Hehe
Jeg har alltid advart folk mot å høre på FakeOlav2! Han er en pessimistisk sjarlatan som stadig går rundt uten å barbere seg.
|
Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg har alltid advart folk mot å høre på FakeOlav2! Han er en pessimistisk sjarlatan som stadig går rundt uten å barbere seg.
Man kan gjøre som Nick Scott beskriver i en artikkel for The Rake i 2016 (publikasjon rettet mot ytterst rike mennesker). Illustrasjonen er nok inspirert av Supertramps "Crisis? What crisis?" albumcover. Skrevet før 2017 og 2018. Er nok ikke mindre "inevitable" nå.
Hehe Jeg har alltid advart folk mot å høre på FakeOlav2! Han er en pessimistisk sjarlatan som stadig går rundt uten å barbere seg.
https://therake.com/stories/code/mercury-rising/Sist redigert:
Jeg lurer veldig på hva Bjørn Samset mener med at i prinsippet er det mulig med null utslipp......For meg høres det ut som et eventyr.
Er det ikke oppfunnet teknologi som skal redde verden?
https://www.dagbladet.no/nyheter/brent-jord/70060833
Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå, og vil ha 66 prosent sjanse for å nå togradersmålet, har vi brukt opp karbonbudsjettet i 2040, sier Bjørn Samset.
- Det vil si at når vi kommer dit, må vi gå til null utslipp over natta. Og selv om det i prinsippet er mulig, klarer vi ikke det uten å utløse enorme kriser ellers i samfunnet.
Han svarer jo. Det vil utløse enorme kriser ellers i samfunnet å brått slutte å bruke fossilt, men det er mulig.
I praksis er det umulig, enorme kriser? Det han burde si er at alle vil dø. Game over. Slutt. Finito.
Eh, store deler av verdens befolkning bruker ikke fossilt, eller ekstremt lite. I vår del av verden (og i de fleste OECD-land) vil det se stygt ut.
(Det er en gjenganger i dystopiske fremtidsromaner i genren "climate fiction" at folk som sniker seg til å bruke en forbrenningsmotor får dødsstraff, fordi det er innført tabu mot dem.)
Tja, slik jeg forstår, så om vi stopper alle utslipp av klimagasser i dag så vil man ikke se noen reduksjon i atmosfæren før om 50 år - er det da rart at politikeren ikke foretar seg noe, bortsett fra å sope inn avgifter ?Nullutslipp er ikke mulig i dag, men NESTEN null kunne i prinsippet blitt mulig innen 10 år, tror jeg. Det ville forutsatt kraftig reduksjon i en del aktiviteter som krever mye energi og ressurser :
- at man mer eller mindre slutter helt å fly
- at man mer eller mindre slutter helt å kjøre bil i tettbygde strøk
- at man mer eller mindre slutter helt å spise animalske produkter
- generelt lavere mobilitet og energiforbruk
Det ville også forutsatt kraftig statlig styring av energitilgangen og energibruken. Man kunne laget en plan for å utfase all opphenting av olje, kull og gass innen 10 år, med tilsvarende satsing på fornybart og kjernekraft. Tenk slik man la om økonomien under andre verdenskrig.
Så måtte man jævlig raskt bygget om hele den globale handelsflåten til å gå på hydrogen (altså ikke bygge nye skip men retrofitte de gamle), og bygget om eksisterende busser og lastebiler osv til å bli enten elektriske eller gå hydrogen. Pluss at man måtte begynne å utvinne hydrogen via elektrolyse fra kjernekraft og fornybart.
Dette ville vært mulig, men det ville blitt en kommandoøkonomi, lik den man har i krigstid.
Hvis man ikke har legger om til en global kommandoøkonomi, men har radikale inngrep som likevel baserer seg på normal politikk, tror jeg et realistisk tidspunkt for å komme til null er om 20-30 år. Forutsatt kratige inngrep selvfølgelig.
De store vanskelighetene med å få dette til tror jeg først og fremst er politiske og sosiale. Ikke teknologiske. Noe slikt som jeg har skissert her ville åpenbart være vanskelig å få til politisk, men jeg tror det er fullt mulig sånn praktisk.
