Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[weld77]

Selvsagt enig. Det er FrP som elsker å snakke om elitene = alle de som påvirker hverdagen til deres kjernevelgere og som har en viss makt, særlig politisk og kulturelt. Den økonomiske eliten er det visst ikke fullt så farlig med. Jeg burde ha satt elite i gåseøyne.

Fenomenet er, som du selvsagt er klar over, internasjonalt. De eneste som ser ut til å ikke ha fått det med seg er netopp "den nye eliten". Man kan selvsagt være uenig i en slik omdefinisjon av innholdet i et begrep, men det fører ikke til spesielt mye innsikt i hva som foregår.

 

[Goggen8]

Hvis "høyresiden" klarer å fullføre "elite-grepet" har vi laget en flott sirkel.

Samfunnskritikk og analyser fra akademia og venstresiden (for eksempel fra intellektuelle som Thomas Piketty) av "høyresidens" naturalisering av den bestående fordeling/videreføring av ressurser/kapital kan undergraves som elitistiske partsinnlegg. Hvem som sier noe er viktigere enn hva som sies. De reelle elitene kan dermed beskyttes og avsondres fra plagsom "samfunnsundergraving".

Noen som husker Marx og kulturen som speilbilde og rettferdiggjøring av de rådende maktforhold...

 

[weld77]

Hvis "høyresiden" klarer å fullføre "elite-grepet" har vi laget en flott sirkel.

Samfunnskritikk og analyser fra akademia og venstresiden (for eksempel fra intellektuelle som Thomas Piketty) av "høyresidens" naturalisering av den bestående fordeling/videreføring av ressurser/kapital kan undergraves som elitistiske partsinnlegg. Hvem som sier noe er viktigere enn hva som sies. De reelle elitene kan dermed beskyttes og avsondres fra plagsom "samfunnsundergraving".

Noen som husker Marx og kulturen som speilbilde og rettferdiggjøring av de rådende maktforhold...

I rest my case.

 

[Voff]

Som jeg har nevnt tidligere mener jeg at den politiske venstresidens største (pedagogiske) problem er at de tilsynelatende dypt og inderlig mener at noen som mener noe annet enn dem selv er dumme og uopplyste, og vil endre standpunkt bare det skrives nok kronikker og holdes nok seminarer eller noe i den retning.

Legg til arrogansen og nedlatenheten som vises.

 

[defacto]

Jeg skjønner ikke dette.
Hva var det egentlig Krf satte hele Norge på vent over? Og hva var det egentlig jern-Erna lovte?
Hva er det vi nå har, som vi ikke hadde før?
https://www.dagbladet.no/nyheter/op...feil-redd-frontene-i-krf-na-skjerpes/70455695
https://www.dagbladet.no/kultur/sta...inner-derfor-forsoker-hun-a-lure-oss/70450814

 

[Goggen8]

Hvis "høyresiden" klarer å fullføre "elite-grepet" har vi laget en flott sirkel.

Samfunnskritikk og analyser fra akademia og venstresiden (for eksempel fra intellektuelle som Thomas Piketty) av "høyresidens" naturalisering av den bestående fordeling/videreføring av ressurser/kapital kan undergraves som elitistiske partsinnlegg. Hvem som sier noe er viktigere enn hva som sies. De reelle elitene kan dermed beskyttes og avsondres fra plagsom "samfunnsundergraving".

Noen som husker Marx og kulturen som speilbilde og rettferdiggjøring av de rådende maktforhold...

I rest my case.

So do I

 

[weld77]

So do I

For deg er det tydeligvis bare en diskusjon om semantikk, men det endrer ikke på det underliggende fenomenet. Om du kaller det "elite", "ny elite" eller "fadderullandei" endrer ingenting, utover for de som føler for å teoretisere over det.

Skillelinjene i samfunnet har endret seg betydelig - det er poenget.

