Politikk, religion og samfunn Er pressens organer bevisste løgnere?

[Disqutabel]

Hver gang det står noe i en eller annen avis eller noe fremkommer i annen type presse, som man har dypere kunnskap om, oppdager man at presisjonsnivået ofte er ganske dårlig, av og til direkte galt. I disse dager drives pressen fra skanse til skanse av en sterk "bevegelse" som kaller dem både folkets fiender, og det som verre er; ideen er at pressen nærmest er en del av en større konspirasjon, som skal lede folket bak lyset, og få oss til å tro på venstresidens (hva det nå er) agenda.

Jeg finner disse påstandene både triste, skremmende og fordummende. Ja, pressen er upresis. Journalister er utdannet innen journalistikk, ikke innen sammenlignende politikk, kjemi, styrkeberegning, luftfart, medisin, kriminologi etc., etc... Ergo må de stole på sin fortolkning av det de hører fra folk som kan noe. Det blir problematisk når såvidt mange som i dag mistror pressen, ettersom de har en meget viktig samfunnsoppgave i det å utfordre makten, avsløre maktmisbruk, samt bedrive generell folkeopplysning. Plutselig har en hver oppfatning av virkeligheten blitt like verdifull som det samlede pressekorps, intet er lengre sannhet, mens det vi ikke liker er blitt til løgner.

Men når slutter de å lyve? Er ikke Skofterud død allikevel? Ingen tviler på at hun døde i den ulykken på Sørlandet, for hvorfor skulle de lyve om det? Problemet oppstår når det blir opptil en hver å bestemme seg for når pressen ønsker å lyve om noe. Det blir et samfunn av paranoia og mistenksomhet. Vi bør ikke ha det slik. Så snart noen mener en sak er blitt politisert, er på en måte alt lov. Man kan kalle forskere for svindlere, man kan true ofre for massakre. Man kan påstå hva som helst og kalle det sannhet.

Men de som fremsetter påstandene har bevisbyrden, på samme måte som pressen har bevisbyrden for sine oppslag. Påstandsmakerne ser ut til å forbigå dette faktum, de mener det rekker at man har rett til å ha en mening. Og mener de at pressen lyver, hjelper det heller ikke at de underbygger sine oppslag, for da lyver også forskerne, bildene eller statistikkene.

Dette er en bånntrist utvikling.

Så er ikke dette sant heller, da?
https://www.dagbladet.no/nyheter/fa...tt-for-hat-trusler-og-fysiske-angrep/70060695

Disqutabel

 

[Pink_Panther]

Tipper at hverken G_B eller Fjernis kommer til å kommentere den linken

 

[AndersR]

Det er mye hastverksarbeid og slurv, for ting må gå fort og det fører ofte til svært redusert presisjon. Men når man leser reportasjer hvor journalistene har fått gått skikkelig i dybden og ikke har vært direkte utsatt for tidspress, men har jobbet med en sak over lengre tid, så er det normalt sett ikke tegn til mangelfullt håndverk på samme måte som ofte fremkommer i nyhetsartikler hvor ting kan "gå litt fort".

Som et eksempel kan vi ta frem den svært forseggjorte sigøynerreportasjen fra Bergen. Jeg vil anse det som lite trolig at G_B , Fjernis og deres likesinnede vil påstå at det var et produkt av et løgnaktig pressekorps, selv om den var produsert og publisert av det som på alle måter må kunne anses som "mainstream media".

 

[Gubra]

Største problemet med norsk presse er at «journalistene» er utdannet som «journalister».De har ikke noe fag i bånn. Følgelig er de kun «journalister» og har ingen dypere forståelse for noenting. Kombiner dette med dyprødt politisk ståsted (google sjæl!) og resultatet er at man gjør klokt i å ta norsk presses historier/vinklinger med en god dose skepsis.
Trådtittelen til Honkey er utformet slik at det er umulig å svare «ja», for hvem vet hva som går for seg i hodet på en sjornalist?
Var det bevisst løgn, eller bare skjev vinkling?
Forøvrig har du 30 sider med journalistisk akrobatikk her på OT å kikke på.

 

[Ole_Martin]

Min egenerfaring er at journalister fungerer nøyaktig som mikrofonstativer; null egeninnsats.

 

[Odd J]

Noe som trekker ned er alle skrivefeilene som florerer på alle nettsider der journalister skriver. Ordentlige skrivefeil, ordstillingsfeil, bøyefeil og dårlig, upresist språk. Ubehjelpelige ordvalg, flere setninger satt sammen hulter til bulter, meningsforvirrende språk.

Selv en ganske rask gjennomlesning av nesten hvilken som helst nettartikkel avslører flere feil. Grove skrivefeil, ikke kommareglene vi snakker om. Hvorfor er det slik? For meg trekker det ned profesjonaliteten til vedkommende journalist når jeg som lesende kunne rettet opp mange skrivefeil og valgt bedre språkføring i løpet av et lite minutt eller to. Så enten har ikke vedkommende særlig godt språk selv, eller han/hun driter i det eller også ikke har tid til å lese gjennom det de lager. Uansett får jeg litt dårlig tillit til at den journalisten vet hva han/hun holder på med og det liker jeg ikke. Jeg er av de som ser undermineringen av pressens faglige tyngde og uavhengighet som et første steg mot et totalitært samfunn, intet mindre. Derfor synes jeg det er trist og litt skummelt når så mange avisfolk gjør det så lett for motstandere av den frie presse.

Og så er det bare å se til utenlandske aviser for å finne en langt høyere standard på både språk og faglig grundighet. Vi har de amerikanske storavisene, men en trenger ikke dra lenger enn til Danmark før avisene er virkelig gode, etter mitt syn.

 

[WayAhead]

Kunnskapsløse journalister er ikke noe nytt. Nick Gowan= BBC TV (World) , Afghanistanonvasjonen tabbet seg ut totalt pga kunnskaosmangel, "direktesendte" kamphandlinger, Geir Heljesen hylte; hvorfor kuttet de ikke kjøretrømmen? Åsta Jn 2001. Det var diesellok så kjørestrømmen kunne ikke kuttes men mulig det fantes andre sikkerhetssystemer men i ettertid viste det seg å være fatale feil i kommunikasjonen som medvirket til denne tragedien.

