Det er definitivt mye interessant å grave i når det gjelder både dyre kabler og dyrt annet, men samtidig er det viktig å holde tunga rett i munnen.
Det nevnes både geværer, sykler og designervesker her. På mange måter føler jeg at dette er ting som selges relativt ærlig. Man er tildels åpen om hva man selger, og jeg tror de som kjøper svært dyre geværer (et svært dyrt gevær koster ikke 50 000, bare så det er sagt), de vet sånn omtrent hva de betaler ekstra for. De som kjøper designervesker vet at de kjøper et "visefremprodukt" som er priset for å vise status. De som kjøper veldig dyre sykler vet også hva sykkelen består av, og sånn omtrent hva hver enkelt del utgjør i regnestykket. Men de som la ut en million for den første BD-spilleren til Goldmund visste faktisk ikke at den inneholdt en Panasonic BD-spiller som var gått ut av produksjon fordi den var erstattet av en nyere, bedre, mer moderne og billigere modell, og at man kunne kjøpt originalen for ca 4500kr. De som kjøpte Edge G-CD visste ikke at de 55 000kr de la ut ga dem en spiller de kunne kjøpt på HiFi-klubben for 1698kr. De som kjøpte Paradox-kabler for 38 000kr visste ikke at den inneholdt billige nettkabler. Dette er ikke å prise opp en merkevare, det er ikke å tilby noe som er kostbart fordi det er håndlaget, det er heller ikke å ta seg betalt for spesialtilpasning. Det er simpelthen å selge noe som utgir seg for å være noe helt annet enn hva det er og bevisst skjule sannheten for dermed å kunne tjene betydelige summer på kunder som er ført bak lyset.
Når det er sagt så er det mye prestisje i lydopplevelser, i eierglede, i anskaffelser osv. For en entusiast er en investering i en ny lyd-dings ofte en betydelig investering. Dette er en type kjøpsprosess som i stor grad handler om at vi må rettferdiggjøre valgene våre overfor oss selv. Denne prosessen innebærer at vi stiller oss bak våre valg og er villige til å forsvare dem. Argumentene har vi skaffet oss allerede under kjøpsprosessen og vi er overbevist om at de er gyldige argumenter.
Dersom vi skal plukke fra hverandre innholdet i en dyr kabel, eller et annet dyrt produkt, innebærer det samtidig at vi plukker i fra hverandre argumentasjonen til en rekke entusiaster. De baserer denne på egen oppfatning og egen "sunne fornuft", hvilket innebærer at vi samtidig plukker i fra hverandre dette hos den enkelte. Dette er en stor og vond flis å få ut, det tar tid å få den ut, og det blir ikke behagelig med det aller første etter at den er ute. Vi stiller mange mennesker overfor et valg. På den ene siden har de troverdigheten til avsløreren, på den andre siden har de sin egen troverdighet. Den kampen mot individet er det ikke lett å vinne.
Dessverre er det slik, og det har vi jo sett i diverse tråder her på sentralen, at det er først når man har klart å skape nærmest lynsjestemning mot en produsent/forhandler at folk virkelig begynner å samles om saken. Inntil dette er partene gjerne steile, og mange føler det er mye på spill. Slik lynsjestemning er på sett og vis en dårlig ting, det tar fokus litt bort fra selve saken og gjør den personlig, men det som er verre er at den gjøres helt konkret og unik.
For når man kler av et produkt, og finner et annet og langt billigere produkt inni, da burde det være et varsku om at her er det mange som bør under lupen for en sjekk. Spesielt når det er snakk om kabler der mangelen på seriøse tester er så påfallende. Allikevel ser vi, selv i denne tråden, at den umiddelbare responsen er å betrakte den aktuelle saken som et isolert tilfelle. Vi har sett tilløp til lynsjestemning, og de som på sett og vis satt på motsatt side ser ut til å akseptere at det nok er noen "ulve i mosen" her, men ser også ut til å ha en generell oppfatning av at dette neppe er typisk for hifikabler.