 

[weld77]

Det er for øvrig litt merkelig å ha arbeidskraft vs kapital som den sentrale konfliktakse i et land der:

- Hver tredje arbeidstaker jobber i offentlig sektor
- Ca 10% av arbeidsstyrken er uføretrygdet
- Ca 4% av arbeidsstyrken går på arbeidsavklaringspenger
- En stor andel av de resterende som jobber i det private har det i området relativt til svært godt.

Ikke så fryktelig mange igjen som skal gjøre opprør mot kapitaleierene da. Som et lite krydder er staten selv storeier i flere av de største selskapene i Norge. Og norske arbeidstakere har hatt en reallønnsvekst ingen andre land er i nærheten av.

 

[65finger]

Ja man kan jo leke at det er et fjell av underbetalte slitere som blir utbyttet av en liten men grisk overklasse.

 

[Spiralis]

Måtte lønnsnemnda for en gangs skyld bestemme imot NHO, slik at spekulering i t.l.n. slutter.

Så enig så enig, håper bønner og ber! Men holde pusten mens jeg venter på at noe slikt skal skje..?? Nei tror ikke det, dessverre!

 

[weld77]

Ja man kan jo leke at det er et fjell av underbetalte slitere som blir utbyttet av en liten men grisk overklasse.

Av de ca 200.000 virksomhetene i Norge som faktisk har noen ansatte så har ca 98000 1-4 ansatte mens i underkant av 42000 har 5-9 ansatte. Kun 764 virksomheter har over 250 ansatte.

 

[Goggen8]

So do I

For deg er det tydeligvis bare en diskusjon om semantikk, men det endrer ikke på det underliggende fenomenet. Om du kaller det "elite", "ny elite" eller "fadderullandei" endrer ingenting, utover for de som føler for å teoretisere over det.

Skillelinjene i samfunnet har endret seg betydelig - det er poenget.

Det er en reproduksjon av skillelinjer. Prøver man å undergrave materielle strukturanalyser risikerer man at forskjellene øker mer enn de faktisk har gjort de siste årene. Pøs på med mer fjollete trickeling-down economics og omvendt "sosialisme" (redistribusjon oppover).

Man må klare å ha to tanker i hodet: Kapital må være med, men det forhindrer selvsagt ikke at man kan dykke ned i kulturelle meningshierarkier, statustap og andre maktformer i samfunnet.

 

[Goggen8]

Det er så svakt og enfoldig tenkt.

Minner om en forumdeltaker her som insisterte på at vi nå er oppslukt i det postfaktuelle samfunn. -"Nå funker det ikke med vitenskap og sannhet mer". Selv om det kommer nye elemeter og vinklinger til betyr det ikke at tradisjonelle forståelsesrammer er fullstendig utdaterte. Nye vinklinger kan komplementere og til sammen gi dypere forståelse av et fenomen...

Hvor lenge siden var det Bourdieu ga ut Distinksjonen, forresten...

 

[weld77]

Bourdieu er interessant/kjent/lest (stryk det som ikke passer) for kanskje 0.1% av Norges befolkning på en god dag. Uansett hva som står der (jeg har ikke lest den selv, men har hørt om den) så påvirker det ikke Ola og Kari Nordmann sitt eventuelle opprør mot eller misnøye med ett eller annet en tøddel. Eller sagt på en annen måte, en velgers valg er relativt upåvirket av hvem, når og hvordan det har blitt teoretisert over fenomenet.

 

[Aurora]

I følge innslag på Dagserevyen og et par aviser, ligger svært mange privatansatte sykepleiere rundt 50.000 under offentlige satser. Jeg har tidligere påpekt og fundert over hvordan private helsetjenester egentlig kan være lønnsomme, feks sykehjem og andre institusjoner. Arbeidsmiljøloven gjelder også for private firmaer, og dersom en turnus krever N antall ansatte, hvordan kan da "omsorgsmafiaen" egentlig tjene penger? Nå har vi vel deler av svaret - i tillegg til de mange brudd på arbeidsmiljøloven som er avdekket i de seinere år...

