G
Gjestemedlem
Gjest
Rent-a-sister: Coaxing Japan’s hikikomori men out of their bedrooms
Les spalten min i dagens TA; om en sinna manns møte med flytende modernitet og Telenor:
TELENORTULL
Sitter du en kveld og kjeder deg og synes tilværelsen går på autopilot, så skal jeg gi deg et godt, om men ikke akkurat billig råd: Slå på tråden til Telenor og be om å få hjelp til noe med det elektroniske utstyret ditt. Jeg garanterer, du kommer til å oppleve så mange absurde situasjoner, at du har stoff nok til å kunne skrive en oppfølger av Franz Kafkas roman «Prosessen».
Hør på dette: For noen dager siden sviktet TV-boksen oss. Den har vært lunefull i flere måneder nå, men etter lange ukentlige telefonmøter med Gøran, Anna, Mahmoud og Torben på kundeservice, samt en intern diskusjon i husstanden om betydningen av svenske preposisjoner, har det nesten alltid lyktes oss å få liv i lådan igjen. Men da den den brøt helt sammen under den siste episoden av spionserien Le Bureau, måtte vi krype til støpselet og prøve å installere den nye tv-boksen Telenor hadde sendt oss. Den vi ennå ikke hadde fått installert, fordi vi fryktet det ville bli så vanskelig at det kunne gå på selvtilliten, nervene og forholdet løs.
Så feil kunne vi ta. Det var ikke vanskelig å installere den nye lådan.
Det var umulig.
Instruksjonsbøkene stemte ikke med det som sto på skjermen, skjermen stemte ikke med det som sto i manualene, navnet og logoen på fjernkontrollen stemte ikke med navnet og logoen på Telenor, terrenget stemte ikke med kartet og virkeligheten var satt på vent. Kort sagt, vi måtte på nytt konferere med våre venner på kundeservice, som etter kun sju tastevalg, tjuefem minutters venting med lett, amerikansk bakgrunnsmusikk og Agnethas gjennomgang av saken vår på loggen, sa følgende:
«Ja, nå står det på skjermen at du skal holde fjernkontrollen minst en meter fra skjermen og klikke. Stemmer ikke det?»
«Jo», svarte min kone «Og det er det jeg har prøvd på nå minst ti ganger.»
«Ja, for det skal du nemlig ikke gjøre.»
«Nei, vel..?»
«Du skal gå helt nær skjermen og klikke tre ganger på fjernkontrollen»
For ikke selv å klikke, prøvde min kone seg på en morsomhet om det å klikke, som Agnetha naturligvis ikke forsto, og det hele utviklet seg til en dialog så vanvittig, at det fikk min venn Fredrik Bratbergs absurdistiske skuespill til å fortone seg som ren sosialrealisme. Etter mye om og men skjedde til slutt likevel underet; boksen vår virket, og vi kunne på nytt følge med på hvordan det gikk med vår mann i Le Bureau.
Og se, boksen virket i både ti og tjue minutter! Ja, helt til vår helt befant seg på en øde bondegård i Ukraina og var i ferd med å bli myrdet av FBI, eller hvem det nå kunne være, virket boksen. Så gikk den i svart.
Da gjør jeg det også, og jeg river telefonen ut av hendene på min kone. For denne gangen er det min tur til å snakke med Telenor. Vel er jeg familiens steinaldermann når det gjelder digital teknologi, men jeg mener å vite et og annet om den flytende modernitetens fremmedgjøring på menneskene, og det akter jeg å ta opp med Telenor. Nå med en gang. Men da jeg opp må opp på et høyere nivå, og når jeg omsider får kontakt med kundeservice, ber jeg om å få snakke med sjefen. Det hjelper alltid.
Som gutt kjøpte moren min en bukse til meg hos Bjørn Jensen herreekvipering. Men da jeg skulle prøve den hjemme, visste det seg at det var en flekk på buksa. Vi dro ned igjen, men ekspeditrisen sa at hun dessverre ikke kunne hjelpe oss. Det kunne jo være vi som hadde sølt. Det var da mamma kom med de forløsende ord: Unnskyld, men kan jeg få snakke med Deres overordnende? Ekspeditrisen ga oss på flyende flekken en ny bukse uten flekk.
Men på kundeservice har de ingen sjef, får jeg vite. Det vet i hvert fall ikke hvem det er. De vet knapt hvem de jobber for. Inntil for kort tid siden var det Canal Digital. Nå er det Telenor, og om noen måneder, når Telenor har brukt to hundre millioner kroner på å erstatte Canal Digitals logo med sin egen, så er det kanskje Huawei eller et annet multinasjonalt konsern som har overtatt.
