Ser vel ut som det er ganske jevnt fordelt da det er lang flere som mottar andre ytelser enn AAP og uføretrygd. NAV har vel ca 2.5 millioner "kunder" i en eller annen form totalt sett. Eller med andre ord - korrelasjonen mellom svindel og helsetilstand er ikke spesielt sterk den ene eller andre veien.
Larson fant et strå. Artig - igjen....
Det artige er at en relativerer dritt fordi det var Larson som gjorde innlegget som trakk dritten frem. Det er det eneste artige, og egentlig det minst artige mht. måten er bedriver samtale på.
Joa...
Lifeofbrianesque på høyt nivå dette.
Mye enig med dette. Tror neppe dette er et problem som har økt i omfang som sådan, er vel mer at mens de økonomiske vilkår og incentiver for stortingsrepresentantene har økt betydelig de siste tiårene (norske folkevalgte må vel historisk ha vært blant de dårligst betalte i forhold til GDP sammenliknet med andre OECD land, for ikke å snakke om de land som ikke er det) samtidig som de ikke har hatt noen effektiv regulator i en tid med stadig større mediaoppmerksomhet.
Det er den vanlegaste orsakinga vi høyrer frå elevane når dei har drite seg ut: "Det va'kje berre eg.....!
Jeg skal ikke påstå at FrP rundlurer velgerne; de også må forholde seg til realpolitikken når de kommer i posisjon. Sånn er livet for FrP, som det er for en hver politisk aktør i et parlamentarisk system.
Håper du ikke tolket det jeg skrev dit...
Og hvis det kun skulle utviklet seg på Arbeiderpartiets premisser, så ville det fortsatt stengt ned klokka halv fem hver dag, hatt statlig mediemonopol osv. Før Willoch måtte folk sende søknad til staten for å få et telefonapparat.
....og et syltynt vegbudsjett spredt med hagle over norgeskartet
Bortsett fra i nabolaget til Kjell Opseth, kanskje...
Tror du verden omkring oss hadde da hadde vært statisk, fullstendig uten utvikling, eller hadde Norge blitt som Nord-Korea dersom AP styrte med rent flertall? Det faller på sin egen urimelighet. Uten AP hadde neppe Norge hatt den typen økonomi vi har i dag, i hvertfall.
Men å anta at verden er statisk faller ikke på sin egen urimelighet når det kommer til arbeidsgivere/NHO/Høyre/whoever? De ville fortsatt vært mot arbeidsmiljølov, ferie eller kvinners stemmerett i dag fordi de var det i 1913 eller 1930? Du er bra nedsnødd om du tilskriver alt som er bra til "din side" i politikken og resten til "den andre siden", det er poenget.
Men en skal aldri glemme det poenget vedr. hvem som var motstanderne når en kjempet slikt igjennom. At de tidligere motstandere (forhåpentligvis) har tatt til vettet etter hvert er jo bare en fin bonus .
1. Pølsevev. Norge har hatt en eventyrlig utvikling generelt sett over hele befolkningen, det er ikke akkurat sosialdemokratene generelt som er krøsuser i dette landet
De har lurt dem ved å oppfordre til måtehold mens de plyndrer statskassa til egen berikelse. Hele arbeiderbevegelseseliten er formuende millionærer på felleskapets bekostning
Joda, kan tilslutte meg visse sider av det der. Jeg stiller meg dog tvilende til at vi hadde hatt en såvidt flat lønnsstruktur og like sterke rettigheter som vi har i dag. Det viser seg at en sterk middelklasse og en klar fordelingsprofil er fordelaktig på så mange plan. Kaptialkreftene slåss stort sett alt de kan mot akkurat disse prinsipper. Dvs. de sier de er enige, mens de konsekvent handler motsatt.
Helt enig.
Willoch var statsminister fra 1981-86.
Å snakke på denne måten tilslører at det vi har er et resultat av en kamp. Viktig for resultatet av den kampen er vel nettopp de krav som den ene siden kjempet for å sett igjennom.
Nei som sagt, du måtte søke staten for å få telefonapparat. Farge-TV falt en del politikere tungt for brystet også, eller at vi skulle få lov til å stå på skateboard og bruke hettegenser.
Vi skal ikke så mange år tilbake før vi var der Arbeiderpartiet var beinharde motstandere mot å oppløse tele- og kringkastingsmonopolene eller at Krf var like harde på at å tillate fargefjernsyn var å invitere djevelen inn i folks stuer og hjem. Vi sliter fremdels med noen etterdønninger av slik dogmatisme, som vinmonopolet, men stort sett kan man jo anta at partiene har tatt til vettet og ikke ønsker seg tilbake til gode gamle dager da de hadde makt og innflytelse de heldigvis ikke lenger har.
1og 2. LO pampene tjener mer enn statsministeren. AP kommunepolitikere bevilger seg årlige lønnsøkninger i 100 000kr klassen. For å ikke snakke om ordførerne. Komunene er bankerotte. Politikerne tjener tre ganger mer enn arbeiderinntekt, mens de forteller velgerne om å vise måtehold. Utviklingen har ikke rammet hele befolkningen. 70% av de skattepliktige i en Norges større byer tjener 300 000kr eller mindre. Arbeiderklassen har ikke hatt en eventyrlig lønnsutvikling. Det er det primært elitene som har hatt.
1 og 2: Gjennomsnittslønn i Norge var i 2017 44 310,- / mnd, eller 531 720 i årsinntekt (https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar). Stortingsrepresentanter tjener 956 463,- pr. år, uansett partitilhørighet. Ledelsen i SV betaler en viss %-sats av sin avlønning til sitt eget parti. Toppledere i staten tjener i overkant av 1,5 millioner. Ledere av statseide bedrifter kan ofte tjene en god del mer, en litt merkelig ordning, men den er nok lagt opp til å konkurrere med private bedrifter, som ofte ligger betydelig høyere. Som daglig leder i en mindre, privat bedrift i hovedstadsområdet tjener jeg selv rett over 700 000,- pr. år, men har aller laveste (lovbestemte) pensjons- og forsikringsordninger.
