Klasse D - D for Don't digital

[MusicBear]

En kommentar i en tråd fra Horten, om de nye klasse D-forsterkerne Mola Mola som Andervik Audio selger, som undertegndede klarte å mene noe om - som igjen fikk Geieren til å hevde; Mola Mola er ikke digitale men analoge forsterkere.

Selv er jeg fan av blytunge klasse A forsterkerier, og betrakter nærmest det nye skumle klasse D som noe digitalt - som igjen umulig kan låte annet enn litt syntetisk.

Her er jeg på tynn is - men hva sier eksempelvis en annen "is" - Snickers-is om konstruksjonsprinsippet for klassene A til H?
Tror mange blander bokstaven D bort i mer enn den hører til...

 

[Zomby_Woof]

Klasse D er omtrent like digitalt som platespilleren min.

 

[Snickers-is]

Klasse H regnes vel i begrenset grad som en forsterkerklasse. Betegnelsen brukes i blant feilaktig om brokoblede forsterkere. Ellers har jeg inntrykk av at det handler om en hybridløsning. Vi kunne gått i detalj om Tripath og mye annet rart også, men jeg foreslår at vi begrenser oss til A, AB og D som er det som gjelder til hifi.

Klasse D kan deles inn i to klasser igjen, analog klasse D og digital klasse D. Man kan også dele dem igjen inn i underklasser, men det har neppe den helt store misjonen her i denne tråden. Det er veldig få digitale, og jeg vet ikke om en eneste digital forsterker på markedet i dag.

En analog klasse D-forsterker switcher transistorene av og på, slik en digital også gjør. Den har imidlertid aldri halvåpne transistorer slik en klasse AB eller A har.

Mange tror dette betyr at forsterkeren da også er digital, men se for deg en strekkode. Når en strekkodeleser scanner en strekkode er den ute etter verdiene strekkoden representerer. Når den har fått scannet disse verdiene, og sjekket mot kontrollsummen så vet den at tallrekken den har lest ut av koden er riktig. Det blir en "alt eller ingenting"-greie. Men tar man et gammeldags kamera og tar et bilde av strekkoden har man fortsatt et sort-hvitt bilde med høy kontrast. Imidlertid vil alle feil i trykkingen komme med. Man får med avvik i farger, man får med detaljer i papiret osv osv.

Strekkodeleseren representerer det digitale. Den følger regler og verdien den leser er helt lik den som ble skrevet inn i koden da den ble laget. Verdien kan ikke være litt mer ditt eller litt mer datt, den er enten 100% riktig eller helt feil. Om kvaliteten på ustyret er god nok vil man stort sett aldri oppleve feil.

I bildet derimot, er det mange nyanser som kan komme med. Hvor mye informasjon man får med avhenger av kvaliteten og kapasiteten på det analoge utstyret.

På samme måte switcher transistorene i en klasse D av og på, men hvor lenge de er av eller på finnes det ingen regler for. Den kurven som skal gjengis kan gjengis helt analogt ved at forsterkeren justerer switchetidene til det man helt eksakt behøver. Utgangsfilteret er en del av kretsen, og tas også i betraktning når forsterkeren switcher.

En digital klasse D-forsterker ville på sin side støtte seg på forhåndsdefinerte mulige verdier. For å gjenskape en analog kurve støtter den seg på matematikk utviklet av den svenske matematikeren Harry Nyquist i mellomkringstiden.

Det er mange andre interessante forskjeller på en analog og en digital forsterker som vi kan komme tilbake til etter hvert.


Klasse A push/pull og AB er egentlig samme ting, men med en bitteliten forskjell. (Tror vi holder single ended utenfor) To transistorer sitter koblet mot hhv + og - rail på strømforsyningen. I et felles punkt danner de utgangen til høyttaleren. Når den positive åpner litt stiger spenningen, og når den negative åpner litt synker spenningen. I en klasse AB er begge transistorene bittelitt åpne på tomgang, så den sløser litt med strømmen. Når spenningen øker vil etter hvert den negative lukke. Når spenningen synker vil den åpne igjen, og får den sunket langt nok vil den positive transistoren lukke helt. Når en transistor lukker kan vi få såkalt crossoverforvrengning, men det er egentlig ikke noe stort problem i en god klasse AB-forsterker i praksis i dag, så dette er ikke et godt argument for å velge en klasse A.

For en klasse A fungerer slik at begge transistorene er mer åpne enn i en klasse AB. Når forsterkeren begynner å øke spenningen på utgangen skjer akkurat det samme som på en klasse AB, men man kjører da normalt ikke signalet over det punktet der den motstående transistoren lukker, så man har alltid en viss strøm gjennom begge transistorene. I det en av dem lukker sier vi at forsterkeren går over i klasse AB.

