skulle spise den så ofte. Dynamikken i EU-kommisjonen er slik at landenes næringsinteresser er med å påvirke grenseverdien, men mer på villfisk enn på oppdrett. Ikke problematisk. På spørsmål om strengere grenseverdier kunne inspirert produsentene til å rense fôret for miljøgifter, sier Wilmann: - Vårt hovedanliggende er at det skal være trygt. Så lenge det er det, vil ikke vi pålegge næringen å rense fôret.
- Regjeringens handlingsplan mot miljøgifter slår fast at det er «et mål å redusere innholdet av miljøgifter mest mulig i [fiskefôr]» og at Norge skal være «aktive for å styrke EUs regelverk». Hvordan følger dere opp dette?

- Det er ikke gjennom fôr at miljøgiftene blir spredt rundt. Utfordringen er forurensing fra industri og landbruk. Det å jobbe internasjonalt for å rydde i naturen og begrense kjemikalier er viktig for alle, ikke minst sjømatnæringen. Vi har stor oppmerksomhet om fôret og ønsker at det skal være rent. Det tror jeg næringen også gjør. Vi deltar i alle EU-møtene på fôrområdet. Vi sjekker fôret for plantevernmidler, medisinrester og tungmetaller, og finner lite.
- Eksperter er kritiske til deres arbeid for å heve grenseverdiene på kvikksølv, de mener det ikke finnes et nedre trygghetsnivå?
- Vi sender all forskning til Efsa og lener oss på det de sier. Hvis det er motstridende forskning, går vi til VKM og sier at «her trenger vi et råd, kan dere hjelpe oss?». Så vil det alltid være en og annen forsker som mener noe annet. Det kan også være motstridende råd. Derfor er det viktig med en bred gjennomgang.

- Veterinærinstituttet ga en kritisk høringsuttalelse om endosulfan?
- Den opprinnelige grenseverdien for endosulfan var satt på feil vitenskapelig grunnlag. Det ga utslag i at vegetabilske oljer ikke kunne brukes i fiskefôr, når det den samme oljen var tillatt til bruk som næringsmiddel og landdyrfôr. Det er faglig uenighet mellom Efsa og Veterinærinstituttet om hvorvidt en økning av restkonsentrasjonene av endosulfan i fôret vil påvirke fiskehelse. Wilmann poengterer: - Det er ikke problematisk at de har annet syn. Det er fint at vi får kritiske diskusjoner.

7. Et nytt stoff under arbeid

26. januar 2016 sender Stenwig i Sjømat Norge e-post til forsker Robin Ørnsrud ved Nifes. «Som jeg nevnte i telefonen, har Ingunn og snakket om at det vil være lurt å overbringe Kommisjonen litt oppdatert informasjon om selen-prosjektet». «Ingunn» er Mattilsynets utsending til EUs fôrkomité. Stenwig ber forskeren sende med henne informasjon som skal formidles til fôrkomiteen i EU. Når Stenwig senere ser at selen står på agendaen i komiteen, purrer han: «Jeg vet ikke om du har sendt noe til Ingunn, og i så fall er det glimrende. Dersom det ikke er gjort, ville det være fint om Kommisjonen kunne bli orientert i forbindelse med dette møtet.» Arbeid har startet med en ny grenseverdi.

Ethoxyquin. Flere stoffer har stått på dagsorden de siste årene. Norge har foreslått å tyvedoble grenseverdien på D-vitamin, men har så langt ikke fått med seg EU. På sink ville Efsa senke grensen, men Norge sto imot og fikk et kompromiss. Det syntetiske stoffet ethoxyquin har vi omtalt før. Efsa kunne ikke utelukke mutagene og gentoksiske egenskaper. Tre land i komiteen mente ifølge Mattilsynets referater at «det er en fare for folk at det brukes» og at de «ikke kunne godta annet enn et umiddelbart forbud». Norge sto imot fordi «ethoxyquin er så viktig og mye er uavklart om risiko ved bruken». Mattilsynet henvendte seg til Sverige, Finland og Danmark for å få støtte for sitt syn. Arbeidet med selen følger et kjent mønster. Grenseverdiene blir overskredet. «Nesten alle (97 %) fiskefôr som brukes i Norge overstiger EU-forskriften og den aktuelle nasjonale forskrift om selen», ifølge prosjektbeskrivelsen. Forskningsfondet FHF går sammen med produsentene Biomar, Ewos og Skretting og betaler Nifes/Havforskningsinstituttet 7,2 millioner kroner for å forske. Prosjektet «kan selvsagt ikke etablere nye grenseverdier eller tillate høyere tilsetningsnivåer av selen i laksefôr, men gir basis for å reevaluere [dem]», heter det i prosjektdokumentene. - For oss er det viktig at regelverket er kunnskapsbasert, sier prosjektleder Robin Ørnsrud ved Nifes, nå sammenslått med Havforskningsinstituttet. Stenwig følger med i fôrkomiteen og sørger for at Mattilsynet viderebringer forskningen. - Resultatene vil bli vurdert med tanke på om det gir grunnlag for å foreslå endringer i grenseverdien for selen i fiskefôr, opplyser Stenwig. Mattilsynet har før oppgitt at de venter på at saken kommer på dagsorden, men denne uken het det at de ikke har planer om å foreslå høyere grenseverdi selen. Siste nytt fra prosjektleder Ørnsrud er at stoffet har høyere utslag på toksisk respons enn forventet og EUs før-var-holdning har vært velbegrunnet.

