weld77
Æresmedlem
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.243
- Antall liker
- 14.792
Årets vinter var ikke beinkald. Den var helt gjennomsnittelig.
Ved regnes som del av den aktive karbonsyklusen, mens fossile kilder lagret under bakken regnes som å være utenfor. Man hører jo ofte skeptikere si at "vi mennesker puster ut CO2, skal vi slutte å puste?" Men det vi utånder er del av den aktive syklusen. Problemet er når vi henter opp karbon som ble lagret for en halv milliard år siden og forbrenner den over tohundre år; eller når vi brenner ned enorme regnskoger i Indonesia og Amazonas. Eller når vi tar knekken på store torvmyrer eller sørger for at permafrosten begynner å tine -- store skoger og torv er ikke det samme som olje, kull og gass, i konsentrasjon av karbon, men bidrar til å forstyrre langtidsbalansen.På den positive siden er det veldig lite vedfyring som skaper utslipp fra privathusholdninger for tida.
;DOK, la meg omformulere:
"På den positive siden er det ikke et påtrengende behov for å brenne ting for å holde varmen akkurat nå."
(det var et forsøk på å være sommerværklimafestlig. liksom.)
Det gjenstår å se hvordan årets vinter blir...Årets vinter var ikke beinkald. Den var helt gjennomsnittelig.
Da jeg påpekte nødvendigheten av en landsdekkende beredskap, med utgangspunkt i lokalkunnskap, forsvant alle innsigelser. Vi bør nok både doble og tredoble midlene til nettopp Heimevernet. Men det er visst viktigere med F-35.Heimevernet har en viktig rolle i et folkelig forankret forsvar og MDG er mot nedskjæringene i denne forsvarsgrenen. Grenen bør styrkes, også med tanke på Heimevernets viktige rolle som del av den sivile katastrofeberedskapen.
www.nrk.no/norge/norske-felleskjop-advarer-om-liten-sakornberedskap-1.14127296– Faren for at såkornavlingene blir kraftig redusert er betydelig. Da kan vi bli avhengige av import for å komme ut av uføret, men det er nesten bare Sverige og Finland som har såkorn som er egnet for norske forhold. Der er det også tørke. Beredskapslageret er altfor lite. Vi har ingenting å gå på når krisen oppstår, sier administrerende direktør i Norske Felleskjøp, Lars Fredrik Stuve, til Nationen.
Feilen består i at man lot det tilsynelatende rasjonelle i "just-in-time" tankegangen få komme inn i landbruket og matvareforsyningen. Så lenge alt er som forventet kan det være lønnsomt, men når det oppstår forstyrrelser vil det kunne medføre alvorlige konsekvenser.Vi får håpe at årets tørke blir en "wake up call" og at Norge dermed innfører tiltak som gjør oss mindre sårbare. Men jeg har mine tvil. For mange som er i fornektelsesmodus, og økonomer som tror at vi har uendelig med ressurser så lenge vi har penger å handle med.
Når det er grillforbud grunnet tørke i Bergen burde da siste skepsis kunne fare.Vi får håpe at årets tørke blir en "wake up call" og at Norge dermed innfører tiltak som gjør oss mindre sårbare. Men jeg har mine tvil. For mange som er i fornektelsesmodus, og økonomer som tror at vi har uendelig med ressurser så lenge vi har penger å handle med.
Kanskje «jaggu på tide», men dette er hva klimadebatten faktisk dreier seg om. Parisavtalen forsøker å få løst den gordiske knuten som vekstfordeling representerer, på en vinn-vinn måte. Hvilket også er årsaken til at tilhengere av vinn-forsvinn har sabotert den.^jaggu på tide..et av de absolutt bedre innleggene i hva klimadebatten bør dreie seg om..
jakr
Most conventional economists and policymakers now endorse the idea that growth can be “decoupled” from environmental impacts – that the economy can grow, without using more resources and exacerbating environmental problems.
Even the then US president, Barack Obama, in a recent piece in Science argued that the US economy could continue growing without increasing carbon emissions thanks to the rollout of renewable energy.
