@Dazed og @Distinctive
Jeg registrerte raskt noen spørsmål vedrørende dette med to streker under svaret og at forskning ikke kan bevise noe. Korriger meg om jeg tar feil, men her kommer en liten forklaring:
Et problem med å bevise en hypotese er at vi søker etter bevis for våre antakelser. La oss ta det klassiske eksemplet med hypotesen "alle svaner er hvite". Denne hypotesen er fin og flott, og vi setter ut til Songsvann for å forske: Når vi kommer dit starter vi å registrere hvite svaner, og registrerer at det den dagen er 125 hvite svaner der, og ingen svaner av andre farger. Dette vil - om vi fokuserer på å bekrefte hypoteser - føre til at vi kan konkludere med at alle svaner er hvite. Problemet med de to strekene under svaret, er at det utelukker alle svaner av andre farger i fremtiden. I henhold til falsifikasjonsprinsippet skal vi jo forkaste vår hypotese om hvite svaner så fort vi observerer f.eks. en grå svane. Våre 125 observasjoner støtter hypotesen, men det utelukker ikke at svane no 127, 245, eller 24639 er sort, brun, eller rosa.
Problemet med å bevise en hypotese er dermed at den utelukker enhver potensiell alternativ forklaring i fremtiden, og utelukker muligheten for å revidere hypoteser og teorier over tid ettersom endringer i samfunnet eller svakheter ved metoder avdekkes.
Det er mao. ikke godt nok å kritisere vitenskapen for å ikke kunne trekke to streker under svaret. Dette er nemlig ikke en svakhet, men en stor styrke. Om vi hadde konkludert og satt to streker under svaret, og følgelig forkastet enhver potensiell alternativ forklaring, ville vi fortsatt trodd at jorda er sentrum av solsystemet, at vond lukt er årsak til sykdommer, osv.
Nå skal jeg for en gangs skyld prøve å fatte meg noenlunde i korthet, men en av årsakene til at vi ser forskningsskepsis i dag (i mine øyne), er at vi får presentert forskningsresultater via media og tabloider som ønsker å selge aviser og generere trafikk. De har mao et sterkt insentiv for å omtale funn som er eksepsjonelle og spennende, og gir vel strengt tatt beng i funn som ikke viser noe (nullfunn eller replikasjoner). I tillegg er det slik at i de statistiske analysene man gjør, så er det et ørlite rom for tilfeldigheter: Gjør du mange nok analyser og gjennomfører samme eksperiment mange nok ganger, vil du til slutt finne en effekt eller et utfall som er forårsaket av tilfeldigheter. Så, om vi kjører 1000 analyser av effekten av sjokolademelk på psykisk utviklingshemming (antar her at det ikke er noen sammenheng mellom disse), så vil vi av ren tilfeldighet finne støtte for hypotesen ved et par anledninger kun på grunn av statistiske tilfeldigheter. Dette betyr ikke at sjokolademelk fører til ymse greier, men heller at det er snakk om en statistisk tilfeldighet. Måten man kan vurdere dette på er å sammenlikne det ene funnet mot de resterende 999 nullfunnene og se at det sannsynligvis er en tilfeldighet.
Men, NRK, VG, og Dagbladet har ikke noe interesse av de 999; de vet at den ene selger, og pusher følgelig denne på forsiden. I samme slengen glemmer de å nevne de 999, og om du repeterer dette mange nok ganger vil jeg tro at leserne mister litt troa på forskningen, når det egentlig er snakk om seleksjonen av eksepsjonelle resultater som ikke representerer den faktiske forskningen.
Så, fra digresjon til digresjon: det at man ikke kan sette to streker under svaret er forskningens store styrke, ikke svakhet. Forskningsfunn og teorier sies å være tentative, altså at man holder på den beste forklaringen til en bedre forklaring blir presentert