 

[weld77]

Dårligere pensjonsordninger og få ansatte med lang opptjent ansiennitet er vel to ganske opplagte kandidater? Andre tariffavtaler? Mindre rigide turnussystemer som krever færre antall personer for å få turnusen til å gå opp? I det offentlige er det mye deltidsstillinger som en matematisk konsekvens av ymse avtaler rundt arbeidstid, helger, høytider osvosv. Hvordan det er innen helse aner jeg ikke, men generelt har privat sektor også betydelig lavere sykefravær.

Det er vel relativt mange brudd på arbeidsmijøloven i det offentlige også innenfor helseområdet, for øvrig.

 

[Aurora]

Nå har det vel aldri vært slik at stat og kommune har vært lønnsledende, så resultatet kan jo bli interessant...

 

[Slubbert]

Rutiner for kostnadskontroll har vel generelt vært bedre utviklet i privat enn offentlig sektor. En privat bedrift har et gitt inntektsgrunnlag og må tilpasse kostnadene deretter, mens (skjermet) offentlig sektor stort sett har fått det til å gå opp gjennom økte bevilgninger. Kostnadsstyringen blir gjerne bedre når man tilpasser utgiftene etter inntektene og ikke omvendt, og det er vel også mye av idéen bak NPM. Uten kostnadsstyring ender man fort opp med bunnløse pengehull.

Profitt i seg selv er ikke noe onde, det går sjelden bra i lengden hvis målet er å drive med tap.

 

[Terje-A]

Det blir lett slik at firmaer med få ansatte og kort vei fra ledelse til gulv er gode firmaer å jobbe i og de gjør en god jobb med å ta vare på ansatte og kunder. Et greit overskudd er bra nok. Men kommer vi opp størrelse blir jaget etter mest mulig profitt større og behandlingen av ansatte og kunder blir derfor ofte dårligere. Det blir aldri nok profitt. Og kundene er ikke lenger mennesker men objekter man skal tjene penger på. Samvittighet og nestekjærlighet er det ikke plass til.

 

[Pink_Panther]

Innen helse og omsorg så er det ikke stort annet enn lønn man kan spare penger på. En av de få andre tingene private kan spare på I forhold til kommunal drift er pensjonsordningen. KLP er supergunstig for medlemmene, men dyr for arbeidsgiver.

Min sønn brukte tidligere en kommunal avlastningsbolig. Daglig leder der fikk beskjed om å spare penger på driften. Hun repliserte at det var litt vanskelig i og med at 98% av budsjettet hennes gikk til lønn og brukerene hadde faste timevedtak.

 

[Larson]

https://www.aftenposten.no/meninger...ven-gir-meg-ikke-lenger-noe-valg--Anne-Natvig

Jeg ville ikke skrive denne kronikken. KrF og Høyres maktspill om abortloven gir meg ikke lenger noe valg.
De gjør et umenneskelig valg og en umenneskelig situasjon enda vanskeligere.

Obligatorisk lesing for dem som sier det ikke vil være noen praksisendring i Ernas ønske om innskrenkning av 2c.


Erna snakker om å endre paragrafen fra alvorlig sykdom til levedyktig. Null endring, påstås det. Erna nekter å svare på hva levedyktig betyr. Her har vi ett eksempel definisjon av levedyktig. Én dag?

Nemnda mente at siden det ikke var sikkert at barnet døde umiddelbart etter fødsel, ville de ikke innvilge svangerskapsavbrudd.

Erna ønsker å sende flere kvinner gjennom denne enorme psykiske påkjenningen hvor det ender i ankenemnder.

Erna kaster med iver disse 10-50-100 kvinnene under bussen. Husk også at Erna og KrF forbyr teknologi som innebærer tidlig diagnostikk

 

[Slubbert]

Innen helse og omsorg så er det ikke stort annet enn lønn man kan spare penger på.

