Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Zomby_Woof]

Men den er rosa, den elefanten.

 

[weld77]

Når det gjelder en-dags fravær, hvorfor ikke peke på elefanten i rommet, nemlig alkohol.

Rent anekdotisk opplever jeg at folk karrer seg på jobb nesten uansett. I min bransje er man ute med kunder / forbindelser innimellom på ukedager og det kan bli sent. Det skjer så godt som aldri at folk ikke dukker opp dagen etterpå. Og er det ikke mulig så har folk anstendighet nok til å ta en feriedag, ikke en sykedag.

 

[Aurora]

Det med dagen-derpå tror jeg tildels også har litt med bedriftkultur å gjøre, - virker som det er mer akseptert i enkelte miljøer..
Vi er totalt 92 i huset, og såvidt jeg vet har vi ikke det problemet...

 

[weld77]

https://www.vredens-gnag.no/oppfordrer-fattige-nordmenn-til-a-arve-mer/

Oppfordrer fattige nordmenn til å arve mer
- På den måten får de også mer ut av skattelettene, sier statsminister Erna Solberg.
Regjeringen og statsministeren har den siste tiden blitt kritisert for ikke å gjøre nok for de fattige i Norge.
Selv om vi lever i verdens rikeste land, blir gapet mellom rike og ubemidlede stadig større.

Nå tar imidlertid regjeringen grep for å uligne forskjellene.

– På nyåret kommer vi til å legge frem et forslag for Stortinget om at fattige familier med småbarn bør sørge for å arve noe mer enn de gjør i dag. Tall fra finansdepartementet viser at man kommer ganske langt med så lite som to-tre millioner kroner i arv, sier Solberg.
Og legger til:
– Man vil da i tillegg kunne få ta del i de største skattelettene. Her er det kun positive konsekvenser.

Statsministeren presiserer at hun ikke forventer at fattige småbarnsfamilier skal arve kaffehus, tobakksfabrikker eller dagligvareimperium, men at alle med litt egeninnsats vil kunne arve mer enn i dag.
– Og hvis man likevel ikke lykkes med å arve mer?
– Da bør man i det minste lære av vår samfunnsstøtte Olav Thon.
– Gå med oransje strikkelue?
– Selge reveskinn i Hallingdal på 1920-tallet og bruke pengene på å kjøpe bygårder i Oslo før krigen.

 

[Larson]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

 

[65finger]

Jeg leser at NAV er problemet

 

[Larson]

Jeg leser at NAV er problemet

Nja... Ja og jo og tja. Hun må avklares til å ikke kunne fungere i noen jobb. Slikt tar tid.

Du har et poeng. Nav har "fått i oppgave" å dytte folk fra ufør til sosialen.

 

[cruiser]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

Hun kunne evt brukt de 3 årene på behandling og/eller prøve ut arbeidsevnen?

 

[Gjestemedlem]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

Hun kunne evt brukt de 3 årene på behandling og/eller prøve ut arbeidsevnen?

Ja, behandling hos Aurahealer, snåsamannen eller den lokale psykologen. Barn på 21 år med "ME" behøver ikke stort mer enn et spark i ræven, noe ikke gråtesosialistiske foreldre våger. "ME-Rammet" er jo bare andre ord for enten rusmisbruker eller lettdeprimert tuttemulle.

Om man ser litt rundt seg så er vel de fleste "ME-rammede", "kunstnere" eller noen andre med en tullegrad som ikke kan fø dem. ... og når de oppdager det går de i forsterstilling og hyler på NAV.

Hvis noen kan peke på en "ME-Rammet" ingeniør, kirurg eller farmasøyt ... og ikke bare ufullendte fra de myke fag så tar jeg det som et argument mot.

 

[Larson]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

Hun kunne evt brukt de 3 årene på behandling og/eller prøve ut arbeidsevnen?

Middelaldrende hvit gubbe vet at hun har gjort ingenting for å bli frisk eller finne yrke hun fungerer i. Hun har helt klart misligholdt aktivitetsplanen fra Nav.

 

[Pink_Panther]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

Hun kunne evt brukt de 3 årene på behandling og/eller prøve ut arbeidsevnen?