Imidlertid, det virker som dagens journalister har besynderlig liten breddekunnskap og så fort de er utenfor "komfortssonen" går det galt og det blir sikkert bare verre.

 

[Aurora]

Tror ikke media generelt er opptatt av å produsere løgnhistorier - det vil være totalt ødeleggende for renomme. En annen sak er at også journalisters allmenkunnskap synes å være sterkt fallende, - på lik linje med Ola Dunk generelt. Det er nokså utrolig hvor mange av dagens yngre journalister er totalt på bærtur om det meste i samfunnet, - og særlig om det meste av det som foregår utenfor Ring 3. Tidligere var det gjerne slik at mange journalister tok sine "favorittområder" hvor de også skaffet seg solid bakgrunnskunnskap i disse emnene. Ofte virker det som om makeligheta har tatt totalt overhånd, ettersom man øyensynlig ikke gidder å sette seg inn i vanskelige saker. Idag blir det mer og mer påtagelig at det stort sett er clickbait som teller. Noen påsto også at de beste journalistene stadig vek ble hyret inn som medierådgivere og pressekontakter- ikke usannsynlig ettersom lønna som profesjonell tåkelegger nok er betydelig høyere enn i en gjennomsnittlig avis.

 

[Final]

Pressen skal være et vindu mot verden. Den skal være fri og uavhengig og gi relevant informasjon som befolkningen kan bruke i meningsbrytning i demokratiet. Pressen setter dagsorden for hvilke saker som er viktig.

I tidligere tider satt gode journalister sin ære i å rette kritiske spørsmål i forskjellige retninger. Slik er det ikke lenger. Ole Torp har kun kritiske spørsmål til Sylvi Listhaug og ingen kritiske spørsmål til Sumaya Jirde Ali. Reportere rapporterer ikke, men fremstår som politiske aktivister.

Evnen til kritiske spørsmål i forhold til makten, være seg Kongefamiliens sammenblanding av privat og offentlig økonomi eller Libya krigen er omtrent fraværende. Pressen får omkring 1 mill kr i pressestøtte pr journalist og klarer i liten grad å være kritisk. Kritiske spørsmål stilles i større grad av medier uten pressestøtte enn med pressestøtte.

Når dette i tillegg kobles med den tette integrasjon og nære forbindelser det er mellom mange politikere, pressefolk og NGO´er så kommer konspirasjonsteoriene. Selv tror jeg ikke på de. Jeg tror journalister selv tror de er uavhengige og at de som mener noe annet er i et ekkokammer.

Pressen har selv valgt veien ut i uføret. For meg som medieviter er det der tragedien ligger.

 

[skranglefant]

Idag blir det mer og mer påtagelig at det stort sett er clickbait som teller.

Enig, men akkurat dette skyldes vel mer blårussen enn journalistene?

 

[skranglefant]

I tidligere tider satt gode journalister sin ære i å rette kritiske spørsmål i forskjellige retninger. Slik er det ikke lenger....

Jeg er absolutt ingen fagmann men hører en del på f.eks politisk kvarter og dags18.
Det som etterhvert har irritert meg er kvaliteten på de kritiske spørsmål som ofte stilles, der journalisten vet at det han/hun spør om ikke er intervjuobjektets område, eller engang emne for innslaget/debatten - typ finurlige partiprogramdetaljer eller historiske stortingsvoteringer som foregikk før vedkommede havna på tinget.
Ergo havner intervjuobjektet på gyngende grunn pga en taktikk som tilsynelatende handler om å fremstille journalisten som påtatt kritisk og å skape inntrykk av temperatur mens det som skjer mest av alt bærer preg av forsøk på utdriting.

Så langt jeg har oppfatta det så er det samme greia som kjøres uavhengig av politisk farge.

 

[Spiralis]

Etter å ha jobbet i en bransje som har tiltrukket seg tidvis ganske mye medieoppmerksomhet er vel inntrykket at journalisten kommer til intervju med sin ganske så fastspikrede oppfatning og kun med det formål å få bekreftet sitt syn. Selv når du forer dem med teskje om facts og hvordan ting henger sammen så "vil de ikke" høre! Alt som ikke bekrefter det de tror lukker de ørene for.

Og når det gjelder arbeidsforhold så lider alt for mange av dem av utilslørt misunnelse; "Dere tjener jo så skrekkelig mye" og da oppfølgeren; "Med såå stor inntekt kunne dere jo.....!"

Resultatet er selvsagt at vi unngår media fordi det oppleves som håpløst å få dem til å formidle sakens fakta i stedet for journalistenes meget ufunderte personlige oppfattning.

Og som trådstarter var inne på, når man ser hvor mye svada som serveres i saker der man har kunnskap, hvor mye av det man ikke vet noe om blir korrekt framstillt i media? Ikke noe rart at folk sin tillit til media er tynnslitt.

 

[utgatt60135]

Jeg har jobbet i norsk presse siden 90-tallet og det som alltid slår meg at jeg ofte ikke kjenner meg i beskrivelser fra folk utenfra. Det er der det er mest feilinformasjon. Av folk som tror de vet mye om hvordan journalister jobber uten at de gjør det. Hvis jeg forsøker å fortelle litt mer om hvordan det er så preller det bare av de samme kritikerne. Man skulle jo tro det er interessant å da faktisk snakke med de som har den innsikten når man får den muligheten, men sånn er det som oftes ikke. Det gjelder å beholde det man allerede tror.

 

[AndersR]

Nå blir det jo forsåvidt stadig færre faste stillinger innen journalistyrket, og det er jo naturlig at dersom man jobber som freelancer vil man enten søke etter noe fast etter en stund, ellers må man begynne med serieproduksjon av artikler om man skal være sikker på å holde hodet skikkelig over vannet økonomisk sett. (nå ser jeg bort fra ekstremt ettertraktede "kjendisfreelancere" som kan ta nesten hva som helst i honorar... for slike finnes omtrent ikke)

Dette kan betyr at man sitter igjen med:

Et lite knippe fast ansatte som normalt sett er ansatt av en god grunn. De kan produsere gode artikler innenfor rammene som redaksjonen definerer.
Et god del entusiastiske unge som ennå ikke har gått lei av å ikke vite om de har penger neste uke eller ikke og som gjør det de kan (men som ofte settes i bås av mange her inne siden det tradisjonelt er mer venstreorienterte holdninger blant unge som søker journalistyrket)
Et dæsj samlebåndsjournalister av Tore Ryen-kaliber som kun fokuserer på kvantitet (fordi de faktisk vil vite at de har penger neste uke).