Forøvrig, ingeniøren: de beregningene jeg har sett tyder på at kraftig reduksjon av utslipp ville fått effekt innen 10 år allerede.
Litt mer om dette: her er en god faglig diskusjon https://andthentheresphysics.wordpress.com/2015/01/04/maximum-warming/
Utslippene vi gjør i dag får størst oppvarmingseffekt ti år fra nå. Etter det vil det fortsatt skje oppvarming pgs det utslippet, men det blir gradvis mindre.
For å illustrere det enkelt: hvis jeg tar en flytur t/r New York skjer det litt oppvarming pgs det med en gang. Men ikke så mye. Utslippene fra den flyturen fører gradvis til mer oppvarming de neste årene, og når en topp ti år fra nå. Så synker det igjen.
Implikasjonen er at det å redusere utslipp relativt kraftig i dag vil få en positiv effekt allerede om ti år. Det vil fortsatt skje en videre oppvarming uansett. Men primæreffekten kan vi gjøre noe med ganske raskt.
At store deler av verden ikke bruker fossilt har jeg liten tro på. Til og med de ytterst fattige bruker kull til matlaging. Fint med noen ferske data på dette. Det har skjedd mye i verden de siste 10 årene.
Å slutte å fly vil bli smertefullt, ca. 15.000 mennesker på Gardermoen må gå på NAV.
https://avinor.no/konsern/flyplass/oslo/om-oss/om-oslo-lufthavn-as/om-oslo-lufthavn
Over 60 millioner mennesker på verdensbasis jobber i flyindustrien. De trenger også noe annet å leve av.
https://aviationbenefits.org/economic-growth/employment/
Poenget er at nødvendige endringer ikke er gjennomførbare og derfor vil det ikke skje. Sorry.
Mitt tips er at politikere og velgere våkner i løpet av noen få år. Det vil bli gjennomført tøffe reguleringer som demper veksten i vårt forbruk av fossilt. Mulig peak consumption kan skje før 2030. Men det å få forbruket nedover samtidig med befolkningsvekst og økt levestandard i Afrika og Asia er for meg en umulig øvelse.
Spenn sikkerhetsbeltene.
10% av verdens befolkning står for 50% av utslippene. Begynn der. Verdens fattigste 3,5 milliarder (MILLIARDER) står for mindre enn 10% av utslippene.
https://www.oxfam.org/en/pressroom/...roduce-half-carbon-emissions-while-poorest-35
Gå ut til høyre her og klikk på pilene, slik at du begynner med de som slipper ut minst, så kan du begynne å rulle vinduet nedover.
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_carbon_dioxide_emissions_per_capita
Takker.
Verdens fattigste slipper ut minst og merker effekten av klimaendringene først. Hmmm. Tror ikke det blir noen drakoniske endringer før de rikeste virkelig merker effektene og da har vi vel allerede en milliard klimaflyktninger i Europa?
De rikeste landene er også de mest sårbare, mens de fattigste er de mest tilpasningsdyktige -- i sistnevnte er kunnskapen om primærnæringer mest utbredt. Dersom etablerte matforsyningslinjer til de mest primærnæringsfjerne OECD-landene svikter vil titalls millioner dø temmelig kjapt, det vil ikke være nok mat til dem. (Norge er mest sårbart av disse landene og ligger også uheldigst til, med tanke på forsyningslinjer).
Hvorfor innbiller så mange seg at klimaflyktninger vil oversvømme Europa? Hva skal de leve av når de kommer hit? Skal de bare overta forsyningslinjer? Det er garantert at disse ikke vil være aktive dersom vi er i en tilstand der store folkemengder er i bevegelse.
Innbiller man seg at klimaflyktningene vil drømme om å sitte bak rattet på en Mercedes det ikke finnes drivstoff til? Og om motivet skulle være å komme til Europa for å hevne hva "fossilsvina" har gjort med deres hjemland er nok enkleste hevn å la være å sende mat og ressurser til Europa (slik araberlandene gjorde under oljeboikotten i 1973).
"Joda, men det vil være en del klimaflyktninger som kommer i en første bølge!" Men disse vil være få, i forhold til hva man skremmer med og da kan man regne med at EUs barrierepolitikk vil bli igangsatt. Man utsetter dette i det lengste, selvsagt, siden iverksetting også vil medføre problemer med forsyningslinjer av kritisk betydning for samfunnet.