Ja, behandling hos Aurahealer, snåsamannen eller den lokale psykologen. Barn på 21 år med "ME" behøver ikke stort mer enn et spark i ræven, noe ikke gråtesosialistiske foreldre våger. "ME-Rammet" er jo bare andre ord for enten rusmisbruker eller lettdeprimert tuttemulle.

Om man ser litt rundt seg så er vel de fleste "ME-rammede", "kunstnere" eller noen andre med en tullegrad som ikke kan fø dem. ... og når de oppdager det går de i forsterstilling og hyler på NAV.

Hvis noen kan peke på en "ME-Rammet" ingeniør, kirurg eller farmasøyt ... og ikke bare ufullendte fra de myke fag så tar jeg det som et argument mot.

Fy ¤%& for en tosk du er noen ganger. Kom deg ut av boblen du lever i og se deg rundt, man skulle tro du lever i et mørkt kott.

 

[cruiser]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

Hun kunne evt brukt de 3 årene på behandling og/eller prøve ut arbeidsevnen?

Middelaldrende hvit gubbe vet at hun har gjort ingenting for å bli frisk eller finne yrke hun fungerer i. Hun har helt klart misligholdt aktivitetsplanen fra Nav.

Ikke vet jeg, men det står nå etterykkelig at man har brukt 3 år på å overbevise nav om at man ikke kan jobbe. Et av behandlingsoppleggene mot ME et nettopp kognitiv adferdsterapi, da burde man ha en noe annen innstilling. Det er faktisk mulig å bli frisk av ME og komme ut, da bør ikke uføretrygd være målet.

 

[noruego]

Når det gjelder en-dags fravær, hvorfor ikke peke på elefanten i rommet, nemlig alkohol.

Rent anekdotisk opplever jeg at folk karrer seg på jobb nesten uansett. I min bransje er man ute med kunder / forbindelser innimellom på ukedager og det kan bli sent. Det skjer så godt som aldri at folk ikke dukker opp dagen etterpå. Og er det ikke mulig så har folk anstendighet nok til å ta en feriedag, ikke en sykedag.

Samme i min jobb. Kunne fortsatt spist ute med vin på representasjon tre-fire kvelder i uken om jeg ville. Men det ble et ork. For det første fordi det fortsatt var jobb på egen fritid. For det andre har jeg aldri likt å spise middag etter åtte, og i alle fall ikke i ukedagene. Og det var alt før vi fikk barn og jeg mye heller vil bruke tiden med dem før de går til sengs. Nå blir det bare når jeg «må», et par ganger i måneden.

Uansett, jeg har aldri skoftet en dag på grunn av å ha drukket vin eller øl kvelden før. De mange kollegene som fortsatt synes det er stas å gå ut for middag eller et par drinker i jobbsammenheng er heller «aldri» borte fra jobben. Utover dette er det disse, som jeg før, dem som har det meste om ikke nesten alt av ubetalt over- og ubekvem (reisetid er ikke kompensert, enten det er helg eller utover normal arbeidstid). De fleste jobber også på kontrakter, uten noen garanti for fortsatt ansettelse utover kontraktstiden på to til fire år.

Med rundt 3000 ansatte i flere land har vi også en utfordring med høyt sykefravær. Våre undersøkelser, både interne og gjennom en ekstern evaluering, beviste vel stort sett mine egne observasjoner. Kvinner er borte tre til fire ganger så mye som sine mannlige kolleger. Kvinner over 50 er borte langt mer enn sine medsøstre i alder 25 til 40, med andre ord er det svært lite som forklares av omsorg for små barn. Med rimelig god kjønnsbalanse fra laveste nivå til toppledelse er både langtids og antall egenmeldingsdager størst blant kvinner i de mest rutinepregede stillinger som sekretærer og admin/finans/HR assistenter, ikke stillinger med høyt arbeidspress grunnet volum, uforutsigbarhet eller ansvar/konsekvens ved feil.