 

[Gjestemedlem]

Tiramisu

 

[noruego]

Enig, skal det i ovn så kan man heller lage en pai av det hele. Fritering og damping er to metoder de fleste anvender alt for lite. De der over så riktig gode ut. Noe i samme gaten er jo indiske samosa, curry, kjøtt, erter, poteter etc. i en pakke og så rett i frityren.

--

Her er forøvrig en artig episode der Mark Wiens (en herlig matentusiast) reiser rundt i Mexico City og spiser tacos. En helt annen rett selvsagt, men også noe som så og si ingen i Norge lager "riktig".

Er veldig glad i skikkelig tacos, og de mange lokale variantene man finner i de ulike delstatene i Mexico. En ting er det uspiselige rasket så mange nordmenn ser ut til å kose seg med på fredagskveldene, men har knapt kommet over noen skikkelige meksikanske restauranter noe sted i Europa.

 

[cruiser]

Meksikanske restauranter er stort sett ræl, da de fleste er basert på jalla texmex. men det er endel gull innimellom. I Oslo er Taco republica en veldig god start.

 

[noruego]

Meksikanske restauranter er stort sett ræl, da de fleste er basert på jalla texmex. men det er endel gull innimellom. I Oslo er Taco republica en veldig god start.

Sjelden i Oslo, men får gi Taco Republica en sjanse neste gang jeg er innom. En av de beste jeg har kommet over i de senere år var i Warszawa av alle steder.

 

[Hardingfele]

Blå kaktus?

Taco Republica er verdt et besøk.

 

[Dr Dong]

Meksikansk mat har jeg opplevd som kjedsommelig variasjon over det samme. Men nå har jeg bare besøkt Puerto Escondido, Oaxacha og Acapulco. Det mest spennende var vel sjokoladesausen - som jeg egentlig ikke helt likte -, og biffer kunne de slett ikke.

Fra Oaxacha; kylling i sjokolade:



Brasil og Argentina kan kjøtt. Ikke Meksene.

 

[Gjestemedlem]

En av de bedre stykningsdelene. Vanskelig å finne her, men av og til som coulotte i butikken, men snakk med en god slakter så fikser de nok det. Men det lønner seg alltid å vite hva man skal se etter, også for å vite hva du må skjære bort om du har fått litt for mye med på kjøpet.

How to BUTCHER PICANHA Everything you need to know!

 

[noruego]

Meksikansk mat har jeg opplevd som kjedsommelig variasjon over det samme. Men nå har jeg bare besøkt Puerto Escondido, Oaxacha og Acapulco. Det mest spennende var vel sjokoladesausen - som jeg egentlig ikke helt likte -, og biffer kunne de slett ikke.

Fra Oaxacha; kylling i sjokolade:

Vis vedlegget 498628

Brasil og Argentina kan kjøtt. Ikke Meksene.

Da har du valgt feil steder og åpenbart også feil retter. I El DF får man naturligvis tak i det meste og beste, men jeg har fått grillet kjøtt i biffstater som Tabasco og Campeche som ikke står noe tilbake for det beste jeg har spist i Brasil (bare vært i Rio men ble dratt med på restauranter lokale venner anbefalte). Og så er tilbehøret mer interessant for min gane.

 

[Gjestemedlem]

Mark Wiens har funnet noe god mat

Thai Chinese Food in Ubon Ratchathani (ร้านตี๋อำนวยโชค)

Ble litt sulten nå.

 

[Gjestemedlem]

Chicken Lollipops with Gennaro

 

[Gjestemedlem]

How to Make Trifle - The Victorian Way

Mrs Crocombe is making one of Lord Braybrooke's favourite desserts - trifle. A perfect treat to follow any meal.

 

[Hardingfele]

Er Tabasco-sausen blitt mildere? Eller har jeg vært uheldig og fått flasker i det lavere spennet. De rangerer selv sausen fra 2500-5000 på Scoville-skalaen, så de gir seg selv en del slingringsmonn.