Hva belegger du den påstanden med? Effektiv bruk av tilgjengelige ressurser, enten det dreier seg om maskiner, arbeidskraft eller kontorplass, er kostnadsbesparelser som ikke er vesensforskjellige for et helseforetak kontra feks et produksjonsfirma. Overskuddslager, bokføring, skjemavelde, arbeidstimer brukt på Youtube og HiFi-Sentralen, alt dette er i praksis likt. En MR-maskin som ikke er i bruk halve tiden er i et kostnadsperspektiv ikke noe annerledes enn utstyr for produksjonstest som ikke er i bruk halve tiden.

 

[weld77]

Innen helse og omsorg så er det ikke stort annet enn lønn man kan spare penger på.

Sykefravær også (forsåvidt fort lønn i praksis det også). I offentlig sektor ligger det innen helse og omsorg på rundt 10-13% avhengig av fylke. Av dette er 1-2% egenmeldt og resten legemeldt. Om det er signifikant annerledes i privat sektor på dette området aner jeg ikke.

 

[Valentino]

Overgang til Partiorganet:
https://www.nrk.no/trondelag/listhaugs-radgiver-espen-teigen-blir-journalist-i-nettavisen-1.14297064

 

[Fenalaar]

Jeg ha jo litt vanskelig å se at noen som skal tjene penger skal være så mye rimeligere enn noen som i utgangspunktet jobber for selvkost - gitt at alt annet er likt.

På den andre siden - hvor mange brudd på arbeidsmiljøloven var det i den kommunale helse og omsorgstjenesten i Trondheim - 26000?

Hvis en legger retorikken til side så er det forferdelig mye tvilsom praksis i helse og omsorg - innen stat, kommune og private. Det er lite rene hender...

Johan-Kr

 

[Slubbert]

Alt annet kan ikke antas å være likt, det er poenget. Konkurranseutsatt næring utvikler kontinuerlig bedre rutiner for kostnadsstyring, effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser mv., fordi deres evne til å overleve i konkurranse med andre avhenger av det. Og idéen er at disse rutinene og prosessene også skal kunne føre til mer effektiv drift i andre sektorer enn de konkurranseutsatte.

 

[Terje-A]

Innen helse og omsorg så er det ikke stort annet enn lønn man kan spare penger på.

Sykefravær også (forsåvidt fort lønn i praksis det også). I offentlig sektor ligger det innen helse og omsorg på rundt 10-13% avhengig av fylke. Av dette er 1-2% egenmeldt og resten legemeldt. Om det er signifikant annerledes i privat sektor på dette området aner jeg ikke.

Ferske tall her;

https://fagbladet.no/reportasjer/he...hva-som-stemmer-6.114.575334.e1b9189ef2nsatte i kommunene er sykere enn i andre sektorer

Ja, det stemmer. Sykefraværet er faktisk høyere i kommunene. Ifølge Navs statistikk over det legemeldte fraværet i 1. kvartal for 2018 er sykefraværet på 7,8 prosent i kommunal sektor mot 5,2 i privat. Det er også høyere enn i staten.

Men mye kan forklares med hvordan arbeidsstyrken er satt sammen, først og fremst med hensyn til kjønn og alder, ifølge en undersøkelse fra 2016. Jo flere kvinner og eldre arbeidstakere, jo høyere sykefravær. Det er også en tendens til at ansatte i barnehager og pleie og omsorg er oftere syke, og disse finnes det flere av i kommunal sektor. Samtidig finnes det tall på at ansatte i private barnehager er mindre syke enn ansatte i kommunale.