Konklusjonen fra vår audit var at over åtti prosent av egenmeldingsfraværet var korrelerer med lav motivasjon. Etter å ha studert data vil jeg si lav egenmotivasjon. Tror ikke det er tilfeldig at det aller meste er tatt ut av kvinner fra overgangsalder og opp, altså når jobbens betydning for deres umiddelbare omsorgsansvar for egne barn stort sett er over. Tror ikke det er tilfeldig at dette er kvinner som jobber på sekretær/assistentnivå som allerede har oppnådd maks tillegg og goder for deres lønnsnivå i det som er sikre stillinger, men har små muligheter til videre karriere og lønnstrinn. Tror heller ikke det er tilfeldig at dette fraværet har økt ettersom vi har fått like mange kvinner som menn også i mellomlederstillinger og opp. At andre kvinner har klart å kombinere utdanning og etablering av familie mens de klatret mot toppstillinger har åpenbart ikke resultert i at de som kvinnelige rollemodeller har bidratt til høyere motivasjon for kvinnene som jobbet for dem som assistenter. Om noe så er det våre avdelinger og kontor som er ledet av kvinner som har det største fraværet blant kvinner.

Summasummarum, våre erfaringer er ganske klare. Elefanten i vårt rom heter verken alkohol, arbeidspress, nedbemanning eller jobbsikkerhet. Elefanten er middelaldrende og hun har mistet det meste av den motivasjon hun før hadde: fordi jobben har forblitt den samme forutsigbare etter 25 år til tross for skifte av sjef hvert femte år; fordi egne barn har vokst opp og klarer seg selv uavhengig av mors inntekt; fordi man psykologisk såvel som fysiologisk føler man som 50-årig sekretær har passert de fleste middagshøyder, og det hjelper heller ikke på motivasjon og selvtillit når den 30-årige venninnen til datteren har blitt sjef for hele avdelingen.

PS var mye vanskeligere å finne noe klart mønster blant våre mannlige kolleger med høyt antall egen/sykemeldingsfravær. Selvom om også middelaldrende menn var høyere representert var ikke alder noen sterk faktor på samme måte. Men tilsynelatende frafall av (egen)motivasjon koblet til opplevd status og utsikt til videre karriere synes å være den viktigste også her.

 

[Larson]

https://www.vg.no/nyheter/i/9mJqWq/...gpluss-on-front&utm_source=vgfront&utm_term=2

"I tre år har den ME-rammede 21-åringen forsøkt å overbevise NAV om at hun er for syk til å jobbe. Fastlegen skriver «etter min vurdering er det ikke noe yrke hun kan fungere i.» NAV mener arbeidsevnen til Isabell må prøves ut/være prøvd ut."

Det var jo ikke problematisk å få utsettelse, sier blå-mafiaen her inne. 3 år bør være mer enn nok for å få avklart. Nok et eksempel på at virkeligheten ikke stemmer med den beskrivelsen. Hun får nok bare følge Erna's løsning, putte penger i aksjemarkedet.

Hun kunne evt brukt de 3 årene på behandling og/eller prøve ut arbeidsevnen?

Middelaldrende hvit gubbe vet at hun har gjort ingenting for å bli frisk eller finne yrke hun fungerer i. Hun har helt klart misligholdt aktivitetsplanen fra Nav.

Ikke vet jeg, men det står nå etterykkelig at man har brukt 3 år på å overbevise nav om at man ikke kan jobbe. Et av behandlingsoppleggene mot ME et nettopp kognitiv adferdsterapi, da burde man ha en noe annen innstilling. Det er faktisk mulig å bli frisk av ME og komme ut, da bør ikke uføretrygd være målet.

Nettopp. Det er mulig å bli frisk for enkelte. De som ikke ble friske har dermed ikke prøvd. Derfor skal samtlige betraktes som friske etter 3 år.

 

[cruiser]

Middelaldrende hvit gubbe vet at hun har gjort ingenting for å bli frisk eller finne yrke hun fungerer i. Hun har helt klart misligholdt aktivitetsplanen fra Nav.

Ikke vet jeg, men det står nå etterykkelig at man har brukt 3 år på å overbevise nav om at man ikke kan jobbe. Et av behandlingsoppleggene mot ME et nettopp kognitiv adferdsterapi, da burde man ha en noe annen innstilling. Det er faktisk mulig å bli frisk av ME og komme ut, da bør ikke uføretrygd være målet.