But there are many problems with this idea. In a recent conference of the Australia-New Zealand Society for Ecological Economics (ANZSEE), we looked at why decoupling may be a delusion.
https://theconversation.com/the-decoupling-delusion-rethinking-growth-and-sustainability-71996
Og dette beviser min depressive påstand, det er ikke mulig å gjøre noe med CO2 utslippene i atmosfæren, det vi kan gjøre noe med er miljøgifter og forurensning av hav og jord. Vi må bare bli med på ferden videre, havstigning og en forflytning av både mennesker og infrastruktur. Blir sannsynligvis nok å gjøre når millionbyene ved havet må flyttes innover i landene.Det er et paradoks at når verdensøkonomien går så det suser medfører det alltid økte utslipp. Vi hadde (mener jeg å huske) en betydelig nedgang i CO2-utslippene etter finanskrisen i 2008. Når så ting går bedre øker forbruk/aktivitet/transport og med det utslippene. For jordkula hadde det vært bedre med mindre økonomisk medvind så lenge vi ikke kan eller vil omsette den økonomiske framgangen i mer miljøvennlig produksjon, aktivitet og transport
En av de årsakene til at jeg er skeptisk til den økende globaliseringen er at den egentlig ikke virker annet enn miljøødeleggende. Skal ikke ta opp den økte skjevfordelingen av makt og penger som følger med i tillegg, men ideen om at hele verden skal inn i samme konkurranse gir et vanvittig økt press på miljøet. Å sende fisk til Kina for filetering for så å hente den tilbake skulle vært forbudt. Eller rettere sagt; ulønnsomt. Men vi mangler regler for hvordan miljø skal prises inn i det økonomiske økosystemet vi lever under. Dermed vil det biologiske økosystemet stadig vekk lide, da hensynet til dette alltid må vike for det økonomiske systemet.
Dette forklarer også en del av politikernes tafatthet; de mangler verktøyene og brukermanualene for hvordan natur og klima skal implementeres (surrealistisk formulert, vet det) i vår økonomiske sfære som nå er den verdenen menneskene definerer seg å leve i.
Blir ikke store produksjonen av det. Havvind derimot med 10MW pr mølle blir et vesentlig bidrag men prosjektene blir ikke her til lands uten bedre insentiver.Litt gode nyheter.
Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.
https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018
Joda, man er seg selv nærmest.Litt gode nyheter.
Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.
https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018
Produserer du strøm? Det tror jeg ikke. Jeg syns bondens resonnement om at han får betalt noen småører for strømmen han produserer, som kraftselskapet selger videre til fullpris, absolutt er verdt å ta til etterretning, som det så pent heter.Joda, man er seg selv nærmest.Litt gode nyheter.
Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.
https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018
Jeg regner med at du støtter bonden i feks "strømkonto" at man kan sette inn strøm når man har for mye, og hente ut like mye strøm når man mangler.
Det kunne i grunn jeg tenke meg å gjøre også - kjøpe mye strøm når den er billig også ta ut strøm når jeg trenger det.
Hvis alle de som setter opp litt større fornybare anlegg skal få selge strømmen sin til naboer og bekjente uten å betale nettleie - hvem skal betale for nettutbygging da..?
Og ikke minst - hvem skal betale for å det faktisk er strøm i stikkontakten på julaften klokken 2000.
Mvh
OMF
Vel, bare for å avklare hva vi er uenig om..?Produserer du strøm? Det tror jeg ikke. Jeg syns bondens resonnement om at han får betalt noen småører for strømmen han produserer, som kraftselskapet selger videre til fullpris, absolutt er verdt å ta til etterretning, som det så pent heter.
Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.
Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?
Growing evidence demonstrates that climatic conditions can have a profound impact on the functioning of modern human societies1,2, but effects on economic activity appear inconsistent. Fundamental productive elements of modern economies, such as workers and crops, exhibit highly non-linear responses to local temperature even in wealthy countries3,4. In contrast, aggregate macroeconomic productivity of entire wealthy countries is reported not to respond to temperature5, while poor countries respond only linearly5,6. Resolving this conflict between micro and macro observations is critical to understanding the role of wealth in coupled human–natural systems7,8 and to anticipating the global impact of climate change9,10. Here we unify these seemingly contradictory results by accounting for non-linearity at the macro scale. We show that overall economic productivity is non-linear in temperature for all countries, with productivity peaking at an annual average temperature of 13 °C and declining strongly at higher temperatures. The relationship is globally generalizable, unchanged since 1960, and apparent for agricultural and non-agricultural activity in both rich and poor countries. These results provide the first evidence that economic activity in all regions is coupled to the global climate and establish a new empirical foundation for modelling economic loss in response to climate change11,12, with important implications. If future adaptation mimics past adaptation, unmitigated warming is expected to reshape the global economy by reducing average global incomes roughly 23% by 2100 and widening global income inequality, relative to scenarios without climate change. In contrast to prior estimates, expected global losses are approximately linear in global mean temperature, with median losses many times larger than leading models indicate.
https://www.nature.com/articles/nature15725
Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.
Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?
Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?
Mvh
OMF
Jeg er veldig for lokal produksjon og grønn energi og alt det der. Men uansett hvordan du snur og vender på det, så må noen ta regningen for å ha et oppegående strømnett.Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.
Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?
Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?
Mvh
OMF
Det er krefter på gang for å få en greiere pris for plusskunder.
Det de får nå er for dårlig. Etterhvert vil vi vite å verdsette at det produseres strøm lokalt.
https://sysla.no/gronn/slik-gar-du-frem-om-du-vil-selge-egenprodusert-strom/
Tar ikke lang tid før norske plusskunder får betingelser lik dem i naboland og i Europa. Vi ligger bare litt etter.Jeg er veldig for lokal produksjon og grønn energi og alt det der. Men uansett hvordan du snur og vender på det, så må noen ta regningen for å ha et oppegående strømnett.Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.
Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?
Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?
Mvh
OMF
Det er krefter på gang for å få en greiere pris for plusskunder.
Det de får nå er for dårlig. Etterhvert vil vi vite å verdsette at det produseres strøm lokalt.
https://sysla.no/gronn/slik-gar-du-frem-om-du-vil-selge-egenprodusert-strom/
Linken din viser vel at man som plusskunde får markedspris for strøm i tillegg til en innmatingstariff som er knyttet til netttap - denne kan være være både positiv og negativ.
Så dersom en plusskunde leverer strøm inn på nettet i et området hvor det er for lite tilgjengelig kraft - så får han markedspris + kompensasjon for redusert netttap for leverandøren. Det må jo være grei pris?
Utfordringen er jo selvsagt at alle skal ha strøm på julaften klokken 1800. Da er det ingen av solcellepanelen som leverer noe, og alle plusskundene trekker maks strøm fra nettet. Hvem skal betale for denne kapasitetsutbyggingen.
Er det ikke en grei løsning at det er markedspirser inettet og at grønne subisier kommer på andre områder - slik som Enova..?
Mvh
OMF
Bedre i Sverige og Danmark Hadde gården hans ligget i Sverige, Danmark eller Tyskland, ville Bøhn kommet bedre ut. I Danmark og Tyskland får plusskunder mer for strømmen enn markedsprisen, mens i Sverige gis de et skattefradrag. På gården et par mil fra Gardermoen må Bøhn i tillegg til kraftprisen betale nettleie, elavgift, enovaavgift og moms på strøm han kjøper. – Nå får jeg rundt 30 øre per kilowattime hvis jeg selger til Hafslund på dagtid. På natten produserer jeg ikke strøm, og da må jeg betale rundt 90 øre inklusive nettleie og avgifter. Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten.
https://www.dn.no/nyheter/2018/07/22/0957/Energi/bonde-far-30-ore-for-solstrom-ma-kjope-for-90-ore
Det mest prekære nå er mangelen på for til ridehestene. Jeg har registrert at bøndene slakter kuene sine slik at ridehestene skal få nok høy. Håper det hjelper.Ang klimakrisen så bør man vel i det lange løp selge strandeiendommen på Bygdøy og beholde villaen i Holmenkollåsen tenker jeg. Litt kjedelig at brygga på Hankø kommer under vann. Men den kan flyttes. Det som behymrer mest er at rekene kan få bløtt skall pga havforsuring, jeg hater slappe reker til favoritt Rieslingen jeg importerte i fjor.
Ellers så bekymrer jeg meg ikke så mye ikke engang om kabler.
Ang klimakrisen så bør man vel i det lange løp selge strandeiendommen på Bygdøy og beholde villaen i Holmenkollåsen tenker jeg. Litt kjedelig at brygga på Hankø kommer under vann. Men den kan flyttes. Det som behymrer mest er at rekene kan få bløtt skall pga havforsuring, jeg hater slappe reker til favoritt Rieslingen jeg importerte i fjor.
Ellers så bekymrer jeg meg ikke så mye ikke engang om kabler.
Regjeringen har endelig våknet.LESERBREVFlere har i de siste ukene sagt at vi nå opplever den verste tørken siden 1947. Mange tror dermed at 1947 var like ille som det vi opplever nå. Det er ikke tilfelle. Værdata fra Sør-Norge 1947 viser at det var lite nedbør i mai, men at det ikke var så varmt som i mai i år. Juni og juli 1947 hadde omtrent normale temperaturer og nedbør, men så kom en uvanlig tørr og varm august med over 20 dager uten nedbør. Det vi opplever nå er langt mer dramatisk. Fordi vi har nå hatt over to måneder med sammenhengende rekordvarme og tørke. Sommeren 2018 er varmere og tørrere enn noen gang målt i det meste av Sør-Norge. Jordbrukets avlinger er det tydeligste bevis på dette.
https://www.retten.no/meningsretten/ytring/landbruk/2018-er-mye-verre-enn-1947/o/5-44-261217