Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Olav2]

Flere intenst dårlige nyheter: Ny studie fra en gruppe med respekterte klimaforskere som spør om to graders oppvarming er "trygt". https://www.theguardian.com/environ...events-could-push-earth-into-a-hothouse-state

Deres forsiktige svar er at det er en veldig god sjanse for at to grader ikke er trygt - at det vil sette i gang selvgående mekanismer som får oss til fire graders oppvarming (noe som ville være apokalyptisk, såvidt jeg kan forstå). Slik jeg skrev litt lenger opp: Dette dreier seg ikke om å "tenke på miljø". Det dreier seg om vår fuckings overlevelse.

"Their new paper asks whether the planet’s temperature can stabilise at 2C or whether it will gravitate towards a more extreme state. The authors attempt to assess whether warming can be halted or whether it will tip towards a “hothouse” world that is 4C warmer than pre-industrial times and far less supportive of human life.

Katherine Richardson from the University of Copenhagen, one of the authors, said the paper showed that climate action was not just a case of turning the knob on emissions, but of understanding how various factors interact at a global level.

“We note that the Earth has never in its history had a quasi-stable state that is around 2C warmer than the preindustrial and suggest that there is substantial risk that the system, itself, will ‘want’ to continue warming because of all of these other processes – even if we stop emissions,” she said. “This implies not only reducing emissions but much more."

 

[Terje-A]

Ser ut til at vi er på vei mot 9-10 grader varmere klima. Runaway climate change.
Interessant nettsted; (men man bør ha god psyke for å tåle innholdet)

https://guymcpherson.com/climate-chaos/climate-change-summary-and-update/

 

[Hardingfele]

Guy McPherson har forsterkeren på 11+, TerjeA, og skal leses med det i bakhodet.

Videoen jeg la inn med klimaeksperten som spår dommedag er likevel ikke overdrevet. Det er mange som ikke har forstått hva klimaforskerne anbefaler i seneste IPCC-rapport og hvorfor Paris-avtalen satte et nytt mål om 1,5C over før-industrielt. Det Stockholm Environmental Institute advarte om for snart 30 år siden er blitt en realitet:

Endringene vi allerede opplever følger av en temperaturøkning på straks under én grad. Da Stockholm Environment Institute (SEI) i 1990 la frem anbefalinger om temperaturterskler man burde sikte mot, erkjente det at utslippene av klimagasser allerede var så store at det var umulig å begrense oppvarmingen til én grad. SEI satte neste terskel til 2.0 grader Celsius “over førindustriell global gjennomsnittstemperatur”. Men samtidig skrev instituttet følgende advarsel:

Temperaturøkninger utover 1.0 grader Celsius kan føre til hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner som kan lede til utstrakte skader på økosystemet.

Vi ser allerede de ikke-lineære reaksjonene de advarte mot i 1991 -- større utslag, langt hyppigere og mer uforutsigbare. Og i IPCC-rapporten har man innsett at vi ikke klarer å holde CO2-nivået under ekstremt farenivå. De har derfor diktet opp en løsning i andre halvdel av dette århundre, der vi skal klare å trekke ut enorme mengder CO2 fra atmosfæren slik at vi kommer ned igjen på et nivå der vi oppnår mer stabilitet. James Hansen, klimaforskeren ved NASA som advarte mot menneskeskapte klimaendringer for tredve år siden i år, mener denne grensen er 350ppm CO2 og helst lavere. Vi er allerede på 410+ og skal enda høyere.

Å få ned nivået skal altså skje i et fremtidig klima som garantert vil gjøre en innsats vanskeligere. Om vi ser på senere års klimavariasjoner, som får verdens reforsikringsselskap til å varsle alarm, kan vi forestille oss hvor vanskelig det vil være å gjøre en effektiv innsats 30-50 år fra nå. Derfor er forskeren i intervjuet i TV-showet oppgitt, han sier det som det er, men som vi ikke vil akseptere: vi skulle begynt for tredve år siden.

Jeg hadde Christiana Figueres som hovedinnleder på et arrangement i mai jeg hadde ansvaret for og som ble gjennomført sammen med Klimastiftelsen, We Mean Business og Business for Peace Stiftelsen. Det var spesielt å høre Figueres melde at "the Arctic is undrillable", å høre internasjonale næringslivsledere fortelle om tiltak de var i gang med og å lytte til Ola Elvestuen, som måtte forsvare regjeringens linje, på kant med hva han hadde ment før han ble minister.

Vi er paralyserte. Figueres er nå Convener for Mission 2020, som søker å akselerere klimainnsats for å bryte den paralysen. Og dette var hovedtema for samlingen i Oslo i mai -- hvordan kan vi få til en global klimamobilisering i privat sektor? Om vi ikke ser "karbonkurven" vende ned ved utgangen av 2020, dvs at vi ikke lenger øker utslippene, mener klimaforskerne at oppgaven simpelthen vil bli for vanskelig i forhold til togradersmålet og at vi vil ryke langt forbi den terskelen. Da kan det være at McPherson får rett og at vi får "runaway global warming", men det er veldig mye som må skje før det inntreffer.

Likevel, seneste rapport fra Stockholm Resilience Centre, som OlavE linker til, viser nå til at vi allerede kan være i gang med tilbakekoblingseffekter etter denne ene graden global oppvarming som det ble advart mot i 1991. To grader ble vilkårlig valgt og er ikke en airbag vi trygt kan la oss fange av.

I går støkket jeg noen briter. Jeg viste dem Margaret Thatchers tale fra FN, i 1989. Dette var folk som, mildt sagt, ikke var vennlig innstilte til Thatcher. "My God, I'm having to see her in a different light. Imagine if she was PM now and had to discuss this with Trump?" Det er tragisk at vi ikke gjorde hva hun anbefalte dengang og den tragedien er noe vi nå må gjennomleve som realitet i årene som kommer.