Om man skulle skrevet en artikkel om dette (Roy Ervin), så tror jeg det er en del interessant å ta tak i når det kommer til nettopp det vitenskaplige. Det man ikke må gjøre er å skrive en artikkel om bare Paradox, og det man heller ikke må gjøre er å skrive en artikkel der man på den ene siden legger LCR-parametrene og enkle transmisjonslinjemålinger, og på den andre siden legger vekten av profilerte hifiskribenter. Da skaper man automatisk en polarisering og en troverdighetsdebatt. Jeg tror alle som har en viss teknisk innsikt er enige om at en kabel er mer enn grunnleggende LCR. Det man heller strides om er signifikansen av ulike faktorer. Derfor mener jeg at en slik artikkel heller må handle om hvordan mennesket fungerer, hva forskningen har funnet ut om de tilfellene der vi oppfatter en forbedring uten at noe er endret osv.
Dette er litt som når leger stiller en diagnose som det ikke hersker medisinsk konsensus rundt eksistensen av. Pasienten føler seg forstått og ivaretatt, og uansett hva legen måtte foreta seg etter dette så vil pasienten både nærmest konstant føle at han/hun er syk, men også vil alle typer av foreksrevet behandling ha en effekt. Innen hifi føler folk seg neppe så veldig syke, men jeg tror det er samme effekt med positivt fortegn.
Jeg husker for drøyt 20 år siden at jeg lyttet til en Meridian CD-spiller, over Kora røramper og BKS hybridhøyttalere hos Roald Mikkelsen i bergen. Vi skiftet så til en separat drivverk/DAC-løsning, også fra Meridian. Jeg opplevde en umiddelbar forskjell, jeg beskrev den i detalj, og Roald lyste opp, fordi han mente dette var eksakt det han selv (med langt mer lytteerfaring enn meg) opplevde. Jeg husker også godt at han roste meg for å være en god lytter, og jeg ble fylt av glede over bekreftelsen. Denne typen følelse er dypt forankret i oss som hifientusiaster. Ikke at vi hele tiden må ha bekreftelser, men om vi slutter helt å stole på oss selv vil opplevelsen av god lyd fort vannes ut av et spekter av andre merkelige følelser, litt som en pasient som føler seg trett, sliten, utmattet, stive muskler i blant, dårlig matlyst, tungt å komme seg opp om morgenen, litt fordøyelsesbesvær, hodepine nå og da, men ingen diagnose. Man føler en usikkerhet som henger en slags mørk sky over tilværelsen.
Men om man er trøtt, sliten, dårlig matlyst... og alt det der. Da er man også i en kategori av opplevelser som er knyttet til det å leve et uorganisert liv med liten fysisk aktivitet. Mange føler seg fysisk dårlige av å ikke ha et kall i livet. Passiviteten gjør at man blir slapp, og den stjeler matlyst. Man blir stivere i kroppen og utvikler lettere hodepine. Man lytter i overkant mye til kroppens "signaler" og finner stort sett det man leter etter. Det hele føyer seg inn i et mønster av både virkelige og ikke virkelige opplevelser som er relativt likt fra menneske til menneske. Derfor ender man også opp med relativt sikre diagnoser fordi alle, uansett hvor friske de egentlig er, vil oppleve omtrent de samme symptomene.
Så hva har dette med lyd å gjøre? Jo, i de tilfellene man opplever forskjeller uten at noe er endret, og beskriver disse, så vil beskrivelsene være ganske like fra person til person. Jeg husker ikke alt, men jeg husker noe. Det er for eksempel "Mer ro, mer plass mellom utøverne i lydbildet, bassen strekker seg liksom enda litt dypere..." Ja, listen er relativt lang og det er faktisk relativt solid forskning som ligger bak. Med andre ord, når folk opplever en forskjell som ikke er der, så opplever de omtrent det samme, og når de snakker sammen etterpå er de hjertens enige. Forteller man dem om denne forskningen vil de føle seg idiotforklart, snarere enn menneskeliggjort.
Og det er det en slik artikkel må ha fokus på, tror jeg, menneskeliggjøringen, det som jeg ikke har gjort spesielt bra i dette innlegget.