Forskerne både her til lands og internasjonalt sliter med å finne forklaringene på denne forskjellen, men diskuterer ulike hypoteser, blant annet kjønn og alder, yrkessammensetningen eller om det rett og slett er mer fokus på sykefravær i privat enn kommunal sektor

 

[Asbjørn]

I Norge ligger privat og statlig sektor begge på ca 5 % sykefravær. De siste tallene jeg har sett er 5,2 % for privat og 5,4 % for statlig. Interessant nok viser tallene for Sverige samme mønster, men på vesentlig lavere nivåer:
Kommunalt/landstingsansatte: 4,8 %
Privat ansatte: 3,4 %
Statlig ansatte: 3,1 %
https://www.arbetsgivarverket.se/nyheter--press/fakta-om-staten/halsa--arbetsmiljo/sjukfranvaro/

Sykefraværet er nesten dobbelt så høyt i norske kommuner som i svenske, og samtidig nesten dobbelt så høyt i norske kommuner som for både statlig og privat ansatte i Norge. Hvem driver rovdrift på ansatte, sa dere? Kan det muligens ha noe med håpløse stillingsbrøker og vaktlister å gjøre?

 

[Pink_Panther]

Alt annet kan ikke antas å være likt, det er poenget. Konkurranseutsatt næring utvikler kontinuerlig bedre rutiner for kostnadsstyring, effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser mv., fordi deres evne til å overleve i konkurranse med andre avhenger av det. Og idéen er at disse rutinene og prosessene også skal kunne føre til mer effektiv drift i andre sektorer enn de konkurranseutsatte.

For å bruke teskjemetoden; en bruker krever tilsyn 24/7/52. Legg merke til at jeg skriver "tilsyn" Hvordan kan en privat aktør gjøre dette mer effektivt enn en offentlig tjenesteyter? Veldig mange av de private aktørene driver tilsynsvirksomhet og da har de ikke så veldig mange andre muligheter til å drive billigere enn å tilby lavere lønn, dårligere pensjonsordning og unngå å ha lærlinger.

 

[Terje-A]

Er så lei av alle fordommene mot offentlig sektor, hvorfor skal alt på liv og død settes ut på anbud og privatiseres? Det fordømte er uttrykket "godt nok".
Det skal noen byråkrater som har hovedfokus på økonomi bestemme. Renhold, kundeservice og sykepleie er bransjer som de med samvittighet sliter med å finne seg til rette i når sparekniven slipes for hardt.
Og det er så enkelt for de med millionlønn og interessant jobb å regelrett mobbe de som jobber livet av seg i offentlig sektor, ja det finnes faktisk noen av de også. Fokuset på effektivitet er med på å sende alt for mange ansatte både i privat og offentlig sektor rett ut i sykemeldinger og utbrenthet.

Og likeledes, det sitter en professor på TV og kan ikke forstå hvorfor ikke flere jobber til de er 70. Ha, sier jeg. De forstår ikke en dritt av hva det er å være renholder, sykepleier eller telefonselger for den saks skyld.

Det var godt å få det ut på en fredagskveld, kanskje dette blir popcorntråden denne helga?

 

[Asbjørn]

Alt annet kan ikke antas å være likt, det er poenget. Konkurranseutsatt næring utvikler kontinuerlig bedre rutiner for kostnadsstyring, effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser mv., fordi deres evne til å overleve i konkurranse med andre avhenger av det. Og idéen er at disse rutinene og prosessene også skal kunne føre til mer effektiv drift i andre sektorer enn de konkurranseutsatte.

For å bruke teskjemetoden; en bruker krever tilsyn 24/7/52. Legg merke til at jeg skriver "tilsyn" Hvordan kan en privat aktør gjøre dette mer effektivt enn en offentlig tjenesteyter? Veldig mange av de private aktørene driver tilsynsvirksomhet og da har de ikke så veldig mange andre muligheter til å drive billigere enn å tilby lavere lønn, dårligere pensjonsordning og unngå å ha lærlinger.

Se litt på hvordan du deler inn de 24x7x52 timene i en skifttabell som imøtekommer fagforbundenes krav til helgefri. Det fører til et utall små stillingsbrøker, enormt mye admin med å håndtere alle disse, og til at en heltids pleietrengende må forholde seg til opptil 20+ forskjellige personer i løpet av en uke. Omtrent hvor verdsatt tror du en ansatt på 2,5 % stillingsbrøk føler seg, og hvor mye lagfølelse og tilhørighet tror du det skaper på arbeidsplassen?