Vi er for sent ute og oppgaven er enorm, det er litt av et skippertak som må til.

Mission 2020 | Urgent Global Climate Action with Christiana FIgueres
https://www.wemeanbusinesscoalition.org

 

[Terje-A]

Det kommer jo ikke noe skippertak, det fossile forbruket er derimot økende i hvertfall frem til 2035-40. Vi må bare holde oss fast og oppleve det forskere og andre har advart mot i mange år. Men jeg er forsiktig optimist med hensyn til vårt klima på Østlandet. Dyrere mat og strøm tåler vi.

 

[Audiophile-Arve]

Vi på Vestlandet, og dei nordpå skulle då også kunne klare oss brukbart, berre vi bur nokre meter over flodamålet...

 

[Odd J]

Guy McPherson har forsterkeren på 11+, TerjeA, og skal leses med det i bakhodet.

Videoen jeg la inn med klimaeksperten som spår dommedag er likevel ikke overdrevet. Det er mange som ikke har forstått hva klimaforskerne anbefaler i seneste IPCC-rapport og hvorfor Paris-avtalen satte et nytt mål om 1,5C over før-industrielt. Det Stockholm Environmental Institute advarte om for snart 30 år siden er blitt en realitet:

Endringene vi allerede opplever følger av en temperaturøkning på straks under én grad. Da Stockholm Environment Institute (SEI) i 1990 la frem anbefalinger om temperaturterskler man burde sikte mot, erkjente det at utslippene av klimagasser allerede var så store at det var umulig å begrense oppvarmingen til én grad. SEI satte neste terskel til 2.0 grader Celsius “over førindustriell global gjennomsnittstemperatur”. Men samtidig skrev instituttet følgende advarsel:

Temperaturøkninger utover 1.0 grader Celsius kan føre til hurtige, uforutsigbare og ikke-lineære reaksjoner som kan lede til utstrakte skader på økosystemet.

Vi ser allerede de ikke-lineære reaksjonene de advarte mot i 1991 -- større utslag, langt hyppigere og mer uforutsigbare. Og i IPCC-rapporten har man innsett at vi ikke klarer å holde CO2-nivået under ekstremt farenivå. De har derfor diktet opp en løsning i andre halvdel av dette århundre, der vi skal klare å trekke ut enorme mengder CO2 fra atmosfæren slik at vi kommer ned igjen på et nivå der vi oppnår mer stabilitet. James Hansen, klimaforskeren ved NASA som advarte mot menneskeskapte klimaendringer for tredve år siden i år, mener denne grensen er 350ppm CO2 og helst lavere. Vi er allerede på 410+ og skal enda høyere.

Å få ned nivået skal altså skje i et fremtidig klima som garantert vil gjøre en innsats vanskeligere. Om vi ser på senere års klimavariasjoner, som får verdens reforsikringsselskap til å varsle alarm, kan vi forestille oss hvor vanskelig det vil være å gjøre en effektiv innsats 30-50 år fra nå. Derfor er forskeren i intervjuet i TV-showet oppgitt, han sier det som det er, men som vi ikke vil akseptere: vi skulle begynt for tredve år siden.

Jeg hadde Christiana Figueres som hovedinnleder på et arrangement i mai jeg hadde ansvaret for og som ble gjennomført sammen med Klimastiftelsen, We Mean Business og Business for Peace Stiftelsen. Det var spesielt å høre Figueres melde at "the Arctic is undrillable", å høre internasjonale næringslivsledere fortelle om tiltak de var i gang med og å lytte til Ola Elvestuen, som måtte forsvare regjeringens linje, på kant med hva han hadde ment før han ble minister.

Vi er paralyserte. Figueres er nå Convener for Mission 2020, som søker å akselerere klimainnsats for å bryte den paralysen. Og dette var hovedtema for samlingen i Oslo i mai -- hvordan kan vi få til en global klimamobilisering i privat sektor? Om vi ikke ser "karbonkurven" vende ned ved utgangen av 2020, dvs at vi ikke lenger øker utslippene, mener klimaforskerne at oppgaven simpelthen vil bli for vanskelig i forhold til togradersmålet og at vi vil ryke langt forbi den terskelen. Da kan det være at McPherson får rett og at vi får "runaway global warming", men det er veldig mye som må skje før det inntreffer.

Likevel, seneste rapport fra Stockholm Resilience Centre, som OlavE linker til, viser nå til at vi allerede kan være i gang med tilbakekoblingseffekter etter denne ene graden global oppvarming som det ble advart mot i 1991. To grader ble vilkårlig valgt og er ikke en airbag vi trygt kan la oss fange av.

I går støkket jeg noen briter. Jeg viste dem Margaret Thatchers tale fra FN, i 1989. Dette var folk som, mildt sagt, ikke var vennlig innstilte til Thatcher. "My God, I'm having to see her in a different light. Imagine if she was PM now and had to discuss this with Trump?" Det er tragisk at vi ikke gjorde hva hun anbefalte dengang og den tragedien er noe vi nå må gjennomleve som realitet i årene som kommer.

Vi er for sent ute og oppgaven er enorm, det er litt av et skippertak som må til.

Mission 2020 | Urgent Global Climate Action with Christiana FIgueres
https://www.wemeanbusinesscoalition.org

Dette står jo i gapende kontrast til gjeldende politikk; ta det med ro, vi har god tid og en butikk å passe. Det naturlige og økonomisk fornuftige er å utvinne olje og gass i 30-40 år til for deretter å la det hele gradvis avløses av ny teknologi og grønne næringer. Markedet ordner dette, det rekker med noen tiltak i privat sektor (elbiler) og landbruk (mer hvitt kjøtt basert på kraftfôr). Seså, det går så fint så.

