Men hva tenker du om hvordan de håndterte dette i rapporten som ble skrevet i 2014/2015. De visste jo ikke noe om at "man skulle ta igjen det tapte og vel så det"? Verdiene som jeg har sirklet i rødt var da i fremtiden.
Jeg vet jo at du har kjennskap til akademisk metode - hva tenker du om å bomme på over 97% av modellkjøringene og fortsatt bruke "extremely likely"..?
Man kan jo mistenke at man har bestemt seg for hva svaret skal være, og tilpasser modellen til den passer med ønsket svar.
Mvh
OMF
Vis vedlegget 503238
Den tanken har slått meg og, spesielt så lenge ingen har baller til å gjennomføre tiltak som svir, men stort sett bare tiltak som gir penger i kassa men som knapt har noen virkning. De fleste som forsker på dette har vel og en agenda.
Men, jeg er ingen fornekter lenger men observerer hva som skjer. Rapporten til klimapanelet fester jeg dog mindre lit til....
Jeg er tilhenger av prinsippet om
Ockhams barberkniv - at de minst kompliserte forklaringene ofte er riktige. I dette tilfellet: hva er den minst kompliserte forklaringen på at politikerne ikke innfører tiltak som har reell effekt, og som derfor - ja - vil svi? Jeg vil hevde at det er at politikerne er redde for å bli straffet av velgerne eller av viktige pressgrupper. Tenk deg selv: hvor sannsynlig er det at du eller de du kjenner ville stemt på et parti som ville forby privat bilkjøring? Det ville hatt effekt og det ville svidd. Men selv ikke MDG eller Rødt er i nærheten av å foreslå noe slikt.
Derfor ender man opp med med tiltak som koster mye penger, men som ofte får lite til ingen effekt. De tjue milliardene vi har brukt på regnskogsbevaring har antakelig vært bortkastet, om vi skal tro Riksrevisjonen. Det man kunne og burde gjort i stedet (eller i tillegg) er et internasjonalt inititiativ for å gå bort fra forbruk og produksjon av storfekjøtt, sammen med tilsvarende politikk her hjemme. Det er kjøtt-forbruket vårt som er den grunnleggende årsaken til at det er lønnsomt for folk i Brasil å hugge ned Amazonas (kjøtteksport + sojaeksport som brukes til for for storfe). Men i stedet for å gå i bresjen for dette, har norske myndigheter valgt å kaste masse penger etter fattige land, i håp om at det på mirakuløst vis skal få dem til å slutte å gjøre en aktivitet som er økonomisk lønnsom på grunn av vår egen etterspørsel.
Det er en gordisk knute, det her. Politikerne er redde for å gjøre innstramminger som svir for ikke å bli straffet av velgerne. Men når vi velgere ikke ser slike innstramminger, tenker vi gjerne at det ikke er så farlig. Selv har jeg derfor blitt mer opptatt av personlige eksempel. Skal politikerne oppleve at de har ryggdekning for ordentlige tiltak, må det være en kritisk masse av borgere som viser at slike ting faktisk er mulig.
Selv har jeg derfor valgt å slutte helt å fly, jeg sluttet å ha egen bil og gikk over til sykling/kollektiv/bildeling, og jeg sluttet å spise kjøtt (utenom vilt). Og jeg snakker høyt om det. Kanskje blir det bare slag i luften som ikke påvirker andre enn meg selv og mine nærmeste, men jeg har et håp om at det kan være et bittelite bidrag til en endring i kulturen og til slutt politikken.
