Moderne samfunn trenger mobilitet, men trenger ikke dagens bil(u)kultur. Må forsvare weld her, til tross for litt uheldig ordvalg.
En anekdote: i ordentlig gamle dager ankom man Fornebu med fly. Noen ganger stod disse parkert ute på oppstillingsplassen og man måtte gå i tunnel under denne. En gang så jeg en stor gruppe i kø, som skulle gjennom én av to åpninger, der en stolpe midt i tunnelen skapte disse åpningene.
Stolpen var ikke bred og det var lett å se at tunnelen var den samme på den andre siden av denne slanke stolpen. Likevel stod alle i kø til høyre for stolpen. Jeg ruslet forbi køen og gjennom den brede åpningen til venstre for stolpen, sikkert like forbauset som Weld over at folk stod i kø.
Har tenkt på den episoden ofte. Vi er flokkdyr. Vi kjenner ro når vi gjør som forventet og uro når vi skal gjøre noe uvanlig (dvs - ikke godkjent av gruppen). Selv når det er snakk om noe så opplagt som å gå gjennom en ledig åpning, i stedet for å stå i en lang kø. Det var fortsatt lenge igjen til man kom frem til flyet, tunnelen var lang.
De innbitte protestene mot nye mobilitetsløsninger i Oslo (og andre storbyer) skyldes at folk er komfortable med den vanlige løsningen og ikke vil ta i bruk en ny, før et flertall av gruppen anerkjenner den nye løsningen. (Minner igjen om NRKs to dokumentarer om innføring av røykeloven. Utsagnene enkelte kommer med, for åpen mikrofon, er som fra Molboland, men var helt akseptable dengang. Man fikk dem også fra Stortingets talerstol).
Det er helt hinsides å innbille seg at man kan fortsette å fylle et bysentrum med biler og ha nærmest gratis parkeringsrett i samme. Men, så lenge vi er gruppekondisjonert til å mene at dette er riktig vil vi også forsvare den villfarelsen. Selv om den matematisk, logisk og helsemessig er uforsvarlig.
Helgeunderholdning: Walter Kulash om human centered mobility vs machine centered mobility. Så forstår man hvordan vi ble kondisjonert.