Fordelen med en klasse A over en klasse AB ligger først og fremst i at når en last begynner å bli vanskelig så begynner man å stenge igjen den motstående transistoren og styre mer strøm ut til høyttaleren i stedet for å sløse den gjennom den motstående transistoren. Denne muligheten forsvinner når den motstående transistoren allerede er helt lukket. Dette gjør at forsterkeren jobber nærmere sitt normale arbeidspunkt, og at strømtrekket fra strømforsyningen varierer mindre. Dette igjen gjør at forsterkeren kontrollerer vanskelige laster bedre enn en klasse AB.

Men så var det det da, at fordelen med en klasse A over en klasse AB bare er enda større på en klasse D. For når en klasse A skal levere mye strøm må den gjøre det ved å sluse strømmen gjennom en halvåpen transistor, og ingen ting leder strøm særlig mye dårligere enn halvåpne transistorer. Derfor bruker klasse D i stedet helt åpne transistorer, og kontrollerer dermed laster enda bedre enn en klasse A.

Men det er ett viktig MEN her. For en klasse D vil riktignok være betydelig mer effektiv, men transientene må nødvendigvis trekke en del strøm, og siden den knapt trekker strøm ellers vil variasjonen i strømtrekk være ganske stor. Dette igjen stiller krav til at man har en strømforsyning med ekstremt stabil spenning ut. Mange klasse D krever også ekstremt godt regulert strøm til drivertrinnet. Mange klasse AB og A stiller ikke så voldsomme krav til akkurat dette, men det er også ting å hente der på disse typene. Uansett, det betyr at man i prinsippet knuser en hver klasse A med en kraftig klasse D, dersom sistnevnte er ekstremt godt bygget. Men det hjelper ikke å bytte ut en klasse A-krets med en klasse D-krets og tro at man får et strålende resultat uten videre. TI sine chip klasse AB-amper finnes med opp til 90dB undertrykkelse av avvik i strømforsyningen (PSRR). En NC500 er oppgitt å ha 75-85dB, men Armand har målt dette til bare 50dB.

Så om ting er gjort riktig er det ingen ting som slår en analog klasse D, av den enkle grunn at den gjør best det som er aller vanskeligst for en forsterker og får forsterkere til å gjøre desidert mest feil, nemlig å kontrollere høyttalerlaster.

 

[Membran]

Jeg satte sammen et par moduler fra NewClassD og testet denne mot en Bryson 14B SS2. NewClassD hadde bedre bass, bedre oppløsning og generelt et bedre lydbilde. Ikke noe hardt eller "Digitalt" å spore. De som har teknisk innsikt kan sikkert si noe om fordeler og ulemper med de forskjellige forsterker prinsippene, men "the proof is in the listening". Test selv hjemme i eget oppsett. Mye godt å si om klasse A. Spesielt nå som vi går mot kaldere tider, men lydmessig er det ikke noen grunn til å være skeptisk til klasse D i dag. MHO.

 

[Drossel]

Der er sket noget siden de første Icepower så nattens mørke.

 

[fry]

Jeg synes mørke beskriver klasse D veldig godt. Lyngdorfen jeg har nå har umerkelig bakgrunnsstøy. Ikke et sus på maks volum. Tror mange feilaktig anser klasse D som klinisk og kjedelig fordi de ikke får den forvrengningen de er vant til.

 

[oks81]

Klasse H
Ikke for å være en besserwisser eller noenting
Men hadde en QSC PA-forsterker med betegnelsen klasse H.
Fant vel den gang et skjema av den, tolket den til å være en rein A/B men med ekstra flanker på negativ og positiv rail slik at om kjørte den i klipping så overtok disse flankene. Sånn sett kan en i hifi sammenheng bare prate om denne som en klasse A/B for å gjøre ting litt enklere.

 

[MusicBear]

Uansett, det betyr at man i prinsippet knuser en hver klasse A med en kraftig klasse D, dersom sistnevnte er ekstremt godt bygget.

Så om ting er gjort riktig er det ingen ting som slår en analog klasse D, av den enkle grunn at den gjør best det som er aller vanskeligst for en forsterker og får forsterkere til å gjøre desidert mest feil, nemlig å kontrollere høyttalerlaster.

Jeg innrømmer det, Snickers-is, at fete rene klasse A monblokker fra Music Innovation står høyt på ønskelista mi. Men, det du her sier - gjør meg nysgjerrig på klasse D - veldig nysgjerrig!

Lars Clausen med sitt NewClassA, sier forresten omtrent det samme som deg. Men, han mener (ref.: samtale med han i fjor) store tradisjonelle trafoer i strømforsyningen spiller bedre, og Lars er dansk og dansker betaler ikke én halv krone for mye for noe dersom de kan slippe. Hva mener du om dette, er hans trafo klasse D konstruksjoner hummer & kanari eller er egentlig trafobaserte strømforsyninger bedre for det øret opplever?

Følger du tråden, Lars? Kom i så fall med et innlegg til oss her oppe i isbre-land.