Nettopp. Det er mulig å bli frisk for enkelte. De som ikke ble friske har dermed ikke prøvd. Derfor skal samtlige betraktes som friske etter 3 år.

Ifølge nasjonalt jompetansenter for ME blir de fleste ungdommene med ME helt friske med riktig behandling. Da kan man ikke gå inn på AAP med det formål å komme ut med uføretrygd i andre enden...
Det fremstår på deg som hvem som helst skal kunne komme inn på NAV å bla i en A la carte meny med trygdeordninger og plukke den som passer best. Slikt går selvsagt ikke.

 

[Asbjørn]

Trygderetten har sagt litt om dette:
https://helsejus.no/2018/01/11/gir-me-rett-til-uforetrygd/

I Trygderettsavgjørelse 10.4.15 mente Trygderetten at behandlingsvilkåret ikke var oppfylt så lenge det ikke var gjort målrettede behandlingsforsøk med kognitiv tilnærming.

Flertallet, juridisk og medisinsk kyndig rettsmedlem, var enig med NAV Klageinstans i at behandlingsvilkåret i folketrygdloven § 12-5 ikke var oppfylt så lenge det ikke var gjort målrettede behandlingsforsøk med kognitiv tilnærming. Flertallet viste til at det foreligger klar vitenskapelig dokumentasjon for at denne behandlingsformen har vist effekt, jf. også anbefalinger i Helsedirektoratets nasjonale veileder for pasienter med CFS/ME.

Når det gjelder behandling for ME/CFS fremgår det av Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer til folketrygdlovens bestemmelser om uføretrygd, at kognitiv terapi og gradert treningsterapi er ansett som gunstig. Det er også lagt til grunn av Trygderetten og lagmannsretten. Det er i samsvar med Helsedirektoratets nasjonale veileder for CFS/ME. helsedirektoratets side om ME/CFS

Legeforeningen også:
https://legeforeningen.no/Fagmed/No...i/Del-2/f-48g-933-kronisk-utmattelsessyndrom/

Ved CFS/ME dreier behandlingens seg om gradvis rehabilitering til normal funksjon. Dette er ikke nødvendigvis korresponderende til det funksjonsnivå barnet/ungdommen hadde før sykdomsdebut hvor aktivitetsnivået kan ha vært for intenst og presset for stort. Det er viktig at rehabiliteringen skjer skrittvis og at det skapes trygghet rundt aktivitetsøkning; Det vil ta tid før utmattelsen avtar, det viktige er å øke aktiviteten så gradvis at utmattelsen ikke øker på. I denne prosessen bør det være en fast plan slik at oppmerksomheten rundt symptomene reduseres og fokus rettes mot bedringsmål.

Artikkelen Larson siterer ligger bak betalingsmur, så jeg vet ikke hva som sies der utover ingressen. Det kan virke som å bruke all sin gjenværende energi i tre år på å forsøke å overbevise NAV om at man overhodet ikke kan jobbe er helt feil tilnærming, både om man ønsker å bli frisk og om man egentlig ønsker å få forlenget AAP og etterhvert komme over på varig uførepensjon. Utgangspunktet for begge deler er tross alt at man har forsøkt behandling. Med denne tilnærmingen kunne man like gjerne gjort hele ordningen valgfri og bare basert den på egenmelding. Det virker litt vel generøst på meg.

 

[Larson]

Så hvor fornuftig er da denne harde grensen på 3 år, Asbjørn? Sånn for gradvis rehabilitering tilbake til normal funksjon? Sånn for skrittvis rehabilitering og trygghet rundt aktivitetsøkningen?

Kan du komme på noen eksempler hvor slik hard begrensning virker imot hensikten i å få flere folk i arbeid?

At den får færre folk på ufør er jo hevet over enhver tvil, da folk nektes adgang til ordningen... for nå.