Lyngen: Medfører dette et snev av sannhet, eller er jeg helt på bærtur nå?

 

[Disqutabel]

Jeg har jobbet i norsk presse siden 90-tallet og det som alltid slår meg at jeg ofte ikke kjenner meg i beskrivelser fra folk utenfra. Det er der det er mest feilinformasjon. Av folk som tror de vet mye om hvordan journalister jobber uten at de gjør det. Hvis jeg forsøker å fortelle litt mer om hvordan det er så preller det bare av de samme kritikerne. Man skulle jo tro det er interessant å da faktisk snakke med de som har den innsikten når man får den muligheten, men sånn er det som oftes ikke. Det gjelder å beholde det man allerede tror.

Det ovenstående kan jeg uten videre tilslutte meg. Det er fullstendig usannsynlig at en som er utenforstående, vet mer om pressens arbeidssituasjon og fagfelt, enn det journalistene vet om min arbeidssituasjon, eller mitt fagfelt. Videre er det fullstendig usannsynlig, slik flere hevder her, at journalistene har blitt dummere, eller fått mindre allmenkunnskap, ettersom tiden har gått. Det som derimot er sannsynlig er at pressens arbeidsvilkår er drastisk endret; tiden den enkelte har fått til å fordype seg i temaer, kortes betraktelig ned i et stadig økende press om å være først med det siste. Videre er økonomien stadig mer under press, clickbaits og diffuse skiller mellom annonser og redaksjonelt stoff ser også ut til å være en trend. Men dette er selvsagt ikke journalistenes skyld; de lever bare i en brytningstid de må forholde seg til.

Jeg synes det er bloody unfair av folk som rakker ned på journalistene, setter yrkestittelen i hermetegn, samt beskylder dem for dumhet, direkte løgner og konspirasjoner. Hvordan ville ingeniøren, sykepleieren, bilmekanikeren eller frisøren reagert på et tilsvarende mobberegime? På tide å gå i seg selv, folkens, journalister er slett ikke dummere eller mer kjeltring enn resten av oss. Allmenkunnskapsnivået i befolkningen er neppe på vei ned, men det det forholder seg uansett slik at i en verden som flommer over av info i et ekstremt tempo, kan ikke alle få med seg alt. Med ekstremt tidspress, og få mulligheter til fordypning, lider presisjonsnivået. Skylden ligger nok mest på samfunnsendringer, og inntjeningskrav; vi kan ikke forlange at eiere og utøvere skal drive med gratis folkeopplysning.

Vi bør fortsette å applaudere en FRI presse, akseptere at de sier saker vi ikke liker, og være overbærende, men supplere opplysninger, der presisjon eller bias er problematisk. Men denne trangen til å rakke ned på denne viktige oppgaven, finner jeg dypt problematisk. Ekstra problematisk blir det når det vokser en oppfatning i folket, av at pressen er ute etter å lure oss, manipulere oss, og at de i ytterste instans er en fiende av folket. Disse oppfatningene åpner for de mest nedrige og kvalmende sider av det å være menneske.

Disqutabel

 

[Gubra]

Bare et eksempel, husker du «Ameli-saken» ?

 

[Disqutabel]

Bare et eksempel, husker du «Ameli-saken» ?

Selvsagt.
Og det er så definitivt lov til å være skeptisk til dekningen av denne. Som med Tønne-saken, og diverse andre saker. Denne tråden er ikke ment som en "pressen er perfekt"-tråd; kritikk må de også tåle i den leiren.

Disqutabel

 

[Gubra]

Bare et eksempel, husker du «Ameli-saken» ?

. Denne tråden er ikke ment som en "pressen er perfekt"-tråd; kritikk må de også tåle i den leiren.

Disqutabel

Da er vi jo enige.

 

[Aurora]

Tja..... https://www.dagbladet.no/kultur/dagbladet-knuser-nrk/70060234

 

[xerxes]

Min egenerfaring er at journalister fungerer nøyaktig som mikrofonstativer; null egeninnsats.

Dette er vel en noget lettvint konklusjon?
Ser du ikke behovet for en viss presisering/begrensning her?

Du har nemlig uten forbehold fastslått at en hel bransje uten unntak gjør noe som helst.

Jeg er selv kritisk til en hel del ting i pressen, samtidig som det skrives svært mye bra, både i norske og utenlandske medier.

Hvordan tenker "fake news"-mobben seg at samfunnet skal overvåkes?
Av slike som Donald T, Per Sandberg eller "ho Sylvi"?

 

[utgatt60135]

Nå blir det jo forsåvidt stadig færre faste stillinger innen journalistyrket, og det er jo naturlig at dersom man jobber som freelancer vil man enten søke etter noe fast etter en stund, ellers må man begynne med serieproduksjon av artikler om man skal være sikker på å holde hodet skikkelig over vannet økonomisk sett. (nå ser jeg bort fra ekstremt ettertraktede "kjendisfreelancere" som kan ta nesten hva som helst i honorar... for slike finnes omtrent ikke)

Dette kan betyr at man sitter igjen med:

Et lite knippe fast ansatte som normalt sett er ansatt av en god grunn. De kan produsere gode artikler innenfor rammene som redaksjonen definerer.
Et god del entusiastiske unge som ennå ikke har gått lei av å ikke vite om de har penger neste uke eller ikke og som gjør det de kan (men som ofte settes i bås av mange her inne siden det tradisjonelt er mer venstreorienterte holdninger blant unge som søker journalistyrket)
Et dæsj samlebåndsjournalister av Tore Ryen-kaliber som kun fokuserer på kvantitet (fordi de faktisk vil vite at de har penger neste uke).