Den rikeste personen i tilfelle en systemkrise er ikke hedgefund-milliardæren med en bunkers i New Zealand, som ikke er i stand til å forsørge seg selv; det vil være den som er i stand til å brødfø seg selv med enkle midler i hardere betingelser. Og store deler av verdens befolkning er fortsatt godt trent i kunsten å brødfø seg selv med enkle midler i harde kår.
Forsåvidt, men havstigningen vil oversvømme store deler av land som Bangladesh. Det er også sannsynlig at Sahara vil vokse. Det er vanskelig å drive småskala bærekraftig jordbruk hvis matjorda står under tre meter havvann eller har blåst bort som støv. Hva mener du at de som bor der i dag skal gjøre om de ikke skal søke til tempererte deler av planeten som fortsatt stikker opp av vannet?
De vil søke nærmeste sted der de kan bruke kunnskapen de har om primærnæringer, i forhold som er tilnærmet like dem de kjenner. Og det er ikke å dra opp til karrige Norge som vil slite med brutale vinterstormer og høst- og vårflom.
En snau kilometer fra der jeg sitter har vi en av Norges best bevarte bygdeborger, fra Folkevandringstiden. Og de som kom opp hit dengang ga regionen sitt navn, Valduljusa, "skogbeitedalen". Men de flyktet fra Romerrikets fall og uroen som fulgte.
Klimaendringer betyr at de pålitelige og forutsigbare forholdene som gjaldt i mange tusen år etter seneste istidsmaksimum ikke lenger gjelder. Vi vet lite om hva slags klimaforhold vi får "her oppe" -- det vi vet er at vi er ekstremt sårbare fordi vi har et teknisk sofistikert samfunn som er avhengig av stabilitet, lange forsyningslinjer og grei tilgang til vedlikeholdstjenester for å fungere. Freppere som ser for seg millioner av mennesker over Norges grense burde være mer bekymret over at landet ikke kan brødfø 5,5 millioner og at partiet er for at norsk landbruk skal legges ned.
Store deler av Europa er asfalt, betong og byer og tettsteder -- alt sammenkoblet med betydelige mengder "just-in-time" logistikk og ressursadgang, det hele avhengig av høy grad av stabilitet for at det skal fungere. De som kommer utenfra og hit nå ønsker å dra fordel av at dette sofistikerte og sårbare systemet forblir operativt -- i en folkevandringstid er det garantert at det har brutt sammen.
Hva skal de komme for da? Landene ved Middelhavet vil ha for høye temperaturer og vannmangel og vil utgjøre en barriere.
Betydelige deler av det øvrige Europa vil vel gjenskape kulturforholdene rundt Herxheim ... om noe vil det være kamper om jordbruksarealene i Ukraina og Hviterussland, ikke om franske vinmarker (som allerede sliter med klimaendringene).
https://en.wikipedia.org/wiki/Herxheim_(archaeological_site)
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.737
- Antall liker
- 11.832
Som ex-politiker og WWF-sjef kan han si det:
https://www.nrk.no/ytring/varmare_-villare-og-mykje-naermare-1.14161015
Men det å fronte denne innstillingen som ledende politiker er fortsatt et politisk selvmord, om du ønsker høy oppslutning. Årsaken ser du f.eks. i kommentarfeltet, dette blir jo bare verre og verre.
Disqutabel
Han har trukket seg fra politikken og fokuserer på arbeidet i WWF, så politisk oppslutning er vel ikke hva han er ute etter. De som oppfordret nederlendere til å bygge diker, i sin tid, var sikkert også upopulære masekråker, inntil de fikk rett.
Kommentarfeltet er en storm av uvilje til å akseptere at endringer må til, men jeg ser ikke slike innlegg som uvitenhet. Vi har endringsvegring så det holder når livsbetingelser står på spill.
Klimaflyktninger vil komme fra Nord Afrika og midtøsten. Pga. tørke og lite mat, sør-europeerne vil i tillegg trekke nordover, og nederlendere m.fl. vil emigrere til høyereliggende områder. Norge vil bli populært. Vi må bare begynne å dyrke mer jord og få opp matproduksjonen. Skal ikke se bort i fra at Senterpartiet vil tjene på det som er i ferd med å skje. Et bondeparti med fremmedfrykt kan få noen ekstra stemmer.....
