Frykter du har mer enn litt rett. Ille er det nok andre steder enn i justissektoren også, men nå er det nå en gang den jeg kjenner på kroppen hver dag. Jeg mistenker dessuten at ting har vært hakket mer inkompetent utarmet rundt meg enn de fleste andre steder....
Akkurat det poenget tror jeg ikke en gang politikerne selv har fått med seg; fra høyre til venstre er majoriteten svært så opptatte med å legge skylda på, samt rakke ned på meningsmotstandere. Dermed får de også samme type respons fra opinionen, med jevnt økende forakt, både for politikere og meningsmotstandere generelt.
Tja, det aller mest åndssvake inne politikken må vel være APs pølse Hansen, som fikk panikk og tydde til telefonkontakt med Snåsamannen da krapylet fikke et snev av kolikk.
Mye av dette står i Frps program. Nå skubber de Overton-vinduet noen hakk videre.
Hardingfele;2781696Problemet er vel snarere utflating av skatte- og avgiftsinntekter til staten skrev:Og midt i disse forventningene, så har man "hatet" mot disse sosialistene, asylmuslimer, femitanter, barnehage sosialister, bompenger, nekte for menneskapte klimaendringer etc., og da går tiden. Studere partiprogrammet er det liten tid til.
Det er også veldig lett å glemme at hovedgrunnen til at man faktisk har disse tjenestetilbudene, tid, flott PC til å "hate" på, det fine huset, den store og flotte hytta med den nye bilen utenfor har en direkte link til han her.....
Er du typen som velger parti ut i fra hva som gagner deg selv best?
Er du typen som aldri klarer å se saken, og som må gå etter mannen fremfor ballen?
Det er ikke jeg som pakker en stor del av landets befolkning i en bås og kaller dem idioter, og blir sur når jeg får et spørsmål om jeg velger parti ut i fra kriteriet jeg påstår at de gjør.
Le i vei. De som ikke skjønner at dette er en kulturkrig kommer bare til å fortsette å famle i blinde. Mens Listhaug og hennes åndsfrender stormer frem, i Norge og i Europa forøvrig.
Stort sett alle stemmer ut fra hva som gagner seg selv og sine interesser. Noen i mer direkte grad enn andre.
Jeg er fullstendig klar over at det foregår en kulturkrig i Europa og i USA. Har selv startet tråder om samme og bidratt til diskusjoner om samme.
Tror det kommer litt an på hva som er ens interesser, dvs. på kort eller lang sikt. Dersom jeg skulle tenke kortsiktig, og bare ønske meg mer penger til meg selv, FrP, til nød Høyre, det er jo enkelt for en som opplever å tjene fornuftige summer. På lang sikt, derimot, er interessene annerledes. Jeg har latt meg forstå at en rimelig flat lønns- og samfunsstruktur viser seg å være mest holdbar, og skape minst konflikter. Studiefinansiering for mine barn. Mulighetene mine barn får i fremtidig verden. Ytringsfrihet. Måtehold og en viss balanse i samfunnsgodene.
Tragikomisk, kanskje.
Dersom man har langsiktige interesser, stemmer man for å kunne oppnå disse.
Jeg stemmer ikke ut i fra hva som gagner meg selv, men hva jeg mener gagner helheten.
Da stemmer du fremdeles etter dine interesser. Siden det som er din interesse er hva som gagner helheten. Om du med disse interessene hadde stemt for et parti som bare hadde gitt deg personlig gevinst, på grov bekostning av helheten, så ville du ha stemt imot dine egne interesser.
Listhaug har kommet i posisjon på grunn av et gryende opprør mot det som har vært en kulturell, sosiopolitisk og akademisk konsensus i samfunnsspørsmål siden 1970-tallet. Det har ingenting med økonomi å gjøre, ingenting med skatter, avgifter og velferdstilbud å gjøre, men alt med verdisyn og sosiale holdninger å gjøre. Den liberale, akademiske og velutdannede verdensborgeren er definisjonen av "eliten".
Uten at jeg vet så vil jeg tippe at SV velgerne VISSTE at vi ikke kom til å gå ut av NATO mens de andre TRODDE nok noe helt annet enn hva de har fått.
Litt som i kabeltrådene med andre ord, der de som aldri ville kjøpt kabler til enorme summer allikevel er veldig opptatt av at de som faktisk bruker enorme summer på kabler blir lurt.
Dett har da vært slik i mange, mange år, lenge før Erna kom til makten..
Nei, det har det ikke!
Jeg forsvarer ikke politireformen, men det har alltid vært lite med politi i Norge. Altfor lite! Lang reaksjonstid og få på vakt har vi da hørt om i evigheter. I et land har politikerne noen viktige primæroppgaver; innbyggernes sikkerhet er en av de.
At det alltid har vært for lite er sant, men det har alltid vært politi i disktriktene. Det er det ikke lenger. Her omkring hører jeg om en reaksjonstid på flere timer i verste tilfelle. Hvor mange liv må gå tapt før man reagerer?
Ser man det i det perspektiv at vi har en av de laveste kriminalratene i verden, og at den som % av capita ikke har steget de siste 30 år, heller, så har vi vel ikke akkurat hatt for lite politi.
Det skal jeg hsuke på å si til mine foreldre neste gang de ringer og politiet ikke rekker frem...
Ganske likt. Lite fruktbare diskusjoner begge deler.