Lyngen: Medfører dette et snev av sannhet, eller er jeg helt på bærtur nå?

Jeg jobber med TV så kan ikke snakke for de skrivende journalister, men det har vært mye bråk og store endringer i de siste årene. De er flere år siden frilans ordingen ble maltraktert. Dvs ingen fordeler, bare ulemper. Tidligere var det å jobbe frilans nærmest et yrke, men nå ønsker nesten alle fast jobb. Ellers er det vikarer som det nå heter og de kan ikke jobbe lengre enn ett år om gangen fordi de da kan ha rett på (prosentvis) fast jobb.. Så det er relativt mange nye ut og inn, men de fleste er fast ansatt. Og så er det noen som er det du sier "kjendisfrilansere".

Den andre store endingen er kvantitet og at mange saker skal legges ut umiddelbart. Det er det jo gode grunner til med henblikk på konkurranse og publikum, men det innebærer også at det er større sjanse for feil. Ledelsen har dog hatt mer fokus på å unngå feil og det er bedre sikkerhetsrutiner nå enn i begynnelsen av endringene. Det har også blitt noe mer fokus på gravejournalistikk. Men personlig kunne jeg foretrukket mer dybde og mindre kvantitet på de lite viktige nyheter og saker man bare gjør ulike vinklinger på hvert år. Det er den samme holdingen blant journalister. De ønsker naturligvis å gjøre så god jobb som mulig og få tilstrekkelig tid til å belyse sakene godt. Det er klart journalistikken blir svakere med mindre tid til rådighet og at man plutselig må ta en annens sak istedet for å fortsette research fordi de ikke har nok folk. Vikarer bruker man minst mulig for å spare penger.

Ja, det er jo riktig at det er en mer dreining mot venstre i politiske meninger blant journalister. Og det er helt riktig slik du skriver at det er fordi det er flere søkere til journalistyrket fra venstresiden, ikke noe medier ser etter. Hvorvidt dette gir en forskjell i saker er en veldig interessant debatt. Mange overdriver denne betydningen tror jeg.

Jeg tror det var noe flere journalister med en spesialkompetanse på et felt tidligere, men fortsatt er det endel med høy kompetanse på f.eks økonomi, politikk, helepolitikk (populært), kultur og annet. De fleste er fortsatt "poteter" og bruker kilder og journalistkunnskaper.
Jeg vet ikke om dette ga noe fullverdig svar?

 

[utgatt60135]

Det er mye hastverksarbeid og slurv, for ting må gå fort og det fører ofte til svært redusert presisjon. Men når man leser reportasjer hvor journalistene har fått gått skikkelig i dybden og ikke har vært direkte utsatt for tidspress, men har jobbet med en sak over lengre tid, så er det normalt sett ikke tegn til mangelfullt håndverk på samme måte som ofte fremkommer i nyhetsartikler hvor ting kan "gå litt fort".

Som et eksempel kan vi ta frem den svært forseggjorte sigøynerreportasjen fra Bergen. Jeg vil anse det som lite trolig at G_B , Fjernis og deres likesinnede vil påstå at det var et produkt av et løgnaktig pressekorps, selv om den var produsert og publisert av det som på alle måter må kunne anses som "mainstream media".

Alle er enige om at det var en tabbe stor tabbe fra journalisten og for liten kontroll før sending. Det var nok for vanskelig å kaste en sak de hadde jobbet med lenge rett før sending.

 

[utgatt60135]

Største problemet med norsk presse er at «journalistene» er utdannet som «journalister».De har ikke noe fag i bånn. Følgelig er de kun «journalister» og har ingen dypere forståelse for noenting. Kombiner dette med dyprødt politisk ståsted (google sjæl!) og resultatet er at man gjør klokt i å ta norsk presses historier/vinklinger med en god dose skepsis.
Trådtittelen til Honkey er utformet slik at det er umulig å svare «ja», for hvem vet hva som går for seg i hodet på en sjornalist?
Var det bevisst løgn, eller bare skjev vinkling?
Forøvrig har du 30 sider med journalistisk akrobatikk her på OT å kikke på.

Er det ikke vel mye forlangt at journalister skal ha to yrkesutdanninger? Norsk presse er en fri og seriøs presse på generellt grunnlag, faktisk ulikt mange andre land. Det betyr ikke at det ikke gjøres feil og at journalistikken er grunn endel ganger. Det er også slik i den bransjen at noen er flineker enn andre.

 

[utgatt60135]

Min egenerfaring er at journalister fungerer nøyaktig som mikrofonstativer; null egeninnsats.

Det er i det stor og hele feil, men noen ganger kan man føle seg som mikrofonstativ. Enkelte saker er for lite kritiske, mens noen ganger er kritikken for høy også. Kritikk er jo en journalists gulrot. Noen saker er også innsalg fra politikere (alle partier), men kan forvares om man finner en kritisk vinkel i tillegg.

 

[utgatt60135]

Pressen skal være et vindu mot verden. Den skal være fri og uavhengig og gi relevant informasjon som befolkningen kan bruke i meningsbrytning i demokratiet. Pressen setter dagsorden for hvilke saker som er viktig.

I tidligere tider satt gode journalister sin ære i å rette kritiske spørsmål i forskjellige retninger. Slik er det ikke lenger. Ole Torp har kun kritiske spørsmål til Sylvi Listhaug og ingen kritiske spørsmål til Sumaya Jirde Ali. Reportere rapporterer ikke, men fremstår som politiske aktivister.

Evnen til kritiske spørsmål i forhold til makten, være seg Kongefamiliens sammenblanding av privat og offentlig økonomi eller Libya krigen er omtrent fraværende. Pressen får omkring 1 mill kr i pressestøtte pr journalist og klarer i liten grad å være kritisk. Kritiske spørsmål stilles i større grad av medier uten pressestøtte enn med pressestøtte.

Når dette i tillegg kobles med den tette integrasjon og nære forbindelser det er mellom mange politikere, pressefolk og NGO´er så kommer konspirasjonsteoriene. Selv tror jeg ikke på de. Jeg tror journalister selv tror de er uavhengige og at de som mener noe annet er i et ekkokammer.