Jeg skal ikke ødelegge for MadMax bildet her - Kjør på - , men jeg har vært en tur på østlandet med bil og registrerere at det presses rundballer av halm i stor stil. Så det blir sikkert litt tørr og kjedelig mat for dyrene, men forkrisen - den avblåser jeg nå.
Mvh
OMF
Kan dere forresten bli enig om Norge blir populært eller ikke. Det er vanskelig å leve seg skikkelig inn i elendigheten når dere peker i hver deres retning.
Det blir selvsagt katastrofe, men hadde vært fint om dere ble enig om hvordan.
Mvh
OMF
Nå må du ikke ødelegge katastrofestemningen!
I forhold til arealet er det lite matjord å dyrke i Norge (3%) og mye av den beste ligger nå under tettstedbebyggelse og kjøpesentra, samt veier.
Det var inni helsike karrig å overleve på grunnlag av primærnæringene her, før vi fikk maskinelt jordbruk, og i dagssituasjonen er det umulig for landet å brødfø eksisterende befolkning, selv med kriseinnsats. Så hvorfor Norge skulle være et attraktivt innvandringsmål, på sikt, gitt hva som varsles om klimaendringer her (som vil gjøre landbruket enda mer utsatt), er et mysterium.
At det vil bli folkeforflytninger pga klimaendringer er høyst sannsynlig, men de skjer ikke så brått som man innbiller seg. Folk er stedegne, de vet hva de har og de vet ikke hva de får. Den typen forflytninger man beskriver vil være mer som en invasjon enn migrasjon og invasjoner er noe man forsvarer seg mot med militærmakt.
Et domino-scenario der folkegrupper hopper bukk nordover til bedre livsvilkår er en fin papirøvelse, men ikke like gjennomførbar i virkeligheten. (Det er mange syrere som er på vei hjem nå, for eksempel, etter at IS ble nedkjempet. De vet hva de har der).
Men at nederlendere vil trekke opp i høyden er det liten tvil om. Mange har alt innvandret til Norge og ingen av dem bosetter seg i sjøkanten. Veldig mange er aktive i norsk landbruk og har innført nye måter å tenke på i dette, vi har en rekke av dem som leverandører.
https://forskning.no/samfunnsgeogra...afi/deilig-a-vaere-nederlandsk-i-norge/593724
Ekstremt sårbare samfunn med høy teknisk sofistikeringsgrad er ikke klokeste reisemål i et overlevelsesscenarie som det du skisserer, Terje A. Bare så det er nevnt.
Alt i hovedkonklusjonen av regjeringens sårbarhetsanalyse fra 2002 er det gjort en antakelse som man tar selvkritikk på nå, siden den forutsetter at internasjonale forsyningslinjer ikke forstyrres og at handel vil fortsette. En sårbarhetsanalyse man ikke tror på lenger.
PDF: https://www.regjeringen.no/globalas.../0013/ddd/pdfv/147760-dagligvarenn-020207.pdf
Seks dager regner man med at det tar før butikkene går tomme i tilfelle et brudd i forsyningslinjene. Fra Hedmarks analyse: https://fylkesmannen.no/globalasset...nnssikkerhet-og-beredskap-plandok-vedtatt.pdf
Norge er og blir populært. Kan ikke tenke meg et bedre land å være i fremover. Litt lav matproduksjon, men det ordner seg. Jeg er faktisk optimist Jeg har stor tro på at vi sitter her og skriver, hører på musikk, drikker whisky og spiser god mat i hele vår levetid og det er forhåpentligvis mange år. Men at verden vil være ganske forskjellig om 10 år det tror jeg så absolutt.
Vi bør nok få flere inn i Forsvaret, satse mer på Heimevernet og ikke være for sikre på at USA stiller opp. Og så bør vi få opp egen matproduksjon, i den grad, på norske ressurser.