 

[BeetleBug]

Disse Hypex baserte forsterkerne til Rogue låter veldig bra i mine ører:

-BB-

 

[Snickers-is]

Lars Clausen med sitt NewClassA, sier forresten omtrent det samme som deg. Men, han mener (ref.: samtale med han i fjor) store tradisjonelle trafoer i strømforsyningen spiller bedre, og Lars er dansk og dansker betaler ikke én halv krone for mye for noe dersom de kan slippe. Hva mener du om dette, er hans trafo klasse D konstruksjoner hummer & kanari eller er egentlig trafobaserte strømforsyninger bedre for det øret opplever?

Man skal være forsiktig med å strø om seg med absolutte sannheter av den typen. Det er et faktum at en SMPS har rippel i størrelsesorden 200kHz, og at en vanlig trafo med likeretter gir rippel i størrelsesorden 100Hz. Begge gir i tillegg overharmoniske komponenter og en bra slump høyfrekvent støy. Det finnes ingen gode argumenter for at 100Hz rippel med støy i audioområdet er bedre enn 200kHz rippel med støy langt utenfor audioområdet. Allikevel er det slik at en stor trafo kan by på en aldri så liten transientkapasitet, men ikke gjennom hele strømperioden, så der er man litt prisgitt hvor i strømperioden en transient tilfeldigvis kommer. Med andre ord må en stor trafo basere seg på veldig store kondensatorer for å unngå rippel, og for å kunne by på strømreserve. En SMPS må også ha relativt store kondensatorer for å kunne by på noen særlig grad av strømreserve. Dersom strømforsyningen er regulert vil en SMPS også kunne by på lavere impedans, som også er en fordel, men de fleste er uregulerte.

Så om vi ser på høyeffektdelen så er det gjerne ganske dødt løp.

For drivertrinnet kreves det lite strøm, og det er høye krav til regulering. Verken vanlig trafobasert eller uregulert SMPS har noe her å gjøre. Begge krever presis regulering og det betyr omtrent ingen ting hva som befinner seg før reguleringen så lenge man ligger innenfor toleransene til regulatoren.

Så man kan ikke med rette hevde at det ene låter bedre enn det andre. Men det er ingen tvil om at en SMPS er mer ressurskrevende å utvikle. En trafobasert strømforsyning kan man stort sett bygge ganske bra nesten helt uten forhåndskunnskap. Man skal heller ikke håndtere 230V-siden i noen større grad enn å koble den til trafoen. I en SMPS skal 230V-siden likerettes, mellomlagres i kondensatorer, regenereres til høyfrekvent AC, og sendes inn på en trafo.

Den store forskjellen på SMPS og tradisjonell strømforsyning er at jo høyere frekvens, jo mindre trafo behøver man for å transformere samme effekt. Man kan også klare seg med mindre kondensatorer. Det blir litt som at hvis man har 2 timer til butikken må man ha stort lager. Kan man derimot ta heisen rett ned i butikken trenger man nesten ikke lagre noe som helst.

 

[oks81]

Et eksempel:

En klasse D vil låte dårlig med fulltoner, mens en slapp klasse A eller en SET røramp vil låte ganske bra.
Dette har med flere ting å gjøre.
Samtidig vil den lille klasse A forsterkeren og SETen falle rett gjennom ved drift av tungdrevne 85 dB høyttalere som går langt ned i 2ohms impedanse.

En bør se litt på hva en kobler sammen.
Og alt mellom himmel og jord hva ikke der eksisterer av drivere og høyttalere så er det ikke dermed sagt at valget er helt enkelt.

Der fins mange gode både A/B og klasse A. Så har man en kombinasjon som låter bra, er det ikke sikkert at en klasse D vil gjøre det bedre.

Men en ting er ganske sikkert, klasse D til bassdrift i aktive systemer, det fungerer veldig bra. Det har med oppbygningen å gjøre.

 

[Snickers-is]

Om man absolutt skal ha en viss utgangsimpedans så er vel motstand en mye billigere og enklere vei å gå.

 

[Dazed]

En klasse D vil låte dårlig med fulltoner, mens en slapp klasse A eller en SET røramp vil låte ganske bra.
Dette har med flere ting å gjøre.

Hvorfor? Hvilke ting?

Samtidig vil den lille klasse A forsterkeren og SETen falle rett gjennom ved drift av tungdrevne 85 dB høyttalere som går langt ned i 2ohms impedanse.

Hvorfor? Fordi de har for små strømreserver?

 

[oks81]

@Snickers
Om man ser kun på å få utsving i bass og en jevnere respons på bredbåndere, så ja, det er en løsning.

Men verden er ikke så enkel. Lavere harmoniske vreng som en får med slik klasse A og SET tror jeg er med å gjøre oppbrytningene som en får med brendbåndere til en litt mer behagelig lytteopplevelse.

Nå linker jeg desverre til Nelson Pass nok en gang men han er nok meget klar over hva som foregår her i verden.
En kan jo putte inn denne fremfor en klasse D:
http://www.firstwatt.com/pdf/art_h2.pdf

Så en motstand i serie med bredbånderen og kanskje en får samme resultat?

 

[oks81]

En klasse D vil låte dårlig med fulltoner, mens en slapp klasse A eller en SET røramp vil låte ganske bra.
Dette har med flere ting å gjøre.