En opplagt mulighet er å inngå en lokal avtale som tillater et noe mer rasjonelt skiftmønster, til fordel for både pasient, ansatt og arbeidsgiver. Jeg ville startet der for å sikre trivsel for både «kunde» og ansatt, noe som gjerne hjelper på bedriftens økonomi også. Rovdrift og høyt sykefravær er bare ikke lønnsomt over noe tid. Der er kommunene verstingene.

https://forskning.no/arbeid-nord-universitet-partner/langturnus-reduserer-stress/423062

 

[weld77]

Sykefraværet er nesten dobbelt så høyt i norske kommuner som i svenske, og samtidig nesten dobbelt så høyt i norske kommuner som for både statlig og privat ansatte i Norge. Hvem driver rovdrift på ansatte, sa dere? Kan det muligens ha noe med håpløse stillingsbrøker og vaktlister å gjøre?

Tipper forklaringen på den forskjellen er såpass enkel som at kommunene har betydelig høyere andel kvinnelige ansatte enn hva staten eller det private har. Sykefravær til kvinner er i Norge er MYE høyere enn menns. Menns sykefravær er lavere enn på 70-tallet så mer enn all økningen i sykefravær i Norge er det kvinner som står for. Og det følger i stor grad kjønn og ikke yrke, kan ikke forklares med barn eller andre opplage potensielle forklaringer. Dette i følge de som forsker på denslags.

 

[Pink_Panther]

Alt annet kan ikke antas å være likt, det er poenget. Konkurranseutsatt næring utvikler kontinuerlig bedre rutiner for kostnadsstyring, effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser mv., fordi deres evne til å overleve i konkurranse med andre avhenger av det. Og idéen er at disse rutinene og prosessene også skal kunne føre til mer effektiv drift i andre sektorer enn de konkurranseutsatte.

For å bruke teskjemetoden; en bruker krever tilsyn 24/7/52. Legg merke til at jeg skriver "tilsyn" Hvordan kan en privat aktør gjøre dette mer effektivt enn en offentlig tjenesteyter? Veldig mange av de private aktørene driver tilsynsvirksomhet og da har de ikke så veldig mange andre muligheter til å drive billigere enn å tilby lavere lønn, dårligere pensjonsordning og unngå å ha lærlinger.

Se litt på hvordan du deler inn de 24x7x52 timene i en skifttabell som imøtekommer fagforbundenes krav til helgefri. Det fører til et utall små stillingsbrøker, enormt mye admin med å håndtere alle disse, og til at en heltids pleietrengende må forholde seg til opptil 20+ forskjellige personer i løpet av en uke. Omtrent hvor verdsatt tror du en ansatt på 2,5 % stillingsbrøk føler seg, og hvor mye lagfølelse og tilhørighet tror du det skaper på arbeidsplassen?

En opplagt mulighet er å inngå en lokal avtale som tillater et noe mer rasjonelt skiftmønster, til fordel for både pasient, ansatt og arbeidsgiver. Jeg ville startet der for å sikre trivsel for både «kunde» og ansatt, noe som gjerne hjelper på bedriftens økonomi også. Rovdrift og høyt sykefravær er bare ikke lønnsomt over noe tid. Der er kommunene verstingene.

https://forskning.no/arbeid-nord-universitet-partner/langturnus-reduserer-stress/423062

5 mennesker er alt som skal til, bortsett fra fravær ved ferie og sykdom. Mange som jobber i helsevesenet ønsker brøkstillinger, men fra arbeidsgiver er det også ønskelig. De sparer mye på overtid på denne måten. Hvordan andelen brøkstillinger fordeler seg på private/offentlige vet jeg ikke.

Jeg har jobbet døgnturnus i snart 40 år, fabrikken går 24/7/265. Husfruen har jobbet i helsevesenet i over 20 år, slik at jeg tør påberope meg litt kunnskap om emnet.

 

[weld77]

^ du har jo tidligere klaget på fruens uforutsigbare turnus mens din egen var svært forutsigbar, om jeg ikke husker helt feil...