Pressen har selv valgt veien ut i uføret. For meg som medieviter er det der tragedien ligger.

Oi, her kommer du med mange påstander du neppe har mye grunnlag for. jeg synes du burde være forsiktig med slikt. Som en annen sa her så er det ille, virkelig ikke for en journalist om hans integritet blir en sak. Medier er helt avhengig av tillit til de møter, ellers er det kroken på døren.

 

[utgatt60135]

En annen endring for journalisters arbeidvilkår er at alle som jobber mot pressen har gått på mediekurs og er drillet i hvordan de skal ordlegge seg, få frem budskapet og hvordan de skal unngå å svare på upassende spørsmål. Det har blitt mye vanskeligere å få redelige svar.

 

[Roald]

Pressen skal være et vindu mot verden. Den skal være fri og uavhengig og gi relevant informasjon som befolkningen kan bruke i meningsbrytning i demokratiet. Pressen setter dagsorden for hvilke saker som er viktig.

I tidligere tider satt gode journalister sin ære i å rette kritiske spørsmål i forskjellige retninger. Slik er det ikke lenger. Ole Torp har kun kritiske spørsmål til Sylvi Listhaug og ingen kritiske spørsmål til Sumaya Jirde Ali. Reportere rapporterer ikke, men fremstår som politiske aktivister.

Evnen til kritiske spørsmål i forhold til makten, være seg Kongefamiliens sammenblanding av privat og offentlig økonomi eller Libya krigen er omtrent fraværende. Pressen får omkring 1 mill kr i pressestøtte pr journalist og klarer i liten grad å være kritisk. Kritiske spørsmål stilles i større grad av medier uten pressestøtte enn med pressestøtte.

Når dette i tillegg kobles med den tette integrasjon og nære forbindelser det er mellom mange politikere, pressefolk og NGO´er så kommer konspirasjonsteoriene. Selv tror jeg ikke på de. Jeg tror journalister selv tror de er uavhengige og at de som mener noe annet er i et ekkokammer.

Pressen har selv valgt veien ut i uføret. For meg som medieviter er det der tragedien ligger.

Oi, her kommer du med mange påstander du neppe har mye grunnlag for. jeg synes du burde være forsiktig med slikt. Som en annen sa her så er det ille, virkelig ikke for en journalist om hans integritet blir en sak. Medier er helt avhengig av tillit til de møter, ellers er det kroken på døren.

Hvorfor tror du at MSM sliter og at ikke statsstøttede medier har økende besøkstall, kan det være at folk har sett seg lei av halvsannheter og ønsker nyheter formidlet uten tung slagside

Tilliten til media/journalister er da fallende i store deler av Europa inkludert Norge og jeg tror ikke problemet er at de som jobber mot pressen har gått på mediekurs

 

[utgatt60135]

Hvorfor tror du at MSM sliter og at ikke statsstøttede medier har økende besøkstall, kan det være at folk har sett seg lei av halvsannheter og ønsker nyheter formidlet uten tung slagside

Det snakkes det mye om og det har det gjort i mange år. Mediene var fullt klar over for mange år siden at det vil komme utfordringer med SOME og digitale løsninger. Det har vært diskutert opp og ned og det er mye av årsakene til nedskjæringer og store omorganiseringer. Det betyr at seerne ser mer nyheter på nett og mobil og bruker andre formidlere slik som f.eks facebook. Det har vært store satsinger på digitale flater og en frykt for at linær-TV forsvinner. Jeg tror dette er litt overdrevet og at det er mest at forbrukerne har flere valg og seertall blir blir mer fordelt.

Det det også snakkes ganske mye om er falske nyheter og propaganda. Det kan være ganske lett for aktører med motiver å rette nyheter mot en vinkling og unnå en annen. MSM er litt truet slik og det er enda viktigere å stå imot saker med slagside og holde sin integritet og være enda mer fokus på fakta. Det er alså mottsatt av det du skriver her. SOME kan brukes til å få frem ett bestemt budskap, mens seriøse aktører som Aftenposten, NRK og TV2 forsøker etter beste evne å være redelige og gi den riktige versjonen. En veldig typisk falsk formidling som visse grupper til stadighet prøver å fortelle andre er at norske medier gir falske nyheter. Akkurat det synes jeg er ganske vilt, trist og skremmende. Men en solid trøst er at vi nesten faktisk aldri opplever å høre slike ting fra de vi faktisk intervjuer og lager sak om. Det er veldig sjelden noen av de involverte reagerer på vanlige saker. Når vi er ute og jobber opplever vi at vi har høy troverdighet og at vi vinkler saker fornuftig og realt. Men unntak finnes alltid og gjøres feil og det vil fortsatt gjøres feil.

 

[WayAhead]

Noen som husker TV2 programmet som Gerhard Helskog laget for TV2 der han brukte Dr. Helge Oftebro som "sannhetsvitne" for at norske idrettsutøvere dopet seg.

Har sjelden sett en programleder/journalist skjelve på hendene når han leste manuset. TV2 måtte vel dementere hele greia senere.

TV 2-JOURNALISTER SJOKKERT OVER HELSKOG
NTB
Publisert:23.11.02 15:16 Oppdatert: 25.02.03 13:28
Sportsredaksjonen i TV 2 er i opprør etter skandaledokumentaren til Gerhard Helskog.

Journalistene mener flausen kunne vært unngått, dersom de hadde fått kvalitetssikre programmet, men ingen i redaksjonen ønsker å stå fram med kritikken mot «Rikets Tilstand», skriver Bergens Tidende.

Flere kilder BT har vært i kontakt med, lar det likevel skinne gjennom at de er fortørnet over Helskogs arbeidsmetoder. Først onsdag formiddag - dagen skandalesendingen gikk på luften - skal deler av redaksjonen ha sett gjennom hele programmet. Alarmen gikk, etter det BT forstår, umiddelbart. Da hadde flere andre norske medier fått tilgang til materialet, og det var umulig å få stanset sendingen.

Sinnet retter seg først og fremst mot at ingen «Rikets Tilstand»-redaksjonen ba om faghjelp av sportsjournalistene i kanalen, i noe som åpenbart var en svært kontroversiell og betent sak.

