EU-motstand er i det hele tatt ganske åndssvakt når man er et europeisk land.
Nå er det jo ganske åpenbart at ethvert individ som ikke deler dine oppfatninger om verden, må være åndssvakt. Dette er vi selvsagt alle enige om. Men la oss se bort fra det et øyeblikk.
La oss tenke oss en hypotetisk verden hvor det finnes ulike ønsker, ulike perspektiver og kanskje tilogmed ulike synspunkter om de samme tingene.
La oss si at noen faktisk ikke trives som EU-medlem. At de synes EU er noe skikkelig dritt. Og det at de faktisk ER i dritten, ikke betyr at de behøver å ønske å fortsette å være i dritten dersom det åpner seg et vindu for å komme seg ut.
Er det slik at det er illojalt og åndssvakt av tyskere å mislike Merkels innvandringspolitikk? De er jo trossalt tyskere som har Merkel som statsminister.
Er det åndssvakt av OL-utøvere å mislike IOC, nok til å ville kaste ut hele faenskapet?
Er det åndssvakt av en norsk innbygger med fjernsynsapparat å ønske å kunne takke nei til NRK fordi han selv føler det er noe han ikke ønsker seg, og at det medfører større utgifter enn gleder?
Jada, rop "stråmannsargumentasjon" så høyt du vil. Men Du gjør dette hele tiden. Jeg begynner å bli drittlei av at du ikke klarer å åpne skylappene dine litt.
På samme måte som det er grunn til å tro at det er mye skurkestreker bak Trumps valgkampanje, er det nok minst like mye dritt bak Brexit-avgjørelsen.
Men mange ønsket seg faktisk Trump. Av en haug ulike årsaker.
Og på samme måte var det også slik at enkelte faktisk skulle ønske seg ut av EU. Av ulike årsaker som de selv mener er svært gode.
Det betyr ikke at de er tilbakestående bare fordi du selv er blind for å se noe annet enn ditt eget selvsentrerte verdensbilde.
Akkurat det er bare trist.