Hvorfor? Hvilke ting?

Samtidig vil den lille klasse A forsterkeren og SETen falle rett gjennom ved drift av tungdrevne 85 dB høyttalere som går langt ned i 2ohms impedanse.

Hvorfor? Fordi de har for små strømreserver?

1: Les gjerne denne :
http://www.firstwatt.com/pdf/art_cs_amps.pdf

2: Dem kan ha gode strømforsyninger, men gjerne utgangstrinnet ikke er kontruert for å levere store mengder med strøm.

 

[Barbaresco]

Til dere som tror at all digital lyd lyder kaldt og "digitalt", det er ikke mye lyd bortsett fra unplugged live-konserter som ikke har gått igjennom digitalisering på vei til ørene deres.

 

[BeetleBug]

"Tube amplifiers seem to bring out the best in such drivers. They have more bottom end, a warmer, mellower mid and upper mid-range, and often more top octave. By comparison, the best solid-state state amplifiers make them sound more like transistor radios – less bottom and a, occasionally strident upper midrange. If you are a solid-state kind of guy (like me) you start wondering how that could be, and if you are a tube aficionado, you smirk and say, “I told you so.” The solid-state guy probably starts fixing the response with a parametric equalizer, and the tube guy enjoys his music with a nice glass of wine."

 

[authentic]

Med nyinnkjøpt ATI med 500W Ncore modulene ble det blåst nytt liv i kinoen. Cary 7-kanals ampen må se seg slått på mange parametre og da spesielt oppløsning, klang og seperasjon i lyden ble veldig mye bedre. Sykt fornøyd med ATI`en så klasse -D frykten for min del er ett avsluttet kapittel.

 

[BeetleBug]

@ Snickers-is: kunne du tatt deg tid til å forklare oss (les meg) hva du ser når du ser inni boksene til Rogue og gjerne fortelle oss hva du mener om det du ser.

På forhånd takk!

Mvh
-BB-

 

[Kenol]

Svært fornøyd med min Klasse D amp, dual mono og enorm trafo

Stello AI700

 

[oks81]

Om man ser for seg et godt satt sammen 5-veis hornsystem, en god DSP, og klasse D moduler til å drive hver kanal.
Det vil være veldig lite som vil klare å holde følge med et slikt system.
Vil selvsagt forutsette at en har rom og plass til dette.

Med 5-veis vil hver driver og horn kunne jobbe med sitt område der det gjør seg best.
Klasse D vil ha lite vreng med seg.
Ampene vil og ha en fordel med at de tar liten plass, og en slipper varmeutviklingen fra f.eks klasse A.

Selv har jeg et JBL CD horn som jobber fra 600hz - 9khz.
Det er ganske bredt område for et horn.
CD horn vil si at det har konstant direktivitet. Som med alt annet så vil det ha sine tradeoffs å ha CD horn.
Det har med seg forskjellige artifakter gjennom en lang throat og diffraksjons spalter som er der for å lage spredning til de høyere frekvenser.
Også med å strekke en kompresjonsdriver til å spille over et såpass bredt område har med seg sine feil.

Systemet er passivt delt.

Jeg har en Anaview klasse D og en Malmin klasse A.

Etter å ha byttet om på disse ampene et par ganger så har jeg konkludert med at jeg liker bittelitt bedre klasse A forsterkeren.
Subjektivt som juling selvsagt
Årsak er jeg litt usikker på, men det kan være at klasse A forsterkeren er litt mindre nådeløs mot de feil som hornet og driver har med seg.
Det kan også være at mine ører er litt glad i den lavere harmoniske vreng som følger med på kjøpet med den lille klasse A forsterkeren.

På bass har Anaview bedre kontroll og spiller litt bedre.

Jeg er nøytral til hva forsterkere en skal velge.
Det kommer an på hva dem skal benyttes til, og det kommer og litt an på hva smak en har.

 

[Drossel]

Klasse H regnes vel i begrenset grad som en forsterkerklasse. Betegnelsen brukes i blant feilaktig om brokoblede forsterkere. Ellers har jeg inntrykk av at det handler om en hybridløsning. Vi kunne gått i detalj om Tripath og mye annet rart også, men jeg foreslår at vi begrenser oss til A, AB og D som er det som gjelder til hifi.

Klasse D kan deles inn i to klasser igjen, analog klasse D og digital klasse D. Man kan også dele dem igjen inn i underklasser, men det har neppe den helt store misjonen her i denne tråden. Det er veldig få digitale, og jeg vet ikke om en eneste digital forsterker på markedet i dag.

En analog klasse D-forsterker switcher transistorene av og på, slik en digital også gjør. Den har imidlertid aldri halvåpne transistorer slik en klasse AB eller A har.