 

[Audiophile-Arve]

Det er tøft å vere høgrepolitikar, kan det sjå ut som: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/08/06/195421450/jeg-blir-motlos-av-kritikken

 

[Hardingfele]

Det er tøft å vere høgrepolitikar, kan det sjå ut som: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/08/06/195421450/jeg-blir-motlos-av-kritikken

Jeg var innom facebook-innlegget hennes på Høyres sider igår. Hun hadde helt klart bannet i kirken og fikk klar beskjed om at nå var det munnkurv på. Tøft at hun nekter å gi seg.

Grei avrunding på artikkelen. Drammen blir siste bastion:

 

[Terje-A]

Vi på Vestlandet, og dei nordpå skulle då også kunne klare oss brukbart, berre vi bur nokre meter over flodamålet...

Tror dere får jævlig mye vind og nedbør, men bor du ikke under en fjellskrent så går det kanskje bra...

 

[Olav2]

Jeg har heller ikke særlig tro på Guy McPherson. Det han sier er ikke spesielt forskningsbasert. Men selv om hans spådommer neppe vil inntreffe, ser det jo mørkt ut. Selv har jeg lenge ment at vi ikke kommer utenom en form for solar geoengineering - å slippe partikler ut i atmosfæren som holder noe av solvarmen ute. Dette er selvfølgelig ikke nok i seg selv. Og vi vet ikke sikkert om det vil funke, så vi kan ikke forlite oss på det. Første bud er å få utslippene til null. Men på et eller annet punkt tror jeg ikke vi vil ha noe valg lenger.

 

[Disqutabel]

Jeg har heller ikke særlig tro på Guy McPherson. Det han sier er ikke spesielt forskningsbasert. Men selv om hans spådommer neppe vil inntreffe, ser det jo mørkt ut. Selv har jeg lenge ment at vi ikke kommer utenom en form for solar geoengineering - å slippe partikler ut i atmosfæren som holder noe av solvarmen ute. Dette er selvfølgelig ikke nok i seg selv. Og vi vet ikke sikkert om det vil funke, så vi kan ikke forlite oss på det. Første bud er å få utslippene til null. Men på et eller annet punkt tror jeg ikke vi vil ha noe valg lenger.

Geoengineering er spennende, en av utfordringene er selvsagt at det skal et visst mot til å "medisinere pasienten" uten å ha særlig oversikt over potensielle bivirkninger. Men det kan selvsagt komme til et punkt der man ikke har noe valg; alt å vinne, intet å tape.

Disqutabel

 

[Odd J]

Ser man seg rundt så er det lite hjelp å få synes jeg. Klimapolitikk er pr i dag en intellektuell øvelse som bedrives i noen land i nordvestre deler av Europa. Øst- og Sør-Europa bryr seg ikke og/eller forfekter et syn der de må få slippe utslippskutt (noe de faktisk også har fått igjennom) for å øke levestandarden. Russland bryr seg ikke og kan til og med mene at de selv kommer relativt godt ut av det hele, i hvertfall bedre enn Vesten og dermed er det greit. Kineserne mener det samme og er mest opptatt av å vinne det økonomiske kappløpet. Til det trengs det et nytt kullkraftverk i uka omtrent, så da bygger de det. Midtøsten og Søramerika har vel nok med seg selv og ser vel på klimaproblemene som Guds vilje eller straffedom, alt etter som. Uansett ikke noe man kan/skal påvirke. Stakkars Afrika er vel de som først får smake klimapisken og det selv om de har bidratt lite til elendigheten. Men de kommer på oppløpet gjennom en hemningsløs formering som etter hvert vil medføre voldsomme migrasjonsbølger og påfølgende belastning på resten av verden og skyve miljøtiltak enda lenger ned på dagsordenen. USA har meldt seg ut med et macho V8-vræl.

Kort sagt, selv om noen få land nå skjønner alvoret er det for mye treghet og motvilje i verden til at vi rekker det. Klimatiltak sees på som en bremse for menneskelig aktivitet og vil dermed ikke bli populært. Det eneste som antakelig kan redde stumpene er en altomfattende katastrofe (atomkrig/meteorittnedslag/pandemi) som setter en hurtig og kraftig stopper for menneskelig aktivitet slik vi kjenner den i dag.

 

[Danke]

Randers sier han er pessimist, men jeg er redd han er litt optimist.

Dersom vi hadde betalt 2% mer skatt til klimaet i verden, så kunne alt vært unngått..... Det er trist.

Dersom vi hadde begynt på 80 tallet så hadde vi vært safe.... Men vi begynte jo aldri, altså er verden sånn at dødelige hetebølger, branner, Køben og Amster under vann
Grønnland og tundra smeltet osv er det som skal til for at vi skal skjønne det.

 

[Terje-A]

Jeg har heller ikke særlig tro på Guy McPherson. Det han sier er ikke spesielt forskningsbasert. Men selv om hans spådommer neppe vil inntreffe, ser det jo mørkt ut. Selv har jeg lenge ment at vi ikke kommer utenom en form for solar geoengineering - å slippe partikler ut i atmosfæren som holder noe av solvarmen ute. Dette er selvfølgelig ikke nok i seg selv. Og vi vet ikke sikkert om det vil funke, så vi kan ikke forlite oss på det. Første bud er å få utslippene til null. Men på et eller annet punkt tror jeg ikke vi vil ha noe valg lenger.

Redusere utslippene? Det greier vi absolutt ikke. Garantert. Fossilt øket fortsatt, og det er billig. Synker mot formodning etterspørselen om 15-20 år så vil bare prisene begynne å falle og etterspørselen vil øke igjen. Det er hva som etterhvert vil være tilgjengelig som vil styre utslippene.

 

[Olav2]

Jeg har heller ikke særlig tro på Guy McPherson. Det han sier er ikke spesielt forskningsbasert. Men selv om hans spådommer neppe vil inntreffe, ser det jo mørkt ut. Selv har jeg lenge ment at vi ikke kommer utenom en form for solar geoengineering - å slippe partikler ut i atmosfæren som holder noe av solvarmen ute. Dette er selvfølgelig ikke nok i seg selv. Og vi vet ikke sikkert om det vil funke, så vi kan ikke forlite oss på det. Første bud er å få utslippene til null. Men på et eller annet punkt tror jeg ikke vi vil ha noe valg lenger.