 

[Asbjørn]

Kravet er fortsatt medisinsk utredning, hensiktsmessig behandling og rehabilitering med sikte på å komme tilbake i jobb. Da kan også AAP forlenges med ytterligere to år. Man hvis man ikke engang har forsøkt på tre år er det ikke lett å se hvorfor man skal få betalt for å fortsette å ikke forsøke i to år til.

Behandlingskravet for å kunne få uførepensjon er heller ikke noe nytt, så en to-årig forlengelse av AAP hvor man fortsatt bruker tid og energi på å prøve å overbevise NAV om at man ikke kan jobbe vil heller ikke kvalifisere der. Til slutt ramler man ut av "ordningene" på denne måten.

Jeg ser poenget med at en hard tidsgrense kan være et stressmoment i noen tilfeller, men den større risikoen er at folk suller seg inn i selvmedlidenhet og begynner å definere seg selv som varig syke heller enn midlertidig indisponerte. Jeg mener oppriktig at det er bedre å ha en slik forutsigbar grense enn å risikere å sose seg helt bort på ubestemt tid.

 

[Pink_Panther]

^Tror du folk "spiller syke" i 3-5 år?

 

[Larson]

Kravet er fortsatt medisinsk utredning, hensiktsmessig behandling og rehabilitering med sikte på å komme tilbake i jobb. Da kan også AAP forlenges med ytterligere to år. Man hvis man ikke engang har forsøkt på tre år er det ikke lett å se hvorfor man skal få betalt for å fortsette å ikke forsøke i to år til.

Behandlingskravet for å kunne få uførepensjon er heller ikke noe nytt, så en to-årig forlengelse av AAP hvor man fortsatt bruker tid og energi på å prøve å overbevise NAV om at man ikke kan jobbe vil heller ikke kvalifisere der. Til slutt ramler man ut av "ordningene" på denne måten.

Jeg ser poenget med at en hard tidsgrense kan være et stressmoment i noen tilfeller, men den større risikoen er at folk suller seg inn i selvmedlidenhet og begynner å definere seg selv som varig syke heller enn midlertidig indisponerte. Jeg mener oppriktig at det er bedre å ha en slik forutsigbar grense enn å risikere å sose seg helt bort på ubestemt tid.

Ja, under _hensiktigmessig_ behandling så kan AAP forlenges. Hun her står ikke på "hensiktmessig" behandling lenger og fortjener å bli kastet på sosialkontoret. Der kan hun bli frisk igjen (noe hun garantert ikke blir, men hvorfor skal vi bry oss om slike detaljer?), for vi kan jo ikke risikere én eneste person "suller seg inn i selvmedlidenhet og begynner å definere seg selv som varig syk", så varige syke får tåle å bli totalt ruinert. Hvis de virkelig ville så kunne de stått i jobb. For Asbjørn m/flere klarte å komme seg ut av sin sykdom i sin tid. Det er dermed bevist at det er mulig for alle. De trenger for sitt eget beste å bli fortalt " ta deg sammen" gjennom trussel om fattighuset.

Vi som samfunn har jo alldeles ikke råd til å ha varig syke folk på uføretrygd. Hvis de bare hadde vilje til det, så kunne de tatt steget ut av sykdommen sin, nemlig. De er bare å ta seg sammen. Mener Asbjørn. Trusselen om totalt økonomisk ruin er bare et stressmoment som du enkelt klarer å se vekk fra under din kamp om å bli frisk igjen. At leger forteller at pasienter nå får begrenset behandlingsutbytte får så være i vår kamp mot han éne personen som kunne klart seg uten støtte.

 

[weld77]

Hadde ikke nordmenn vært åpenbart verdens sykeste folk hadde denne debatten ikke eksistert. Det faktiske problemet er at verdens høyeste andel av befolkningen får, håper og få eller venter å få sitt livsopphold dekket av fellesskapet resten av livet. Før eller senere kommer det en reaksjon på det og den har sannsynligvis begynt nå og vil ikke stoppe om fargene på regjeringspartiene byttes ut.

 

[Asbjørn]

^Tror du folk "spiller syke" i 3-5 år?