Mange tror dette betyr at forsterkeren da også er digital, men se for deg en strekkode. Når en strekkodeleser scanner en strekkode er den ute etter verdiene strekkoden representerer. Når den har fått scannet disse verdiene, og sjekket mot kontrollsummen så vet den at tallrekken den har lest ut av koden er riktig. Det blir en "alt eller ingenting"-greie. Men tar man et gammeldags kamera og tar et bilde av strekkoden har man fortsatt et sort-hvitt bilde med høy kontrast. Imidlertid vil alle feil i trykkingen komme med. Man får med avvik i farger, man får med detaljer i papiret osv osv.

Strekkodeleseren representerer det digitale. Den følger regler og verdien den leser er helt lik den som ble skrevet inn i koden da den ble laget. Verdien kan ikke være litt mer ditt eller litt mer datt, den er enten 100% riktig eller helt feil. Om kvaliteten på ustyret er god nok vil man stort sett aldri oppleve feil.

I bildet derimot, er det mange nyanser som kan komme med. Hvor mye informasjon man får med avhenger av kvaliteten og kapasiteten på det analoge utstyret.

På samme måte switcher transistorene i en klasse D av og på, men hvor lenge de er av eller på finnes det ingen regler for. Den kurven som skal gjengis kan gjengis helt analogt ved at forsterkeren justerer switchetidene til det man helt eksakt behøver. Utgangsfilteret er en del av kretsen, og tas også i betraktning når forsterkeren switcher.

En digital klasse D-forsterker ville på sin side støtte seg på forhåndsdefinerte mulige verdier. For å gjenskape en analog kurve støtter den seg på matematikk utviklet av den svenske matematikeren Harry Nyquist i mellomkringstiden.

Det er mange andre interessante forskjeller på en analog og en digital forsterker som vi kan komme tilbake til etter hvert.


Klasse A push/pull og AB er egentlig samme ting, men med en bitteliten forskjell. (Tror vi holder single ended utenfor) To transistorer sitter koblet mot hhv + og - rail på strømforsyningen. I et felles punkt danner de utgangen til høyttaleren. Når den positive åpner litt stiger spenningen, og når den negative åpner litt synker spenningen. I en klasse AB er begge transistorene bittelitt åpne på tomgang, så den sløser litt med strømmen. Når spenningen øker vil etter hvert den negative lukke. Når spenningen synker vil den åpne igjen, og får den sunket langt nok vil den positive transistoren lukke helt. Når en transistor lukker kan vi få såkalt crossoverforvrengning, men det er egentlig ikke noe stort problem i en god klasse AB-forsterker i praksis i dag, så dette er ikke et godt argument for å velge en klasse A.

For en klasse A fungerer slik at begge transistorene er mer åpne enn i en klasse AB. Når forsterkeren begynner å øke spenningen på utgangen skjer akkurat det samme som på en klasse AB, men man kjører da normalt ikke signalet over det punktet der den motstående transistoren lukker, så man har alltid en viss strøm gjennom begge transistorene. I det en av dem lukker sier vi at forsterkeren går over i klasse AB.

Fordelen med en klasse A over en klasse AB ligger først og fremst i at når en last begynner å bli vanskelig så begynner man å stenge igjen den motstående transistoren og styre mer strøm ut til høyttaleren i stedet for å sløse den gjennom den motstående transistoren. Denne muligheten forsvinner når den motstående transistoren allerede er helt lukket. Dette gjør at forsterkeren jobber nærmere sitt normale arbeidspunkt, og at strømtrekket fra strømforsyningen varierer mindre. Dette igjen gjør at forsterkeren kontrollerer vanskelige laster bedre enn en klasse AB.

Men så var det det da, at fordelen med en klasse A over en klasse AB bare er enda større på en klasse D. For når en klasse A skal levere mye strøm må den gjøre det ved å sluse strømmen gjennom en halvåpen transistor, og ingen ting leder strøm særlig mye dårligere enn halvåpne transistorer. Derfor bruker klasse D i stedet helt åpne transistorer, og kontrollerer dermed laster enda bedre enn en klasse A.

Men det er ett viktig MEN her. For en klasse D vil riktignok være betydelig mer effektiv, men transientene må nødvendigvis trekke en del strøm, og siden den knapt trekker strøm ellers vil variasjonen i strømtrekk være ganske stor. Dette igjen stiller krav til at man har en strømforsyning med ekstremt stabil spenning ut. Mange klasse D krever også ekstremt godt regulert strøm til drivertrinnet. Mange klasse AB og A stiller ikke så voldsomme krav til akkurat dette, men det er også ting å hente der på disse typene. Uansett, det betyr at man i prinsippet knuser en hver klasse A med en kraftig klasse D, dersom sistnevnte er ekstremt godt bygget. Men det hjelper ikke å bytte ut en klasse A-krets med en klasse D-krets og tro at man får et strålende resultat uten videre. TI sine chip klasse AB-amper finnes med opp til 90dB undertrykkelse av avvik i strømforsyningen (PSRR). En NC500 er oppgitt å ha 75-85dB, men Armand har målt dette til bare 50dB.