 

[Pink_Panther]

^ du har jo tidligere klaget på fruens uforutsigbare turnus mens din egen var svært forutsigbar, om jeg ikke husker helt feil...

Stemmer det, jeg har en fast turnus. Fruen har en halv stilling med mange ekstravakter, derav uforutsigbarheten. At hun har hatt en deltidstilling, med ekstravakter bunner i at en av oss har måttet være hjemme med guttungen. Han har nå flyttet og mor går opp i stillingsprosent.

 

[Audiophile-Arve]

Alt annet kan ikke antas å være likt, det er poenget. Konkurranseutsatt næring utvikler kontinuerlig bedre rutiner for kostnadsstyring, effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser mv., fordi deres evne til å overleve i konkurranse med andre avhenger av det. Og idéen er at disse rutinene og prosessene også skal kunne føre til mer effektiv drift i andre sektorer enn de konkurranseutsatte.

Det fungerer ikkje for alle næringar. Eldreomsorg, utdanning og det meste andre som ei kommune driv med, vil aldri verte lønsame eller verdiskapande. "Effektivitet" tyder ganske enkelt dårlegare kvalitet.

 

[Aurora]

Om det nå egentlig er besynderlig - eller noe mye verre - er litt uinteressant, men denne evige nærmest religiøse troen som høyresida, - og store deler av AP også, for den del, - på at innsparinger kan gjennomføres i det uendelige. For den store majoritet av norske kommuner betyr innsparing kutt i skole, helse og generelle servicetilbud, da det egentlig er de eneste stedene det kan kuttes.... Man kan stadig oftere lure på om våre rikspolitikere egentlig er oppvokst i det samme landet som velgerne som har sendt de på storinget.......

 

[AndersR]

Ikke bare innsparinger, men innsparinger kombinert med solid avkastning til eiere og investorer i tillegg.

 

[weld77]

Det er vel nå rundt 20 år siden Kåre Vaalebrokk skrev på lederplass i DN at han ventet på den politiker som tør å si at "nå er det nok velferd i Norge". Det er uendelige muligheter til utgifter - en eller annen gang får det kanskje holde. Det er veldig, veldig vanskelig å se noen grunn til at dobbelt så mange er syke eller trygdede i Norge sammenlignet med Sverige. Sverige har like stor yrkesdeltagelse blant begge kjønn og det er vanskelig å se noen tungtveiende grunner til at nordmenn skal være dobbelt så skrale som svensker. Bortsett fra at det er mye mer lukrativt å ikke jobbe i Norge, vel og merke. Norge betaler i tillegg livsoppholdet for rundt 10% av den arbeidsføre befolkningen frem til pensjonsalder - og man trenger ikke være rakkettforsker for å skjønne at bidraget til felleskassen frem til den alderen er eksakt lik null selv om det trekkes skatt og man betaler mva på varer og tjenester.

 

[Asbjørn]

Om det nå egentlig er besynderlig - eller noe mye verre - er litt uinteressant, men denne evige nærmest religiøse troen som høyresida, - og store deler av AP også, for den del, - på at innsparinger kan gjennomføres i det uendelige. For den store majoritet av norske kommuner betyr innsparing kutt i skole, helse og generelle servicetilbud, da det egentlig er de eneste stedene det kan kuttes.... Man kan stadig oftere lure på om våre rikspolitikere egentlig er oppvokst i det samme landet som velgerne som har sendt de på storinget.......

Når man hører på enkelte skulle man tro at offentlig velferd i Norge var rasert og skrapt inn til beinet. Rart hvordan de stadige innsparingene og kuttene fører til at budsjettene til firskjellige velfedsordninger og overføringer øker for hvert år, da.

Kan det muligens være slik at noen som har et budsjett på 100 det ene året og ber om et budsjett på 110 det neste, men får vedtatt et budsjett på 105, heller skriker opp om «kuttet» fra 110 til 105 enn om økningen fra 100 til 105?