Geoengineering er spennende, en av utfordringene er selvsagt at det skal et visst mot til å "medisinere pasienten" uten å ha særlig oversikt over potensielle bivirkninger. Men det kan selvsagt komme til et punkt der man ikke har noe valg; alt å vinne, intet å tape.

Disqutabel

Åpenbart. Skal man gjøre det må det jo først prøves ut i noe mindre skala. Men det vil garantert føre til store endringer på kloden - endrede regnmønster m.m. En av de store farene er "termination shock", at man ikke klarer opprettholde det pga ulike omstendigheter (en radikal antiteknologisk Trump i det hvite hus feks), noe som kunne vært katastrofalt. Men det begynner å komme studier rundt dette nå. https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/2016EF000389

Det største problemet med dette mener jeg egentlig er at det får folk til å slappe av, og tenke at vi ikke trenger redusere utslippene, fordi vi kan fikse det med geoengineering. Akkurat slik elbilene har fått folk til å tro at vi ikke trenger redusere drastisk på bilkjøringen. Begge deler er feil.

 

[defacto]

Ser man seg rundt så er det lite hjelp å få synes jeg. Klimapolitikk er pr i dag en intellektuell øvelse som bedrives i noen land i nordvestre deler av Europa. Øst- og Sør-Europa bryr seg ikke og/eller forfekter et syn der de må få slippe utslippskutt (noe de faktisk også har fått igjennom) for å øke levestandarden. Russland bryr seg ikke og kan til og med mene at de selv kommer relativt godt ut av det hele, i hvertfall bedre enn Vesten og dermed er det greit. Kineserne mener det samme og er mest opptatt av å vinne det økonomiske kappløpet. Til det trengs det et nytt kullkraftverk i uka omtrent, så da bygger de det. Midtøsten og Søramerika har vel nok med seg selv og ser vel på klimaproblemene som Guds vilje eller straffedom, alt etter som. Uansett ikke noe man kan/skal påvirke. Stakkars Afrika er vel de som først får smake klimapisken og det selv om de har bidratt lite til elendigheten. Men de kommer på oppløpet gjennom en hemningsløs formering som etter hvert vil medføre voldsomme migrasjonsbølger og påfølgende belastning på resten av verden og skyve miljøtiltak enda lenger ned på dagsordenen. USA har meldt seg ut med et macho V8-vræl.

Kort sagt, selv om noen få land nå skjønner alvoret er det for mye treghet og motvilje i verden til at vi rekker det. Klimatiltak sees på som en bremse for menneskelig aktivitet og vil dermed ikke bli populært. Det eneste som antakelig kan redde stumpene er en altomfattende katastrofe (atomkrig/meteorittnedslag/pandemi) som setter en hurtig og kraftig stopper for menneskelig aktivitet slik vi kjenner den i dag.

Jeg tror alle landene begynner å merke noe. Tilogmed Russland, men om de er villige til å innrømme det og gjøre noe, det er jeg mere usikker på.
Det landet som kommer til å merke mest innen kort tid er Kina. Jeg tror det vil bli et paradigmeskifte når de innser hvor langt dette har kommet. Da vil flere land innse hva det er vi holder på med. Diskusjonen hvorvidt det er mennekseskapt eller ikke, er for lengst utdatert. Poenget er at det skjer noe og det skjer fort. Da må vi gjøre noe med det. I den sammenheng må jeg smertlig innse at, selv om jeg ikke liker å innrømme det, at MDG kan ha rett i mere enn hva jeg (og flere) har gitt de kreditt for. Men jeg er ikke enig i deres hang til å ta billister, da det er andre og langt verre "syndere". Jeg spår dyrere flybilletter og cruiseskip selskaper som går konk snart...

https://forskning.no/klima-kultur-u...-er-mer-opptatt-av-miljo-enn-noen-gang/343080
Kina og USA står for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. USAs president Donald Trump har, etter at han kom til makten, tatt flere grep for å svekke USAs miljøpolitikk. Hansen tror ikke at det vil bety noe særlig for Kinas miljøsatsing.
– Det er ingenting som tyder på at Kina vil trekke seg fra internasjonalt klimasamarbeid, sier hun.
– Kina har vist et stort ansvar i å anerkjenne forskningen om at klimaendringene er menneskeskapte. De har faktisk ikke stilt spørsmålstegn ved dette, slik man ser i USA. Dette gjør at kineserne er veldig innstilte på å få til både globalt klimasamarbeid og lokal politikk som kan bidra til å minske luftforurensningen og CO2-utslippene.

Jeg er langt mere bekymret for USA, som ser ut til å gå bakover på alle vitenskaplig relaterte områder.

 

[Dr Dong]

geoengineering – nok en grunn for menneskene til å slå hverandre ihjel!

 

[Hardingfele]

En av næringslivslederne som kom til klimamøtet i mai var Martin Naughton, grunnlegger av Glen Dimplex, som arbeider med ventilasjons- og oppvarmingsløsninger. Verdens største firma innen området. Han har satt 300 av virksomhetens 500 ingeniører på å arbeide med energieffektivisering og grønn energi.
Og årsaken er enkel: han har mange barnebarn og han tok et cruise til Antarktis i 2007. Der stod han på broen sammen med kapteinen og kikket på en kalvende isbre. Kapteinen viste ham sjøkartet han seilte etter -- det var 10 år gammelt og ifølge dette befant skipet seg flere nautiske mil inn på breen.

Naughton mobiliserte virksomheten og fikk en kunstner til å lage en stor albatross, som han hengte opp over kontordøren sin. "It's amazingly energy efficient, it can move for hundreds of miles without flapping its wings, just using the wind." Den skulle inspirere til energieffektiv produktutvikling.