Så om ting er gjort riktig er det ingen ting som slår en analog klasse D, av den enkle grunn at den gjør best det som er aller vanskeligst for en forsterker og får forsterkere til å gjøre desidert mest feil, nemlig å kontrollere høyttalerlaster.

Armand har målt Icepower 500 til 50 DB Pssr. Vil det sige at du tror Armand er bedre til å måle end producenten ? Må sige jeg er overordentlig skeptisk til det. Er der link til målingerne?

 

[Syncrolux]

Svært fornøyd med min Klasse D amp, dual mono og enorm trafo
Vis vedlegget 511567
Stello AI700

IcePower inni der ser jeg, som vel er hatobjekt #1....

 

[MusicBear]

Klasse H

Armand har målt Icepower 500 til 50 DB Pssr. Vil det sige at du tror Armand er bedre til å måle end producenten ? Må sige jeg er overordentlig skeptisk til det. Er der link til målingerne?

Skal ikke svare for Armand, men om Armand, det at han nok er en av landets klokere hjerner innenfor faget, og skal visst besitte måleutstyr de førreste har. Han titter forhåpentligvis innom tråden og gir korrekt svar.

 

[MusicBear]

Jeg har en Anaview klasse D og en Malmin klasse A.

Etter å ha byttet om på disse ampene et par ganger så har jeg konkludert med at jeg liker bittelitt bedre klasse A forsterkeren.
Subjektivt som juling selvsagt
Årsak er jeg litt usikker på, men det kan være at klasse A forsterkeren er litt mindre nådeløs mot de feil som hornet og driver har med seg.
Det kan også være at mine ører er litt glad i den lavere harmoniske vreng som følger med på kjøpet med den lille klasse A forsterkeren.

På bass har Anaview bedre kontroll og spiller litt bedre.


Jeg er nøytral til hva forsterkere en skal velge.
Det kommer an på hva dem skal benyttes til, og det kommer og litt an på hva smak en har.

Virkelig sant, det du sier om Anaview klasse D her?

Well, jeg tror vel ikke du lyver, visste bare ikke at disse spilte så bra.

 

[oks81]

Jeg har en Anaview klasse D og en Malmin klasse A.

Etter å ha byttet om på disse ampene et par ganger så har jeg konkludert med at jeg liker bittelitt bedre klasse A forsterkeren.
Subjektivt som juling selvsagt
Årsak er jeg litt usikker på, men det kan være at klasse A forsterkeren er litt mindre nådeløs mot de feil som hornet og driver har med seg.
Det kan også være at mine ører er litt glad i den lavere harmoniske vreng som følger med på kjøpet med den lille klasse A forsterkeren.

På bass har Anaview bedre kontroll og spiller litt bedre.


Jeg er nøytral til hva forsterkere en skal velge.
Det kommer an på hva dem skal benyttes til, og det kommer og litt an på hva smak en har.

Virkelig sant, det du sier om Anaview klasse D her?

Well, jeg tror vel ikke du lyver, visste bare ikke at disse spilte så bra.

Jeg har jo valgt å spille med Malmin
Har hørt både Anaview og NCore. Er bra greier.

Subjektivt er det, så å ha en klype salt på baklomma kan være lurt.
Om saltet er med eller uten jod er ikke så viktig

Uansett forsterker, så skal den passe til det den skal drive.

 

[MusicBear]

Fikk dette fra elektronikk-guru Lars Clausen i Danmark - en av de første som tilbød klasse D


Direkte kopi av svaret:

Jeg er i princippet enig med Snickers Is, der er ingen tekniske indikationer på at 100Hz
ripple skulle være bedre end 200 kHz ripple, jeg tror dog ikke at problemet ligger i ripple.
Jeg tror problemet ligger i SMPS forsyningens feedback loop, i den aktuelle størrelse
500 - 1500 W er der typisk tale om resonant mode eller direkte push-pull med aktiv PFC trin.
I begge tilfælde vil deres interne feedback loop (reaktionstid) ofte ligge midt i
audio området (100 Hz til 5kHz).

Jeg har lavet flere forsøg med udmærkede SMPS fra markedet, og hver gang er det
endt med at en gammeldags trafo har lydt bedre, og jeg har også haft en kunde, der
bad om at få en SMPS i hans forstærker, men efter et par uger kom og bad om at
få hans gamle trafo tilbage igen.
I det tilfælde havde jeg placeret et par kæmpe store drosler med lav modstand efter
SMPS'en, og så et par 47.000uF efter droslerne, + film kondensatorer osv. så modulerne
kun kunne se en ren DC spænding uden ripple. Alligevel var lyden ikke så god, som
med den gamle trafo, trods mekanisk brum, og mange kilo.