Norge er og blir populært. Kan ikke tenke meg et bedre land å være i fremover. Litt lav matproduksjon, men det ordner seg. Jeg er faktisk optimist Jeg har stor tro på at vi sitter her og skriver, hører på musikk, drikker whisky og spiser god mat i hele vår levetid og det er forhåpentligvis mange år. Men at verden vil være ganske forskjellig om 10 år det tror jeg så absolutt.
Nå er det bred tverrpolitisk anger over at man la ned beredskapslagrene for korn og gjorde dem om til studenthybler. Det arbeides bak kulissene med å reintrodusere beredskapslagre og å finne ut av hvordan man skal gjøre dette uten at de ansvarlige politikerne/partiene blir sittende med svarteper.
Samtidig er jeg ganske sikker på at Civita ikke ville prøvd seg med noe så dumt som dette i dag, men anbefalingen er altså bare tre år gammel:
https://www.abcnyheter.no/penger/ma...8727/civita-apne-grensene-legg-ned-landbruketSist redigert:
Så du ser for deg en verden, hvor vi ikke handler med hverandre over landegrensene. Vi kan ikke fiske i sjøen, vi kan ikke selge/bytte norsk råvarer , og olje/gass er ikke salgbart lengre. At vi skal satse på heimevern og forsvar - tyder vel på at du tror det vil være behov for militært å forsvare oss.
Vi bør nok få flere inn i Forsvaret, satse mer på Heimevernet og ikke være for sikre på at USA stiller opp. Og så bør vi få opp egen matproduksjon, i den grad, på norske ressurser.
Norge er og blir populært. Kan ikke tenke meg et bedre land å være i fremover. Litt lav matproduksjon, men det ordner seg. Jeg er faktisk optimist Jeg har stor tro på at vi sitter her og skriver, hører på musikk, drikker whisky og spiser god mat i hele vår levetid og det er forhåpentligvis mange år. Men at verden vil være ganske forskjellig om 10 år det tror jeg så absolutt.
Så vi altså i en situasjon hvor hele sivilasjonen har kollapset og det mer eller mindre er krig i verden.
Hvor raskt skjer dette tror du...?
Mvh
OMF
Jeg tror absolutt at velfungerende land som Norge kan greie seg bra i krisetider. Vi er 5 millioner disiplinerte borgere med god utdannelse på et stort areal, i motsetning til f.eks. land rundt middelhavet.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.122
- Antall liker
- 10.671
Ulempen ved "Just in time" prinsippet viser seg fort når lastebilsjåførene varsler streik. Da blir sindige nordmenn raskt forvandlet til krakilske rotter.
Vi kan ta eskorte på lastebilkonvoier opp gjennom et herjet Nord-Europa og gjennom farlige Syd-sverige, så ordner det seg.
Det er forøvrig ett av scenariene man ser for seg i kriseplanlegging, pga vår lave matberedskap. Og kanskje får våre underbemannede og dårlige spanskbygde fregatter noe fornuftig å holde på med?
GGjestemedlem
Gjest
"Och nu kom den nya trenden – klimatångest. Som samma personer, trendkänslig som svensken ändå är, direkt omfamnar som sitt. Kanalen är Miljöpartiet och alla de som gärna vill vara som de. Ledare för trenden är professor Johan Rockström och meterologen Pär Holmgren, som uttalar sig hela tiden i media som några slags klimatforskare.
Men Rockström är agronom, inte klimatforskare."
" Pär Holmgren är utbildad meteorolog. Han är inte forskare alls, han jobbar på Länssförsäkringar och är klimatopinonsbildare. Eller handelsresande i klimatångest, som jag skulle kalla det.
Vad är då klimatångest?
Där finns ingen färdig definition utan precis som alla modeord kan man stoppa in lite vad man vill där. Man är orolig. För klimatet. Mycket praktiskt. Alla som säger att de har klimatångest, gärna på sociala medier, känner sig förenade. Det är inte så noga resten, det där om vad det innebär eller vad man tänkt göra. Den härliga känslan, vi-känslan, är redan fixad."
https://uvell.se/2018/08/14/klimatangest-den-nya-accessoaren/
De bär den som en perfekt fixad, till synes spontant slarvigt knuten, sjal runt halsen – klimatångesten.