Det skjer ting innen internasjonalt næringsliv, men oppoverbakken er brutal nå. Likevel, jeg hadde kontakter med toppledelsen i McDonalds, LeasePlan, IKEA, HP, Olam, m.fl. som viser at oppgaven tas alvorlig -- også blant norske næringslivsledere. Anbefaler en kikk på Norge 203040.

Vi lever i utfordrende tider.

Her er Christiana Figueres' tale fra møtet:

 

[Slubbert]

Kjør bil, men bruk kondom.



Hva gjør MDG med saken?

FORSLAG OG TILTAK
I alternativt statsbudsjett har vi foreslått:
Å redusere barnehagepriser for lavinntektsfamilier
Å øke tillegget i barnetrygden for enslige forsørgere
Å øke overgangsstønaden og den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom.
Vi har også satt av penger til opptrapping mot bemanningsnorm og nom for pedagogtetthet i barnehagene.

Hvis de mente alvor burde de heller avvikle all barnestøtte, innføre gratis/subsidiert prevensjon og gi økonomisk støtte til de som velger å være single og barnløse. Videre burde de motsette seg spredte bosettingsmønster og fremme fortetting og urbanisering, og arbeide for fullautomatisering av landbruket. Barnløse mennesker som bor i små leiligheter i bysentra og har lite behov for daglig forflytting og varetransport forurenser minst, selv om de drar på ferietur hver helg. Her kan man innføre tiltak og samfunnsomlegging som virkelig monner! Og det til og med uten å forringe menneskers livskvalitet:

Du blir ikke lykkeligere av å få barn.
De som velger et liv uten barn angrer ikke
Barnløse par er lykkeligere i forholdet.
Bo i byen: Byfolk er lykkeligere og sunnere
Derfor er byfolk lykkeligst. - Forskning.no

 

[Olav2]

Jeg er veldig ambivalent til det der med barnløshet. Problemet er jo overforbruket vårt. Det er det som er grunnen til at barn antas å øke utslippene - at de forventes å forbruke like mye eller enda mer enn i dag.

Men hvis vi får til en radikal dekarbonisering av økonomien, blir ikke det å få barn så ille. Hvis jeg for eksempel klarer å oppdra mine fremtidige barn til å leve som meg - dvs uten kjøtt, bil og flyreiser, og ikke som min kjøttetende og flyglade forlovede (som aller nødigst har akseptert at det å leve bilfritt er en del av Olav2-pakka), så blir ikke karbonavtrykket til våre fremtidige barn så ille.

Og på en måte synes jeg det er å resignere å si at man ikke skal få barn. Vi vil jo redde kloden for at menneskeheten skal ha en fremtid. Jeg mener at fokuset må rettes mot forbruket og produksjonen i seg selv - ikke mot det å få barn.

David Roberts i Vox hadde forøvrig en god kommentar om den studien: https://www.vox.com/energy-and-environment/2017/7/14/15963544/climate-change-individual-choices

 

[Slubbert]

Overbefolkning er uansett det største problemet jorden står ovenfor. Hvis alle skal opp på vår levestandard trengs det ti jordkloder. Ja, vi vil sikre menneskehetens fremtid, men å få mer enn to barn per foreldrepar bidrar til det motsatte. Helst burde vi få vesentlig færre for å stabilisere antall mennesker på et lavere nivå.

Videre må vi endre bomønster. Her bor det kanskje 4-10 mennesker på et enormt volum. Videre skal det transporteres strøm, mennesker, varer og tjenester til og fra stedet hver eneste dag, over store avstander. Miljøkostnaden per capita er enorm.

Vis vedlegget 504001

Her bor det tusenvis av mennesker på et volum som ikke er mye større. De har høyst sannsynlig tilgang til så og si alle nødvendige varer og tjenester til fots eller på sykkel, og varer transporteres i bulk til masser av folk om gangen. Strøm og oppvarming krever utrolig mye mindre ressurser per person, miljøkostnaden er mange størrelsesordener mindre per capita.

Vis vedlegget 504002

Radikal, men nødvendig omlegging.

 

[Olav2]

Her bor det kanskje 4-10 mennesker på et enormt volum. Videre skal det transporteres strøm, mennesker, varer og tjenester til og fra stedet hver eneste dag, over store avstander. Miljøkostnaden per capita er enorm.

Vis vedlegget 504001

Her bor det tusenvis av mennesker på et volum som ikke er mye større. De har høyst sannsynlig tilgang til så og si alle nødvendige varer og tjenester til fots eller på sykkel, og varer transporteres i bulk til masser av folk om gangen. Strøm og oppvarming krever utrolig mye mindre ressurser per person, miljøkostnaden er mange størrelsesordener mindre per capita.

Vis vedlegget 504002

Radikal, men nødvendig omlegging.

Ang urbanisering: det er en dominerende oppfatning blant grønne byplanleggere at fortetting og urbanisering er positivt, pgs det med strømforbruk og transport osv. Jfr hva du skrev om MDG, så er dette førende politikk for Oslopartiet til MDG feks. Hvis du ser på den nye arealplanen i Oslo, legger den veldig vekt på fortetting. Samme gjelder mange andre byer i Norge.

Selv er jeg noe mer skeptisk til denne tendensen. Det finnes en god del forskning som tyder på at urbanisering fører til høyere forbruk og dermed større indirekte utslipp. Folk kjører mindre bil, men flyr oftere til New York. Dermed går vinningen opp i spinningen. Utfordringen er og blir å produsere mindre olje, og å redusere forbruket av de "tre store" (flyreiser, kjøtt, bilkjøring). Uansett hvor og hvordan vi bor.

 

[Slubbert]

Ang urbanisering: det er en dominerende oppfatning blant grønne byplanleggere at fortetting og urbanisering er positivt, pgs det med strømforbruk og transport osv. Jfr hva du skrev om MDG, så er dette førende politikk for Oslopartiet feks. Hvis du ser på den nye arealplanen i Oslo, legger den veldig vekt på fortetting. Samme gjelder mange andre byer i Norge.