- Vi har en stat i staten, som ikke er interessert i det fagavdelingen har å si, er omkvedet. En av nestorene, Ernst A. Lersveen, beskrives som et vandrende langrennsleksikon. Hans kolleger er overbevist om at Lersveen kunne avverget tv-blunderen, dersom han var blitt spurt om å bidra. Det ble han aldri.

Sportsredaksjonen er også forbannet over at de gjennom et innslag med dopingekspert Helge Oftebro i sportens tirsdagssending, ble nødt til å bygge opp forventningene rundt Helskogs dokumentar. Nå fryktes det at tilliten blant sportsseerne er varig svekket.

I tillegg har mange reagert på at norske jubelscener under Lillehammer-lekene ble klippet sammen med bilder av medisinsk utstyr. Et dramaturgisk grep som ytterligere forsterket mistenkeliggjøringen av de norske OL-heltene.

 

[Disqutabel]

Pressen skal være et vindu mot verden. Den skal være fri og uavhengig og gi relevant informasjon som befolkningen kan bruke i meningsbrytning i demokratiet. Pressen setter dagsorden for hvilke saker som er viktig.

I tidligere tider satt gode journalister sin ære i å rette kritiske spørsmål i forskjellige retninger. Slik er det ikke lenger. Ole Torp har kun kritiske spørsmål til Sylvi Listhaug og ingen kritiske spørsmål til Sumaya Jirde Ali. Reportere rapporterer ikke, men fremstår som politiske aktivister.

Evnen til kritiske spørsmål i forhold til makten, være seg Kongefamiliens sammenblanding av privat og offentlig økonomi eller Libya krigen er omtrent fraværende. Pressen får omkring 1 mill kr i pressestøtte pr journalist og klarer i liten grad å være kritisk. Kritiske spørsmål stilles i større grad av medier uten pressestøtte enn med pressestøtte.

Når dette i tillegg kobles med den tette integrasjon og nære forbindelser det er mellom mange politikere, pressefolk og NGO´er så kommer konspirasjonsteoriene. Selv tror jeg ikke på de. Jeg tror journalister selv tror de er uavhengige og at de som mener noe annet er i et ekkokammer.

Pressen har selv valgt veien ut i uføret. For meg som medieviter er det der tragedien ligger.

Oi, her kommer du med mange påstander du neppe har mye grunnlag for. jeg synes du burde være forsiktig med slikt. Som en annen sa her så er det ille, virkelig ikke for en journalist om hans integritet blir en sak. Medier er helt avhengig av tillit til de møter, ellers er det kroken på døren.

Hvorfor tror du at MSM sliter og at ikke statsstøttede medier har økende besøkstall, kan det være at folk har sett seg lei av halvsannheter og ønsker nyheter formidlet uten tung slagside

Tilliten til media/journalister er da fallende i store deler av Europa inkludert Norge og jeg tror ikke problemet er at de som jobber mot pressen har gått på mediekurs

Nei, det er selvsagt ikke mediekurs som er problemet, selv om også dette utgjør en aldri så liten forvanskning i en stadig mer kaotisk virkelighet. Men spørsmålet om hvorfor tilliten til media er fallende, er et virkelig stort spørsmål.
I forbindelse med denne tråden har jeg tenkt en del over akkurat dette, jeg jeg ser store bekymringspunkter knyttet til den fallende tillit til den fjerde statsmakt. Mitt innledende eksempel med det uærbødige spørsmålet om Vibeke Skofterud faktisk er død, eller om dette kun er MSM fake news, er ikke så hårreisende som det i utgangspunktet kan se ut. I USA eksisterer det såpass stor forvirring omkring pressens sannhetsgehalt, at det stadig oppstår ideer om at skolemassakere ikke har funnet sted, at de som er på TV er svindlere og skuespillere, at det er staten som har iscenesatt hele greia. Denne forvirringen går helt opp på presidentnivå; POTUS er jo en uttalt fanboy av skrullingen Alex Jones, mannen som blant mye annet, forsøkte å saksøke foreldrene til ofrene av Sandy Hook-massakeren. Så man kan jo gjenta spørsmålet: Hvorfor skulle pressen lyve om det? Selv her på HFS, i lille, fredelige Norge, finnes det tullinger som tror mer på typer som Alex Jones, enn på store, solide mediehus. Så galt har det blitt her også, at i kjølvannet av slike utfordringer som her diskuteres, har også Utøya-ofrene fått trusler, og blitt beskyldt for det mest utrolige, man kan jo bare undre over hvilken tilleggsbelastning noe sånt må være.

Av mange, komplekse årsaker til fallende tillit, er jeg redd "Internettets anarki" er en tung driver for denne undergravingen av fornuft og normal, kildekritisk vurdering av det som presenteres. "Alle har rett til å ha sin mening" er omkvedet, jada, selvsagt, men det er alltid en fordel at meninger er basert på fakta og fornuft, i stedet for paranoide vrangforestillinger. Og dagens medievirkelighet drives fra skanse til skanse av nettopp slike paranoide medietroll som Alex Jones og hans skare av (u)nyttige idioter.

Disqutabel

 

[defacto]

Man kan vel bare se på oppblomstringen av "alternative" forklaringer på det vitenskapen for lengst har teoretisert og bevist. Eksempelvis jordas alder og rundheten av denne. Flat Earthere og Kreasjonisme er sterkt voksende, sammen med alle verdens merkelige religioner. Når ikke vitenskap lenger er nok til å "jorde" mennesker, da faller det meste sammen og vi går sakte, men sikkert mot en ny og mørkere tid.

Og, når vi har en President fra den "frie" verden, i et demokratisk land, som lyver og overdriver om det meste til alle tider, så er det klart at mange velger å ikke stole på noe eller noen bortsett fra de som bekrefter deres eget syn. Et syn ofte begrenset av dårlig/lav utdannelse, arbeidsledighet (noen må man jo skylde på) og ikke altfor mange timer med andre medier enn Donald Duck pocket bøker eller Alex Jones...