Nei, men jeg tror nok det er et visst tolkningsrom i hvordan man opplever sin egen virkelighet. Det gjelder spesielt for disse lettere psykiske og psykosomatiske lidelsene som ser ut til å være en stor og økende del av statistikken. Husk at kognitiv terapi er en ting, og at den viser seg å være effektiv mot både ME og diverse andre tilstander. Tenk litt over hva den behandlingen er og gjør.

https://www.lommelegen.no/annet/artikkel/hva-er-kognitiv-terapi/69022743

Det hjelper selvsagt ikke mot hverken benbrudd eller psykoser, men det er en stor gråsone her.

 

[Larson]

Din "slik forutsigbar grense" utløste selvmordsforsøk, Asbjørn. Han skulle nok ikke ha sullet seg inn i selvmedlidenhet...

Les tråden.


https://twitter.com/navjegog/status/1079027084712906752

 

[kjellbjarne]

^Tror du folk "spiller syke" i 3-5 år?

Nei, men jeg tror nok det er et visst tolkningsrom i hvordan man opplever sin egen virkelighet. Det gjelder spesielt for disse lettere psykiske og psykosomatiske lidelsene som ser ut til å være en stor og økende del av statistikken. Husk at kognitiv terapi er en ting, og at den viser seg å være effektiv mot både ME og diverse andre tilstander. Tenk litt over hva den behandlingen er og gjør.

Hvordan kom du deg ut av den dype depresjon?

 

[Asbjørn]

Hvordan kom du deg ut av den dype depresjon?

I mitt tilfelle var det nokså rett frem. Det ble utløst av en konkret hendelse. En viktig del var å få litt tid til å bearbeide den. Jeg var sykemeldt i noen måneder. På meg virket medikamenter nokså bra for å holde meg sånn noenlunde flytende gjennom det verste. Jeg prøvde også tradisjonell samtaleterapi, men det ga meg ikke så mye. For mye prat og for lite råd etter min smak. Jeg ville jo ikke rulle meg i problemene heller, men få hjelp til å komme på bena igjen og slippe å oppleve dette flere ganger. De første månedene etter at jeg var tilbake på jobb gikk jeg fortsatt på medisiner, men etterhvert bare som sporadisk akutthjelp hvis jeg kjente at det var på vei tilbake. Jeg prøvde også å bryte de tankemønstrene og unngå de situasjonene som kunne utløse tilbakefall. Etterhvert gikk det lenger og lenger mellom slike hendelser, og til slutt stoppet de helt. Det tok vel et par år tilsammen. Det var ikke morsomt å oppleve noe slikt, men man ble jo en erfaring klokere.

Som noen kanskje har forstått, min usympatiske stråmann Preben er tildels basert på virkelige hendelser, selv om det ikke gikk så langt for min del.

 

[kjellbjarne]

Beklager, kanskje litt for personlig, nysjerrig

Mvh

 

[kjellbjarne]

Du har d på kroppen, så unnskyld hvis jeg har provosert deg. Men har sett så mye tung-moderat depresjon D er så mye tragisk. Er d trafikkulykke med tragisk utfall, så kliner man d opp i media. Noen skrev 600 i åre ( selvmord)t, d er myye mer.

Mvh

 

[Asbjørn]

No problem. Det er såpass lenge siden at det ikke gjør noe. Generelt burde vi være mer villige til å snakke om sånt. Det er ikke så uvanlig at folk går seg på noe slikt. Da er det bra om både arbeidsgiver og ansatt forstår at det ikke er verdens ende. Gi’n litt slakk og litt hjelp, og om noen måneder er han tilbake klar for nye oppdrag. Dette er ikke noe som gir varig stigma lenger. Det kan i seg selv være selvmordsforebyggende å vite at det finnes en vei tilbake.

 

[kjellbjarne]

Litt enig, men nå hørtes du faktisk ut som geniet Trump, samme, du har så flotte sakelige svar her. Så takk for at du gidder

Mvh

 

[Asbjørn]

Litt enig, men nå hørtes du faktisk ut som geniet Trump, samme, du har så flotte sakelige svar her. Så takk for at du gidder

Bare hyggelig. Ikke sikker på at jeg forsto Trump-referansen (hverken Merkelig bruk av Store Bokstaver eller ALLCAPS!!!), men det får så være.