De som i sina bekväma liv är mest upptagna av att stå upp för saker som ger dem en glans av att vara en särskilt fin person. Speciell. En som bryr sig så mycket utanpå att det gör ont. Och står man upp för saker kastar man epitet på de som inte tycker likadant. Med stora ord säger de att alla är lika mycket värda. Olikheter är enande, inte det som sliter isär. Mångfald är syre. Om man inte är en av de som inte tycker som dem det vill säga.
Bortblåst är viljan att förstå. Resonera. Jämka.
De ska tystas. De ska häcklas. De ska jagas bort.
Du avblåser hva sa du?
https://www.nrk.no/rogaland/sart-tiltrengt-dyrefor-pa-plass-i-norge-1.14166036
Nå smiler bøndene igjen. Tusenvis av halmballer fra utlandet blir noe av redningen på den ekstreme tørkesommeren. I dag kom første levering.
Om du er like blind når du diskuterer andre ting, så har jeg full forståelse for dine "argumenter".Sist redigert:GGjestemedlem
Gjest
Det illustrerer jo godt hvorfor det viktigste er å ha gode og åpne handelskanaler til andre land for mat og fôr og ikke bare satse hodeløst på at alt skal være kortreist og organisk.
Det er vel ikke nødvendigvis et enten eller?GGjestemedlem
Gjest
Det er rom for det meste. Økologisk og kortreiset er flott det. Egner seg for kjøkkenhager og nisjebruk som leverer til helsekostbutikker og hipsterkafeer i byene. Men noen har fått det for seg at det riktige er at matproduksjonen i landet i hovedsak skal baserer på dette og at det er riktig å viktig å ha høyre tollbarriærer for "å beskytte" lokalt landbruk og at "selvforsyning" er eneste riktige vei å gå, selv om slik tenking fort vil føre til ekstrem mangel på det meste om vi opplever et uår eller to. Men når ideologi og fromme ønsker skal drive politikken så må gjerne virkeligheten vike.
Det som må være bærebjelken i norsk landbruk er storskalaproduksjon og handle med andre land, import og eksport. Vi lager det vi er gode på og andre det de har de beste forutsetninger for. Handel med resten av verden er jo hovedårsaken til at sivilisasjonen har vokst frem og at vi ikke lenger bare lever av tang og kokosnøtter.
Men forutsetningen "å ha åpne handelskanaler med utlandet" bygger på at utlandet har noe å selge. Det er ikke gitt i en krisesituasjon. Sveitserne har satt det å være selvberget inn i sin grunnlov. Dermed er dette blitt en tverrpolitisk oppgave fritatt for frihandelstøys fra markedsliberalister -- sveitserne er ualminnelig opptatt av å kunne få regjere seg selv og ordne opp for seg selv. For sveitserne fremstår det som en selvfølge at landet skal være i stand til å ta vare på egne innbyggere i en krisetid.
Det betyr at de ikke har noe imot at maten er kortreist, for å bruke Gjestemedlems første påstand om unødvendighet. Så skriver Gjestemedlem "organisk" der han mener økologisk. Dette har også sveitserne sett betydningen av (i likhet med Østerrike). For å kunne ha landbruk over så stor del av landet som mulig har man i tiår prioritert merverdilandbruk i regioner der det koster mer å bedrive jordbruk, som i fjellregionene. Dette har man kombinert med at bøndene også er tjenesteleverandører til turistnæring og hyttefolk og på den måten skapt levende og voksende økonomi, med tilflytting, der vi har skapt underskuddsområder med fraflytting gjennom vår landbrukspolitikk. I Sveits og Østerrike går subsidiene til områdene der det er vanskeligst å drive landbruk og ikke til områdene som allerede har gode forutsetninger (hvilket er hva vi gjør i Norge).
Så -- hvorfor er dette dumt av Østerrike og Sveits? Det er det selvsagt ikke. Østerrike er Europas største eksportør av økologiske landbruksprodukter og sektoren har en sunn økonomi. I Sveits spiser landets befolkning (spesielt de mange velbemidlede) opp det meste som produseres av økologisk, sammen med de mange turistene som liker å vandre i fjellområdene og ete sunn, kortreist og økologisk mat.