Det må legges til at mye av dette også skyldes mektige menneskers hang til å bli mektigere og rike folks hang til å bli enda rikere, og at disse nok har styrt enkelte marionetter fra kullissene. Man høster som man sår og selv om faresignalene har vært der, så er nok Trump et symptom (et svar) på noe som det vil komme mere av. For selv om dette kan gå dårlig, så kan det virke som om det må gå riktig ille, før hans kjernevelgere og sympatisører ser lyset.

Men når det fremdeles finnes de som forbanner bilbelter, promillekontroller, redningsvester og hjelmer, så kan man trygt si at det å tenke selv er overdrevet og at det såkalte bondevettet er borte.

 

[utgatt60135]

Mitt inntrykk er at det skjer en høyredreining mot ytterste høyre veldig mange land og at det er dem som ytrer seg mer i SOME og at det er innvandringsspørsmål som ofte ligger bak. For dem vil til og med moderate meninger være fiender fra venstresiden og balanserte medier vil også være det om de ikke støtter deres tildels ekstreme synspunkter til ytre høyre. Medier skal selvsagt ikke være en aktør mot eller for innvandring og det er de heller ikke etter min erfaring. Men de har alltid vært veldig forsiktig mot å kunne bli beskyldt for rasisme så en viss snillisme kan det nok være noen ganger.

 

[weld77]

Du som er i bransjen - hvordan klarte hele media-Norge å kuke det så grundig til i Amali-saken? På hfs kunne man før det var gått et døgn lese forklaringen på hva som egentlig foregikk, men først noen uker senere - når selv de mest evneveike innså hva det var som hadde foregått - så snek det et lite snev av selverkjennelse inn i landets reaksjoner der de motvillig innrømte at dekningen ikke hadde vært god.

Det er riktig nok en gammel sak, men jeg tror aldri jeg har sett et klarere tilfelle av kollektiv fordummelse i et samlet media-Norge enn den saken der. De fleste andre tilfellene er enkeltinstitusjoner, men denne gangen var det helt mørkt over hele fjøla.

 

[defacto]

Du som er i bransjen - hvordan klarte hele media-Norge å kuke det så grundig til i Amali-saken? På hfs kunne man før det var gått et døgn lese forklaringen på hva som egentlig foregikk, men først noen uker senere - når selv de mest evneveike innså hva det var som hadde foregått - så snek det et lite snev av selverkjennelse inn i landets reaksjoner der de motvillig innrømte at dekningen ikke hadde vært god.

Det er riktig nok en gammel sak, men jeg tror aldri jeg har sett et klarere tilfelle av kollektiv fordummelse i et samlet media-Norge enn den saken der. De fleste andre tilfellene er enkeltinstitusjoner, men denne gangen var det helt mørkt over hele fjøla.

Jeg vet om de som har overlevd et bilkræsj UTEN bilbelte og sågar var det i dette tilfellet best at de ikke hadde brukt det, betyr det at alle andre ikke burde bruke det? Et tilfelle av kollektiv brainfart betyr ikke at det skjer hele tiden og at alle journalister er stupide og uduglige, gjør det vel?

 

[weld77]

Jeg har ikke sagt at det skjer hele tiden eller at journalister er stupide eller udugelige, har jeg?

Jeg fant dog den saken ekstremt fascinerende, eller rettere sagt dekningen av den og den noe nær totale mangel på evne til å se det helt opplagte.

 

[defacto]

Jeg har ikke sagt at det skjer hele tiden eller at journalister er stupide eller udugelige, har jeg?

Jeg fant dog den saken ekstremt fascinerende, eller rettere sagt dekningen av den og den noe nær totale mangel på evne til å se det helt opplagte.

Akkurat det kan jeg være enig i. Men journalister er vel noen ganger som mennesker ellers, man følger litt for blindt uten å sjekke.

 

[Disqutabel]

Du som er i bransjen - hvordan klarte hele media-Norge å kuke det så grundig til i Amali-saken? På hfs kunne man før det var gått et døgn lese forklaringen på hva som egentlig foregikk, men først noen uker senere - når selv de mest evneveike innså hva det var som hadde foregått - så snek det et lite snev av selverkjennelse inn i landets reaksjoner der de motvillig innrømte at dekningen ikke hadde vært god.

Det er riktig nok en gammel sak, men jeg tror aldri jeg har sett et klarere tilfelle av kollektiv fordummelse i et samlet media-Norge enn den saken der. De fleste andre tilfellene er enkeltinstitusjoner, men denne gangen var det helt mørkt over hele fjøla.

Journalister er heller ikke fritatt fra det emosjonelle og/eller massesuggesjon. I etterkant er det alltid lett å se at her gikk det jo helt galt, men midt i "blodtåka", kan det beviselig gå helt rundt for selv de mest erfarne pressefolk. Tønne-saken føler jeg er et enda tydeligere eksempel, nettopp fordi det fikk et så tragisk utfall. I Amelie-saken ble i det minste resultatet kun en overdreven snillisme overfor en snill og flink pike, det kan skje (og har skjedd) verre ting en det. Uansett mener jeg det blir feil å si at pressen hadde en bevisst, felles agenda, verken i Tønne-saken eller i saken om Marie Amelie. Men de endte i den ulykksalige massesuggesjonen, der alle blottet tennene og løp etter samme ball. Vi kommer helt sikkert til å se det samme igjen. Og igjen.

Disqutabel

 

[utgatt60135]

Du som er i bransjen - hvordan klarte hele media-Norge å kuke det så grundig til i Amali-saken? På hfs kunne man før det var gått et døgn lese forklaringen på hva som egentlig foregikk, men først noen uker senere - når selv de mest evneveike innså hva det var som hadde foregått - så snek det et lite snev av selverkjennelse inn i landets reaksjoner der de motvillig innrømte at dekningen ikke hadde vært god.

Det er riktig nok en gammel sak, men jeg tror aldri jeg har sett et klarere tilfelle av kollektiv fordummelse i et samlet media-Norge enn den saken der. De fleste andre tilfellene er enkeltinstitusjoner, men denne gangen var det helt mørkt over hele fjøla.