Selv er jeg noe mer skeptisk. Det finnes en god del forskning som tyder på at urbanisering fører til høyere forbruk og dermed større indirekte utslipp. F Dermed går vinningen opp i spinningen.

Kilder? Jeg har sjelden vært i en leilighet eller et hus som ikke er rimelig fullt av ting, eller forbruksgjenstander om du vil. Én som bor på 20 eller 30m2 har atskillig mindre ting enn én som bor på 80m2, for ikke å snakke om 200m2, simpelt hen på grunn av plass. Og strømforbruket er mye lavere. Og hos de fleste jeg kjenner med barn så er også halvparten av tingene leker, så barnas CO2-avtrykk slår inn lenge før de en gang er i stand til å forbruke selv. Fortetting eliminerer også i stor grad behovet for bil til daglig bruk, og bilkollektiver og andre tjenester har bredt om seg i takt med at urbaniseringen har økt. Så om forskning viser at det å bo tettere og i mindre enheter fører til økt miljøavtrykk så vil jeg gjerne se det, for det fremstår som svært lite intuitivt.

 

[Olav2]

Slubbert: Det er gjort flere studier på dette.

Her er en fra Finland: Situated lifestyles: I. How lifestyles change along with the level of urbanization and what the greenhouse gas implications are—a study of Finland - IOPscience

Tyskland: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S092180091631360X

Sydney: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S095965261732468X

Finnes andre studier også. Fellesnevneren er at forbruket er høyere i tette strøk, og at utslippene derfor blir omtrent like høye når folk flytter inn til byen, på tross av at folk utenfor storby-områdene kjører mer bil.

Forøvrig har du jo helt rett i det du skriver om at man bruker mindre bil og mindre strøm i storbyen. Men det er altså ting som virker i motsatt retning. Man kjører ikke bil til jobben, men blir oftere invitert med på venninnetur til London. Og man får mer lyst å pusse opp kjøkkenet når man blir oppmerksom på hva de fancy kollegene gjør. Pluss at folk som bor i byene har en tendens til å bo i mindre enheter og bo mer alene, noe som er lite ressurseffektivt. Det er vanskelig å vite om det er en kausal sammenheng her, men det er ikke umulig. Kanskje bidrar det urbane rommet til individualisering og at folk i større grad vil og kan klare seg alene.

Når det er sagt tror jeg nok at tette urbane områder i seg selv er mer ressursvennlig, alt annet holdt konstant. Så hvis vi klarer å legge kraftige begrensninger på forbruket, er nok det bedre i fremtiden. Men det er bare viktig å være klar over at urbanisering per i dag ikke er noen silver bullett. Utfordringen er og blir å legge begrensninger på forbruket.

 

[Terje-A]

7-8 milliarder er ikke bærekraftig. Vi må bli færre og vi må bo tettere slik at naturen får mer plass. Gåavstand til Rema, fastlegen og kjøpesenteret i kombinasjon med en ikke altfor stor leilighet er fornuftig. Og selvfølgelig lavere kjøpekraft slik at det blir færre utskeielser men billigere tog og dyrere flybilletter.

 

[Danke]

Barnetrydg burde være behovsprøvd uavhengig av miljø.

Men sett i miljø, så er sånne unødvendige "gavepakker" noe som både øker forbruk, og for enkelte grupper øker barnefødsel.

 

[Terje-A]

Jeg tror jaggu jeg må kjøpe meg en hytte godt oppe i fjellheimen snart, alternativet er en bobåt, kanskje en Nohas ark hadde vært noe....

https://www.aftenposten.no/verden/i...re-a-kontrollere-global-oppvarming-enn-antatt

Ifølge rapporten, som publiseres i Proceedings of National Academy of Sciences (PNAS), kan den globale snittemperaturen i stedet ende opp med å stabilisere seg 4–5 grader høyere enn i preindustriell tid og havnivået kan stige 10–60 meter over dagens nivå.

Forfatterne slår fast at overgangen til en grønn økonomi, det grønne skiftet, må skje mye raskere enn tidligere anslått om man skal unngå en konstant drivhustilstand på jorden.

Hvis polarisen fortsetter å smelte, avskogingen fortsetter og utslippene av drivhusgasser øker til nye rekorder, slik de har gjort så langt, vil jordkloden komme til et vendepunkt. Det er her en hverdag med et klima 4–5 grader varmere enn dagens og havnivå opptil 60 meter over dagens kan ventes, ifølge forskerne.

De anslår at dette kan være kun tiår unna med dagens utvikling.

 

[Slubbert]

Slubbert: Det er gjort flere studier på dette.
(...)

Har ikke hatt tid til annet enn skumlesing, men disse studiene gir jo, som andre, et resultat basert på hvilke parametre som er valgt ut. Og det påpekes at det også finnes "an extensive body of literature [demonstrating] how higher density leads to more efficient energy use". Så er kanskje parametersettet i disse mangelfullt, slik parametersettet i de tre studiene du linker til heller ikke nødvendigvis er komplett.

Jeg stusser også på noen av parametrene og i hvilken grad de er relevante. Feks i den finske studien har de som bor i metropoler like stort boareal per capita som de som bor ruralt, noe jeg tviler på er representativt for et byfortettingsscenario. Og den skiller heller ikke mellom bykjerne og suburbia for de som bor i byer, selv om det er mye større boenheter i forstedene enn i bykjernene. Igjen, fortetting impliserer mindre boenheter (og mindre transport). Og avstand til sentrale strøk er også en vesentlig faktor; du har langt mindre transportbehov om du bor på Trøgstad enn i Karasjok, både for mennesker og for varer og tjenester. Og selv om du bor ruralt i Tyskland ref. studie 2, er sannsynligvis nærmeste by med X hundre tusen innbyggere bare en halvtime unna med tog.