Jeg er ikke sint lenger, bare trøtt og trist, og bønnfaller kundeservice om at de sender noen hjem til oss for å hjelpe oss med å installere. Til min store forbauselse får jeg vite at, jo da, det skal de gjøre i morgen den dag.
Neste dag er det selvfølgelig likevel ikke i orden. Telenor har ingen de kan sende. De kjøper tjenesten av et annet firma. Noen på kundeservice har lovet for mye, forklarer noen andre på kundeservice. Men nå er jeg så desperat etter å få vite hvordan det går med agenten Guillaume Debailly, at jeg vil prøve meg på fjernstyringshjelp over telefonen.
Jeg kryper rundt på alle fire, velter en høyttaler, mister brillene, bryter husets internettforbindelse og får pus til å tro at jeg vil leke, mens jeg prøver å forstå hva Ali mener med «serienummerets två førsta og fire siste sifre på lådans baksida».
Når det omsider er oppklart, begynner selve installeringen. Jeg trykker på fjernkontrollen, og mottar instrukser som gir omtrent like mye mening som hvis jeg hadde levd på 1500-tallet og fulgte svartebokas oppskrift på å bli kvitt kløe på ryggen ved å gå sju ganger rundt kirken med en rar hatt på hodet ved midnatt tre fredagskvelder på rad og si: simsalabim huttamatei. Resultatet blir deretter: Lådan funkar inte, og jeg føler meg like nevrotisk og fremmedgjort som en romanfigur av Dag Solstad.
En uhyggelig tanke slår ned i meg: Hadde faren min levd i dag ville han kanskje ha trodd at svartjenesten Siri på mobilen, var et virkelig menneske. Hva om jeg nå har gått i samme fella? Tenk om Ali og vennene hans er neste generasjons sirier, avanserte roboter programmert til å hjelpe standardkunder med standardspørsmål?
Det forklarer mye; når de eksponeres for sånne tullebukker som oss, som ikke holder oss til standarden, så kræsjer systemet. Jeg mener, er det noe du kan gjenkjenne en robot på, så er det visst det at de ikke har empati og ikke forstår affekter, metaforer, smaltalk og (dårlig) humor.
I få fall, hvem skal jeg da snakke med? Hallo, finnes det et levende menneske av kjøtt og blod der ute som kan hjelpe oss med den jævla lådan sånn at kona mi og jeg kan få se ferdig Le Bureau!?
har du vært i Hamburg?Modelljernbane for viderekomne: https://www.youtube.com/watch?v=T5iVAUDpT3Q
https://www.bbc.com/news/world-us-canada-44256760Rachel Dolezal, the white woman who for 10 years pretended she was black before being publicly outed, has called for racial fluidity to be recognised in the same way as transgenderism.
A US white woman who posed as an African American for years faces charges of welfare fraud, authorities say.
Reklamen du får er vel et resultat av dine søk på nettet?Støttemedlemskapet er utløpt, og jeg får reklame.
Just for men, touch of grey. Hårfarge som lar håret beholde litt av det distingverte grå, men sammen med litt ungdommelig farge.
Æ blir matt!!Gjestemedlem avslører!
Hvor Larson og Fjernis henter "kunnskapen" sin fra.
https://www.virkeligheta.no
Du føles i ro fordi du er i ro! Med tidevann, der alt havvann hele tiden skal bevege seg mot måne og sol, så burde jorda tippet over litt av og til. Etter-sigende flytende masse skal også bevege seg inne i jorda's kjerne, og burde også fått jorda til å tippe innimellom. Rund gjenstand som beveger seg lynraskt i flere retninger i et rom er en bløff, du befinner deg inne i en fysisk bygd stasjonær struktur! (NB: Denne webside fungerer noe bedre i Chrome og Firefox fremfor Microsoft-Edge).
DU ER LURT TRILL RUNDT FRA "FØR DU BLE FØDT"!
- Hubble-teleskopet finnes ikke, den burde falt ned for lenge siden!
- Skip forsvinner aldri over horisonten, teleskop fanger de alltid opp igjen.
Vær-ballonger viser innsiden av terrariumet/ veksthuset.
- Alle flyruter i verden er også som på en flat verden, dette er mer tydelig lenger sør, noe som er årsak til at eks: Dubai er en internasjonal flyplass der mange flyruter har lagt inn mellomstopp!
- Gyroskoper i fly's attitude indikatorer viser alltid flatt! Disse gyroskopene blir ikke kalibrert hvert 15 minutt, og burde vært ute av kurs etter bare en times flyving!