Vi går desuden hernede i Danmark og diskuterer at lave en klasse, der går et trin højere
op end klasse A. Problemet er at i klasse A undgår man ganske vist at den transistor der trækker
mindst strøm, nogensinde går helt ud, men kigger man på en typisk god audio transistor
f.eks. 2SC2922 http://www.semicon.sanken-ele.co.jp/sk_content/2sc2922_ds_en.pdf
kan man se at den første ampere til halvanden, ikke er særlig lineær. Det er den kurve der
hedder "I C–V BE Temperature Characteristics (Typical)" som er overføringskarakteristikken.
I en 50W klasse A er tomgangsstrømmen 1.25 Ampere, så den ene transistor vil arbejde i sit
lineære område, mens den anden vil arbejde i et ret ulineært område.
Man kan sige at klasse A kun løser "det halve" af problemet.
Skruer man op for idle strømmen til 2,5 Ampere i stedet, vil begge transistorer arbejde i
deres lineære område.
Men det store spørgsmål er selvfølgelig er der overhovedet nogen der gider at have sådan en
kæmpe stor klasse "EXTREM" forstærker stående i dag? En 100W vil fylde 60 cm i dybden,
25 cm i højden og 44 cm i bredden, og blive stinkende varm. Men lyden kunne blive bedre
end klasse A.

Mange hilsner

 

[oks81]

Hvafornoe??
Dytte inn choker mellom SMPS og noen kondensatorer?
Det kan da ikke gå særlig bra med de ekstreme kravene som klasse D har til hurtighet i strømforsyningen?
De chokene blir aldri ned mot null ohm.
På en klasse A med konstant strømtrekk kan CLC filtrering være smart og meget effektivt.
Men på klasse D tror jeg dette er en dårlig ide.
Kanskje ikke rart at kunden ville ha tilbake linjær PSU med trafo.

Resten tror jeg er fornuftig med høy bias, men varmt blir det ja.

 

[MusicBear]

Kanskje ikke rart at kunden ville ha tilbake linjær PSU med trafo.

Resten tror jeg er fornuftig med høy bias, men varmt blir det ja.

Det som hele tiden har vært mitt store spørsmål; hvorfor bruker NewClassD "gamle" store tunge trafoer i sine klasse D konstruksjoner mens andre ikke gjør det? - eller motsatt

 

[oks81]

Angående SMPS vs Linjær PSU kan jeg egentlig ikke svare så godt....
Begge bør være godt bygd tenker jeg!

 

[Janix]

Man kan linke seg til mange gode ord om man går inn på klasse D oppsettet mitt.

 

[Drossel]

Hvafornoe??
Dytte inn choker mellom SMPS og noen kondensatorer?
Det kan da ikke gå særlig bra med de ekstreme kravene som klasse D har til hurtighet i strømforsyningen?
De chokene blir aldri ned mot null ohm.
På en klasse A med konstant strømtrekk kan CLC filtrering være smart og meget effektivt.
Men på klasse D tror jeg dette er en dårlig ide.
Kanskje ikke rart at kunden ville ha tilbake linjær PSU med trafo.

Resten tror jeg er fornuftig med høy bias, men varmt blir det ja.

Du glemmer at "store choker" i sig selv er et energi resoirvar.

 

[Snickers-is]

@Snickers
Om man ser kun på å få utsving i bass og en jevnere respons på bredbåndere, så ja, det er en løsning.

Men verden er ikke så enkel. Lavere harmoniske vreng som en får med slik klasse A og SET tror jeg er med å gjøre oppbrytningene som en får med brendbåndere til en litt mer behagelig lytteopplevelse.

Nå linker jeg desverre til Nelson Pass nok en gang men han er nok meget klar over hva som foregår her i verden.
En kan jo putte inn denne fremfor en klasse D:
http://www.firstwatt.com/pdf/art_h2.pdf

Så en motstand i serie med bredbånderen og kanskje en får samme resultat?

Jeg har ikke noe tro på at forvrengning for å maskere andre feil er noen god løsning. Forsterkerens oppgave er å forsterke signalet, ikke å tilføre sminke som måtte passe en høyttalerkonstruksjon som allerede er belemret med så store feil at det knapt er til å holde ut. Pass har jo foreslått current drive for drivere som ruller av veldig tidlig, det synes jeg er greit, men det er jo ikke noen slags forvrengning i seg selv. Dessuten kan det være positivt for mange uønskede fenomener som vi tidligere var inne på.

 

[Snickers-is]

@ Snickers-is: kunne du tatt deg tid til å forklare oss (les meg) hva du ser når du ser inni boksene til Rogue og gjerne fortelle oss hva du mener om det du ser.

På forhånd takk!

Mvh
-BB-

Har du et bilde?

 

[Snickers-is]

Jeg har en Anaview klasse D og en Malmin klasse A.

Etter å ha byttet om på disse ampene et par ganger så har jeg konkludert med at jeg liker bittelitt bedre klasse A forsterkeren.
Subjektivt som juling selvsagt
Årsak er jeg litt usikker på, men det kan være at klasse A forsterkeren er litt mindre nådeløs mot de feil som hornet og driver har med seg.
Det kan også være at mine ører er litt glad i den lavere harmoniske vreng som følger med på kjøpet med den lille klasse A forsterkeren.

På bass har Anaview bedre kontroll og spiller litt bedre.