Og den for Sydney tar kun for seg bykjerne vs. forsteder, og øyensynlig (har ikke tilgang til hele artikkelen) er det høyere kjøpekraft i bykjernen som driver tallene. I et byfortettingsscenario vil dette endres, siden man vil trekke flere mennesker mot sentrum ved å tilby boformer også for lavere inntektsgrupper (igjen mindre boenheter).

Uansett hvordan man vrir og vender på det, vil en spredt befolkning nødvendigvis medføre større behov for transport, og i de aller fleste tilfeller innebære at folk har et større volum de bor på. Å bygge en leilighetsblokk krever veldig mye mindre ressurser enn å bygge hundre eneboliger, og ditto krav til oppvarming, belysning etc. Dere snakker så mye om alt man må forsake; flyreiser, bil, forbruk og jada, jeg skjønner at det er trendy å hakke på forbruk., fordi det er så lett. Men god plass, lang avstand til naboer, tre mål hage og null trafikkstøy er også luksusgoder, ikke nødvendigheter. Og å frakte varer til Troms og Finnmark er svært ressurskrevende sett i forhold til hvor mange mennesker som bor der. Men DET kan vi ikke snakke om, for det er "unorsk". Offentlige etater skal flyttes til huttiheita og "hele landet skal utnyttes", så får det være med alle de ekstra flyreisene, lastebilene og transportbåtene dette nødvendigvis fører med seg.

Norge har ett av de høyeste karbonavtrykkene per capita i hele den industrialiserte verden, og jeg kan ikke skjønne annet enn at demografien her i landet er en sterkt medvirkende faktor til dette. Ved å automatisere primærnæringene og sentralisere befolkningen er i hvert fall potensialet for reduksjoner stort, selv om jeg tror det er noe politikerne ikke engang vil ta i med ildtang.

 

[Olav2]

Gode poenger, Slubbert. Ingen enkeltstående studier innehar noen fasit, selvfølgelig, og det er helt sikkert ting man kan utsette på forskningsdesignet (det er det nesten alltid). Men jeg er jo enig i mye av det du skriver. Å bo spredt bidrar isolert sett til mer transport. Det MÅ ikke være noe problem. Hvis folk flest var komfortable med å elsykle opp til tre mil om dagen, kunne man klart seg med bare elsykler og buss/tog i store deler av Norge. Men i praksis vil det bli mer bilkjøring av spredt bebyggelse, i hvert fall frem til vi får mer kraftige reguleringer av privatbilismen, fordi det jo er mange som ikke helt er vant til (eller har helsa til) elsykling over så lange avstander.

Men det andre poenget er jo også relativt intuitivt. En flyrise t/r New York mer enn oppveier et år uten bil. Dersom man flytter til byen og det gjør at man tar to ekstra flyturer i året - og at det kan skje er det en del forskning som faktisk indikerer - så blir det altså ikke noe pluss, totalt sett, at folk flytter til byen. Verre er det ikke.

 

[Hardingfele]

Skal folk i byer spise asfalt?

Vi trenger folk i byer og på landet. Urbaniseringstakten er allerede stor. I Norge bor over 80% av befolkningen i byer og tettsteder og trenden avtar ikke, så problemet er ikke særlig stort her på berget. Noen støllinger som faktisk bedriver matproduksjon kan det være greit å ha i grisgrendt strøk.
På verdensbasis er nå over 50% av verdens befolkning bosatt i byer og urbaniseringstakten er økende.

Eller, for å si det med Carl Folke, ved Stockholm Resilience Institute: vi er blitt økologiske analfabeter og har ikke begrep om hvor mange hundre kvadratkilometer land og natur én kvadratkilometer by trenger, for å produsere mat og omsette avfallsstoffer den produserer. Det vet Folke med team, siden de gjennomførte en storstudie av byer med over 200 tusen innbyggere i Østersjøområdet. De anbefaler at byer inngår allianser med utvalgte landområder, som får som oppgave å sikre basistjenester til byer.

Joda, det er visse fordeler med å konsentrere befolkning i byer, spesielt når de er så små og sjarmerende som våre, men Pentagon ser også noen utfordringer.

 

[Hardingfele]

Matforsyning blir nøkkelfaktor fremover. Denne bør legges opp mest mulig kortreist og man bør satse omfattende på å få lys i nedlagte norske bruk igjen. Med en selvforsyningsgrad nede på 51% er vi eksepsjonelt utsatte (enkelte regnestykker kommer ut betydelig under 51%). Britene er bekymret fordi de har 60% selvforsyningsgrad.
(Dersom man bare inkluderer maten som er produsert på norsk fôr, synker selvforsyningsgraden til omtrent 40 prosent.).

Årets avlinger i store deler av Europa er på bunnivå. I enkelte områder i Tyskland er man nede på 30% av forventet avling. Det burde igangsettes en tverrpolitisk innsats for å mobilisere til større innenlands matproduksjon, samt etablering av beredskapslagre for matkorn og såkorn.

https://www.theguardian.com/environ...tcy-threaten-farmers-as-drought-grips-europe?

 

[Ingeniøren]

Problemet er at politikerne har innsett at det er for sent slik at det ikke har noen hensikt å ta upopulære avgjørelser... Ganske deprimerende og som sagt holder vi det gående 100 år til så er vi heldig. Det hjelper ikke å bo i tempererte Norge når klima flyktningene invaderer oss. Da hjelper det ikke med avtaler om fred lenger. Da bryter helvete løs. Krise maksimering, mulig, men jeg er ikke så veldig optimistisk....

 

[Odd J]

Verden har veldig dårlig tid nå for å klare å unngå full nedsmelting av det meste vi verdsetter rundt oss. Global oppvarming er et problem i seg selv, men det fungerer også som en katalysator for alle andre problemer menneskeheten kan utsettes for.. Disse problemene har en mer akutt karakter og vi bruker stadig mer tid og energi på å løse disse fortløpende. Tørke og skogbranner er typiske akutte problemer som krever mye ressurser nå. Det brennes mye fossil energi ekstra på å reparere symptomer på global oppvarming og vi rekker liksom aldri å ta taki hovedproblemet. Vi har nok med symptomene.