 

[weld77]

Og nu tilbake til cognagen, om jeg må be.

 

[kjellbjarne]

Hvorfor sammenligner du Andre land Asbjørn? Man vil vel kanskje ikke bli gml i Swe

Mvh

 

[Larson]

Du har d på kroppen, så unnskyld hvis jeg har provosert deg. Men har sett så mye tung-moderat depresjon D er så mye tragisk. Er d trafikkulykke med tragisk utfall, så kliner man d opp i media. Noen skrev 600 i åre ( selvmord)t, d er myye mer.

Mvh

Ja, det er 600 selvmord i året og 6000 selvmordsforsøk. Flere av dem blir pushet av at de i tillegg til hva de i utgangspunktet slet med nå får økonomisk ruin på toppen. Villet politikk fra regjering, med tydelige forhåndsadvarsler. De ønsket ikke en gang å utrede konsekvensene. Tut og kjør mot Norges vanskeligstilte.

Jeg er enig Asbjørn om at vi generelt burde være mer åpent om psykiske problemer. 10 % av landets befolkning står tross alt "as we speak" på antideppressive. Dessverre er det en rekke utfordringer. En mega-utfordring er fjøsnissers holdninger. Vi har en skikkelig stor fjøsnisse her på forumet i Gjestemedlem, eksemplarisk eksemplifisert med sin tirade på forrige side, men av en rar grunn så er det svært få her inne som tar oppgjør med han. Svært sjeldent noe fra de som åpent lener mot (blå-)blått. Kanskje kunne KjellR komme med one-linere mot Gjestemedlem også? ikke? nei, hvem kunne ant. Kanskje fordi KjellR deler mye av Gjestemedlems bedritne oppfatninger?

Som Asbjørn sier så er det for mange personer kun et par måneder med behandling som skal til. For mange andre så er ikke dette langt fra nok. Enkelte har også dratt med seg en rekke demoner fra barndommen av som nå får frie tøyler under tilbakefallet. En rekke har også ikke støtte hos arbeidsgiveren. Kanskje er arbeidsgiveren en del av problemet? Så å tro at et opplegg med maks 3 år AAP fungerer for alle er bra naivt. Husk også at du må ha arbeid i 6 nye måneder for å opparbeide deg nye rettigheter. Så prøver du ut en ny arbeidsgiver og går på snørra etter 3 måneder, så er du tilbake på den gamle AAP-en. Du har nå 1 år igjen på å fikse dine nye problemer. Å true med økonomisk ruin som denne regjeringen gjør fører bare med seg økonomisk ruin og selvmordsforsøk. Joda, ca. 2 % klarer "å skjerpe seg" og komme i arbeid. Men til hvilken kostnad.

 

[kjellbjarne]

Ok, beklager caps dårlig norsk

 

[Dr Dong]

Det er noe med hva en krever av sine meddebattanter som forundrer meg.

Er en forsvarstaler for de som presumptivt er de svake, så kreves intet av autentisitet annet enn solidaritet. Er en kritiker av de som presumptivt ansees som svake, så må den manglende solidaritet erstattes av en form for autentisitet når det gjelder kjennskapet til det som definerer de svake.

Ingen avkrever Larson noe som helst annet enn hans solidaritet med de svake. Asbjørn må derimot, for ikke å fremstå som en kynisk faen, legge et hjerte på blokka.

Passe sjukt!

(Uttrykket «de svake» brukes her som en plassholder for en tilskrevet status om de som en diskuterer.)

 

[Asbjørn]

@marve: Nja, selv har jeg fritidshus i Sverige og ser vel for meg å tilbringe store deler av alderdommen der. Ser ikke noe problem med det. Det er ingen ting som tyder på at det er noe verre enn i Norge, etter hva jeg kan se.