Her hjemme kan man få peruansk oppdrettsørret på Eidsbugarden, med storkjøkkengrønnsaker fra Bama. Nam!
Det er en håpløst idiotisk diskusjon å skulle forsøke å forsvare at Norge har matberedskap på rundt 40% (årsvariasjoner og blir lavere i år) med at vi kan stole på at internasjonale handelslinjer forblir åpne. Forsvaret er av samme oppfatning.
Jeg anbefaler en kikk på en klokere måte å gjøre ting på. PDF - om Sveits:
https://www.agrianalyse.no/getfile.... 1-2018 Sveitsisk jordbrukspolitikk (web).pdf
Var en grei reportasje i radioen i går om dette. Bønder ved Varhaug på Jæren som hadde slått seg sammen om en skipslast. Kostet dem 1500/halmball -- et utlegg de ville sluppet om egen grasproduksjon hadde vært som normalt. For de fleste betydde det utlegg på flere hundre tusen kroner. "Nå løfter jeg blikket mot neste år," sa en og beskrev hvordan dette året ble et stort underskudd.
Tap beregnet hittil er på over 5 milliarder kroner og det slår inn konsentrert på bønder i allerede utsatte sektorer. Myndighetene har enda ikke forstått ringvirkningene av dette og kvier seg for å hjelpe. Følger man med på der landbrukseiendommer omsettes vil man allerede ha fått ett innblikk i konsekvensene -- det kommer mange eiendommer på markedet i høst/vinter.
Enda verre -- pga fôrsvikten er mange besetninger alt redusert (fryselagrene er fulle alt, før slaktetiden egentlig har begynt). For mange bønder vil dette ha virkninger i flere år: lavere avdrott fra melkebruk, lavere kjøttproduksjon, færre kalver som skal bli melkekyr.
For de som trenger råvarer til foredling av mat har det også konsekvenser, også fordi disse alt har steget i pris, både her i Norge og i utlandet.
Så, ja, enig i at OMFs melding er tåpelig og uopplyst.GGjestemedlem
Gjest
Norge bør ha et høyt volum av matproduksjon, og den eneste måten man kan få til det på er å satse på produksjon med høyt volum og den greieste måten å få det til å er en mye større satsing på eksport. Kostnadseffektiv produksjon og kvalitetsvarer som selges til andre land, og dette fører nødvendigvis til at vi også åpner for fri import. Oppstår det mot all sannsynlighet en katastreofesituasjon (som mange tydeligvis går å venter på) så kan man da bruke produksjonen innenlands i stedet, og da vil matvolumet være høyt nok til å overleve godt.
Hvis man derimot satser på å stenge grensene og legge om produkjonen til eget marked, så vil man ha et såpass mye lavere volum i produksjonen at om det inntreffer et uår så kan det gå riktig ille. Produserer man mat til 10 mill mennesker og eksportert 2/3, importer resten og så opplever krig, tørke og at himmelen faller ned og alt blir halvvert ... så har vi fremdeles nok. Men om man satser på kun produksjon til eget forbruk, og det så blir dommedag så vil jo halvparten av landet sulte.
Så selvbergingspolitikk vil på ingen måte sikre selvforsyningen, mens en åpen handelspolitikk, volumproduksjon og stor satsing på eksport vil sikre oss 100 ganger bedre i en krisesituasjon.
For enkeltpersoner og husstander kan det derimot være en god ide å plante noen epletrær og en potetåker, og bruke noen timer på preppersider på Internet.
Man vil nok finne at de landene som har høyest grad av selvforsyning eksporter mye og har få handelsrestriksjoner.
For Norges del er fiske, havbruk, og en mye større satsing på volum og eksport av landbruksprodukter det absolutt beste vi kan gjøre for å sikre oss i fremtiden.Jeg har syklet bøttevis av overskuddsplommer (de vokser som drueklaser og er søtere enn noensinne) rundt på elsykkel til venner og bekjente. Skal ut og plukke et par bøtter til nå om været holder. Blir ikke mer kortreist og karbonnøytralt enn som så.
Å avblåse forkrisen fordi man ser noen rundballer bli presset, er omtrent like kortsiktig som å hede at jorda er flat fordi man har så smalt utsyn at man ikke ser horisontkrumningen. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…