Skal vi komme noe vei må det på plass en internasjonal forståelse at det vi nå står overfor er så fundamentalt at det er bortenfor nasjonale grenser, bortenfor politiske skillelinjer, bortenfor religionsdoktrinene. Denne forståelsen av at det er nå eller aldri må være førende for all menneskelig aktivitet ned på individnivå. Det er ingen vinnere eller tapere i kjølvannet av et løpsk klima. Det er ingenting. Kun et stinkende, dødt hav og en forbrent, livløs jord. Kråker og skorpioner.

 

[Terje-A]

Mest idiotiske av alle boformer er jo spredt bebyggelse med eneboliger i områder hvor man blir helt avhengig av bil. Fortetting må til, gevinsten må ikke taes ut i flyreiser men i et lavere forbruk av alle ting. Fornuftig urbanisering demper også nedbygging av matjord og frigjør plass til naturen.
Vi er i ferd med å fjerne skog, dyr og natur i et tempo som ikke bare er skremmende men fatalt.

 

[Anonym]

Nå må man ikke glemme å leve, skal man tilbringe livet i en bikube så blir det fort nok fort stusselig.

 

[Ingeniøren]

Helt klart, man kan ikke grave seg ned i depresjon, men vi må alle ta et tak for egen del spesielt om vi har barn som skal leve og vokse opp i fremtiden. Håper inderlig at jeg har feil, men blir litt deprimert når man hører at uansett hva man gjør så vil ikke det påvirke prosessene som gir en varmere jord før om 40-50 år...

 

[AndersR]

Vi får satse på at Trump starter en atomkrig for å distrahere folk fra hurven med skandaler som venter. Det vil sannsynligvis løse en hel del problemer med klimaet på lang sikt.
Overbefolkning med tilhørende overforbruk, temperaturstigning, og spesielt det at man må få alle til å bli enige om at man må endre vanene sine av fri vilje. Alt dette løses med et trykk på den store røde knappen.

 

[Daniel62]

Nå må man ikke glemme å leve, skal man tilbringe livet i en bikube så blir det fort nok fort stusselig.

Prøv å si det til innbyggerne i Mumbai, Hong Kong, Tokyo, Lagos, Mexico City, Kairo og en rekke kinesiske storbyer.....
Tror nok de prøver å leve etter beste evne.

 

[Slubbert]

Gode poenger, Slubbert. Ingen enkeltstående studier innehar noen fasit, selvfølgelig, og det er helt sikkert ting man kan utsette på forskningsdesignet (det er det nesten alltid). Men jeg er jo enig i mye av det du skriver. Å bo spredt bidrar isolert sett til mer transport. Det MÅ ikke være noe problem. Hvis folk flest var komfortable med å elsykle opp til tre mil om dagen, kunne man klart seg med bare elsykler og buss/tog i store deler av Norge. Men i praksis vil det bli mer bilkjøring av spredt bebyggelse, i hvert fall frem til vi får mer kraftige reguleringer av privatbilismen, fordi det jo er mange som ikke helt er vant til (eller har helsa til) elsykling over så lange avstander.

Men det andre poenget er jo også relativt intuitivt. En flyrise t/r New York mer enn oppveier et år uten bil. Dersom man flytter til byen og det gjør at man tar to ekstra flyturer i året - og at det kan skje er det en del forskning som faktisk indikerer - så blir det altså ikke noe pluss, totalt sett, at folk flytter til byen. Verre er det ikke.

Nei, det må tre flyreiser t/r New York til for å oppveie et år uten bil [ref]. Videre er en stor andel av flyreisene arbeidsrelaterte og over langt kortere distanser enn det, noe som gir mye høyere utslipp per kilometer enn New York-feriene siden oppstigningen er det som brenner mest bensin. Både Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim er blant de ti mest trafikkerte flyrutene i Europa, og har ca 40 avganger i døgnet (både SAS og Norwegian flyr 1-2 ganger i timen gjennom det meste av dagen).

Det går langt flere fly fra Gardermoen til Værnes og Flesland på en dag enn det gjør til New York på en måned. Og dette er også en konsekvens av desentraliseringen. For eksempel å legge offentlige etater til Trondheim eller Bergen fordrer haugevis av daglige flyreiser til Oslo hvor departementene sitter. Og folk i Nord-Norge flyr regelmessig hjem, enten det er ukependling med jobben eller besøk til slekt og venner. Så at sentralisering gir flere flyreiser er en tvilsom påstand.

 

[Hardingfele]

Ekstrem tørke i New South Wales. 10mm regn på én måned, midt på vinteren, som ellers pleier å være rik på regn.

Det kan være det til slutt siver inn at "noe er på gang". De har hatt tørke i flere år. Statsministeren kaller Australia "the land of droughts":
https://www.bbc.co.uk/news/world-australia-45075838

Delstaten, der Sydney er hovedstad, er dobbelt så stor som Norge i areal og står normalt for en firedel av landbruksproduksjonen i Australia.
Ifølge en offisiell melding onsdag er det nå tørke i 100 prosent av delstaten etter uvanlig lite nedbør øst og sør i Australia. Svært mange bønder sliter med avlinger og å fôre dyra sine på grunn av vannmangel.
I 25 prosent av områdene er tørken definert som intens. Søndag lanserte statsminister Malcolm Turnbull en krisepakke på 190 millioner australske dollar, drøyt 1,1 milliard kroner, til regionens landbrukere. Han beskriver situasjonen som sjokkerende, djevelsk og tragisk.

https://www.dn.no/nyheter/2018/08/08/0655/Utenriks/torke-i-hel-delstat-i-australia-midt-pa-vinteren