Ikke akkurat. Men det hadde jo vært jævlig kult da..!Du?Så var det å gå litt tilbake til røttene her igjen kanskje. Prøv å gjett gitaristen.
![]()
Ikke akkurat. Men det hadde jo vært jævlig kult da..!Du?Så var det å gå litt tilbake til røttene her igjen kanskje. Prøv å gjett gitaristen.
![]()
Du glipper på adventstiden, men da har du noe å glede deg til i romjulenHehe, vel ifølge oppskriften skal den stå å gjære i to uker. Så er den ferdig mandag 12. november. Da tappes den på flaske, og skal stå i romtemperatur og karbonere til den 26. Så skal den stå kaldt i en til to måneder. Det holder fint det, da er det en måned til jul.
Forstår hva du mener. Men, med band som dette - så dyktige at de nesten blir kjedelige - så blir hovedartisten nesten mer viktig enn om bandet hadde vært dårlig. Jeg syntes medaljens bakside til så dyktige musikere er at de så ofte er så dyktige at de glemmer å være menneskelige - det er tross alt bare musikk - selv om en tone ikke spilles feil og alt det der, men slike "super-band-folk" har så lett for å stå der gravalvorlige uten et halvt smil men altså superdyktige. Hvor man blir desto mer avhengig av artistens dagsform.Da var det tid for konsert igjen med Kari Bremnes.
Ikke heeelt på topp i i deler av konserten, men bandet er med på å holde det oppe. Opplevelse og publikum på topp.
Foto: Håkon Steinmo
Takker så mye ptbTja. Selv har jeg sansen for de fleste av de - men de tidlige utgivelsene synes jeg er de beste. Skulle jeg rangere akkurat nå så ville vel listen blitt omtrent slik:
- Mitt ville hjerte
- Blå krukke
- Gåte ved gåte
- Spor
- Svarta Bjørn
- Månestein
- Løsrivelse
- 11 ubesvarte anrop
- de øvrige utgivelsene
Så har du jo Erindring, som er en samleplate av de 3 første utgivelsene, og egentlig drar snerken av de.
Videre er Fantastisk Allerede også en samleplate med utdrag av de 10 første utgivelsene.
OBS! Mht evt vinyl så er ikke alle utgitt på vinyl.
Mitt ville hjerte, Spor og Blå krukke ble utgitt på vinyl det året de kom ut. Gåte ved gåte og Svarta Bjørn ble utgitt senere - hhv 2009 og 2004.
Løsrivelse, Månestein og Erindring tror jeg ikke er utgitt på vinyl.
Ja fant ut av det, var faktisk veldig mange som ikke er utgitt på vinyl^ Som jeg skrev - Erindring er blandt de som ikke er utgitt på vinyl - dessverre.
Jeg husker ikke helt, men mener å ha vært på 4 konserter med Bremnes over de siste 10 år (eller noe sånt). Stort sett er nivået bra, men det var et par låter denne gang jeg oppfattet der hun ikke traff så godt vokalmessig som jeg er vant til at hun gjør. Nå var ikke jeg sist hun var her, på "The Edge" som det heter her i byen, men det var visstnok en blandet opplevelse har jeg fått vite. Ikke fordi Kari og bandet gjorde en dårlig opptreden, men pga. av mye skravling blant publikum og at baren ble hyppig oppsøkt. Det var vel slik at ikke alle var der for musikkens del.Godt å registrere at jeg og min kompis ikke var/er alene om litt delte opplevelser/inntrykk av Bremnes´siste konsert.
Har vært på alle hennes konserter i Oslo + et par andre steder de siste ca. 20 årene. Under årets seanse i Konserthuset tenderte jeg faktisk til å tidvis "kjede" meg.
Dette er et problem med flere "flinke" band og musikere - var med en kompis her og så Joe Santriani f.eks. Utrolig flink, men så kjedelig etter en time. Og du merker at det er to typer blant publikum. De som er der for å studere gitarteknikk (de er stille) og de som trodde det skulle bli ett bra show (vi begynte å prate etter en stund, dekket til og med litt jobb mens vi var der)Ingen tvil om at bandet til Bremnes er gode. De virker teknisk sett, suverene. Hører med til historien at hun har litt skøy med alderen til gitaristene, til publikums fornøyelse. Men det sier vel litt om at tiden går og at hvor hun selv identifiserer seg i livet.
Musikerne virker som de gjerne vil slippe seg løs, men er disiplinerte. En liten "gitarsolo" var det anledning til underveis når Kari selv var en tur av scenen. Noen klagde litt på lyden, men det kommer nok an på hvor man befant seg i salen hvor vidt man oppfattet lyden som lys eller mørk. Ellers så registrerte jeg i et par låter at Kari ikke helt traff, men det er vel avhengig av dagsform ol. I det store og det hele var nivået svært godt, og en ny låt med relasjon til hennes far ble spilt.
Når alt skal sies så er sjangeren og formen tilpasset "kulturhus" der man kan sitte å nyte øyeblikket og stemningen i musikken, lyset og bildene som vises i bakgrunnen. Sist jeg var på Kari Bremnes var på Driv, med et mer "rockekonsert" konsept og der må man stå, og scenen er ikke så ulik den man finner på Rockefeller i Oslo, bare mindre.