(Habanero er et alternativ, 7000 på Scoville). Men svak Tabasco er som saltlake, syns jeg, lite pepper å skryte av.

 

[Gjestemedlem]

Ikke bare musikkfolket som er ivrige samlere.

"Gleden ved 10.000 kokebøker"

Nationen – distriktenes næringsavis

 

[aam01]

Er Tabasco-sausen blitt mildere? Eller har jeg vært uheldig og fått flasker i det lavere spennet. De rangerer selv sausen fra 2500-5000 på Scofield-skalaen, så de gir seg selv en del slingringsmonn.

(Habanero er et alternativ, 7000 på Scofield). Men svak Tabasco er som saltlake, syns jeg, lite pepper å skryte av.

Nå har jeg ikke innebygd Scofield-måler, men jeg sluttet å bruke Tabasco for flere år siden. Den kan spises med skje uten å varme på tunga. Chili-saus skal få deg til å svette. Jeg brukte en indonesisk variant en periode, men den forsvant fra de butikkene jeg frekventerer. Thai-utgavene synes jeg ikke noe om, så jeg har et problem for tiden.

 

[Hardingfele]

Jeg har en god svenskprodusert chili som leverer, men er overbevist om at de har vannet ut Tabasco.
At de selv rangerer den i spennet 2500-5000 er suspekt, syns jeg. Mistenker at de ligger på laveste -- saltlake med litt peppersmak.

Jeg har sett Habañero Tabasco i enkelte butikker. Skal prøve den.

 

[cruiser]

Kjøper div chili på den lokale innvandrersjappa.. skyll, av med topp, ut med frø, sukker, salt, hel kardemomme eller hva man liker, vann, sterilt glass, 3-4 uker lagring, blender... hot sauce! Billigere og man kan få scoville nivået dit man vil.

 

[Hardingfele]

Kjøper div chili på den lokale innvandrersjappa.. skyll, av med topp, ut med frø, sukker, salt, hel kardemomme eller hva man liker, vann, sterilt glass, 3-4 uker lagring, blender... hot sauce! Billigere og man kan få scoville nivået dit man vil.

Jada. Jeg fermenterer chili selv, bare forbauset over den saltsuppen Tabasco er blitt. Sikker på at de ligger på 2500 og ikke 5000. Ba om Tabasco på en restaurant her om dagen, brukte halve flasken.

Jeg beholder frøene, plantedelen som holder frøene inneholder my capsaicin. Når man fjerner frøene forsvinner gjerne også denne hvite mykstrukturen.

(Dikter ikke: Capsaicin is present in large quantities in the placental tissue (which holds the seeds), the internal membranes and, to a lesser extent, the other fleshy parts of the fruits of plants in the genus Capsicum. The seeds themselves do not produce any capsaicin, although the highest concentration of capsaicin can be found in the white pith of the inner wall, where the seeds are attached.)

 

[cruiser]

5000 scoville er fortsatt bare saltsuppe noe tabasco altid har vært.
Frøene er for øvrig ikke noe gode når de blendes hvis man vil ha en smooth saus. Blir hvertfall for meg mer en nok styrke med en reaper eller 2 ekstra

 

[Hardingfele]

En god artikkel om hva som skjer når forskning på laks blir til markedsføring av laks. Butikklaks brukes kun til forsøk på gnagere, den er uegnet til forsøk på mennesker pga høyt innhold av miljøgifter. Tøft.

https://morgenbladet.no/ideer/2018/06/kampen-om-kostholdssannheten

Frykten for skadelige miljøgifter var grunnen til at Nifes (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, nå en del av Havforskningsinstituttet) brukte en spesiallaget laks i intervensjonsstudier hos gravide. På grunn av bekymring for at miljøgifter i fet fisk kunne skade gravide, ammende kvinner og barn, hadde de i 2006 laget en «skreddersydd» laks, «designlaks», med et særlig lavt nivå av miljøgifter. Dermed ble det, ifølge prosjektbeskrivelsen, for første gang mulig å gjøre en intervensjonsstudie med fet fisk til gravide. Fisken skulle gis til gravide kvinner to ganger i uken. Studien fikk navnet «Salmon in Pregnancy» og var en del av et stort internasjonalt prosjekt kalt Aquamax. Studien skulle gi data som var viktige for å gi kostholdsråd om sjømatinntak til sårbare grupper som gravide og ammende kvinner og barn.