@Larson: Joda, men så drar folk med seg sine egne demoner også. Ditt eksempel fra twitter for litt siden, for eksempel, som selv skrev at han led av borderline personlighetsforstyrrelse. Resten av innlegget hans tyder på at det stemmer. Man kan selvsagt ha sympati, selv om det ofte er nokså vanskelig ovenfor en person med den tilstanden, men det er ikke mye som tyder på at han blir kurert av det ved å få forlenget AAP heller. https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-borderline-personlighetsforstyrrelse

@Dong: Godt poeng, men snarere enn å være kritiker av «de svake» har jeg vel en annen oppfatning av hva som er best hjelp over noe tid enn hva Larson har. Det er tildels basert på personlig erfaring med opp- og nedturer, ja.

 

[kjellbjarne]

Akkurat psykoligi er d ikke 2 streker, d vet Asbjørn. Han har 2 streker med tanke på kabelhysteriet

Mvh

 

[weld77]

Det er noe med hva en krever av sine meddebattanter som forundrer meg.

Er en forsvarstaler for de som presumptivt er de svake, så kreves intet av autentisitet annet enn solidaritet. Er en kritiker av de som presumptivt ansees som svake, så må den manglende solidaritet erstattes av en form for autentisitet når det gjelder kjennskapet til det som definerer de svake.

Ingen avkrever Larson noe som helst annet enn hans solidaritet med de svake. Asbjørn må derimot, for ikke å fremstå som en kynisk faen, legge et hjerte på blokka.

Passe sjukt!

(Uttrykket «de svake» brukes her som en plassholder for en tilskrevet status om de som en diskuterer.)

Det var poenget mitt for noen innlegg siden. Si en lidelse, om enn kun en som rammer kvinner - Larson vet alt om det. Ingen rolle er lettere å ha enn den forståelsesfulle og sympatiske og empatiske.

Hvorfor ikke bare ta den helt ut og gjøre det frivillig å jobbe? Det er da masser av dølle jobber med såder betalt, liten til ingen personlig utvikling og ingen opplagte karrieremuligheter. Ufint å mene at noen må ta en slik - kanskje endatil et annet sted i landet.

 

[kjellbjarne]

Det er noe med hva en krever av sine meddebattanter som forundrer meg.

Er en forsvarstaler for de som presumptivt er de svake, så kreves intet av autentisitet annet enn solidaritet. Er en kritiker av de som presumptivt ansees som svake, så må den manglende solidaritet erstattes av en form for autentisitet når det gjelder kjennskapet til det som definerer de svake.

Ingen avkrever Larson noe som helst annet enn hans solidaritet med de svake. Asbjørn må derimot, for ikke å fremstå som en kynisk faen, legge et hjerte på blokka.

Passe sjukt!

(Uttrykket «de svake» brukes her som en plassholder for en tilskrevet status om de som en diskuterer.)

Det var poenget mitt for noen innlegg siden. Si en lidelse, om enn kun en som rammer kvinner - Larson vet alt om det. Ingen rolle er lettere å ha enn den forståelsesfulle og sympatiske og empatiske.

Hvorfor ikke bare ta den helt ut og gjøre det frivillig å jobbe? Det er da masser av dølle jobber med sider betalt, liten til ingen personlig utvikling og ingen opplagte karrieremuligheter. Ufint å mene at noen må ta en slik - kanskje endatil et annet sted i landet.

 

[Larson]

Akkurat psykoligi er d ikke 2 streker, d vet Asbjørn. Han har 2 streker med tanke på kabelhysteriet

Mvh

Jeg er ikke så sikker på den konklusjonen din.

Hvis Asbjørn vet det ikke er 2 streker under svaret, hvorfor er han da 100 % for en 2-streker under svaret-løsning? Nemlig å gi de kun 3 år på å bli frisk igjen / avklart. Dog bruker de denne tiden i å overbevise nav på at de faktisk ikke har arbeidsevne, så er de unnasluntrere. De skal bare bruke tiden på å bli frisk til å arbeide, uansett hvor elendig arbeidskapasitet de har, uansett fremtidsutsiktene.


Som bevis så er det alltids en og annen person med tilsvarende lidelse i bekjentskapskretsen som har klart å stå i arbeid (uten å ta høyde for sykdommens alvorlighetsgrad, arbeidets art, tilretteleggingsmuligheter, arbeidsmiljø, helsesituasjonen ellers, sosial støtte, familiesituasjon, økonomiske midler).