Jeg er nøytral til hva forsterkere en skal velge.
Det kommer an på hva dem skal benyttes til, og det kommer og litt an på hva smak en har.

Du har ikke testet med en liten motstand i serie med kompresjonsdriveren? For eksempel en halv ohm eller noe? Det kan hende det gir deg en klangkarakter du er ute etter.

Ja, det er seriøst ment, dette er ikke noe forsøk på å flåse bort noe som helst. Se på frekvensresponsen og impedanskurven. Det kan være det ligger noen "hemmeligheter" begravet når du sammenlikner de to. Det ligger også et lite "clue" i det at du foretrekker den forsterkeren til hornet, som du også synes er dårligst på basskontroll.

 

[Drossel]

Snickers- Is er det CFA du tænker på med "current drive"? Jeg har oplevet en klanglig forbedring i CFA forstærkere med ca 0.1 ohm Duelund i serie med udgangen.

 

[KJ]

Klasse H
Ikke for å være en besserwisser eller noenting
Men hadde en QSC PA-forsterker med betegnelsen klasse H.
Fant vel den gang et skjema av den, tolket den til å være en rein A/B men med ekstra flanker på negativ og positiv rail slik at om kjørte den i klipping så overtok disse flankene. Sånn sett kan en i hifi sammenheng bare prate om denne som en klasse A/B for å gjøre ting litt enklere.

Klasse G og H er to ulike teknikker for å bruke trinnvis spenningsforsyning til utgangstrinnene. Da har man en høy spenning for transientene, mens det på lavere nivå er en lavere forsyningsspenning. En fordel er f.eks. at en kjøre klasse A tomgang på en forholdsvis stor forsterker uten at effekttapet nødvendig vis går i taket. Med klasse G så er den høye forsyningsspeningen switchende («av eller på»), mens med klasse H er den høye forsyningsspenningen kaskodekoblet/regulert av utgangspenningen (slik at det er et visst spenningsfall over de indre parret med utgangstransistorer). Se https://en.wikipedia.org/wiki/Power_amplifier_classes#Classes_G_and_H.

mvh
KJ

 

[Snickers-is]

Armand har målt Icepower 500 til 50 DB Pssr. Vil det sige at du tror Armand er bedre til å måle end producenten ? Må sige jeg er overordentlig skeptisk til det. Er der link til målingerne?

Nei, det vil jeg ikke si. En slik konklusjon kan man nok kun komme til om man regner med at det bare finnes en eneste måte å måle dette på.

Hvorfor er du skeptisk? Det kommer jo helt an på hvordan den aktuelle rippelen ser ut, hvilken effekt forsterkeren er målt på, om det kom sammen med et samtidig signal, hvilket signal osv osv osv. Det er jo så uendelig mange variabler her.

Link, nei, dette er vel ikke på noen måte publisert på nett.

Man kan nok finne mye lavere PSRR enn produsentene oppgir på veldig mange forsterkere om man begynner å lete etter situasjoner som slår uheldig ut.

 

[KJ]

Svært fornøyd med min Klasse D amp, dual mono og enorm trafo
Vis vedlegget 511567
Stello AI700

IcePower inni der ser jeg, som vel er hatobjekt #1....

Med SMPS på effekttrinnene ... dobbelt hat ?

mvh
KJ

 

[oks81]

Jeg har en Anaview klasse D og en Malmin klasse A.

Etter å ha byttet om på disse ampene et par ganger så har jeg konkludert med at jeg liker bittelitt bedre klasse A forsterkeren.
Subjektivt som juling selvsagt
Årsak er jeg litt usikker på, men det kan være at klasse A forsterkeren er litt mindre nådeløs mot de feil som hornet og driver har med seg.
Det kan også være at mine ører er litt glad i den lavere harmoniske vreng som følger med på kjøpet med den lille klasse A forsterkeren.

På bass har Anaview bedre kontroll og spiller litt bedre.

Jeg er nøytral til hva forsterkere en skal velge.
Det kommer an på hva dem skal benyttes til, og det kommer og litt an på hva smak en har.

Du har ikke testet med en liten motstand i serie med kompresjonsdriveren? For eksempel en halv ohm eller noe? Det kan hende det gir deg en klangkarakter du er ute etter.

Ja, det er seriøst ment, dette er ikke noe forsøk på å flåse bort noe som helst. Se på frekvensresponsen og impedanskurven. Det kan være det ligger noen "hemmeligheter" begravet når du sammenlikner de to. Det ligger også et lite "clue" i det at du foretrekker den forsterkeren til hornet, som du også synes er dårligst på basskontroll.

Det står allerede 8ohm i serie
Men tror ikke dempefaktor er det som avgjør, kompresjonsdrivere kontrollerer vel seg selv.
Ja det kan være litt forskjell på respons, men jeg tror heller det er litt krydder med 2.harmonisk som er noe ørene mine er svak for kanskje/desverre..
Løsningen sånn sett hadde vert biamping.
Jeg har ikke helt gitt opp og skal prøve noen småtriks Kjekt å prøve litt.