Jeg var selv med å jobbe med en saken. Jeg husker jeg fikk en uggen følelse før kritikken mot media kom. Jeeg føte vik kikk for langt og at det var overdreven fokus på hennes sak. Årsaken mener jeg var en klassisk flokkmentalitet som dessverre ikke er uvanlig i nyhetsbransjen. De fleste som jobber i slike saker kan ikke bare nekte å gjøre jobben de blir bedt om, men så spørs det om noen er villige til å kritisere ledese. Erfarne med tyngde kan nok gjøre det, men mange tror jeg ville ha kviet seg til.

Det er en svært viktig og positiv organ er PFU. Å bli dømt der er veldig ubehagelig for alle og noe som er en rettesnor å ikke få saker inn til dem. De er veldig flinke og har en meget høy anseelse og autoritet. De er akkurat like frie til å kritisere medier slik som medier er til å kritisere myndighetene. Vi lever faktisk i et land som fungerer meget godt på mange områder. Vi er faktisk veldig privilegerte i verden. God rettstat, fri presse, folkelige politikere, felles oljefond, ytringsfrihet og ikke altor stor forskjell på rikdom.

 

[Hardingfele]

Du som er i bransjen - hvordan klarte hele media-Norge å kuke det så grundig til i Amali-saken? På hfs kunne man før det var gått et døgn lese forklaringen på hva som egentlig foregikk, men først noen uker senere - når selv de mest evneveike innså hva det var som hadde foregått - så snek det et lite snev av selverkjennelse inn i landets reaksjoner der de motvillig innrømte at dekningen ikke hadde vært god.

Det er riktig nok en gammel sak, men jeg tror aldri jeg har sett et klarere tilfelle av kollektiv fordummelse i et samlet media-Norge enn den saken der. De fleste andre tilfellene er enkeltinstitusjoner, men denne gangen var det helt mørkt over hele fjøla.

Jeg var selv med å jobbe med en saken. Jeg husker jeg fikk en uggen følelse før kritikken mot media kom. Jeeg føte vik kikk for langt og at det var overdreven fokus på hennes sak. Årsaken mener jeg var en klassisk flokkmentalitet som dessverre ikke er uvanlig i nyhetsbransjen. De fleste som jobber i slike saker kan ikke bare nekte å gjøre jobben de blir bedt om, men så spørs det om noen er villige til å kritisere ledese. Erfarne med tyngde kan nok gjøre det, men mange tror jeg ville ha kviet seg til.

Det er en svært viktig og positiv organ er PFU. Å bli dømt der er veldig ubehagelig for alle og noe som er en rettesnor å ikke få saker inn til dem. De er veldig flinke og har en meget høy anseelse og autoritet. De er akkurat like frie til å kritisere medier slik som medier er til å kritisere myndighetene. Vi lever faktisk i et land som fungerer meget godt på mange områder. Vi er faktisk veldig privilegerte i verden. God rettstat, fri presse, folkelige politikere, felles oljefond, ytringsfrihet og ikke altor stor forskjell på rikdom.

Amelie-saken var godt forberedt PR på vegne av norsk godhetsindustri. Verdt å huske at denne omsetter for milliarder hvert eneste år og at det står meget sterke interessegrupper og organisasjoner i den, med sterke forbindelser til politiske partier. At pressen falt for vinklingen den ble presentert for er ikke så underlig, gitt forarbeidet som ble gjort.

Det var klassisk "underdog vs the machine" vinkling, noe vi er veldig åpne for.

Jeg stusser alltid over alle disse "jeg liker ikke hva som står i media" innleggene. Jobb med deg selv og gi deg selv et kritisk erkjennelsesapparat. Jeg var blant de første her inne som flagget at det var noe galt med Amelie-saken, kanskje fordi jeg selv har arbeidet med å planlegge og gjennomføre store kampanjer der man skulle ut med et bestemt budskap. Man gjenkjenner håndverket.

Men det er bare å innse at det er slik kommunikasjon foregår; og å akseptere at alt ikke er i tråd med hva du innbiller deg om verden. Hver gang jeg leser "MSM" ditt eller datt må jeg le. Se for helvete å bli voksen. Innse at det finnes ulike oppfatninger. Ikke bli livredd om noen er uenig med deg.

Jeg var selv gjenstand for omfattende pressedekning her i Gnore på 80/90-tall og måtte ofte le over resultatet i avisen, men det var ikke noe jeg ble oppskjørtet over. Det er krevende å dekke en sak, journalisten har en deadline, desken har en vinkling og hva som står gjengitt, av alt man sa, er ofte redusert til spikersuppe.

Morsomt nok. Avisen som ved en anledning kalte meg "næringslivets frontsoldat" er også den som utsatte meg for et tosiders portrettintervju, der jeg absolutt gjenkjente alt jeg hadde sagt og ment, som etterrettelig gjengitt: Klassekampen. Mens portrettintervjuet med tegning i DN var mer sekunda vare, når sant skal sies.

Pressen nå er presset (sic). Den har fallende inntekter fordi folk bruker tid på andre medier, den har ikke råd til faste engasjement eller å utvikle sine talenter. Mange som leverer til den er freelancere. Vi burde beskytte den så mye vi kan.
Senest idag besluttet vi å abonnere på Nationen. Vi er uenige i mye som står der, men mener at den dekker et område vi er dypt engasjerte i og at avisen fortjener all den støtte den kan få.

 

[Voff]

Jeg finner disse påstandene både triste, skremmende og fordummende. Ja, pressen er upresis. Journalister er utdannet innen journalistikk, ikke innen sammenlignende politikk, kjemi, styrkeberegning, luftfart, medisin, kriminologi etc., etc... Ergo må de stole på sin fortolkning av det de hører fra folk som kan noe. Det blir problematisk når såvidt mange som i dag mistror pressen, ettersom de har en meget viktig samfunnsoppgave i det å utfordre makten, avsløre maktmisbruk, samt bedrive generell folkeopplysning.

Pressen er blitt et organ for maktelitene. Finnes ingen reell maktutfordring.

Jeg har uttalt meg som fagperson til pressen for noen år tilbake. Det var en særdeles frustrerende opplevelse. Alt ble redigert til å passe inn i et narrativ. Ting ble redigert vekk slik at poenget ble borte.
Prøv for all del ikke å "tenke høyt"; tentative og lite sannsynlige scenarioer blir til fakta.