Vanlig oppdrettslaks fra butikken kunne altså ikke kunne brukes i studien fordi fisken hadde for høyt innhold av miljøgifter. På samme tid anbefalte likevel direktøren ved Nifes norske gravide å spise 1–2 måltider per uke av den samme butikklaksen. I 2006 var nivået av for eksempel DDT, en gift som har vært forbudt i Norge siden 1970, 3,9 ganger høyere i oppdrettslaks som kunne kjøpes i butikken enn i den skreddersydde designlaksen, ifølge Nifes’ sjømatdata. Nifes-direktøren var i samme periode medlem av Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

Ved amming kan moren avgifte seg selv ved å overføre miljøgiftene til spebarnet! Tøft!

Norske studier har vist at nivået av enkelte organiske miljøgifter hos mammaen kan reduseres med opptil 94 prosent ett år etter at hun har født og ammet et barn. Men mens svangerskap og amming avgifter moren, overføres miljøgiftene til babyen i den viktigste fasen av livet der hjernen og andre organer utvikler seg.

Nifes (nå Havforskningsinstituttet) bruker fortsatt kun designlaks i sine studier. Tidligere forskningssjef Ingvild Graff Eide uttalte i NRK-programmet Brennpunkt i desember 2016 at butikklaks brukes kun til forsøk på gnagere.

Det er nå 12 år siden designlaksen til de gravide ble laget, og fortsatt er det ikke mulig å kjøpe en tilsvarende laks i butikken. Nivået av DDT i butikklaksen er blitt redusert, men har ikke endret seg de siste 6 årene og er fortsatt 74 prosent høyere enn i den laksen som ble brukt i studier til gravide i 2006. Forskningsresultater basert på designlaksen kan derfor ikke si om butikklaks er bra eller ikke.

 

[Gjestemedlem]

Man kan nok trygt gå i butikken og kjøpe fisk fremdeles.

https://nifes.hi.no/fakta-miljogifter-fet-fisk/

"All mat inneholder uønskede stoffer i varierende mengder. Når det gjelder fet fisk er det de fettløselige miljøgiftene, som dioksiner og PCB, det er mest fokus på. Dette skyldes hensynet til sårbare grupper, som gravide og barn. Derfor overvåker vi jevnlig nivåene av disse stoffene i både fet villfisk og oppdrettsfisk på oppdrag for Mattilsynet."

Kostholdsråd for gravide:

Dette bør du unngå:
Rakfisk (bakterier).
Selkjøtt (fremmedstoffer).
Blåkveite over tre kilo (fremmedstoffer).
Ferskvannsfisk av typen: All gjedde, abbor over 25 cm, ørret over en kilo, røye over en kilo (fremmedstoffer).
Eksotisk fisk som: Hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er helt trygt (fremmedstoffer).
Fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei (fremmedstoffer).
Brunmat i krabbe, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell (fremmedstoffer).

--

Men litt gledelig utvikling er det også:

Den siste nytte-risikovurderingen av fisk i norsk kosthold kom i slutten av 2014. Rapporten, som kommer fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, konkluderer med at gravide som spiser lite fisk kan gå glipp av fordelene fra fisken. Det er i følge rapporten ikke lenger grunnlag for å advare gravide og kvinner i fruktbar alder mot å spise mer enn to måltider fet fisk i uken, slik Helsedirektoratet gjorde tidligere.

 

[Gjestemedlem]

I fall du lurte...

How to Make a Cup of Tea

 

[Gjestemedlem]

Mary Berrys Country House Secrets

Gamekeepers stew og litt voksenopplæring.

 

[OAlex]

Lest på facebook idag.

Jeg har igjen overrumplet meg selv med hinsides god middag. Så over på hin siden var den, at om ikke englene tydde til basuner, så var det visselig en og annen trombone og en enkeltstående harpe inni bildet. Jeg vet ikke fullt ut hvorfor jeg fylles av jubel ved mat. Jeg kan i visse tilfeller overveldet bryte ut i latter med rette munnfull (fortrinnsvis etter at jeg har svelget unna), eller jeg får en overstadig trang til å øse min begeistring over vilkårlige mennesker. Trøsten og tilflukten i gode smaker er dyp og eksistensiell. Noen ganger er det alt jeg trenger.

 

[Zomby_Woof]

Som å høre en reklame for Gransiosa, det der.... ;D

 

[OAlex]

Hehe

 

[Hardingfele]

Anbefaler denne: Original Habanero - Stor flaska - Skånsk Chili - Heta såser, Chili & Tomatplantor på nätet

 

[cruiser]

Den der så jalla ut. Altfor lite chili og for mye dilldall

 

[Hardingfele]

^ Svensker klarer ikke å la være med sin "design", men det er meget god chilisaus. Mye å velge mellom fra ulike, om man ikke vil ha saltlake fra Tabasco.